Redigerer Trajan

{{Infoboks romersk keiser|
navn=Trajan|
navnlatin=Traianvs|
bilde=Trajan-Xanten.JPG|
navnfør=Marcus Ulpius Nerva Traianus Germanicus|
navnkeiser=Imperator Caesar Divi Nervae Filius Nerva Traianus Germanicus Augustus|
regjerte=[[27. januar]] [[98]]–[[7. august]] [[117]]|
dynasti=[[Nerva-antoninske dynasti|Nerva-antoninske]]|
født=[[18. september]] [[53]]|
fsted=[[Italica]]|
død=[[9. august]] [[117]]|
dsted=[[Cilicia]]|
dødsårsak=Naturlige årsaker|
forgjenger=[[Nerva]]|
etterfølger=[[Hadrian]]|}}
'''Marcus Ulpius Nerva Traianus''' eller '''Trajan''' (født [[18. september]] [[53]] formodentlig i [[Italica]] i [[Hispania Baetica]], død [[9. august]] [[117]] i [[Selinus]] i [[Kilikia]]) var [[Liste over romerske keisere|romersk keiser]] fra [[27. januar]] [[98]] til [[7. august]] [[117]]. Han blir ofte regnet for å være den beste av alle [[Romerriket]]s keisere, sammen med [[Augustus]]. Under Trajan nådde riket sitt største i geografisk utstrekning.

Han skal ha vært en ganske dyktig keiser, som fulgte den samme rettferdige og kloke politiske linje som hans forgjenger førte. Han sørget for de vanskeligstilte i riket ved at de fikk en slags pengestøtte.

== Veien til makten ==
=== Til Domitians død ===
Trajan ble født i [[Spania]] i en gammel romersk slekt som hadde valgt å flytte dit fra Italia. Han ble på dette vis den første keiseren som ikke hadde italiensk hjemstavn. Hans far, som også het Marcus Ulpius Traianus, hadde gjort en lysende karriere som kommandant for den tiende legion under den jødiske krig, konsul år 70, [[guvernør]] i [[Syria]] samt [[Hispania Baetica]] og [[Asia]]. 

Takket være sin far hadde Trajans gode karrieremuligheter. Han var [[tribun|militærtribun]] i Syria på 70-tallet, ble senere kommandant for den syvende legion i Legio (dagens [[León]]). Som kommandant for denne legion kom han til Domitians hjelp med å slå ned Saturninus' opprør i [[Germania Superior]], men kom fram først etter at stridene hadde avtatt. Deretter ble han en av Domitians favoritter og fikk tjenstegjøre som [[praetor]] omkring år 85 og som [[Konsul (Rom)|konsul]] år 91. Men etter at den upopulære Domitian ble myrdet, fikk Trajans karriere i stå for en tid.

=== Med Nerva som keiser ===
Da Nerva ble keiser i 96 ble Trajan guvernør i [[Germania Superior]]. Senere samme år kom en meddelelse om at Nerva hadde adoptert ham. Nerva, som var upopulær blant de militære etter et mytteri som [[praetorianergarden]] hadde gjort i 97, var tvunget til å styrke sin støtte innen militæret. Derfor adopterte han Trajan.<ref>Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 87–89</ref>  Det var underforstått at keiserens adoptivsønn også skulle være keiserens etterfølger på tronen. Denne skikken ble fulgt av mange keisere i en tid fremover.

I stedet for å gjenopprette orden i Roma gjennom militær intervensjon, innbød Trajan mytteriets ledere til et møte. Han gjorde det under påskudd av at han ville gi dem en særlig utmerkelse, men i stedet lot han dem henrette. Handlingsmåten styrket Trajans autoritet og da han ble keiser etter Nervas død så han ingen grunn til å besøke Roma.<ref>Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 91</ref>

== Som keiser ==
[[Fil:Trajan, ca. 103-17, National Gallery, Oslo (36069109740) (cropped).jpg|thumb|left|Byste av Trajan i [[Nasjonalmuseet]] i Oslo]]
Det første Trajan gjorde som fersk keiser var å gjennomføre en inspeksjon av [[Rhinen|Rhin-]] og [[Donau]]frontene. En tredjedel av [[romersk legion|legionene]] var forlagt langs Donaufronten; et personlig besøk var en god måte å sikre seg deres fremtidige lojalitet.<ref>Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 91–94</ref>[[Fil:Traianus Glyptothek Munich 336.jpg|thumb|Byste av Trajan i [[Glyptothek München|Münchens glyptotek]].]]
[[File:Roemischeprovinzentrajan.png|thumb|Romerrikets utbredelse i 117, ved keiser Trajans død]]

Sensommeren 99 gjorde Trajan sitt inntog i Roma til fots. Han omfavnet senatorene og pratet med folk på gatene. Selv om Trajan skulle bli en eneveldig hersker, ga han inntrykk av å være lett tilgjengelig og til forskjell fra Domitian å holde seg til de tradisjoner som inngikk i keiserrollen. Trajan ble raskt svært populær blant folket og senatorene. Historikeren [[Dio Cassius]] forteller at han var svært glad i vin, unge menn og krig.<ref>Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 94–95</ref>

I [[101]] og [[106]] invaderte Trajan [[Dacia]] i det nåværende [[Romania]]. Etter at hovedstaden [[Sarmizegetusa Regia|Sarmizegethusa]] var blitt tatt, begikk kong [[Decebalus av Dacia]] selvmord og Dacia ble en ny romersk [[provins]]. 

I [[113]] fikk han reist [[Trajan-søylen]] til minne om seieren. Den er 30 meter høy, fire meter i diameter, og består av sytten [[marmor]]tromler satt oppå hverandre. Her snor et 200 meter langt [[relieff]] seg oppover og viser de dakiske felttogene i 155 scener med ca. 2.500 figurer. Søylen står på en høy sokkel, og da Trajan døde i 117, ble asken hans plassert inni sokkelen, som da fungerer som hans enorme [[gravmæle]]. Beretningen begynner nede og snor seg oppover, og var nok lettere å skjelne i [[antikken]], da figurene var fargelagt. Til gjengjeld hadde man ikke [[kikkert]], så relieffene kan være beregnet på [[gud]]ene mer enn på folk. Uansett er scenene vanskelige å tolke fordi Trajans skriftlige beretning er gått tapt.<ref>Johan Henrik Schreiner: «Den historiske tradisjonen om Traianus», ''To gode keisere?'' (s. 178), forlaget Messel, Oslo 1995, ISBN 82-991248-2-4</ref>

Etter dette vendte Trajan blikket østover mot [[Partia]]. Felttoget mot Parthia begynte i [[114]] og i [[117]] falt [[Babylon]] og [[Ktesifon]] for Trajans legioner. Etter å ha fullført erobringen av [[Mesopotamia]] planla Trajan å vende tilbake til Roma, men han ble syk underveis og døde [[8. august]] i [[Kilikia]]. Dagen etter utpekte Trajans enke [[Plotina]] [[Hadrian|Publius Aelius Traianus Hadrianus]] til Trajans adoptivsønn.

== Arv ==
De romerske, så vel som bysantiske, keisere etter Trajan ble innfridd av Senatet med følgene sitat: ''felicior Augusto, melior Traiano'', som betyr «måtte han bli heldigere enn Augustus, og bedre enn Trajan».

Tidlig på 700-tallet dukket det opp en beretning om at [[Gud]] innvilget Trajan [[frelse]] på [[forbønn]] fra [[pave]] [[Gregor I]]. [[Thomas Aquinas]] avfant seg med denne [[legende]]n ved å forklare at Gud i dette og lignende tilfeller hadde forutsett forbønnen, og derfor ikke helt og holdent hadde fordømt disse gudløse, men innvilget dem en ny prøvetid.<ref>Olav Aukrust: ''Dødsriket'' (bind 3, s. 142), forlaget Dreyer, Oslo 1995, ISBN 82-504-2256-2</ref> [[Dante]] plasserer også i sin ''[[Guddommelige komedie]]'' Trajan blant de frelste.

== Se også ==
* [[Trajansøylen]]
* [[De fem store|De fem gode keiserne]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Romersk keiser|Forgjenger=[[Nerva]]|Dynasti=Nerva-antoninske dynasti|Startår=98|Sluttår=117|Etterfølger=[[Hadrian]]}}

{{Romerrikets keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Nerva-antoninske dynasti]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Sevilla]]
[[Kategori:Fødsler i 53]]
[[Kategori:Dødsfall i 117]]
[[Kategori:Herskere på 0-tallet]]
[[Kategori:Herskere på 100-tallet]]