Redigerer Trajansøylen

{{Infoboks arkitektur
 | navn = Trajansøylen
 | bilde = Colonna di Traiano.jpg
 | bildetekst = Trajansøylen på [[Trajans forum]] i [[Roma]]
 | dato = 2015
 | byline = 
 | sted = IV Templum Pacis, [[Roma]]
 | byggeår = [[107]]–[[114]]
 | endringer = 
 | periode = [[Romerriket]]
 | arkitekt = Apollodoros fra Damaskus
 | teknikk = 
 | materiale = [[Carraramarmor]]
 | mål = 28.91 meter høy, inkl. plint<br>35,07 meter høy, inkl. pidestall
 | tårn = 
 | portal = 
 | rom = 
 | dekor = Relieff
 | diverse = 
 | kategori = 
}}
<!--[[File:Trajan s column.jpg|thumb|Trajansøylen i Roma ble reist av keiser [[Trajan]] i år 113]]-->
'''Trajansøylen''' ([[italiensk]]: ''Colonna Traiana'', [[latin]]: COLVMNA·TRAIANI) er en [[Romerriket|romersk]] triumfsøyle i [[Roma]] som feirer den romerske keiser [[Trajan]]s seier i [[de dakiske krigene]]. Den ble antagelig konstruert under overoppsyn av arkitekt Apollodoros fra Damaskus på oppdrag fra [[det romerske senatet]]. Søylen står i [[Trajans forum]], bygget i nærheten av [[Quirinalhøyden]], nord for [[Forum Romanum]]. Monumentet ble fullført i [[113]] e.Kr. Den frittstående søylen er bemerkelsesverdig for sine relieffskulpturer som strekker seg i en spiral opp mot toppen. Motivet beskriver en episk krig mellom romere og [[Dakia|dakere]] (101–102 og 105–106). Dens formgivning har siden inspirert og preget et antall seierssøyler, både i [[antikken]] og i moderne tid.

Trajansøylen er rundt 30 meter høy (35 meter inkludert en høy pidestall) og fire meter i diameter (se nøyaktige spesifikasjoner nedenfor). Dens skaft er gjort av en rekke på tjue tromler av [[carraramarmor]]<ref>Kleiner, Diana E.E.: [http://oyc.yale.edu/history-art/hsar-252/lecture-9 ''The Ascent of Augustus and Access to Italian Marble''], Yale University. I antikken ble carraramarmor kalt for lunamarmar etter havnen [[Luna (Etruria)|Luna]] i italienske [[Etruria]] fra den ble utskipet etter at den var hogd ut i [[Carrara|Carrarafjellene]].</ref> satt oppå hverandre, hver av dem med en vekt på rundt 32 tonn,<ref name=" Wilson_1993">Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair: The Problem of Designing Trajan's Column», s. 32</ref> og med en diameter på 3,7 meter. Den 190 meter lange frisen med relieffer snor seg oppover skaftet 23 ganger. Inni skaftet er det en spiraltrapp med 185 trinn som gir tilgang til en utsiktsplattform på toppen. Pidestallen til søylen veier 53,3 tonn, og som måtte bli løftet opp til en høyde på rundt 34 meter.<ref name="Lancaster_1999">Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 426–428</ref>

Antikke mynter indikerer innledende planer om å toppe søylen med en statue av en fugl, antagelig en ørn,<ref>Platner, Samuel Ball (1929): ''A Topographical Dictionary of Ancient Rome''</ref> men etter at søylen var bygget ble det isteden plassert en statue av Trajan på dette stedet. Denne statuen forsvant en gang i middelalderen. Den 4. desember 1587 ble toppen kronet av pave [[Sixtus V]] av [[apostelen Peter]], som fortsatt står der.<ref>Paoletti & Radke (2005): Art in Renaissance Italy, s. 541</ref> ([[Marcus Aurelius-søylen]] fikk plassert apostelen [[Paulus]] på toppen) Søylen ble opprinnelig flankert av to biblioteker som kan ha inneholdt Trajans avhandlinger på de dakiske kriger på skriftruller. Arkeologen Filippo Coarelli mener at slike skriftruller var grunnlaget både for søylens design og dens visuelle fortelling i frisen. Søylen viser 2 662 figurer og 155 scener, og Trajan selv framstår 58 ganger i fortellingen.<ref>Curry, Andrew: [http://www.nationalgeographic.com/trajan-column/article.html «A War Diary Soars Over Rome»], ''National Geographic''</ref> Beretningen begynner nederst og snor seg oppover, fortalt bortimot som en [[tegneserie]], og var nok lettere å skjelne i [[antikken]] da figurene var fargelagt.<ref>[http://www.nationalgeographic.com/trajan-column/index.html «Reading an Ancient Comic Strip»], ''National Geographic''</ref>

== Frisen ==
[[File:Traj_col_battle_5.jpg|thumb|Hårete dakere (venstre) i kamp med romerske soldater.]]
=== Design ===
Den sammenhengende, spiralformede frisen tvinner seg 23 ganger basen og til toppen, og var i sin tid en arkitektonisk nyvinning.<ref name="Dillon">Dillon, Sheila; Welch, Katherine E., red. (2009): ''Representation of War in Ancient Rome'', Cambridge University Press. s. 244–270.</ref> Designet ble adoptert av senere keisere som [[Marcus Aurelius]]. Frisen er på rundt 1 meter ved søylens base og øker jevnt til 1,2 meter på toppen.<ref>Stoksad, Marilyn; Cothren, Michael W. (2010): ''Art History: Fourth Edition'', Pearson</ref> Scenene utfolder seg uavbrutt. Ofte er det benyttet en rekke ulike perspektiver i en og samme scene, slik at mer i scenen kan bli vist; eksempelvis en annen vinkel er vist for å vise frem menn som arbeider bak en mur.

=== Fortellingen ===
[[Fil:Dacian_Flag_IMG_7465.JPG|thumb|Dakiske drake.]]
Frisen framstiller Trajans to seierrike militære kampanjer mot [[Dakia]] i det området som i dag er [[Romania]]. Den nedre halvdelen illustrerer den første krigen i årene 101–102, og den øvre halvdelen den andre krigen i årene 105–106. Disse krigføringene var samtidig med byggingen av søylen. Gjennom det hele gjentar frisen standardiserte scener av keiserlig adresserende holdning (''adlocutio''), renselseseremoni (''lustratio''), og hæren ut på kampanje (''profectio''). Scener av slag er minoritet på søylen, isteden framhever den bilder av vanlige soldater som utfører seremonier og bygging.<ref>[http://www.trajans-column.org/?page_id=107 «Trajan's Column in Rome»], ''The history, archaeology and iconography of the monument''</ref>

Krigen mot Dakia handlet om erobring og ekspansjon. Derfor var målet med de dakiske krigene å legge Dakia inn under og integrere landet i Romerriket som en [[romersk provins]]. Framstillinger av voldelige handlinger mot utenlandske kvinner og barn er derfor ikke-eksisterende.<ref name="Dillon"/> En del forskere har foreslått at mangelen på slagscener og det store antallet scener med bygging er særskilt [[propaganda]] beregnet for den urbane befolkning i Roma, som det primære publikumet, og adresserte deres frykt og mistro til hæren ved å framstille dens krigføring som en med minimal direkte skader.<ref name="Dillon"/>

Nøkkelhendelser som ble framstilt var den første kryssingen av elven [[Donau]] av den romerske legion, Trajans båtreise opp Donau, dakere som overgir mot slutten av den første, den store ofringen ved broen av Donau under den andre krigen, angrepet på den dakiske hovedstaden, og den dakiske kong [[Decebalus]] som begikk selvmord framfor å la seg ta til fange.<ref name="Becker">Becker, Jeffrey: [https://www.khanacademy.org/humanities/ancient-art-civilizations/roman/early-empire/a/column-of-trajan «Column of Trajan»], ''Khan Academy''</ref> De to seksjonene er adskilt ved en personifisering av seiersgudinnen [[Victoria (gudinne)|Victoria]] som skriver på et skjold, flankert på begge sider av ''tropaeum'' (troféer).

=== Figurer ===
[[Fil:046 Conrad Cichorius, Die Reliefs der Traianssäule, Tafel XLVI (Ausschnitt 01).jpg|thumb|right|Romersk ''carroballista'', en vogn med et påmontert feltartilleri (detalj).]]
Det er gjort stor møye i skille menn og kvinner fra begge sider foruten også rangordningen innenfor de særskilte gruppene. Scenene er overfylt av sjøfolk, soldater, statsmenn og prester, omtrent 2 500 figurer i alt. Det består også av verdifull informasjon om romersk og dakiske våpen og krigføring, slik som klær, [[festning]]er, skip, våpentyper og lignende. Relieffene viser detaljer som en [[ballista]] (kastemaskin). De presise detaljer i bildene skaper en form for «virkelighetseffekt»<ref>Ankersmit F.R. (1989): [http://publishing.cdlib.org/ucpressebooks/view?docId=kt9k4016d3&chunk.id=d0e5173&toc.depth=100&toc.id=d0e5173&brand=ucpress ''The Reality Effect in the Writing of History: The Dynamics of Historiographical Topology''], Amsterdam, Noord-Hollandsche</ref> slik at de kan ''oppfattes'' som en objektiv historisk sannhet.<ref name="Dillon"/>

Keiser [[Trajan]] er avbildet realistisk i [[Verisme|veristisk]] stil og gjør 59 opptredener blant sine tropper. Fokuset på Trajan som den heroiske hovedpersonen er sentral.<ref name="Introduction">[http://www.trajans-column.org/?page_id=404 «Introduction to the Spiral Frieze of Trajan’s Column»] {{Wayback|url=http://www.trajans-column.org/?page_id=404 |date=20190402162650 }}, ''The history, archaeology and iconography of the monument''</ref> Framstillingen av den romerske hæren som vennlig og varsom kan også ha sin årsak i målet å framstille Trajan som en mann med dydene «rettferdighet, barmhjertig, måteholden, og behersket.»<ref name="Introduction"/>

=== Kvinner og barbarer===
[[Fil:Traj col torture 2.jpg|thumb|Dakiske kvinner nakne, sammenbundete soldater.]]
Kvinner okkuperer og definerer hovedsakelig kanten og omrisset av scenene. Imidlertid ble vanlige dødelige kvinner svært sjeldent framstilt i romersk kunst (i motsetning til [[gudinne]]r) at det er verd å merke seg at de ble inkludert i dette krigsmonumentet. I den mannlige diskurs om krig er kvinner visuelle [[Trope (litteratur)|tropeer]] som utvikler ytterligere ideen om underkastelse ved å feminisere den erobrede fienden.<ref name="Dillon"/>

I midlertid er det på søylen «en av de mest uvanlige, forstyrrende og voldelige framstillinger av kvinner i romersk kunst, torturscenen.» <ref name="Dillon"/> I denne scenen er fem dakiske kvinner avbildet hvor de [[tortur]]er tre nakne menn med bundet bak på ryggen. Er det krigsenker som tar hevn, eller er en grotesk scene hvor kjønn ble benyttet for å øke ydmykelsen? Scenen synes å vise til en historisk episode som muligens var kjent i samtiden, men hvor kunnskapen og betydningen av den siden har gått tapt.<ref>[http://www.wantedinrome.com/news/history-a-new-look-at-trajans-column/ «A New Look At Trajan’s Column»], ''Wanted in Rome'', 2012</ref> Det er også framstillinger av romere som holder fiendens halshogde hode fast med tennene mens de svinger sverdet. Om ikke annet viser søylens bilder at siviliserte romere kunne være likeså ville og barbariske som sine langhårete og rufsete fiender.<ref>Harney, Garth (21. juni 2013): [https://garethharney.wordpress.com/2013/06/21/caput-mundi-beheading-and-barbarism-on-trajans-column/ «Caput Mundi – Beheading and Barbarism on Trajan’s Column»] {{Wayback|url=https://garethharney.wordpress.com/2013/06/21/caput-mundi-beheading-and-barbarism-on-trajans-column/ |date=20170218065537 }}, ''Roma Invicta''</ref><ref>[http://arts.st-andrews.ac.uk/trajans-column/the-project/the-human-figure-types/ «The Human Figure Types»], ''Trajan's Column'', University of St Anderws</ref>

== Setting og lokalisering ==
[[Fil:Trajan's column dupondius.jpg|thumb|To eksempler på mynter ([[Dupondius]]) preget i 114-116 e.Kr. som viser Trajansøylen med den opprinnelige stauten på toppen og Trajans portrett.]]
I dag er Trajansøylen det mest framtredende arkitektoniske trekket i [[Trajans forum]], etterlatt bortimot intakt, med unntak av slitasje fra miljø og alder, men nå helt isolert fra de omgivelser den en gang sto i. Søylen ble plassert i den nordligste punkt i forumet, og fungerte som brennpunktet for hele forumkomplekset. Den var omgitt på tre sider av to flankerende [[bibliotek]]er og [[Basilica Ulpia]]. De to bibliotekene til nordøst og sørvest for søylen var for studiet av skriftruller skrevet både på [[latin]] og [[gresk]].<ref>[[Pollen, John Hungerford]] ([1874] 2008): [https://www.amazon.com/Description-Trajan-Column-Hungerford-Pollen/dp/1436724422 ''A Description of the Trajan Column''], Kessinger Publishing, LLC</ref> Disse bibliotekene ble bygd samtidig med søylen.<ref>Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column» i: ''American Journal of Archaeology'' '''103''' (3), s. 419-439.</ref>

De hadde tilsynelatende utsiktsplattformer i øverste etasje for å beskue to sider av søylen. Ved å ha et opphøyd utsyn kunne figurene i scenene, som var utskåret i lavt [[relieff]] og med malte figurer og med enkelte detaljer i metall, bli studert i detaljer. Det var dog ikke mulig for antikkens tilskuere for de øverste delene å følge spiralen helt rundt. Problemet med synbarhet er tydelig ved å sammenligne Trajansøylen med [[Marcus Aurelius-søylen]]. Figurene på den sistnevnte, senere søylen er hogd ut i et dypere relieff og forenklet øverst ettersom det ikke var noen bygninger rett ved som kunne tjene som plattformer for tilskuerne. Denne annerledes utskjæringsteknikken synes å ha blitt adoptert for økt synbarhet.

De to bibliotekene ved søylen bidro til fremme keiserens propagandaprogram. I tillegg til fungere som utsikt til søylen, huset de verdifulle litteraturverker for folket i Roma. Blant de tekstene som ble oppbevart er ganske sikkert Trajans egen redegjørelse av de dakiske kriger, men nå gått tapt.<ref>Schreiner, Johan Henrik (1995): «Den historiske tradisjonen om Traianus», ''To gode keisere?'' Oslo: Messel, ISBN 82-991248-2-4, s. 178</ref> Relieffene på søylen som dokumenterte krigene i Dakia ville ha vært en fargerikt komplement til Trajans skriftlige redegjørelse av krigene. Folket i Roma ble påminnet om hans militære seirer hver gang de var innom forumet.<ref>Packer, James E., (1998): «Trajan’s Glorious Forum» i: ''Archaeology''. '''51''' (3), s. 32-41</ref> Kombinasjonen av søylen og de praktfulle bygningene som omga den var antagelig et inspirerende syn.

== Hensikt ==
[[Fil:032 Conrad Cichorius, Die Reliefs der Traianssäule, Tafel XXXII.jpg|thumb|Slagscene mellom romerske og dakiske soldater.]]

Det er uklart om Trajansøylen hadde til hensikt å fungere som krigsminne eller som ren propaganda. Tradisjonell forskning har forstått søylen som et glorifiserende monument som fremmet Trajan som Romas største keiser. Imidlertid har nyere rekonstruksjoner av Trajans forum slått fast at ethvert utsyn over søylen ville ha blitt bortimot blokkert av de to bibliotekene som sto tett inntil. Ettersom de var vanskelig å følge spiralfrisen fra bunnen og til toppen var kraften i søylens fortelling kraft ganske begrenset.

På den annen side, slik som den franske arkeologen [[Paul Veyne]] merket seg, relieffene kunne bli lest «vertikalt» nedenfra med keiserens figur gjenkjennbar på tvers av billedbåndet — akkurat som på [[Place Vendôme|Colonne Vendôme]] i [[Paris]] hvor figuren av [[Napoléon Bonaparte]] kan bli plukket opp, scene for scene. I tillegg ga bibliotekenes plattformer muligheter til å observere søylens øverste deler og ga således et mer fullstendig utsyn til den totale mengden av frisens fortelling.

Mens det er åpenbart at Trajansøylen ikke ble plassert på et altfor velegnet sted for synbarhet, er det umulig å avvise den som en form for glorifiserende hensikt. Det er det betydelig punkt at søylen var meget utfordrende å bygge og det er usannsynlig at den ble plassert på forumet med den hensikt være skjult eller ute av direkte utsikt.<ref name="Packer">Packer, James E. (Januar/februar 1998): [http://archive.archaeology.org/9801/abstracts/trajan.html «Trajan's glorious forum»] i: ''Archaeology'' '''51''' (1)</ref> Det er også en betydningsfullt at søylen fungerte som et åpenbart symbol for Trajan. Da Trajan døde i [[117]] ble asken etter ham og hans kone Plotina plassert inni sokkelen. Hele søylen fungerte da som deres enorme [[gravmæle]]. Urnen av [[gull]] forsvant derimot en gang i [[middelalder]]en.<ref>Bang-Hansen, Pål (2004): ''Roma'', Oslo: Damm, ISBN 82-496-0697-3, s. 55</ref> På toppen av søylen sto en statue av keiseren. Det betydde at på bakkenivå i forumet, som var sentrum for livet i Roma, var Trajans jordiske levninger oppbevart, frisen fortalte i spiraler mot toppen hans triumf i de dakiske kriger, og fullførte med en strålende statue av keiseren. Om man tar hensyn til praksisen med guddommeliggjøring av de romerske keiserne, som var forventet i denne tidsepoken, særskilt av den strålende Trajan, er det vanskelig å overse symbolismen her. Trajans jordiske levninger ble værende i forumet med det romerske folk, mens hans erobringer sendt ham opp til himmelen. Søylens åpenbare hensikt var å være et symbol og en markering på hans forherligelse.<ref name="Packer"/>

At søylen fungerer som et offentlig gravmonument har blitt vurdert. Etter Trajans død i 117 bestemte det romerske senatet at Trajans aske skulle gravlegges i søylens kvadratiske fundament, som var dekorert med erobrete dakiske våpen og rustninger. I dette kan det forstås at Trajan selv hadde til hensikt at søylen skulle være hans siste hvilested fra prosjektets foretagende, og at likhetene i design med andre gravstrukturer gjorde det til et naturlig valg for det romerske senatet.<ref>Davies, Penelope J. E. (1997): «The Politics of Perpetuation», s. 47–48</ref> I særdeleshet krevde frisen at tilskuerne måtte vandre rundt søylen for å følge fortellingen var samsvarende med romersk gravpraksis, og som trakk oppmerksomheten mot sentrum og Trajans siste hvilested.

Kanskje er den enkleste fortolkningen gitt av inskripsjonen skrevet ved inngangen (oversettelse nedenfor): at søylens eksistens var ingeniørteknisk prestasjon grunnet den enorme arbeidet som var nødvendig for dens konstruksjon.<ref>Rossi, Lino (1971): ''Trajan's Column and the Dacian Wars'', s. 13</ref>

== Inskripsjon ==
[[Fil:002 Conrad Cichorius, Die Reliefs der Traianssäule, Tafel II.jpg|thumb|Inskripsjonsplaten over inngangen til søylens indre (øverste bilde)]]

Inskripsjon ved søylens pidestall sier:
{{sitat|SENATVS·POPVLVSQVE·ROMANVS<br/>
IMP·CAESARI·DIVI·NERVAE·F·NERVAE<br/>
TRAIANO·AVG·GERM·DACICO·PONTIF<br/>
MAXIMO·TRIB·POT·{{Overlinje|XVII}}·IMP·{{Overlinje|VI}}·COS·{{Overlinje|VI}}·P·P<br/>
AD·DECLARANDVM·QVANTAE·ALTITVDINIS<br/>
MONS·ET·LOCVS·TANT<IS·OPER>IBVS·SIT·EGESTVS}}

[[Fil:001 Conrad Cichorius, Die Reliefs der Traianssäule, Tafel I.jpg|thumb|left|Trajans søyle en gang rundt 1896]]

Oversettelse av inskripsjonen:

{{sitat| [[SPQR|Senatet og folket i Roma]] [gir eller dedikerer dette] til keiseren Cæsar, sønn av den guddommelige [[Nerva]], Nerva Traianus Augustus Germanicus Dacicus, ''[[pontifex maximus]]'', i hans 17. år i stillingen som [[tribun]], har blitt hyllet 6&nbsp;ganger som ''[[imperium|imperator]]'', 6&nbsp;ganger [[Romersk konsul|konsul]], ''[[Landsfader|pater patriæ]]'', til å vise fram hvilken stor høyde åsen [var] og stedet [som] var fjernet for slike store verk.}}

Det er antatt at søylen var ment å stå på det sted hvor den berglendte «ridesalen» pleide å forbinde [[Kapitolhøyden]] og [[Quirinalhøyden]] sammen, men som Trajan fikk fjernet for å etablere hans forum.<ref>[http://www.globalsecurity.org/military/world/spqr/rome-seven-hills.htm «The Seven Hills of Rome»], ''Global Security''. Sitat: «It was joined to the Quirinal, of which it formed a prolongation, by a rocky saddle about a two hundred yards long and thirty-three yards high. This saddle, which existed throughout the period of the Republic, disappeared at the beginning of the second century AD, when Trajan, in order to establish a direct connection between the Forum and the Campus Martius, levelled the natural soil and built, at a lower level, the Forum that bears his name.»</ref> Utgravning viser at det ikke stemmer. Forbindelsen mellom de to høydene var der hvor Trajans forum og Trajans marked sto. Således refererer inskripsjonen til hele bygningsprosjektet i området til den keiserlige fora.

I henhold til [[Dio Cassius]]:

{{sitat|Og han satt opp på forum en enorm stor søyle, for fungere både som et monument for seg selv og som et minne om hans arbeid i forum. For at hele denne seksjonen hadde vært en høyde og han kappet den ned for en distanse lik høyden til søylen, således gjøre det på forumets nivå.| Dio Cassius: ''Romerske historie'', LXVIII.16.3}}

Dette er kanskje det mest kjente eksempelet på romersk kvadratiske [[majuskel|majuskler]] (store bokstaver), en skrifttype som ofte ble benyttet på steinmonumenter, og mindre ofte i manusskrifter. Da den var ment å bli lest fra en vinkel nedenfor bokstavene, var de nederste bokstavene noe mindre enn de øverste for å gi optisk riktig perspektiv. En del av ordene, men ikke alle, var adskilt med en prikk, og mange av ordene, særskilt titlene, var forkortet. I inskripsjonen er talltegnene markert med en ''titulus'', en strek over toppen på bokstavene. Et lite stykke av bunnen av inskripsjon har gått tapt.

Skriftbildet/fonten [[Trajan (font)|Trajan]], designet av Carol Twombly i 1989, benytter skriftformer basert på denne inskripsjonen, basert på den kalligrafiske forskningen til Edward Catich. Det har også vært andre designere som arbeidet med denne inskripsjonen som utgangspunkt.<ref>[http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/imperialfora/trajan/column.html  «Trajan's Column»], inkludert detaljer av inskripsjonen</ref><ref>Nash, John: [http://www.ejf.org.uk/Resources/JRNarticle.pdf «In Defence of the Roman Letter»] {{Wayback|url=http://www.ejf.org.uk/Resources/JRNarticle.pdf |date=20170809132732 }} (PDF), ''Journal of the Edward Johnston Foundation''</ref>

== Spiraltrappen ==
[[Fil:Trajans-Column-lower-animated.svg|thumb|left|Seksjonssyn av pidestallen og den indre trappen (åpne bildet i et eget vindu for å se en animasjon).]]
Trajansøylen er hul. Ved å gå inn en liten dør på den ene siden av dens fundament, gir en spiraltrapp med 185 trappetrinn tilgang til en plattform på toppen. Den har gitt besøkende siden antikken utsikt over det omliggende [[Trajans forum]]. 43 små vindusåpninger gir lys til trappen.<ref>Bennett, Julian (1997): ''Trajan. Optimus Princeps'', s. 158</ref>

Søylen er 38,4 meter høy fra bakken og til toppen av statuens fundament:<ref name="Lancaster_419">Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 419</ref> lokalisert umiddelbart ved siden av den [[Basilica Ulpia]] måtte søylen bli konstruert tilstrekkelig høy til at den kunne fungere som et landemerke og for å opprettholde dens egen visuelle virkning på forumet.<ref>Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair», s. 27</ref> Selve søylen, det vil si søylen uten pidestallen, statuen og dens fundament, er 29,76 meter høy, et nummer som bortimot nesten tilsvarer 100 [[Gamle romerske lengdemål|romerske fot]]; begynner noe over bunnen av dens fundament, dens spiralformede trapp på innsiden måler kun 8&nbsp;cm mindre.<ref>Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair», s. 28</ref>

Søylen består av 29 blokker med marmor som veier mer enn 1100 tonn.<ref name="Lancaster_419"/> Spiraltrappen er i seg selv skåret ut av 19 blokker med en full vending for hvert 14. trappetrinn. Dette opplegget krevde en mer kompleks [[geometri]] enn de mer vanlige alternativet på 12 eller 16.<ref>Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair», s. 31–32, fig. 9</ref> Kvaliteten på håndverket var slik at trappen var bortimot jevn, og sammenføyningen av de store blokkene passer fortsatt nøyaktig.<ref name="jones_31">Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair», s. 31</ref> Til tross for tallrike [[jordskjelv]] i fortiden lener søylen seg i dag i en vinkel på mindre enn en halv grad.<ref name="jones_31"/>

Trajans søyle, særskilt dens spiralformede trappeutforming, utøvde betydelig påvirkning på senere romersk arkitektur. Mens spiraltrapper tidligere var et sjeldent benyttet i romerske bygninger, førte denne plassbesparende formen deretter til at det spredte seg over hele Romerriket.<ref>Beckmann, Martin (2002): «The 'Columnae Coc(h)lides' of Trajan and Marcus Aurelius», s. 353–356</ref> Bortsett fra de praktiske fordelene som det ga, ble designet også tett assosiert med keiserlig makt og senere tilpasset av Trajans etterfølgere [[Antoninus Pius]] og [[Marcus Aurelius]]. På [[Napoléon Bonaparte]]s tid ble en mindre søyle dekorert med en spiral av relieffskulpturer reist på [[Place Vendôme]] i [[Paris]] for å feire hans seier ved [[Slaget ved Austerlitz|Austerlitz]].

== Reisning ==
[[Fil:1586 Rome obelisk erection.jpg|thumb|Reisningen av [[vatikanobelisken]] i Roma i [[1586]] med et løftetårn. Et tilsvarende opplegg ble antagelig benyttet ved byggingen av Trajansøylen, men med mindre tilgjengelig rom og således arbeidskraft.]]
Det er antatt at søyleblokkene ble løftet på plass av kraner.<ref name="Lancaster_1999"/><ref>Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair», s. 34–36</ref> Antikke kilder, foruten også betydelige arkeologiske undersøkelser, viser at romerske ingeniører var i stand til løfte stor last opp fra bakken. En typisk blokk for Trajansøylen veide rundt 32 tonn,<ref name=" Wilson_1993"/> mens [[Kapitél (arkitektur)|kapitélen]], den tyngste blokken av fundamentet og pidestallen, veide 53,3 tonn, og måtte løftes 34 meter opp.<ref name="Lancaster_1999"/> For spare vekt ble trappetrinnene antagelig hogd ut først, enten i steinbruddet eller på stedet.<ref name="jones_31"/><ref>Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 424</ref>

En typisk romersk trampehjulkran ville kunne nå en maksimal høyde på 15 til 18 meter, og var åpenbart ikke tilstrekkelig for slike løft som var nødvendig for søylens enkelte deler.<ref name="Lancaster_1999"/> Isteden ble en tårnlignende konstruksjon i tømmer reist rundt byggeplassen, og midten av denne ble marmorblokkene løftet med et system av [[trinse]]r, reip, og [[gangspill]]; disse ble bemannet av en stor arbeidsstyrke og muligens også trekkdyr, spredt ut over bakken.<ref name="Lancaster_1999"/> I henhold til moderne beregninger var det nødvendig med åtte gangspill for heise en blokk på 55 tonn mens lengden på reip nødvendig for den høyeste blokken målte rundt 210 meter ved å anta toblokkstrinser.<ref>Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 428–437</ref>

Et slikt løftetårn ble senere også benyttet med stor effekt av renessansearkitekten [[Domenico Fontana (arkitekt)|Domenico Fontana]] til å flytte [[obelisk]]er i Roma. Fra hans rapport er det opplagt at koordineringen av løftet mellom de ulike løftegruppene krevde betydelig konsentrasjon og disiplin. Om ikke kraften ble likt fordelt kunne det utsette tauene for overdreven spenning som til sist ville få dem til å briste.<ref>Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 436–437</ref> I tilfellet Trajansøylen ble vanskelighetene forverret ytterligere ved det samtidige arbeidet på [[Basilica Ulpia]] som begrenset den tilgjengelige plassen slik mannskapet med gangspill kan kun nødvendig tilgang fra en side.<ref>Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column», s. 430–431, fig. 9–10</ref><ref>Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair: The Problem of Designing Trajan's Column», s. 35</ref>

== Reproduksjon ==
[[Fil:TrajanscolumbMdCR.jpg|thumb|Gipsavstøpninger plassert i egnet øyenhøyde i Museum for romersk sivilisasjon i Roma.]]
Gipsavstøpninger av relieffene ble foretatt på 1800- og 1900-tallet. Etter et århundre med forvitring grunnet særlig luftforurensning er avstøpningene nå mer leselig i en del detaljer enn originalen, og slik de nå blir utstilt gir de en mer direkte og mer tilgjengelig måte å studere antikkens billedframstilling. Eksempler på avstøpninger kan bli studert her:

* ''Museo della Civiltà Romana'', Museum for romersk sivilisasjon, i Roma.<ref>[http://www.museociviltaromana.it/ Museum for romersk sivilisasjon i Roma]</ref> Hver ramme av fortellingen har blitt kappet opp i adskilte seksjoner, og disse er vist horisontalt på rekke.
* ''Muzeul Național de Istorie a României'', Det nasjonale museum for rumensk historie, i [[București]].<ref>[http://www.mnir.ro/ Det nasjonale museum for rumensk historie] {{Wayback|url=http://www.mnir.ro/ |date=20051130034741 }}</ref> Museet viser frisene horisontalt i segmenter.
* ''[[Victoria and Albert Museum]]'' i [[London]], avdelingen for avstøpninger, Cast Courts.<ref>[http://www.vam.ac.uk/ Victoria and Albert Museums offisielle nettsted]</ref> Museet viser avstøpningen i søyleform, fordelt i to deler.
* ''Archäologische Sammlung, Universität Zürich'' (UZH), Arkeologiske samlinger ved [[Universitetet i Zürich]].<ref>[http://www.uzh.ch/de/outreach/museums/archaeologische-sammlung.html  Archäologische Sammlung] {{Wayback|url=http://www.uzh.ch/de/outreach/museums/archaeologische-sammlung.html |date=20170218143107 }}, UZH; [https://www.zuerich.com/en/visit/culture/archaeological-collection Archaeological Collection of the University of Zurich] {{Wayback|url=https://www.zuerich.com/en/visit/culture/archaeological-collection |date=20170218065110 }}</ref>

I tillegg er enkelte individuelle avstøpninger av frisen utstilt på ulike museer, eksempelvis i ''Museum für Antike Schifffahrt'' (Museum for antikkens navigasjon) i [[Mainz]]. En fullstendig undersøkelse i svarthvitt ble publisert av den tyske arkeologen [[Conrad Cichorius]] mellom [[1896]] og [[1900]] som fortsatt utgjør fundamentet for moderne forskning.<ref>Lepper, Frank; Frere, Sheppard (1988): ''Trajan's Column''</ref> (Se bilder på [http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Trajan's_Column_-_Cichorius_Plates Commons])<ref>Cichorius, Conrad (1896): ''Die Reliefs der Traianssäule. Erster Tafelband: «Die Reliefs des Ersten Dakischen Krieges»''; Cichorius, Conrad (1900): ''Die Reliefs der Traianssäule. Zweiter Tafelband: «Die Reliefs des Zweiten Dakischen Krieges»''</ref> Basert på Cichorius’ arbeid og på det [[Deutsches Archäologisches Institut]], Tyske arkeologiske institutt, ble et forskningsorientert og web-basert bildebetrakter framstilt for en tyskspråklig billedbase.<ref>Förtsch, Reinhard (2007): ''Die Trajanssäule''</ref>

== Dimensjoner ==
* Høyden til fundamentet: {{convert|1.7|m|ft|2|abbr=off}}<ref>Alle data er fra: Jones, Mark Wilson (2000): ''Principles of Roman Architecture'', s. 200</ref>
* + Høyden på tunnelen/gangveien: {{convert|26.92|m|ft|2|abbr=off}}
** Typisk høyde på blokkene: {{convert|1.521|m|ft|3|abbr=off}}
** Diameter på tunnelen: {{convert|3.695|m|ft|3|abbr=off}}
*+ Høyden på kapitélen: {{convert|1.16|m|ft|2|abbr=off}}
*= Høyden på selv søylen: {{convert|29.78|m|ft|2|abbr=off}}
** Høyden på den spiralformete delen av trappen: {{convert|29.68|m|ft|2|abbr=off}} (~100 [[Gamle romerske lengdemål|romersk fot]])
* Høyden på søylen, ekskludert [[plint]]: {{convert|28.91|m|ft|2|abbr=off}}
*+ Høyden på pidestallen, inkludert plint: {{convert|6.16|m|ft|2|abbr=off}}
*= Høyden på toppen av søylen over bakken: {{convert|35.07|m|ft|2|abbr=off}}

== Bilder ==
<gallery heights="300">
Fil:Trajans column from north.jpg|Detaljert utsyn av nordside (høy resolusjon)
Fil:Trajans column from east 01.jpg| Detaljert utsyn av østsiden (høy resolusjon)
Fil:Trajans column from SE.jpg| Detaljert utsyn av sørsiden (høy resolusjon)
Fil:Trajans column from WSW.jpg| Detaljert utsyn av vest-sørvestsiden (høy resolusjon)
Fil:Trajans column from west.jpg| Detaljert utsyn av vestsiden (høy resolusjon)
</gallery>

== Innflytelse ==
[[Fil:Karlskirche Vienna Front.jpg|thumb|Fasaden av [[Karlskirche]] i Wien, flankert av to søyler basert på romersk arketype.]]
; Roma
* [[Antoninus Pius-søylen]]
* [[Marcus Aurelius-søylen]]

; Konstantinopel (Istanbul)
* [[Arcadius-søylen]]
* [[Theodosius’ forum|Theodosius-søylen]]

; Moderne
* Astoria-søylen i [[Astoria (Oregon)|Astoria]], [[Oregon]]
* [[Place Vendôme|Colonne Vendôme]] i Paris
* [[Kongress-søylen]] i [[Brussel]]
* [[Karlskirche]] i [[Wien]]
* [[Pestsøyler]], religiøse monumenter reist til minne om [[pest]]epidemier og i takknemlighet av [[jomfru Maria]]
* [[Washingtonmonumentet i Baltimore]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Beckmann, Martin (2002): «The 'Columnae Coc(h)lides' of Trajan and Marcus Aurelius», ''Phoenix'', '''56''' (3/4), s. 348–357, doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F1192605 10.2307/1192605], JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1192605 1192605]
* Bennett, Julian (1997): ''Trajan''. Optimus Princeps, Routledge, ISBN 978-0-415-16524-2
* Cichorius, Conrad (1896): ''Die Reliefs der Traianssäule. Erster Tafelband: «Die Reliefs des Ersten Dakischen Krieges» i: Tafeln 1–57'', Berlin: Verlag von Georg Reimer
* Cichorius, Conrad (1900): ''Die Reliefs der Traianssäule. Zweiter Tafelband: «Die Reliefs des Zweiten Dakischen Krieges», Tafeln 58–113'', Berlin: Verlag von Georg Reimer
* Claridge, Amanda (1993): «Hadrian's Column of Trajan» i: ''Journal of Roman Archaeology'', '''6''', s. 5–22
* Davies, Penelope J. E. (1997): «The Politics of Perpetuation: Trajan's Column and the Art of Commemoration» i: ''American Journal of Archaeology'', Archaeological Institute of America, '''101''' (1), s. 47–48, doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F506249 10.2307/506249], JSTOR 506249
* Hamberg, Per Gustaf (1945): ''Studies in Roman Imperial Art: with special reference to the State Reliefs of the Second Century'', Almqvist & Wiksell, Uppsala
* Jones, Mark Wilson (1993): «One Hundred Feet and a Spiral Stair: The Problem of Desig-ning Trajan's Column» i: ''Journal of Roman Archaeology'', '''6''', s. 23–38
* Jones, Mark Wilson (2000): ''Principles of Roman Architecture'', Yale University Press, ISBN 0-300-08138-3
* Lancaster, Lynne (1999): «Building Trajan's Column» i: ''American Journal of Archaeology'', Archaeological Institute of America, '''103''' (3), s. 419–439, doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F506969 10.2307/506969], JSTOR [https://www.jstor.org/stable/506249 506969]
* Lepper, Frank; Frere, Sheppard (1988): ''Trajan's Column. A New Edition of the Cichorius Plates. Introduction, Commentary and Notes'', Gloucester: Alan Sutton Publishing, ISBN 0-86299-467-5
* Paoletti, John T.; Radke, Gary M. (2005): ''Art in Renaissance Italy'', 3. utg., Laurence King Publishing, ISBN 978-1-85669-439-1
* Platner, Samuel Ball (1929): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Forum_Trajani.html#note5 ''A Topographical Dictionary of Ancient Rome''], LacusCurtius
* Förtsch, Reinhard (2007): [https://web.archive.org/web/20100416042701/http://www.arachne.uni-koeln.de/drupal/?q=de%2Fnode%2F103 ''Die Tra-janssäule'']
* Rossi, Lino (1971): ''Trajan's Column and the Dacian Wars'', Cornell University Press, ISBN 0-801-40594-7

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Trajan's Column|Trajansøylen}}
* [http://www.rome-roma.net/impero-romano/colonna-traiana-1.html Komplett sett av bilder av Trajansøylen, italiensk tekst]{{Død lenke}}
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/Trajans_Column/John_Pollen/home.html beskrivelse av Trajansøylen]
* [http://www.stoa.org/trajan/ Omfattende database av bilder og forklaringer] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/trajan/ |date=20090803122722 }}
* [https://web.archive.org/web/20100416042701/http://www.arachne.uni-koeln.de/drupal/?q=de%2Fnode%2F103 Omfattende billedarkiv med billedbetrakter og tysk tekst]
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/Trajans_Column/home.html Foto av et utvalg av relieffmotivene]
* [http://smarthistory.khanacademy.org/column-of-trajan.html Column of Trajan], Smarthistory video

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Roma]]
[[Kategori:Romersk kunst]]
[[Kategori:Romersk kultur]]
[[Kategori:Romersk arkitektur]]
[[Kategori:Rione Monti]]