Redigerer Traktathavn

[[File:Shanghai 1884.jpg|thumb|300px|Kart over Shanghai fra 1884 med traktathavnens den gang tre konsesjonsområder: ''Den britiske konsesjon'' i blått, ''[[Den franske konsesjon i Shanghai|den franske]]'' sønnenfor i blekrødt, og ''den amerikanske konsesjon'' nordenfor i blekoransje. ([[Gamlebyen i Shahghai|Kineserbyen]] er markert i blekgult.) Senere ble den britiske og den amerikanske konsesjon forent til ''[[Shanghai International Settlement]]''.]]
'''Traktathavner''' var havner eller havnebyer som ved [[traktat]] var åpne for utenlandsk sjøfart og handel i land som for øvrig var stengt for slik virksomhet. Vanligvis har det dreiet seg om havnebyer i Det fjerne østen som måtte underkaste seg påtvungne avtaler med andre land, det vil si [[Qing-dynastiet|Qingdynastiets Kina]], [[Japan |keiserdømmet Japan]] og [[Joseon|Kongedømmet Korea]]. Først tiltvang de europeiske koloni- og stormakter seg slike rettigheter, og senere også [[Russland]], [[USA]] og så Japan; gjerne ved hjelp av kanonbåtdiplomati.<ref>Pär Kristoffer Cassell: ''Grounds of Judgment: Extraterritoriality and Imperial Power in Nineteenth Century China and Japan'', [[Oxford University Press]], 2002</ref>

De første traktathavner i Østasia var britiske, og ble etablert etter [[første opiumkrig]] ved [[Nankingtraktaten]] i 1842. Foruten avståelsen av [[Hongkongøya]] til Storbritannia foreskrev traktaten også åpningen av traktathavner i [[Shanghai International Settlement|Shanghai]], [[Shamianøya|Kanton]], [[Ningpo]], [[Fuzhou|Fuchow]] og [[Amoy]]. 

Foruten handelsprivilegier ble som regel de fremmede makter gitt retten til bosetting av sine borgere der og til å utøve [[konsularjurisdiksjon]] over sine undersåtter i traktathavnene. I de fleste traktathavner ble det definert bydeler som var formelle konsesjoner der den fremmede makt nøt ytterligere rettigheter, som for eksempel retten til å kontrollere ordensmakten og utøve eksklusiv domsrett over samtlige innbyggere. En del traktathavner, som [[Port Arthur (Kina)|Port Arthur]] og [[Qingdao]], var i sin helhet del av større territorielle konsesjoner, nominelt forpaktede territorier, som fungerte som de facto [[koloni]]er.

I begynnelsen av 1900-taltet fantes totalt 92 traktathavner i Kina ved siden av flere forpaktede territorier og utenlandske interessesfærer.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
*Pär Kristoffer Cassell: ''Grounds of Judgment: Extraterritoriality and Imperial Power in Nineteenth Century China and Japan'', [[Oxford University Press]], 2002
*J. E. Hoare: ''Japan's Treaty Ports and Foreign Settlements. The Uninvited Guests 1858–1899'' (= ''Meiji Japan Series.'' Vol. 1). Japan Library, Sandgate u. a. 1994, ISBN 1-873410-26-3.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Qing-dynastiets historie]]
[[Kategori:Japans historie]]
[[Kategori:Koreas historie]]
[[Kategori:Kolonialisme]]