Redigerer Trafikkdemping

[[Fil:Traffic_calming.jpg|miniatyr| To trafikkdempende tiltak på en vei i England: [[Fartshump|Fartshumper]] (de to røde putene i veien) og innsnevret kjørefelt ved hjelp av en kantsteinsforlengelse (synliggjort med svarte stolper og hvite striper)]]

'''Trafikkdemping''' eller '''trafikksanering'''<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=trafikksanering|url=https://snl.no/trafikksanering|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-12-28|besøksdato=2024-05-20|språk=no}}</ref> er endring av fysisk utforming og andre tiltak for å redusere både hastighet og mengde [[trafikk]], eller annen utrygg oppførsel blant sjåfører,<ref>{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of the City|etternavn=Caves|fornavn=R. W.|utgiver=Routledge|isbn=978-0415862875|side=674}}</ref> og oppmuntre til tryggere og mer ansvarlig kjøring. Det brukes ofte for å øke sikkerheten til [[Fotgjenger|fotgjengere]] og [[Syklist|syklister]], men kan også gjøre det tryggere for bilister og andre trafikanter. [[Byplanlegger|Byplanleggere]] og trafikkingeniører bruker mange ulike teknikker for trafikkdemping, inkludert innsnevring av kjørefelt og [[Fartshump|fartshumper]]. [[Fartsgrense|Fartsgrenser]] på 30&nbsp;km/h og lavere sies å være mer ønskelig på urbane veier med blandet trafikk.<ref>Speed reduction, traffic calming or cycling facilities: a question of what best achieves the goals?, Michael Yeates, Convenor, Cyclists Urban Speed limit Taskforce, Bicycle Federation of Australia, Velomondial Conference Proceedings, Amsterdam 2000</ref> 

== Effekter ==
Biltrafikk svekker i stor grad de sosiale og rekreasjonsmessige funksjonene i offentlige gater. ''Livable Streets-''studien av Donald Appleyard (1981)<ref>{{Kilde bok|tittel=Livable Streets|etternavn=Appleyard|fornavn=Donald|utgiver=University of California Berkeley|utgivelsessted=CA USA}}</ref> fant at innbyggere i gater med lett trafikk hadde i gjennomsnitt tre flere venner og dobbelt så mange bekjente som folk i gater med stor trafikk som ellers var like i dimensjoner, inntekt, og så videre.

== Kultur ==
Studier har vist at innbyggere i nabolag ofte selv bidrar til det opplevde hastighetsproblemet ved at de kjører for fort, og instruksjoner om trafikkdemping (for eksempel i Hass-Klau med kolleger, 1992<ref>{{Kilde bok|tittel=Civilised Streets: A Guide to Traffic Calming|etternavn=Hass-Klau|fornavn=Carmen|utgiver=Environmental and Transport Planning|isbn=0-9519620-0-0|utgivelsessted=Brighton, UK|side=223}}</ref>) understreker derfor at de mest effektive trafikkdempende tiltakene krever tre komponenter:

* Godt [[Ingeniørvitenskap|design]] av trafikkløsninger 
* [[Utdannelse|Opplæring]] av brukerne (for eksempel reklamekampanjer)
* Håndhevelse av politi (fartskontroller eller fotoboks)

== Tekniske tiltak ==
[[Fil:Construction_of_a_crosswalk_using_polymer_modified_cement_slurry.jpg|miniatyr| Påføring av et plastbelegg som skal ligne på murstein for å gjøre trafikanter obs på et høyt trafikkert fotgjengerfelt]]

Tekniske tiltak innebærer fysisk endring av vegens utforming eller utseende for aktivt eller passivt å redusere hastigheten på en av flere måter:

* Øke den kognitive belastningen ved kjøring (gjør kjøring vanskeligere)
* Øke sjansen for at en hindring i veien vil bremse eller stanse bilistene midlertidig (for eksempel å bytte ut en [[busslomme]] med et innsnevret kjørefelt der det er påstigning, slik at bilistene må vente bak bussen)
* Øke sjansen for ubehag hos passasjerer eller til og med fysisk skade på et kjøretøy hvis fartsgrenser ikke overholdes (som [[Fartshump|fartshumper]])

Andre tiltak inkluderer sjikaner, forlengelset fortauskant, modale filtre (for eksempel bare gående og syklende kan passere) og [[gatetun]]. Byen [[Hilden]] i Tyskland har oppnådd at en andel på 24 % av turene gjøres to hjul, hovedsakelig på grunn av trafikkdemping og bruk av 30&nbsp;km/h-soner.<ref>[http://homepage.ntlworld.com/pete.meg/wcc/report/Hilden.pdf Learning from Hilden’s Successes] {{Wayback|url=http://homepage.ntlworld.com/pete.meg/wcc/report/Hilden.pdf |date=20081029100348 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20081029100348/http://homepage.ntlworld.com/pete.meg/wcc/report/Hilden.pdf|date=29 October 2008}}, Rod King, [[Warrington Cycle Campaign]], August 2004 (Accessed 24 January 2007)</ref> I 1999 hadde Nederland over 6000 [[Woonerf|sambruksområder]] (''woonerven'') der syklister og fotgjengere har prioritet fremfor biler og hvor motorisert fartsgrense tilsvarer ganghastighet.<ref>Home Zones briefing sheet, Robert Huxford, Proceedings, Institution of Civil Engineers, Transport, 135, 45-46, February 1999</ref> Noen trafikkdempende tiltak, spesielt med innsnevring av veier, blir sett på som ekstremt fiendtlige og har vært direkte involvert i dødsfall og skader på syklister og fotgjengere.<ref>[http://galwaycycling.org/archive/info/narrowings.html Road Narrowings and Pinch Points] {{Wayback|url=http://galwaycycling.org/archive/info/narrowings.html |date=20071206130914 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20071206130914/http://galwaycycling.org/archive/info/narrowings.html|date=6 December 2007}} An Information Sheet, Galway Cycling Campaign, February 2001</ref><ref>[http://www.thebikezone.org.uk/thebikezone/campaigning/pinchpoints.html Cyclists at Road Narrowings] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160609174239/http://www.thebikezone.org.uk/thebikezone/campaigning/pinchpoints.html|date=9 June 2016}}, by Howard Peel, The Bike Zone. (Accessed 27 January 2007)</ref>

En rekke ''visuelle endringer'' på veiene gjøres for å oppmuntre til mer oppmerksom kjøring, redusert hastighet, færre kollisjoner og større tendens til å vike for fotgjengere. Visuell trafikkdemping inkluderer innsnevring av kjørefelt (til cirka 3 meter), reduksjon av antall kjørefelt, bruk av trær langs gater, parkering i gaten og plassering av bygninger nært gatene.

Tiltak kan variere fra svært rimelige til svært kostbare. Noen eksempler på andre tiltak kan være [[rumlefelt]], [[Rundkjøring|rundkjøringer]], gjøre om et veikryss til [[Blindgate|blindvei]], sette opp [[Pullert|pullerter]] eller stenge gater for å lage [[Gågate|gågater]] eller [[gatetun]].

== Galleri ==
<gallery>
Midblock median island.jpg|[[Midtdeler]] med et hevet [[fotgjengerovergang]]
Curb extensions at midblock crosswalk.jpg|Innsnevret kjørefelt ved [[Fotgjengerovergang|fotgjengerfelt]]
One-lane chicane 1.jpg|Sjikane på ettfelts veg
Diagonalsperre.jpg|Tidligere veikryss som er delt opp
Diverter with bollards.jpg|Vegkryss konvertert til to kurver som tvinger motorkjøretøy til å svinge
Tree in the middle of the road^ Portman Park - geograph.org.uk - 1311576.jpg|Et tre som brukes for å bremse bilførere
Low_Traffic_Neighbourhood_(LTN)_trial_of_a_modal_filter_in_the_London_Borough_of_Kingston_upon_Thames.jpg| Modalt filter i Kingston, London]]
</gallery>

== Se også ==
* [[Gangbarhet]]
* [[Sykkelbarhet]]
* [[Bærekraftig transport]]

== Referanser ==
<references/>

{{Sykkelinfrastruktur}}

[[Kategori:Transportplanlegging]]
[[Kategori:Veitransport]]