Redigerer Trefningen ved Jasmund

{{Språkvask}}
{{Ingen fotnoter}}
{{Infoboks slag
  |navn = Trefningen ved Jasmund
  |konflikt = Elleveårskrigen som del av [[den store nordiske krig]]
  |dato = 1. oktober 1715
  |sted = Nord for [[Jasmund]] på nordøstlige spiss av [[Rügen]]
  |resultat = Dansk seier
  |part1 = [[Sverige]]
  |kommandant1 = kommandør [[Aron Siøstierna]]
  |styrke1 = Linjeskipet ''Riga'' (50 kanoner) under kommandør Siøstierna og fregatten ''Phønix'' (34 kanoner)
  |tap1 = Uklart
  |part2 = [[Danmark-Norge]]
  |kommandant2 = kaptein [[Peter Wessel]]
  |styrke2 = Fregatten ''Hvite Ørn'' (30 kanoner) med mannskap på 170 mann
  |tap2 = 3 døde og 17 sårede
}}
'''Trefningen ved Jasmund''', 1. oktober 1715, var en av [[Peter Wessel]]s mange kamper under Elleveårskrigen (1709–20), og kanskje hans største militærbragd noensinne. Wessel demonstrerte, i egenskap av skipskommandant, enestående sjømannskap og taktisk forståelse. Trefningen ble dessuten en så stor ydmykelse for svenskene at den ene av deres to skipsjefer ble dømt til døden.

==Bakgrunnen==
Etter [[slaget ved Rügen]] 8. august 1715, hadde den danske orlogsflåten vunnet herredømmet over den vestlige delen av [[Østersjøen]] og kunne nå [[Blokade|blokkere]] Rügen. Dersom de svenske forsyningene hadde nådd frem ville de ha garantert at [[Stralsund]] forble svensk. I månedene framover tok viseadmiral [[Christen Thomesen Sehested]] offensiv kontroll over farvannet rundt Rügen og sundet der byen Stralsund lå, og drev bort de gjenværende sjøstyrkene. Disse søkte tilflukt og forsøkte senere å bryte ut for å komme tilbake til Sverige.

Nord for Jasmund lå fregatten ''[[«Hvide Ørn»|Hvite Ørn]]'' (30 kanoner)—etter å ha krysset mellom [[Ystad]] og [[Bornholm]] en gang etter midten av september—med fast stasjon like nord for Rügen. Bare dager etter at Sehested hadde brutt seg inn i Greifswald gjennom Westtief innløpet—og spredte den svenske flåtestyrken, inkludert flere fregatter og linjeskip—observerte utkikken flere seil. Det viste seg å være et linjeskip med 50 kanoner og en fregatt med 34 kanoner, samt fem andre småfarkoster, som hadde stevnet forbi den nordøstlige spissenden av Rügen—der Jasmund lå—som ved nærmere gransking førte dansk flagg.

Wessel var kjent med misbruk av flagg, både gjennom egen erfaring og ved å avsløre andre, så han fattet mistanke og nærmet seg uten å signalisere hvem han var (ved å ikke selv føre flagg). Han antok at det var svenskene som forsøkte å lure seg forbi for å nå [[Karlskrona]] på [[Blekinge]].

==Sjøtrefningen==
Kort tid etterpå strøk svenskene sine falske flagg og satte opp svenske flagg, åpenbart i tro om at det var en lite farlig motstander som var etter dem. De to orlogsskipene begynte ved å vende seg mot ''Hvite Ørn'' for å sette ham under dobbel ild, men voldsom motstand gjorde inntrykk på kaptein Lagerbierke som vek unna idet linjeskipet ''Riga'' kom til. Da hadde kampen vart i to timer med store skader på Wessels skip: det hadde mistet øverste del av stormasten og krysstangen, slik at bare formasten og aktermasten var igjen. Det var ekstra farlig siden været nærmet seg stormtilstand.

Deretter begynte Wessel å demonstrere sine ferdigheter: han utmanøvrerte de to orlogsskipene, skilte dem, og forhindret dem fra å samarbeide ved å rette angrep mot dem vekselvist. Det ble lettere da kaptein Lagerbielke—uvant med slik motstand—mistet fatningen slik at fregatten ''Phønix'' ble drevet vekk, og overlot linjeskipet ''Riga'' til danskenes vold. Vel vitende om linjeskipets større ildkraft manøvrerte Wessel derfor sin fregatt mot akterspeilet eller baugen, og valgt å holde seg i [[le]] slik at den nederste rekken kanoner på ''Riga'' kom for nært vannet og ikke kunne brukes. På den måten klarte han å forvolde stor skade og til slutt jaget det svenske linjeskipet på flukt.

Rundt 18:30 om kvelden, etter fem timers strid, ble ''Hvite Ørn'' truffet av et skudd som rev vekk forstangen, og et grunnskudd som traff minst seks fot under vannlinjen. Med færre seil og et alvorlig grunnskudd under vannlinjen som måtte tettes, kunne ikke Wessel lenger forfølge svenskene som hadde satt på alle seil og flyktet fortest mulig.

==Etterspillet==
Tapene på ''Hvite Ørn'' var relativt store: et tap på 17 sårede og 3 drepte var mye av et mannskap på 170, og fregatten måtte ligge til reparasjon i lang tid med tildels alvorlige skader. Tapene på de svenske skipene er ikke kjent, men kan være betydelige. Det som smertet mest for svenskene—både ombord på skipene ''Riga'' og ''Phønix'', og hos de befalhavende i den svenske flåten—var forsmedelsen av å ha blitt utmanøvrert og ydmyket så til de grader at begge to skipssjefer ble stilt for krigsrett. 24. juli 1717, etter en lang prosess, ble til slutt kaptein Lagerbielke, skipssjef for fregatten ''Phønix'', dømt til døden.

Det fikk også rettslige følger i Danmark fordi skadene på ''Hvite Ørn'' var så store at det var grunnlag for å anklage Wessel for dumdristighet og uansvarlighet. Admiral [[Peter Raaben]], som hadde blitt kritisert for sin ledelse under [[slaget ved Rügen]], stod bak anklagene. Anklagene ble til slutt stoppet av den nye admiralen Sehested, og [[Ulrik C. Gyldenløve]], president i admiraliteten for den danske-norske orlogsflåten fram til 1719.

Det tok ikke lang tid å reparere skadene på ''Hvite Ørn'', så Wessel var tilbake i farvannet utenfor Rügen 26. november 1715, sammen med sitt gamle skip ''Løvendals Galley''. Her oppdaget han snart seilene på 7 svenske orlogsskip på vestlige kurs mellom [[Bornholm]] og [[Karlskrona]]. Han fulgte etter dem på avstand og tok kontakt med et par nederlandske fraktfartøyer som var på vei fra Karlskrona, og skipperne forklaret at det var en eskadre på vei til Stralsund for å bringe [[Karl XII]] over til [[Sverige]]. Peter Wessel var rask med å sende videre meldingen og da svenskene oppdaget at den danske flåten var kommet ut på sjøen, vendte de tilbake.

Men de samme opplysninger betydde at det ikke ville komme flere skip ut fra Karlskrona, så det ble besluttet å beholde viseadmiral [[Christian Carl Gabel]]s eskadre av fregatter, inkludert ''Hvite Ørn'', utenfor Rügen. Wessel tok to viktige gevinster 16. desember 1715: to gallioner med mye ammunisjon som han førte til København. Han forsøkte å skynde seg tilbake, i håp om å finne og fakke krigerkongen, men fikk ordre om å være med fregatten ''Raa'' som skulle overføre brev og andre bud av viktighet til [[Frederik IV]] ved Stralsund.

22. desember 1715 dro [[Karl XII]] ut på galioten ''Hvalfisken'' fra Pommern og kom seg over til brigantinen ''Snapop'', som førte ham til [[Trelleborg (Sverige)|Trelleborg]] på [[Skåne]] to dager senere. Wessel var opptatt med å eskortere ''Raa'', og kunne ikke krysse ut på havet, slik at den lille brigantinen unnslapp. Wessel og Karl XII hadde muligens passert hverandre uten å komme i synsavstand.

Den 24. februar 1716 ble Peter Jansen Wessel adlet av Frederik IV og gitt tittelen han senere ble berømt over hele verden under: ''Tordenskiold'', som på norsk blir [[Tordenskjold]].

==Kilder==
*[[Dag Frognes|Dag Reidar Frognes]], ''Tordenskiold, Admiral & Rebell'' 2000 ISBN 82-530-2197-6
*Jørgen H. Barfod ''Den Danske Flådes Historie 1660-1720 Niels Juels flåde'' 1997 ISBN 87-00-30226-0

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jasmund, Trefningen ved}}
[[Kategori:Slag i Tyskland]]
[[Kategori:Sjøslag]]
[[Kategori:Slag under den store nordiske krig]]
[[Kategori:Konflikter i 1715]]