Redigerer
Transportering
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Transportering''' var en [[straff]]emetode hvor den dømte ble sendt til en [[straffekoloni]]. Normalt lå straffekolonien langt unna hjemlandet. Det var normalt slik at de som fikk en tidbegrensning på straffarbeidet måtte fortsette å bo i området de ble sendt til også etter endt soning. Straffemetoden er mest kjent fra [[Storbritannia]] og [[Frankrike]], men også andre land har brukt den. ==Storbritannia== Transportering til [[Nord-Amerika]] foregikk fram til [[1776]], da [[Uavhengighetskrigen (USA)|Uavhengighetskrigen]] satte en stopper for ordningen. Da hadde det blitt transportert fanger dit gjennom det [[17. århundre|17.]] og [[18. århundre]]. Den største britiske straffekolonien på det amerikanske kontinentet lå i [[Georgia, USA|Georgia]], og ble åpnet i [[1732]]. I en periode etter 1776 brukte man fengselsskip for å huse de som tidligere ville blitt transportert til Nord-Amerika. Dette var skrog fra skip som ikke lenger var egnet til seilas, og som lå fortøyd i britiske havner. Forholdene var svært dårlige, med overfylte rom, dårlig hygiene og dårlig kost. Svært mange [[død]]e om bord på skipene. Det var også vanskeligere å bruke fangene til straffarbeid. Man så seg om etter nye løsninger, og fra [[1787]] begynte man å transportere fanger til [[Australia]]. Fangen ble i første rekke sendt til [[New South Wales]] og [[Tasmania]]; sistnevnte, som da var kjent som Van Diemen's Land, var regnet som det verste stedet å havne. De fleste fastboende av europeisk avstamning på Tasmania er etterkommere av enten fanger eller fangevoktere. [[Fil:Dorset Sturminster Newton Bridge notice.jpg|frame|right|Advarsel på bro i Dorset om at vandaler kan dømmes til transportering]] Straffangene ble gjerne brukt til å bygge opp [[infrastruktur]]en i koloniene. Australia sies ofte å være bygget opp av kriminelle, ettersom en stor del av veiene, gruvene og offentlige bygninger som ble reist der i kolonitiden ble bygd av fanger. Kvinner ble gjerne satt til å arbeide som hushjelper eller gårdsarbeidere. Etter å ha sont straffarbeidsdelen av dommen, eller ved god oppførsel, bare deler av den, kunne en fange få rett til å bosette seg i området. Å reise hjem var i de aller fleste tilfeller utelukket; det å reise tilbake til hjemlandet var lenge forbundet med [[dødsstraff]] ved [[hengning]]. For de som fikk en viss frihet var det mulig å stifte familie. Ettersom transportering kunne idømmes for det man i dag vil kalle små forseelser, som nasking av et brød eller et stykke tøy, var mange av de som ble sendt ut knapt det man vil kalle kriminelle etter en moderne målestokk. Andre hadde en kriminell løpebane bak seg, og vendte tilbake til det livet de var vant til. Områdene hvor det lå straffekolonier kunne derfor få et meget røft preg. ==Frankrike== Frankrike sendte sine forbrytere særlig til [[Fransk Guyana]]. Der lå det flere fangekolonier, dels på fastlandet og dels på øyer utenfor. Den mest kjente var [[Djeveløya]]. De som var dømt for mindre forseelser eller hadde oppført seg godt under soning ute på øyene fikk mulighet til å bo på fastlandet, der man hadde mulighet til å bygge opp en noenlunde normalt liv. På øyene levde fangene i store fengsler, og utførte straffarbeid. Den verste av øyene var [[Djevleøya]], der blant annet den uskyldig dømte [[Alfred Dreyfus]] og den senere forfatteren [[Henri Charrière]] (''Papillon'') sonet. ==Litteratur== * {{citation|title=Pardons & Punishments: Judges Reports on Criminals, 1783 to 1830: HO (Home Office) 47 Volumes 304 and 305, List and Index Society|publisher=The [British] National Archives}} * {{cite book |last=Beattie |first=J. M. |title=Crime and the Courts in England 1660–1800 |year=1986 |publisher=Oxford University Press |location=Oxford |isbn=0-19-820058-7}}. * {{cite book |last=Beattie |first=J. M. |title=Policing and Punishment in London 1660–1750 |url=https://archive.org/details/policingpunishme0000beat |year=2001 |publisher=Oxford University Press |location=Oxford |isbn=0-19-820867-7}}. * {{cite book |last1=Ekirch |first1=A. Roger |title=Bound for America. The transportation of British convicts to the colonies, 1718–1775 |year=1987 |publisher=Oxford University Press|location=Oxford|isbn=0-19-820092-7|url-access=registration|url=https://archive.org/details/boundforamericat0000ekir}}. * {{cite book |last1=Hitchcock |first1=Tim |last2=Shoemaker|first2=Robert |title=Tales From the Hanging Court |year=2006 |publisher=Bloomsbury |location=London |isbn=978-0-340-91375-8}}. * {{cite journal |last=Maxwell-Stewart |first=Hamish |title=Convict Transportation from Britain and Ireland 1615–1870 |journal=History Compass |volume=8 |issue=11 |date=2010 |pages=1221–1242|doi=10.1111/j.1478-0542.2010.00722.x }} * {{cite web |title=Punishments at the Old Bailey |url=http://www.oldbaileyonline.org/static/Punishment.jsp#transportation |website=Old Bailey Proceedings Online |access-date=11. november 2015}} * {{cite book |last=Robson |first=L. L. |title=The Convict Settlers of Australia |year=1965 |publisher=Melbourne University Press |location=Carlton, Victoria |isbn=0-522-83994-0}} * {{cite book |last=Sharpe |first=J. A. |title=Crime in early modern England 1550–1750 |url=https://archive.org/details/crimeinearlymode0000shar_q1a2 |year=1999 |publisher=Longman |location=Harlow, Essex |isbn=978-0-582-23889-3}} * {{cite book |last=Shoemaker |first=Robert B. |title=Prosecution and Punishment. Petty crime and the law in London and rural Middlesex, c. 1660–1725 |url=https://archive.org/details/crimeinearlymode0000shar_q1a2 |year=1999 |publisher=Longman |location=Harlow, Essex |isbn=978-0-582-23889-3}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Straffereaksjoner]] [[Kategori:Storbritannias historie]] [[Kategori:Frankrikes historie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Citation
(
rediger
)
Mal:Citation/core
(
rediger
)
Mal:Citation/make link
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon