Redigerer Trekkfugl

[[Fil:Grus_grus_flocks.jpg|thumb|Trekkende [[trane]]r i klassisk V-formasjon{{byline||''Grus grus''}}]]
'''Trekkfugler''' er en ikke-systematisk gruppe med [[fugler]] som årlig [[fugletrekk]] mellom [[hekking|hekkeplassene]] på høye [[breddegrad]]er og overvintringsplassene på lavere breddegrader. Noen [[art]]er krysser også [[ekvator]] under trekket. Med trekkfuglene følger det også både [[utøy (biologi)|utøy]] og [[smitte]], som for eksempel [[flåtter]] og [[virus]]. Motsatsen til en trekkfugl er en [[standfugl]].

Noen trekkfugler, for eksempel [[gjess]], kan også tilrettelegge seg som standfugl. Gåsetrekket er allikevel kanskje det mest spektakulære man kan oppleve i [[Norge]]. [[Svalbard]]bestanden av [[kortnebbgås]] består nemlig av {{formatnum:80000}} fugler, og hele skaren raster i [[Trøndelag]] under trekket. Et annet spektakulært skue er [[trane]]nes (''Grus grus'') årlige mellomlanding ved [[Hornborgasjön]] i [[Västergötland]] i [[Sverige]], før fuglene forsvinner videre til hekkeplassene rundt om ellers i [[Fennoskandia]]. Opp mot {{formatnum:25000}} traner kan samle seg til tranedans og etegilde, og svenskene fôrer dem med inntil {{nowrap|70–100 tonn}} korn årlig.<ref name="Bergan (2007)" />

== Formasjonsflukt ==
[[Fil:BrantaLeucopsisMigration.jpg|miniatyr|[[Hvitkinngås]] i formasjonsflukt over [[Finland]]. Arten hekker blant annet på [[Svalbard]] og er også introdusert på det norske fastlandet{{byline||''Branta leucopsis''}}]]
Når fugler skal fly langt, som under vår- og høsttrekkene, samler de seg ofte i små og store flokker for å fly i formasjon. Slik formasjonsflyging sparer individene for [[energi]] under flukten og gjør dem tryggere mot angrep fra [[predator]]er.

En klassisk formasjon er såkalt '''V-formasjon''' eller '''plogformasjon''', der fuglene sprer seg ut i en V-form i luften, for å spare energi gjennom å surfe på trykkbølgen etter fuglen foran seg. En slik plogformasjon kan, om den består av mange nok individer, bestå som én primærformasjon med flere mindre sekundærformasjoner i. Prinsippet med formasjonsflukten er det samme som [[surfing|brettsurfere]] bruker, når de «rir» [[bølge]]ne i vannet på et [[surfebrett]]. Fuglen som fly først i formasjonen får den største fysiske belastningen. Derfor bytter fuglene på om å fly først. Ungfugler (førstereis trekkfugler) og eldre individer ligger som regel lengre bak i formasjonen. Fuglene søker dessuten oppdrift og gunstige vinder under flukten. Underveis foretar fuglene gjerne flere mellomlandinger, typisk på strategiske steder der de vet de finner mat. Hvor ofte de mellomlander varierer imidlertid mye, både med arten, været og måten de migrerer på. Fugler som trekker i ustrukturerte større og mindre grupper, parvis eller enkeltvis, trenger oftere hvile.

== Norges trekkfugler ==
[[Fil:Arctic Tern (5300989441).jpg|miniatyr|[[Rødnebbterne]] er en skikkelig langdistansetrekker {{byline||''Sterna paradisaea''}}]]
[[Fil:Common Blackbird.jpg|miniatyr|[[Svarttrost]] er en dugelig vårsanger og kortdistansetrekker{{byline||''Turdus merula''}}]]
[[Fil:Motacilla alba alba.JPG|miniatyr|[[Linerle]] er for mange selve symbolet på våren{{byline||''Motacilla alba''}}]]
Norges trekkfugler deles gjerne i ''kortdistansetrekkere'' (fugler som normalt overvintrer i vestre del av [[den palearktiske sone]]) og ''langdistansetrekkere'' (fugler som normalt overvintrer utenfor Vest-Palearktis, ofte såkalte ''tropikflyttere'' som overvintrer i tropiske strøk, men også andre).

Listene under (som nødvendigvis ikke er komplette) følger stort sett Miljølare.no og inkluderer kun fastlandspopulasjonene.<ref name="Frøyland">Merethe Frøyland (red.) [https://www.miljolare.no/aktiviteter/varen/artslister/trekkfugler?artsvisning=liste Når kommer våren? - Trekkfugler]. ''Miljølare.no'', Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa. Besøkt 2016-08-16</ref> 

Tidvis kan også andre trekkfugler besøke Norge, men det er uvisst om eller i hvilken grad de hekker her. Et eksempel er [[dobbeltbekkasin]] (''Gallinago media''), som ikke lenger hekker i det skandinaviske lavlandet, men er registrert med en begrenset hekkende bestand i fjellene, både i Norge og Sverige.

{| class="wikitable"
|-
! Kortdistansetrekkere !! Langdistansetrekkere
|-
| 
* [[Bjørkefink]] (''Fringilla montifringilla'')
* [[Bokfink]] (''Fringilla coelebs'')
* [[Enkeltbekkasin]] (''Gallinago gallinago'')
* [[Fiskemåke]] (''Larus canus'')
* [[Gravand]] (''Tadorna tadorna'')
* [[Grågås]] (''Anser anser'')
* [[Heilo]] (''Pluvialis apricaria'')
* [[Heipiplerke]] (''Anthus pratensis'')
* [[Jernspurv]] (''Prunella modularis'')
* [[Linerle]] (''Motacilla alba'')
* [[Måltrost]] (''Turdus philomelos'')
* [[Rugde]] (''Scolopax rusticola'')
* [[Sandlo]] (''Charadrius hiaticula'')
* [[Sanglerke]] (''Alauda arvensis'')
* [[Sivspurv]] (''Emberiza schoeniclus'')
* [[Snøspurv]] (''Plectrophenax nivalis'')
* [[Storspove]] (''Numenius arquata'')
* [[Stær]] (''Sturnus vulgaris'')
* [[Svarttrost]] (''Turdus merula'')
* [[Tjeld]] (''Haematopus ostralegus'')
* [[Tornirisk]] (''Carduelis cannabina'')
* [[Trane]] (''Grus grus'')
* [[Vipe]] (''Vanellus vanellus'')
| 
* [[Blåstrupe]] (''Luscinia svecica'')
* [[Buskskvett]] (''Saxicola rubetra'')
* [[Dobbeltbekkasin]] (''Gallinago media'')
* [[Gjøk]] (''Cuculus canorus'')
* [[Gluttsnipe]] (''Tringa nebularia'')
* [[Gråfluesnapper]] (''Muscicapa striata'')
* [[Låvesvale]] (''Hirundo rustica'')
* [[Løvsanger]] (''Phylloscopus trochilus'')
* [[Makrellterne]] (''Sterna hirundo'')
* [[Munk (fugl)|Munk]] (''Sylvia atricapilla'')
* [[Rødnebbterne]] (''Sterna paradisaea'')
* [[Rødstilk]] (''Tringa totanus'')
* [[Rødstjert]] (''Phoenicurus phoenicurus'')
* [[Sandsvale]] (''Riparia riparia'')
* [[Sildemåke]] (''Larus fuscus'')
* [[Småspove]] (''Numenius phaeopus'')
* [[Steinskvett]] (''Oenanthe oenanthe'')
* [[Svarthvitfluesnapper]] (''Ficedula hypoleuca'')
* [[Taksvale]] (''Delichon urbicum'')
* [[Tornskate]] (''Lanius collurio'')
* [[Trepiplerke]] (''Anthus trivialis'')
* [[Tyvjo]] (''Stercorarius parasiticus'')
* [[Tårnseiler]] (''Apus apus'')
* [[Vendehals]] (''Jynx torquilla'')
|}

==Se også==
* [[Fugletrekk]]
* [[Bonnkonvensjonen]]
* [[Liste over Norges trekkfugler]]
* [[Liste over viktige fugleområder i Norge]]
* [[Liste over norske fugler]]
* ''[[Pfeilstorch]]'', «pilstork»

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bergan (2007)">Bergan, Morten (april 2007). [https://www.naturogfritid.no/bilder/Reiserapport_Hornborgasj%C3%B6n.pdf Tranedans - Hornborgasjøen i Sverige] {{Wayback|url=https://www.naturogfritid.no/bilder/Reiserapport_Hornborgasj%C3%B6n.pdf |date=20130518101829 }}. ''NOF-Travel''. Besøkt 2016-08-07</ref>
</references>

== Kilder ==
* Nilsen, Elisabeth Jensine (''eds''.). [https://uit.no/prosjekter/prosjektsub?sub_id=256358&p_document_id=256319 Hva er fugletrekk?] ''[[Universitetet i Tromsø]]'' (UiT), 2012.
* Illustrert Vitenskap. [http://illvit.no/dyr/fugler/hvorfor-trekker-fuglene Hvorfor trekker fuglene?]. ''Ill. Vit.'', 15. juni 2010


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Ornitologi]]
[[Kategori:Økologi]]