Redigerer Transhumans

[[Fil:Mouton sur la route de Entrevaux a Annot 0566.JPG|thumb|upright=1.2|Transhumans i [[Alpes-de-Haute-Provence]], Frankrike]]
[[Fil:Transumanza a Dobbiaco 2017 - 06.jpg|thumb|upright=1.2|Transhumans i [[Toblach]], [[Syd-Tirol|Sør-Tyrol]]]]
'''Transhumans''' (fra [[latin]] ''trans-'', «over, den andre siden», og ''humus'', «jord»)<ref>[https://naob.no/ordbok/trans- «trans-»], [https://naob.no/ordbok/transhumans «transhumans»], ''NAOB''</ref> er en betegnelse for sesongmessig flytting med [[bufe]] fra ett område til et annet mellom faste sommer- og vinterbeite. Hensikten er å utnytte beite som varierer med årstidene, høyde over havet eller vanntilgang, eller for å unngå sykdommer. Transhumans finnes i alle verdensdeler.

I fjellregioner (vertikal transhumans) innebærer det bevegelse mellom høyere beitemark om sommeren og lavere daler om vinteren. Gjetere har et faste hjem, vanligvis i daler. Vanligvis er det bare flokkene som reiser, med et visst antall mennesker som er nødvendig for å stelle dem, mens hovedbefolkningen forblir på basen. I motsetning til dette er horisontal transhumans mer utsatt for å bli forstyrret av klimatiske, økonomiske eller politiske endringer.<ref>Blench, Roger (17. mai 2001): [https://web.archive.org/web/20120201000745/http://www.odi.org.uk/work/projects/pdn/eps.pdf «'You can't go home again' – Pastoralism in the new millennium»] (PDF). London: Overseas Development Institute. s. 12. Arkivert fra [http://www.odi.org.uk/work/projects/pdn/eps.pdf originalen] (PDF) 1. februar 2012.</ref>

Transhumans skiller seg fra [[nomadisme]] ved at man har noen lunde fast bosted i tilknytning til rutene for flytting, men overgangen er glidende. Det norske [[Setring|seterbruket]] er eksempel på en svært bosatt form for transhumans.<ref>Bojer, Hilde, et al, red. (1987): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071905105 ''Norsk samfunnsleksikon''], Oslo: Pax forlag, ISBN 8253014198; s. 429</ref>

Transhumans var blant annet vanlig i [[mediterrant klima|mediterrane]] områder, blant annet i [[Alpene]]s sørside, i de [[Spania|spanske]] fjellene og i [[Atlasfjellene]]. På grunn av lite nedbør er det her sommerbeitene som er den begrensende faktoren for febestanden. Transhumans kan drives med [[tamsau]] av betalte gjetere, mens bøndene (bufeets eiere) driver [[jordbruk]] i nærheten av den permanente bosetningen. I dag har driftsformen blitt sjeldnere og er stort sett erstattet av ekstensiv sauehold uten gjeting, og med lastebiltransport til sommerbeitene.

Det kan være store avstander mellom de ulike beiteområdene, og tildels kan de ligge i forskjellige land. Bønder fra [[Bergamo-Alpene]] (Nord-[[Italia]]) har f.eks. helt frem til 1900-tallet brukt fjellbeiter i [[Engadin]] ([[Sveits]]), mens sydfranske bønder benyttet beiter i [[Piemonte]].

Det fins ulike overgangsformer:
* I [[Vosges|Vogesene]] overvintret bufeet ([[tamfe|kyr]] i dette tilfellet) i fjøs, men både sommerbeitene og fjøsene lå på fjellet. Gårdene lå på Vogesenes østside og dermed faktisk nærmere sommerbeitene (på og rundt åsryggen) enn fjøsene (som lå på høydedragets vestside). Dette systemet varte frem til slutten av 1800-tallet.
* I de [[Bayern|bayerske]] [[For-Alpene]] er det nå enkelte bønder som frakter kyrne sine per lastebil til sommerbeiter i Alpene. Fenomenet er forholdsvis nytt og benytter seg av fjellbeiter som tidligere var [[seter|setre]], men som har blitt lagt ned. Her er det de store avstandene mellom gård og fjellbeite som minner mer om transhumans enn om seterdrift.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*{{commonscat}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Husdyrhold]]
[[Kategori:Fjell]]