Redigerer Trefningen ved Harestua i 1716

{{Ingen fotnoter}}
{{Infoboks slag |
navn = Trefningen ved Harestua |
bilde= |
konflikt = Elleveårskrigen som del av [[den store nordiske krig]] |
dato = 27. mars [[1716]] |
sted = [[Bjørgeseter]] ved [[Harestua]] på [[Hadeland]] |
resultat = Svensk seier |
part1 = [[Sverige]] |
kommandant1 = Oberst [[Axel Löwen]] |
styrke1 = 500 til 600 mann i syv dragonkompanier |
tap1 = 10 døde og 30 sårede |
part2 = [[Danmark-Norge]] |
kommandant2 = Gjestgiver Gregers Granavolden |
styrke2 = 60 væpnede Hadeland-bønder |
tap2 = 4 døde og 2 sårede samt 6 tatt til fange |
}}
'''Trefningen ved Harestua i [[1716]]''' var et mindre sammenstøt ved [[Bjørgeseter]] nord for [[Harestua]] på [[Hadeland]]. Slaget fant sted under [[den store nordiske krig]] mellom utkommanderte væpnede bønder i organisert milits og en svensk styrke på mellom 500 og 600 [[dragon]]er. Trefningen fikk strategisk betydning ettersom den norske motstanden forsinket den svenske framrykningen slik at forsvarerne i [[Drammen]] kunne varsles i tide.

==Bakgrunnen==
[[Karl XII]] av [[Sverige]] gikk til angrep på [[Norge]] i spissen for 3&nbsp;000 mann i en [[knipetangmanøver]] rettet mot [[Christiania]] fra nordøst mens 4&nbsp;000 mann rykket mot [[Moss]] for å slå til fra sør. Det sterke forsvaret ved [[Lørenskog]] tvang imidlertid kongen til å snu mot sør over [[Øyeren]] for deretter å forene seg med den andre hærgruppen for et samlet angrep på Christiania. Byen falt den [[22. mars]] 1716 og [[beleiringen av Akershus festning]] kunne starte kort tid etter. Verdifull tid hadde i mellomtiden gått tapt slik at det norske forsvaret under generalløytnant [[Barthold Heinrich Lützow]] kunne evakuere hovedstaden etter å ha forsterket garnisonen på [[Akershus festning]] og forskanset seg ved [[Gjellebekk skanse]] på veien mellom Christiania og Drammen.

Dersom Karl XIIs andre mål for hans [[det første Norgesfelttoget|første felttog i Norge]] var å påføre den norske hæren et avgjørende nederlag under et hovedslag, var rapporten etter [[Trefningen ved Gjellebekk]] en stor skuffelse. Han innså da at forsvarsstillingene der var altfor sterke for frontalangrep som ville ha resultert i store tap. «Krigerkongen» innså at det bare fantes en mulighet, en omgående bevegelse for å angripe stillingene i ryggen og åpne for et gjennombrudd. Han besluttet derfor å beordre oberst [[Axel Löwen]] om å ta 600 dragoner rundt [[Nordmarka]] via [[Hadeland]] og [[Ringerike]] til [[Tyrifjorden]] der den mindre [[Drammenselva]] startet ned mot [[Drammensfjorden]] bak Gjellebekk skanse. Valget av den lengste ruten skyldtes et ønske om å unngå norsk oppmerksomhet for så å oppnå maksimalt overraskelsesmoment. Med en mindreverdig styrke, utpekt for et hurtig fremstøt, var planen å skape forvirring og sammenbrudd i det norske forsvaret.

Om kvelden den [[26. mars]] tok de svenske soldatene nattkvarter på gårdene omkring [[Hakadals Verk]]. Forpakteren [[Søren Løchstør]], bodde tilfeldigvis på stedet der de svenske offiserne hadde nattkvarter. Løchstør forsto fransk og overhørte offiserene diskutere sine planer. Han forsto at denne framrykningen var et strategisk fremstøt mot Gjellebekk skanse, og han fikk underrettet en skiløper rundt kl. 9 om morgenen. Skiløperen fikk beskjed om å dra fortest mulig med en skriftlig beskjed til de norske forsvarstyrkene. Han tok seg over Nordmarka til [[Holsfjorden (Hole og Lier)|Holsfjorden]] og videre på isen til Gjellebekk skanse som han nådde ved 12-tiden den [[28. mars]] etter 27 timer på en 90&nbsp;km lang strekning. Denne bragden minnes årlig i skirennet «[[Grenaderløpet]]» som går mellom [[Hakadal]] og [[Gjellebekk]].

Etter å ha blitt varslet, sendte Lützow ordre til oberst Øtken om å rykke ut til Ringerike med sitt regiment på rundt 440 mann. I mellomtiden hadde en bemerkelsesverdig hendelse funnet sted, som gjorde at det norske motangrepet kunne skje uten å bli forstyrret av framskutte svenske tropper.

==Bondeoppbudet==
Gjestegiver [[Gregers Granavollen]] hadde som fungerende lensmann i [[Gran kommune|Gran]] sendt ut beskjed om å forberede seg på utmarsj, etter at han hadde mottatt ordre om å støtte forsvaret av passet i [[Nordkleiva]] slik at det var mulig å mobilisere de væpnede bøndene med budstikke sendt ut av presten [[Anders Hammer]] i Gran sogn på Hadeland. Kort tid etter at budbringeren hadde varslet hadelendingene om svenskenes ankomst var 200 bønder mønstret.

Granavolden rykket ned i den trange dalen i lendet ved Harestuskogen mot Bjørgeseter noen kilometer nord for Harestua. Her fikk han laget en forhugning og en mindre stilling ble konstruert 10&nbsp;km nordover ved Rundelen. Forhugningen ble laget ved å felle trær på tvers av den bratte og snøfylte veien. Der ventet han med sine 60 væpnede bønder. Bondesoldatene ble plassert med sine skytevåpen på sidene slik at man kunne rette konsentrert ild mot svenskene.

==Trefningen==
Rundt kl. 10 den [[27. mars]] dukket den svenske avdelingen opp på veien. Det var vanskelig å rykke fremover mot forhugningene i den dype snøen langs den svært smale veien. Löwen innså at for å kunne forsere denne sterke stillingen måtte dragonene stige av hestene sine og åle seg seg fram i snøen på begge flanker.

Etter åtte til ni timer hadde svenskene under stort slit presset seg gjennom på sidene, og truet med å angripe de norske forsvarerne i ryggen. Granavolden måtte forlate stillingen og trakk seg inn i skogen etter et tap på 12 mann, hvorav seks var tatt til fange, mens fire var døde. Löwen på sin side hadde mistet 40 mann hvorav 10 døde.

==Etterspillet==
Löwen hadde vunnet, men måtte betale en høy pris. Forsinkelsene kostet svenskene en hel dag ettersom de måtte ta nattkvarter i [[Lunner]] på Hadeland på gårdene Haakenstad, Østby og Hovland. Denne forsinkelsen skulle vise seg å bli fatal.

Motstanden gjorde svenskene forbitret, og de for hardt fram og tok mat og dyrefôr fra bøndene som opplevde hærverk på gård og eiendeler. Plyndring og nedbrenning som hevn for motstanden ved Harestua kjennetegnet nå den svenske framrykningen over Hadeland og til Ringerike. Dette viste seg imidlertid å være et feilgrep; istedenfor å forsøke å ta igjen den tapte tiden de hadde mistet, var dragonene mer tilfredse med å plyndre. De oppholdt seg derfor lenge ved [[Randsfjorden]] utover dagen i den 28. mars. Kjellere og stabbur var brutt opp, korn, mat, øl og hester stjålet og på [[Jevnaker]] prestegård ble verdisaker og hellige gjenstander tatt av de plyndrende svenskene.

Av denne grunn kom ikke Löwen fram til [[Norderhov]] prestegård nord for Tyrifjorden før om kvelden den 28. mars, akkurat i tide for det norske motangrepet fra Gjellebekk skanse. Dette startet kl. 2 om ettermiddagen den 28. mars. Dessuten hadde Lützow i all hast lagt en flytebro over Drammenselven og evakuerte [[Slottsloven]] til [[Skien]].

Oppgjørets stund kom under [[slaget på Norderhov]] natten til [[29. mars]] 1716.

==Kilder==
*Alf E. Bjerke ''Nordens løve – Karl 12. i Norge'' 1992 ISBN 82-03-16946-5
*Magnar Saltnes ''Akershus Infanteriregiment nr. 4 1628-1995'' 1998 ISBN 82-90545-78-9
*Åke F. Jensen ''Kavaleriet i Norge 1200-1994'' 1995  ISBN 82-90545-43-6

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Norge|Harestua]]
[[Kategori:Slag under den store nordiske krig|Harestua]]
[[Kategori:Konflikter i 1716]]