Redigerer Tredveårskrigen

{{Infoboks slag
|konflikt= Trettiårskrigen
|sted=Europa (stort sett i dagens Tyskland)
|dato=1618–1648
|resultat=[[Freden i Westfalen]];<br />[[Det westfalske systemet]] innfører et nytt politisk system i Europa:
* [[Protestantisme|Protestant]]iske kurfyrster får fortsette sine religiøse praksiser
* Makten til [[Habsburg]]dynastiet ble innskrenket
* [[De forente Nederlandene]]s selvstendighet fra [[Det spanske imperiet]] anerkjennes
* Anerkjennelse av spansk herredømme over [[De sydlige Nederlandene]] og [[Hertugdømmet Luxembourg|Luxembourg]]
* [[Bourbon-dynastiet]] kom til makten, og Frankrike styrkes
* [[Stormaktstiden|Det svenske imperiet]] oppstod 
* [[Føydalisme]] begynner å opphøre<ref>{{cite book|last=Helmolt|first=Hans Ferdinand|title=The World's History: Western Europe to 1800|year=1903|publisher=W. Heinemann|isbn=0-217-96566-0|page=573|url=http://books.google.com/books?id=dLVLAAAAMAAJ&pg=PA431&dq=end+of+feudalism+thirty+years+war&hl=en&sa=X&ei=MYpQT-7qNqHw0gHx_oHIDQ&ved=0CFIQ6AEwBjgK#v=onepage&q=end%20of%20feudalism%20thirty%20years%20war&f=false}}</ref>
* [[Det tysk-romerske riket]] ble ytterligere desentralisert
* [[Den fransk-spanske krigen (1635–1659)|Den fransk-spanske krigen]] fram til 1659
* Den katolske kirke fikk mindre makt og innvirkning
* Starten på den senere osmanske svekkelsen
* Ødeleggelse og stor befolkningsnedgang i de tyske stater
|bilde= The Hanging by Jacques Callot.jpg
|bildetekst= ''Les Grandes Misères de la guerre'' av [[Jacques Callot]], 1632.
|part1= '''Protestantiske stater og allierte'''
[[Fil:Flag of Sweden (1562–1650).svg|24px|Historisk svensk flagg]] [[Stormaktstiden|Sverige]]<br />
[[Fil:Royal Standard of the King of France.svg|24px|Frankrike]] [[Frankrike]]<ref>George Ripley, Charles Anderson Dana, ''The American Cyclopaedia'', New York, 1874, s. 250, "...the standard of France was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *{{kilde www |url=http://www.anyflag.com/history/fleur23.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-10-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080116132433/http://www.anyflag.com/history/fleur23.htm |arkivdato=2008-01-16 }} The original Banner of Frankrike was strewn with fleurs-de-lis. *[http://digitalgallery.nypl.org/nypldigital/dgdisplaylargemeta.cfm?strucID=585779&bileteID=1236061&parent_id=585395&word=&s=&notword=&d=&c=&f=&sScope=&sLevel=&sLabel=&lword=&lfelt=&num=0&imgs=12&total=98&pos=1&snum=]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de Frankrike)." ''Encyclopædia Britannica'': "The oriflamme and the Chape de St Martin were succeeded at the end of the 16th century, when Henry III., the last of the Huset Valois, came to the throne, by the white standard powdered with fleurs-de-lis. This in turn gave place to the famous tricolour." Frankrike entered the war in 1635.</ref><br />
[[Fil:Flag of Bohemia.svg|24px|border|Böhmens flagg]] [[Böhmen]]<br />
{{Flagg|Danmark}} [[Danmark-Norge]] (1625–1629)<ref name="DN-1625-1629">1625–1629. Aligned with the Catholic Powers 1643–1645.</ref><br />
[[Fil:Flag of Saxony.svg|24px|border|Kurfyrstedømmet Sachsens flagg]] [[Kurfyrstedømmet Sachsen|Sachsen]]<br />
[[Fil:Prinsenvlag.svg|24px|border|De forente Nederlandenes flagg]] [[De forente Nederlandene|Nederlandene]]<br />
[[Fil:Palatinate Arms.svg|17px|Pfalz]] [[Kurpfalz]]<br />
[[Fil:Coat of arms of Brunswick-Lüneburg.svg|17px|Braunschweig-Lüneburg]] [[Braunschweig-Lüneburg]]<br />
{{Flagg|England|lenke}}<ref>I krig med Spania 1625–30 (og Frankrike 1627–29).</ref> <br />
{{Flagg|Skottland|lenke}}<br />
[[Fil:Brandenburg Wappen.svg|17px|Brandenburgs våpenskjold]] [[Brandenburg-Preussen]]<br />
[[Fil:Flag of Transylvania before 1918.svg|24px|Transilvanias flagg]] [[Transilvania]]<br />
[[Ungarn|Ungarske]] anti-habsburgske opprørere<ref>Scores Hungarians was fall into line with army of Gabriel Bethlen in 1620. Ágnes Várkonyi: Age of the Reforms, Magyar Könyvklub publisher, 1999. ISBN 963 547 070 3</ref><br />
[[Fil:Flag of the Cossack Hetmanat.svg|24px|Kossakkflagg]] [[Saporog-kosakker]]<br />
[[Fil:Ottoman Flag.svg|24px|Det osmanske rikets flagg]] [[Det osmanske riket]]
|part2='''Romersk-katolske stater og allierte'''
[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|24px|Det tysk-romerske rikets flagg]] [[Det tysk-romerske riket]]<br />
* [[Fil:Catholic League (Germany).svg|22px|Den katolske ligas flagg]] [[Den katolske liga (Tyskland)|Den katolske ligaen]]
* [[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|22px|Det tysk-romerske rikets flagg]] [[Erkehertugdømet Østerrike|Østerrike]]
* [[Fil:Flag of the Electorate of Bavaria.svg|22px|Kurfyrstedømmet Bayerns flagg]] [[Kurfyrstedømmet Bayern|Bayern]]
[[Fil:Flag of New Spain.svg|24px|border|Det spanske imperiets flagg]] [[Habsburgsk Spania|Spania]] og [[Det spanske imperiet|områdene deres]]<br />

|kommandant1=[[Fil:Flag of Sweden (1562–1650).svg|24px|Historisk svensk flagg]] [[Gustav II Adolf av Sverige]]†<br />
[[Fil:Flag of Sweden (1562–1650).svg|24px|Historisk svensk flagg]] [[Johan Banér]]<br />
[[Fil:Flag of Sweden (1562–1650).svg|24px|Historisk svensk flagg]] [[Lennart Torstenson]]<br />
[[Fil:Flag of Sweden (1562–1650).svg|24px|Historisk svensk flagg]] [[Carl Gustaf Wrangel]]<br />
[[Fil:Flag of Sweden (1562–1650).svg|24px|Historisk svensk flagg]] [[Karl X Gustav av Sverige|Karl X Gustav]]<br />
[[Fil:Royal Standard of the King of France.svg|24px|Frankrike]] [[Ludvig XIII av Frankrike]]<br />
[[Fil:Royal Standard of the King of France.svg|24px|Frankrike]] [[Kardinal Richelieu]]<br />
[[Fil:Royal Standard of the King of France.svg|24px|Frankrike]] [[Isaac Manasses de Pas, Marquis de Feuquieres|Marquis de Feuquieres]]†<br />
[[Fil:Royal Standard of the King of France.svg|24px|Frankrike]] [[Louis II de Bourbon, Prince de Condé|Louis II de Bourbon]]<br />
[[Fil:Royal Standard of the King of France.svg|24px|Frankrike]] [[Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne|Vicomte de Turenne]]<br />
[[Fil:Flag of Bohemia.svg|24px|border|Böhmens flagg]] [[Fredrik V av Pfalz|Fredrik V]]<br />
[[Fil:Flag of Bohemia.svg|24px|border|Böhmens flagg]] [[Jindrich Matyas Thurn]]<br />
[[Fil:Flag of Bohemia.svg|24px|border|Böhmens flagg]] [[Kristian I av Anhalt-Bernburg]]<br />
{{Flagg|Danmark}} [[Christian IV av Danmark og Norge]]<br />
[[Fil:Flag of Saxony.svg|24px|border|Kurfyrstedømmet Sachsens flagg]] [[Bernhard av Sachsen-Weimar]]<br />
[[Fil:Flag of Saxony.svg|24px|border|Kurfyrstedømmet Sachsens flagg]] [[Johan Georg I av Sachsen]]<br />
[[Fil:Prinsenvlag.svg|24px|border|De forente Nederlandenes flagg]] [[Maurits av Nassau]] <br />
[[Fil:Prinsenvlag.svg|24px|border|De forente Nederlandenes flagg]] [[Piet Pieterszoon Hein]]<br />
[[Fil:Prinsenvlag.svg|24px|border|De forente Nederlandenes flagg]] [[Vilhelm av Nassau (1601–1627)|Vilhelm av Nassau]]<br />
[[Fil:Prinsenvlag.svg|24px|border|De forente Nederlandenes flagg]] [[Fredrik Henrik av Oranien]] <br />
[[Fil:Prinsenvlag.svg|24px|border|De forente Nederlandenes flagg]] [[Maarten Tromp]]<br />
[[Fil:Prinsenvlag.svg|24px|border|De forente Nederlandenes flagg]] [[Ernst Casimir]] <br />
[[Fil:Prinsenvlag.svg|24px|border|De forente Nederlandenes flagg]] [[Hendrik Casimir I]]<br />
{{flagg|England}} [[George Villiers, 1. hertug av Buckingham|Hertugen av Buckingham]]<br />
{{Flagg|Skottland}} [[Alexander Leslie, 1. jarl av Leven|Jarlen av Leven]]<br />
[[Fil:Flag of Transylvania before 1918.svg|24px|Transilvanias flagg]] [[Gabriel Bethlen]]<br />[[Peter Ernst von Mansfeld|Ernst von Mansfeld]]<br />
[[Christian von Braunschweig-Wolfenbüttel]]<br />
[[Fil:Flag of the Cossack Hetmanat.svg|24px|Kossakkflagg]] [[Bogdan Khmelnytskij]] 
<small>† : Falt i kampene</small>
|kommandant2=[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|24px|Det tysk-romerske rikets flagg]] [[Johann Tserclaes Tilly]]†<br />
[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|24px|Det tysk-romerske rikets flagg]] [[Albrecht von Wallenstein]]<br />
[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|24px|Det tysk-romerske rikets flagg]] [[Ferdinand II av Det tysk-romerske rike|Ferdinand II]]<br />
[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|24px|Det tysk-romerske rikets flagg]] [[Ferdinand III av Det tysk-romerske rike|Ferdinand III]] <br />
[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|24px|Det tysk-romerske rikets flagg]] [[Franz von Mercy]]†<br />
[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|24px|Det tysk-romerske rikets flagg]] [[Johann von Werth]]<br />
[[Fil:Banner of the Holy Roman Emperor (after 1400).svg|24px|Det tysk-romerske rikets flagg]] [[Gottfried Heinrich Pappenheim]]<br />
[[Fil:Flag of the Electorate of Bavaria.svg|23px|Kurfyrstedømmet Bayerns flagg]] [[Maximilian I av Bayern|Maximilian I]] <br />
[[Fil:Flag of New Spain.svg|border|24px|Det spanske imperiets flagg]] [[Filip IV av Spania]]<br />
[[Fil:Flag of New Spain.svg|border|24px|Det spanske imperiets flagg]] [[Hertugen av Olivares]]<br />
[[Fil:Flag of New Spain.svg|border|24px|Det spanske imperiets flagg]] [[Gonzalo Fernández de Córdoba (1585–1645)|Gonzalo Fernández de Córdoba]]<br />
[[Fil:Flag of New Spain.svg|border|24px|Det spanske imperiets flagg]] [[Ambrogio Spinola|Ambrosio Spinola]]<br />
[[Fil:Flag of New Spain.svg|border|24px|Det spanske imperiets flagg]] [[Kardinal Ferdinand]]<br />
[[Fil:Flag of New Spain.svg|border|24px|Det spanske imperiets flagg]] [[Gómez Suárez de Figueroa, 3. hertug av Feria|Gómez Suárez de Figueroa]]<br />
[[Fil:Flag of New Spain.svg|border|24px|Det spanske imperiets flagg]] [[Fadrique Álvarez de Toledo y Mendoza|Fadrique de Toledo]]<br />
[[Fil:Flag of New Spain.svg|border|24px|Det spanske imperiets flagg]] [[Antonio de Oquendo]]<br />
[[Fil:Flag of New Spain.svg|border|24px|Det spanske imperiets flagg]] [[Francisco de Melo]]<br />
[[Fil:Flag of New Spain.svg|border|24px|Det spanske imperiets flagg]] [[Diego Felipez de Guzmán, 1. marki av Leganés|Diego Felipez de Guzmán]]
|enhet1=|enhet2=|styrke1='''495&nbsp;000''' mann:
* 150&nbsp;000 svensker
* 20&nbsp;000 danskar og nordmenn
* 75&nbsp;000 nederlendere
* Om lag 100–150&nbsp;000 tyskere
* 150&nbsp;000 franskmenn
* 20–30&nbsp;000 ungarere (Anti-habsburgske ungarske opprørere)
* 6&nbsp;000 transilvanere<br /><ref>[[Gabriel Bethlen]]'s army numbered 5&nbsp;000 Hungarian pikeman and 1&nbsp;000 German mercenary, with the anti-Habsburg Hungarian rebels numbered together approx. 35&nbsp;000 men. László Markó: The Great Honors of the Hungarian State (A Magyar Állam Főméltóságai), Magyar Könyvklub 2000. ISBN 963 547 085 1</ref>
|styrke2='''450&nbsp;000''' mann:
* 300&nbsp;000 spanjoler (inkludert soldater fra [[De spanske Nederlandene]] og Italia)
* 100–200&nbsp;000 tyskere
* Rundt 20&nbsp;000 ungararske og kroatiske kavalerister<ref>László Markó: The Great Honors of the Hungarian State (A Magyar Állam Főméltóságai), Magyar Könyvklub 2000. ISBN 963 547 085 1</ref>
|tap1=
|tap2= 
|tap3= 8&nbsp;000&nbsp;000 inkludert sivile tap.<ref>Norman Davies, Europa, p.568</ref>
}}
'''Tredveårskrigen''', eller '''trettiårskrigen''', var en serie militære konflikter utkjempet mellom [[Europa]]s stater på de [[tysk]]talende småstatenes jord. Konflikten tidfestes offisielt fra [[1618]] til [[1648]], selv om den var en fortsettelse av tidligere [[krig]]er og snart kom til å bli etterfulgt av nye konflikter mellom de samme aktørene. Krigen var tilsynelatende en religionskrig mellom [[protestantismen|protestantiske]] og [[den katolske kirke|katolske]] land, men kan bedre forstås som et oppgjør mellom en allianse dominert av [[Habsburg-keiseren]] og [[den franske kongemakten]]. [[Åttiårskrigen]], en konflikt basert på nederlendernes ønske om uavhengighet fra den habsburgiske kongen av Spania, gikk parallelt og endte samtidig som Tredveårskrigen.

Krigen og dertilhørende [[epidemi]]er og [[hungersnød]]er førte til at befolkningen i store deler av de tysktalende smårikene nærmest ble halvert. Den franske kongemaktens villighet til å alliere seg med enhver hær &ndash; uansett religion &ndash; som var villig til å plyndre og ødelegge rivalene i øst, førte til at tysklandene forble politisk og religiøst splittet i ca. 1500 småland i 222 år etter krigen. [[Freden i Westfalen|Fredsslutningen i Westfalen]], som ble proklamert den [[25. oktober]] [[1648]] fra rådhusene i de to forhandlingsbyene [[Osnabrück]] og i den westfalske byen [[Münster]], kom til å danne grunnlaget for statssystemet i Europa frem til [[Napoleonskrigene]]. 
<!--
Den ble avsluttet med [[freden i Westfalen]], som ble proklamert den [[25. oktober]] [[1648]] fra rådhusene i de to forhandlingsbyene [[Osnabrück]] og i den westfalske by [[Münster]] .
-->  
<div style="float:right;margin-right:5px;margin-left:10px;">
[[Fil:Battle_of_Lutzen.jpg|thumb|300px| Maleri av [[Carl Wahlblom]] ([[1810]]) som viser [[slaget ved Lützen]], [[16. november]] [[1632]], der den svenske kongen [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav Adolf]] falt]]
</div>
== Årsaker til krigen ==
For å forstå årsakene til tredveårskrigen, må de rådende forholdene i denne perioden betraktes. [[Europa]] var preget av religionskriger, og protestantismens fremvekst førte med seg en konflikt med den rådende og vel etablerte katolisismen.<ref>Hobson 2015, s. 82–83</ref> 

Hovedaktørene i konfliktene var [[Frankrike]], som var den største katolske staten, og [[Habsburg]]riket, den største og fremste beskytter av katolisismen. Habsburgdynastiet var meget omfattende. Det hadde posisjoner i [[Spania]], [[Østerrike]], [[Burgund]], [[Italia]] og [[Nederlandene]]. Disse konfliktene endte med at det ble inngått en fredsavtale i [[Augsburg]] i [[1555]]. Her ble det fastslått at fyrstene kunne bestemme hvilken konfesjon (katolisisme eller lutherdom) deres fyrstedømmer skulle ha (latin: «Cuius regio eius religio», dvs. «Den som styrer, hans tro skal gjelde»), og befolkningen måtte innrette seg deretter. 

[[Det tysk-romerske riket]] var et [[Konglomeratstat|konglomerat]] av 300 [[fyrstedømmer]]. På toppen satt en keiser som var uten noen særlig utøvende makt fordi de ulike fyrstedømmene styrte seg selv. Det var trolig flere protestanter enn katolikker i det tysk-romerske riket på [[1600-tallet]], og mange av de 300 statene var protestantiske. I tillegg var store deler av befolkningen i de katolske statene også protestantiske, særlig i [[Böhmen]], som ligger i dagens [[Tsjekkia]]. Dette førte med seg en sterkere protestantisk makt.

Den religiøse spenningen mellom katolikkene og protestantene ble ytterligere forsterket etter [[freden i Augsburg]]. I tillegg spredte en tredje trosretning seg i befolkningen, [[kalvinisme]]n, som ikke bidro til å gjøre situasjonen bedre. Dette skjedde samtidig som lederne av de østeuropeiske statene og Spania prøvde å opprettholde katolisismen.

===Geopolitisk===
Inntil midten av 1900-tallet var krigen for det meste ansett som en tysk borgerkrig og en del av religionkrigene. I 1938 lanserte [[Veronica Wedgwood|C. V. Wedgwood]] en teori som argumenterte for at krigen egentlig var en del av en større europeisk konflikt som var basert på konkurransen mellom det [[Huset Habsburg|østerriksk-spanske Habsburgdynastiet]] og [[Huset Bourbon| franske Bourbon]]. Dette synspunktet er nå vidt akseptert blant moderne historikere, selv om det fremdeles er noe debatt rundt i hvilken grad det var en europeisk heller enn en tysk konflikt, og hvor nøyaktig navnet ''Tredveårskrigen'' er. Argumentene for denne tolkningen, fremfor at krigen handlet rent om religion, var at andre stormakter på denne tiden som det protestantiske [[England]], det katolske [[Polen-Litauen]] og [[Portugal]] i stor grad holdt seg unna konflikten.

Den første stormakten som involverte seg i det som til å begynne med var en konflikt innad i området til [[Det tysk-romerske riket]] var da Spania. Spania ble Europas mektigste og rikeste stat på 1500-tallet etter koloniseringen av store deler av Amerika, som førte til opprettelsen av [[Det spanske imperiet]] og at store mengder gull og rikdom ble fraktet fra koloniene til Spania. I tillegg hadde Spania grener til omfattende deler av Europa etter [[Karl V av Det tysk-romerske rike]] (1500–1558) som var den første konge av et samlet Spania. I tillegg til å være konge over Spania (1516–1556) og de spanske koloniene i Latin-Amerika og på Filippinene var han gjennom arving også konge av [[Kongedømmet Napoli|Napoli]] til 1554, hertug av Nederland fra 1506 til 1555, hertug av Østerrike fra 1519 til 1521, i tillegg til keiser av Det tysk-romerske rike (som Karl V) i årene 1519–1556. Karls etterkommere (Habsburgdynastiet) var da i kontroll over mye av de de samme områdene da krigen brøt ut, men ikke uten konflikter. Da Tredveårskrigen brøt ut var allerede [[Åttiårskrigen]] hvor nederlendernes kriget om uavhengighet fra Spania pågått i 50 år.

Frankrike var på sin side den mest folkerike katolske staten i Europa (og skulle bli ansett som den mektigste staten i Europa senere på 1600- og 1700-tallet), men krigene på 1500-tallet hadde ødelagt økonomien og redusert folketallet.<ref>Frank Aarebrot - ''Reformasjonen - den store historien'' (side 88)</ref>. Deres interesse i konflikten var først og fremst en frykt for å bli omringet av Habsburgdynastiet, altså et nasjonalt perspektiv. Selv om landet i praksis ble ledet av en [[kardinal]], [[Armand-Jean du Plessis de Richelieu]] («Kardinal Richelieu»), så mente Richelieu at nasjonens interesser var viktigere enn kirkens.

Kort oppsummert kan interessene til aktørene i konflikten fra utenfor området til [[Det tysk-romerske riket]] beskrives som følgende:

* Spania var interessert i tyske stater, fordi de kontrollerte områder som hørte til Spania-Nederland i den vestlige delen av det tyske riket.
* Nederland ønsket uavhengighet fra Spania
* Frankrike var interessert i de tyske statene fordi de ønsket å forhindre at habsburgerne fikk så mye kontroll over det tyske riket at de kunne omringe Frankrike.
* Sverige og Danmark var interessert i å få kontroll over de nordlige tyske statene i [[Østersjøen]]-området, spesielt [[Baltikum]].

== Krigen ==
Det er vanlig å dele inn tredveårskrigen i fire faser, den bøhmiske (1618–1625), den danske (1625–1629), den svenske (1630–1635) og den svensk-franske (1635–1648).
<div style="float:right;margin-right:5px;margin-left:10px;">
[[Fil:Joseph_Heintz_d._Ä._003.jpg|thumb|right|Ferdinand II, [[Liste over tysk-romerske keisere|tysk-romersk keiser]] Hans intoleranse overfor protestantismen var en umiddelbar årsak til tredveårskrigen.]]
</div>
=== Den bøhmiske fasen (1618&ndash;1625) ===
Selve gnisten som fikk krigen i gang, skjedde i [[Praha]] (Prag) i datidens [[Böhmen]]. Der var de redd for at keiseren skulle undergrave protestantismen, og dermed fjerne det protestantiske maktgrunnlaget. Da to utsendinger for den habsburgske, tysk-romerske keiseren Matthias var på besøk, viste de bøhmiske protestantene mangel på gjestfrihet ved å kaste dem ut av vinduet.
[[Fil:Hans_Bocksberger_der_Aeltere_001.jpg|thumb|left|[[Ferdinand I av det tysk-romerske rike|Ferdinand I]], tysk-romersk keiser]]
Denne hendelsen, som er kjent som den ''andre [[Defenestrasjonene i Praha|defenestrasjonen av Praha]]'', startet det bøhmiske opprøret. Snart spredte det seg over hele det bøhmiske området. Hadde det bøhmiske opprøret bare vært en sentraleuropeisk konflikt, ville krigen ha vart bare i tre år, men dødsfallet til [[Matthias av det tysk-romerske rike|keiser Matthias]] i 1619 forsterket opprørsstemningen blant de protestantiske lederne, som hadde vært nær ved å komme til enighet om en fredsslutning. Svakheten til både [[Ferdinand II av det tysk-romerske rike|Ferdinand]] (som nå besteg tronen etter keiser Matthias) og bøhmerne førte til at krigen spredte seg til Vest-Tyskland. Ferdinand ble nødt til å be sitt søskenbarn, kong [[Filip IV av Spania]], om hjelp.

Keiseren, som fungerte som konge for det bøhmiske folk, svarte med å sende soldater for å gjenopprette ro og orden. Bøhmerne, som nektet å la seg avvæpne, avsatte i stedet keiseren som sin konge og valgte en ny konge, [[Fredrik V av Pfalz|kurfyrst Fredrik V av Pfalz]], kong Fredrik I av Bøhmen. 

Den nye [[Liste over tysk-romerske keisere|tysk-romerske keiseren]], [[Ferdinand II av det tysk-romerske rike|Ferdinand]], fikk pengestøtte fra paven og militær assistanse fra Spania og Bayern. Med det klarte han å slå Fredrik i [[slaget ved Hvitefjell]] i [[1620]].

Etter slaget i 1620 begynte spanjolene å etablere seg i traktene rundt [[Rhinen]], dette for å mobilisere mot Frankrike og Nederlandene. Böhmen ble igjen en katolsk stat under Ferdinand, som gjeninnsatte seg som konge.

=== Den danske fasen (1625&ndash;1629) ===
Protestantene så nå ut til å tape. Den som skulle føre an for protestantismen, var kongen av Danmark, [[Christian IV]]. I tillegg til å være konge over [[Danmark-Norge]], var han også hertug av [[Holstein]], en liten [[provins]] i det tysk-romerske riket. Om Christian gikk inn i krigen kun av religiøse grunner er vel heller tvilsomt, for det var også mye politikk med i bildet. Ved å invadere Tyskland kunne han skaffe seg flere provinser og bispeseter og skape et kongedømme til sin yngste sønn. En annen teori er at kongen var redd for at Sverige skulle stå i spissen i alliansen mot den tysk-romerske keiser. 
<div style="float:right;margin-right:5px;margin-left:10px;">
[[Fil:Kurfürst Friedrich V. von der Pfalz als König von Böhmen.jpg|thumb| [[Fredrik V av Bøhmen|Fredrik V]], malt av Gerrit von Honthorst i [[1634]]. Frederik blir kalt «vinterkongen», fordi hans regjeringstid bare varte i tre måneder i [[1620]].]]
</div>
Med litt hjelp fra Nederlandene og [[England]] invaderte danskene Tyskland med en hær på 20.000 mann. For å hindre at Christian skulle invadere Tyskland, ansatte Ferdinand II den bøhmiske adelsmannen, [[Albrecht von Wallenstein]]. Wallenstein takket ja til å lede keiserens styrker da han fikk løfte om at han skulle få plyndre de områdene han okkuperte. Christian, som ikke visste om Wallenstein, ble nødt til å trekke seg tilbake før hærføreren Wallenstein og den katolske feltmarskalken Johann Tserclaes, greven av Tillys armeer ville utrydde hele den danske armé. Nederlaget ble ytterligere forsterket da danskenes allierte, England, som var internt splittet, trakk seg ut. Frankrike var i borgerkrig, og Sverige var i krig mot Polen. Tilly slo danskene i slaget ved Lutter i [[1626]]. 
Wallensteins hær marsjerte mot nord, og okkuperte Mecklenburg, [[Pommern]] og til slutt [[Jylland]]. Han klarte ikke å innta hovedstaden, [[København]], for han kunne ikke innta [[Sjælland]] uten en flåte, og verken Hanseatene eller Polen ville godta at en keiserlig flåte ble bygd i [[Østersjøen]]. Han beleiret derimot Stralsund, i et forsøk på å få kontroll over en havneby som var stor nok for en slagkraftig flåte, men kostnadene ble for høye til at en krig mot Danmark i hele tatt kunne bli lønnsom.

Det spredte seg nå frykt blant protestantene i Tyskland. Det så ut til at protestantismen, som til nå hadde hatt god oppslutning og et godt grep rundt de sentrale makthaverne i det tysk-romerske riket, var på vei mot undergangen. Til og med de nordlige lutherske statene var på randen til å bli katolske igjen. Frykten spredde seg ikke bare innad i riket, men også til nabolandene. Sverige og Frankrike gikk nå til aksjon.

Dette førte til Traktaten i Lübeck (1629), der Christian IV avga sin støtte til protestantene til fordel for å få kontroll over Danmark. I de påfølgende årene ble enda flere områder underlagt katolisismen.

Krigen var nå i praksis avgjort, men de katolske lederne overtalte Ferdinand II til å gjenerobre de lutherske (protestantiske) områdene, som etter Augsburgavtalen var katolske.

=== Den svenske fasen (1630&ndash;1634) ===
[[Fil:Gustavus_Adolphus_at_the_Battle_at_Breitenfeld.jpg|miniatyr|left|Gustav Adolf ved slaget ved Breitenfeld]]
Først ut var Sverige. De var under ledelse av den evnerike kong [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav Adolf]], som hadde samlet alle de svenske partiene under seg. Han hadde dermed et godt utgangspunkt for å gå til krig. I tillegg hadde han også politiske motiv til å invadere Tyskland. Samtidig som svenskene fryktet et altfor sterkt tysk-romersk rike, var de også interessert i å skaffe seg land og økonomisk innflytelse i det tyskkontrollerte [[Baltikum]].

Ved hjelp av Nederland og andre militære eksperter hadde Gustav Adolf skaffet seg datidens mest moderne hær. Den var kjent for å ha høy disiplin, stort mot og et mobilt [[artilleri]]. Svenskene, med hjelp av [[Sachsen|sakserne]], slo den tyske keiseren ved [[slaget ved Breitenfeld (1631)]] og ved [[Slaget ved Lützen (1632)|Lützen]], der Gustav Adolf falt. Selv om svenskene hadde flere suksessrike seire og kom seg langt inn i Tyskland (helt frem til Böhmen), var de betydelig svekket. Det samme var den tyske keiseren. Derfor endte det med en [[freden i Praha 1635|fredsavtale i Praha i 1635]], hvor disse avtalene ble inngått:

* Man gikk tilbake til de avtalene som ble inngått i Augsburg i 1555. De protestantiske og de katolske landområdene skulle være slik som de var i 1552.
* Det ble inngått forbud mot private hærer. Det ble dannet en forent hær av alle de tyske statene til en tysk-romersk hær.
* Tyske fyrster fikk ikke ha allianser seg imellom.
* [[Kalvinisme]]n ble legalisert.

De religiøse konfliktene ble også rettet på i Praha. Det så nå ut som at tilstandene skulle bli roligere. Slik artet det seg ikke. I Frankrike så man med vaktsomme øyne på denne nye fredsavtalen. De mente at den førte til at Habsburgerne fikk for mye makt. Dermed brøt krigshandlingene ut igjen.

=== Den svensk-franske fasen (1635&ndash;1648) ===
[[Fil:Cardinal_Richelieu_%28Champaigne%29.jpg|thumb|left| Selv om [[Ludvig XIII]]s sjefsmininister [[Armand-Jean du Plessis de Richelieu|kardinal Richelieu]] var katolikk, allierte han seg med protestantene]]

Krigen ble avsluttet med at Frankrike blandet seg inn i krigshandlingene. Frankrike var en stor katolsk stat, men på grunn av rivalisering med det tysk-romerske riket og det habsburgske Spania allierte de seg med protestantene. [[Armand-Jean du Plessis de Richelieu|Kardinal Richelieu]], [[Ludvig XIII av Frankrike|Ludvig XIIIs]] sjefsminister, mente at Habsburgerne var altfor mektige da de hadde områder i det sørlige Frankrike og deler av Nederland.

Krigen artet seg som en internasjonal krig på tysk landjord. På den protestantiske siden befant Frankrike, Sverige og Nederland seg. På den andre siden var det Tyskland og Spania. Spania var som kjent under Habsburgernes kontroll og var katolisismens fremste beskytter. Spania benyttet sjansen til å invadere Frankrike. De plyndret områdene [[Champagne (historisk region)|Champagne]] og [[Burgund]] og kom så langt at de truet selve hjertet av Frankrike, [[Paris]]. De ble imidlertid stoppet før de kom så langt. I [[slaget ved Compiegne]] klarte hertugen av [[Weimar]] å stoppe de spanske styrkene, og spanjolene måtte trekke seg tilbake til grensen mellom Spania og Frankrike. Der fortsatte kampene uten at noen av sidene fikk et særlig overtak.

I [[1642]] døde Richelieu, etterfulgt av Ludvig XIII året etter. Den franske tronen ble overtatt av den fem år gamle [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]]. Den nye kongens regent, [[Jules Raymond Mazarin|kardinal Mazarin]], begynte arbeidet med å få i gang en fredsavtale.

I [[1645]] klarte den svenske [[marskalk]]en, [[Lennart Torstenson]], å slå den tysk-romerske hæren i [[slaget ved Jankau]], i nærheten av [[Praha]]. [[Ludvig II av Borboun]] slo den [[Bayern|bayerske]] hæren i det [[andre slaget ved Nordlingen]], der den siste store kommandanten på den katolske siden døde.

Krigen endte med [[freden i Westfalen]] i [[1648]].

== Sosiale og politiske aspekter ved krigen ==
[[Fil:Europe map 1648.PNG|thumb|Europa etter tredveårskrigen]]
Tredveårskrigen var ulik og nyskapende på flere områder. Først og fremst var det en svært blodig krig hvor mange ble drept. De religionskrigene som utspilte seg før 1618, var stort sett oppgjør mellom konger og fyrster, og berørte ikke lokalbefolkningene i like stor grad som denne krigen gjorde. Med tredveårskrigen kom en ny måte å føre krig på. I stedet for en nasjonal hær eller en hær knyttet til et folk med politiske ambisjoner, var det nå private hærer som kunne leies. Disse private hærene var topptrente og kunne handle etter andre motiver enn det som kanskje var intensjonene til de som leide dem. 

De private hærene var en blanding av flere folkeslag uten noen spesiell tilknytning til en region. Dermed ville ikke de, under en krig, få forsyninger fra makten. De måtte heller plyndre nærmeste landsby. Landsbyboerne som ikke ble drept, hadde ofte ikke noe annet å gjøre enn å følge hæren til neste plyndringssted. Dette førte til at flere landsbyer ble lagt øde, og sult og sykdommer var ofte en følge av dette igjen. Det finnes ikke noen eksakte tall, men et estimat tilsier at Tyskland hadde et befolkningstap rundt 40 % på landet og 33 % i byene.

== Følgene av krigen ==
[[Freden i Westfalen]] betraktes som starten på det moderne Europa med suverene småstater. To direkte følger var [[Nederland]] og [[Sveits]]. Det var også avslutningen på religionskrigene som hadde herjet Europa i flere tiår. Det var en protestantisk seier over katolikkene samt en svensk og fransk seier over Habsburgdynastiet. En annen viktig beslutning som ble vedtatt i Westfalen, var forbudet mot private hærer. Dette faremomentet som hadde utsatt sivilbefolkningen for så mye nød og lidelse, ble avskaffet og har ikke vært brukt siden.

Det som skjedde i Tyskland, var at alle de rundt 300 statene fikk mer eller mindre egen [[suverenitet]]. De kunne selv gjøre avtaler med andre stater uten noen form for innblanding fra keisermakten. Det tysk-romerske riket var nå i praksis oppløst som et rike. Ingen lover kunne bli vedtatt av keisermakten, keiseren kunne heller ikke innkreve skatter. Tyskland gikk med dette tilbake til et [[føydalisme|føydalt]] system uten noen form for sentralstyre, og hadde ingen spesiell politisk innflytelse på det nye Europa som oppstod etter krigen. Den habsburgske drømmen om et forent tysk-romersk rike gikk dermed i vasken. Et annet utfall av freden i Westfalen var at kalvinismen ble godkjent som tillatt tro i de tyske fyrstedømmene.

== Liste over slag under tredveårskrigen ==
* ''Den bøhmiske fasen''
** [[Slaget ved Pilsen]] ([[1618]], [[21. november]])
** [[Slaget ved Záblatí]] ([[1619]], [[10. juni]])
** [[Slaget ved Vestonice]] ([[1619]], [[5. august]])
** [[Slaget på Det hvite berg]] (1620)
** [[Slaget ved Wiesloch]] ([[1622]], [[25. april]])
** [[Slaget ved Wimpfen]] ([[1622]], [[6. mai]])
** [[Slaget ved Höchst]] ([[1622]], [[20. juni]])
** [[Slaget ved Fleurus (1622)]]
** [[Slaget ved Stadtlohn]] (1623)
* ''Den danske fasen''
** [[Slaget ved Dessau]] (1626)
** [[Slaget ved Lutter am Barenberge]] (1626)
** [[Slaget ved Stralsund (1628)]]
** [[Slaget ved Wolgast]] (1628)
* ''Den svenske fasen''
** [[Slaget ved Frankfurt]] (1631)
** [[Slaget ved Magdeburg]] (1631)
** [[Slaget ved Werben]] (1631)
** [[Slaget ved Breitenfeld (1631)]]
** [[Slaget ved Rain]] (1632)
** [[Slaget ved Fürth]] (1632)
** [[Slaget ved Lützen (1632)]]
** [[Slaget ved Oldendorf]] (1633)
** [[Slaget ved Nördlingen (1634)]]
* ''Den svensk-franske fasen''
** [[Slaget ved Wittstock]] (1636)
** [[Slaget ved Rheinfelden]] (1638)
** [[Slaget ved Breisach]] (1638)
** [[Slaget ved Guetaria]] (1638)
** [[Slaget i Vadobukten]] (1638)
** [[Slaget ved Chemnitz]] (1639)
** [[Slaget ved Breitenfeld (1642)]]
** [[Slaget ved Rocroi]] (1643)
** [[Slaget ved Tuttlingen]] (1643)
** [[Slaget ved Freiburg]] (1644)
** [[Slaget ved Jüterbog]] (1644)
** [[Slaget ved Jankau]] (1645)
** [[Slaget ved Mergentheim]] (1645)
** [[Slaget ved Nördlingen (1645)]]
** [[Slaget ved Zusmarshausen]] (1648)
** [[Slaget ved Praha (1648)]]
** [[Slaget ved Lens]] (1648)
* ''Perioden etter Wesfalen''
** [[Slaget ved Arras (1654)]]
** [[Slaget ved Valenciennes]] (1656)
** [[Slaget ved the Dunes (1658)]] (1658)

== Bilder ==
<div class="center">
<gallery perrow="7">
Fil:War-Scene-xx-Sebastian-Vrancx.JPG|Krigsscene av [[Sebastian Vrancx]]
Fil:Schlacht von Zablat Hogenbersche Geschichtsblätter.JPG|[[Slaget ved Sablat]], 10. juni 1619
Fil:Bautzen-nach1620-Merian.jpg|[[Bautzen]] ca. 1620, av  [[Matthäus Merian]]
Fil:Hinrichtung auf dem Altstädter Ring.JPG|Henrettelsen av 27 bøhmiske opprørsledere i [[Praha]], 21. juni 1621
Fil:Een veldslag Rijksmuseum SK-A-1555.jpeg|[[Slaget ved Wimpfen]], 6. mai 1622
Fil:Batalla Fleurus (1622).jpg|[[Slaget ved Fleurus i 1622|Slaget ved Fleurus]] 29. august 1622
Fil:The Battle of Stadtlohn by Sebastiaen Vrancx.jpg|[[Slaget ved Stadtlohn]], 6. august 1623
Fil:Belagerung Stralsunds durch Wallenstein 3.jpg|[[Omleiringa av Stralsund]], mai til 4. august 1628
Fil:Sack of Magdeburg 1631.jpg|[[Plyndringa av Magdeburg]], 1631. Av 30&nbsp;000 innbyggere overlevde bare 5&nbsp;000.
Fil:Frankfurt-aOder1631.jpg|[[Slaget ved Frankfurt an der Oder]], april 1631
Fil:Gustave_Adolphe_at_Breitenfeld-Johann_Walter-f3706497.jpg|[[Gustav II Adolf av Sverige]], seierherre i [[slaget ved Breitenfeld i 1631|slaget ved Breitenfeld]], september 1631
Fil:La expugnación de Rheinfelden por Vicente Carducho.jpg|Erobringen av [[Rheinfelden]] av soldatane til [[Gómez Suárez de Figueroa, 3. hertug av Feria|hertugen av Feria]], 1633
Fil:La Bataille de Rocroi.jpg|[[Slaget ved Rocroi]], 1643
Fil:Veduta z obléhání Brna Švédy v roce 1645.jpg|Den mislykkede svenske beleiringen av [[Brno]] i 1645
</gallery>
</div>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Cooper J.P. ''The new Cambridge modern history. The decline of Spain and the thirty years war.'' Cambridge University 1970
* [[Peter Englund]]: ''Ofredsår – om den svenska stormaktstiden och en man i dess mitt'' Dokumentarisk roman om 30-årskrigen fra Sveriges trolig fremste historiker. [https://web.archive.org/web/20100111150108/http://www.peterenglund.com/andrabocker_ofredsar.htm Utdrag av boken] ISBN 91-7486-067-4
* [[Finn Fuglestad]]: ''Fra svartedauden til Wienerkongressen: den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv''. Cappelen 2004 (1.utg 1999) ISBN 82-02-23857-9
*Langer, Herbert. ''The Thirty Year's War''. Poole, England: Blandford Press, 1980
* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', [[Cappelen Damm Akademisk]], Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
*Palmer, R.R., Colton, J., Kramer, L. ''A history of the modern world''. New York 2002 
*Parker, Geoffrey. ''The Thirty Years' War'''. London: Routledge and Kegan Paul, 1984
* [[Konrad Repgen]] (Hrsg.): ''Krieg und Politik 1618–1648. Europäische Probleme und Perspektiven'' (= ''Schriften des [[Historisches Kolleg|Historischen Kollegs]].'' Band 8). Oldenbourg, München 1988, ISBN 3-486-53761-X ([http://www.historischeskolleg.de/fileadmin/pdf/kolloquien_pdf/Kolloquien08.pdf Digitalisat]).
* [[Kurt Ågren]]: ''Et nytt Europa 1500-1750'' [[Aschehougs Verdenshistorie]] bd. 8 Gammelmodig men oversiktlig politisk historie over skiftende kriger og allianser i Europa i denne tidsepoken. Oven-fra og nedperspektiv med kapittelindeling inndelt etter stater. 1. utg 1985, 2. rev utg ISBN 82-03-22364-8
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tredveårskrigen| ]]
[[Kategori:Europas historie]]
[[Kategori:Kriger i Europa]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Konflikter i 1618]]
[[Kategori:Konflikter i 1648]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Frankrike]]
[[Kategori:1600-tallet i Europa]]
[[Kategori:1600-tallet i Frankrike]]
[[Kategori:1600-tallet i Det tysk-romerske rike]]
[[Kategori:Konflikter i 1610-årene]]
[[Kategori:Konflikter i 1620-årene]]
[[Kategori:Konflikter i 1630-årene]]
[[Kategori:Konflikter i 1640-årene]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av England]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Tyskland]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Habsburgmonarkiet]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Det tysk-romerske rike]]
[[Kategori:Antiprotestantisme]]
[[Kategori:Antikatolisisme]]