Redigerer Trøstekvinner

[[Fil:Captured comfort women in Myitkyina on August 14 in 1944.jpg|thumb|Trøstekvinner mens de blir utspurt av amerikanske tropper i august 1944]]
'''Trøstekvinner''' ([[japansk]]: 慰安婦, ''ianfu'') er begrepet som blir brukt om kvinner som [[den keiserlige japanske hær]]en tvang til å arbeide som [[sexslave]]r i arméens egne [[bordell]]er, kalt [[Eufemisme|eufemistisk]] for «trøstestasjoner», under [[andre verdenskrig]]. Man tror at opptil {{formatnum:200000}} kvinner ble tvunget til å være trøstekvinner, hvorav flertallet var [[Japans kolonisering av Korea|etniske koreanere]].<ref name="ABCNyheter">{{Kilde www | url = http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/12/28/195190783/japan-gir-kompensasjon-til-tidligere-sexslaver | tittel = Japan gir kompensasjon til tidligere sexslaver | utgiver = ''ABC Nyheter'' | dato = 2015-12-28 | besøksdato = 2016-01-01 | arkiv-dato = 2016-01-07 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160107132738/http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/12/28/195190783/japan-gir-kompensasjon-til-tidligere-sexslaver | url-status = yes }}</ref>
[[Fil:Chinese girl from one of the Japanese Army's 'comfort battalions'.jpg|thumb|En kinesisk jente fra en «trøstestasjon» i Burma blir utspurt av en britisk offiser mot slutten av krigen.]]
Noen kvinner svarte på stillingsannonser for hjelp i «trøstestasjoner» uten å vite hva arbeidet innebar, andre ble lurt dit, mens noen ble rett og slett bortført.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=RW2mBgAAQBAJ&pg=PA129&lpg=PA129&dq=%22comfort+women%22+tricked+kidnapped&source=bl&ots=oy-gBUINEU&sig=ACfU3U12Qp5HJLEue-xGrVD55KY8tkaNiQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwj6q8PGtrjpAhXBMd4KHXYmAD0Q6AEwAnoECAkQAQ#v=onepage&q=%22comfort%20women%22%20tricked%20kidnapped&f=false|tittel=Legacies of the Comfort Women of World War II|etternavn=Stetz|fornavn=Margaret D.|etternavn2=Oh|fornavn2=Bonnie B. C.|dato=2015-02-12|utgiver=Routledge|isbn=978-1-317-46625-3|språk=en|side=129}}</ref>

Rykter angående trøstekvinnene begynte å gå i 1990 i [[Sør-Korea]], men den japanske regjeringen nektet for at de hadde rekruttert dem. I 1991 stod en av trøstekvinnene frem offentlig for første gang og beskrev hvordan de ble brukt: om dagen leverte de ammunisjon, laget de mat, vasket klær og arbeidet som sykesøstre. Om natten ble de tvunget til å stå til tjeneste for soldatene. Hvis de nektet, ble de slått. De fikk aldri noen betaling.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=VZ5ACwAAQBAJ&pg=PT256&lpg=PT256&dq=%22comfort+women%22+%22the+japanese+government+admits%22&source=bl&ots=a6Svsp9GRp&sig=ACfU3U3oKGpCtR1vwgjDXP2A04MEgp_UMw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjgwvTp1bfpAhVI_GEKHWpTAUAQ6AEwAnoECAgQAQ#v=onepage&q=%22comfort%20women%22%20%22the%20japanese%20government%20admits%22&f=false|tittel=Divided Nations and Transitional Justice: What Germany, Japan and South Korea Can Teach the World|etternavn=Han|fornavn=Sang-Jin|etternavn2=Dae-Jung|fornavn2=Kim|etternavn3=Weizsaecker|fornavn3=Richard Von|dato=2015-12-22|utgiver=Routledge|isbn=978-1-317-26102-5|språk=en}}</ref>
[[Fil:COMFORT_Ad.gif|thumb|Stillingsannonser for trøstekvinner i to japanske aviser fra 1944]]
Den første japanske regjering som tok stilling til dette problemet var regjeringen ledet av [[Kiichi Miyazawa]], som i [[Seoul]] i 1992 uttrykte under en pressekonferanse «anger» for det som hadde åtte ganger.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=aqTN-9rfMb8C&pg=PA90&lpg=PA90&dq=comfort+women+%22private+recruiters%22&source=bl&ots=-GjxUrJrh7&sig=ACfU3U375mLLyukElyuvVpYoism0HddJMw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjhwYvR3LfpAhWRBIgKHbDcClUQ6AEwBnoECAcQAQ#v=onepage&q=comfort%20women%20%22private%20recruiters%22&f=false|tittel=Troubled Apologies Among Japan, Korea, and the United States|etternavn=Dudden|fornavn=Alexis|dato=2008-06-23|utgiver=Columbia University Press|isbn=978-0-231-51204-6|språk=en|side=89}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=34BqDwAAQBAJ&pg=PA92&lpg=PA92&dq=%22comfort+women%22+advertisements+tricked&source=bl&ots=nHVH6oD9Pn&sig=ACfU3U3cNf6Nj0a9fcqEE3Py4SYf6OJ4XA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjzlOCutLjpAhUWUd4KHVtZAdkQ6AEwAHoECAoQAQ#v=onepage&q=%22comfort%20women%22%20advertisements%20tricked&f=false|tittel=Comfort Women and Sex in the Battle Zone|etternavn=Hata|fornavn=Ikuhiko|dato=2018-08-15|utgiver=Rowman & Littlefield|isbn=978-0-7618-7034-0|språk=en|side= 5}}</ref> Statsminister [[Tomiichi Murayama|Murayama]] ba formelt om unnskyldning i 1995,<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.chicagotribune.com/news/ct-xpm-1996-06-23-9606230301-story.html|tittel=`COMFORT WOMEN' GET NEW APOLOGY|besøksdato=2020-05-16|fornavn=Michael A. Lev, Tribune Staff|etternavn=Writer|språk=en-US|verk=chicagotribune.com}}</ref> men mange sørkoreanere anså dette for å være en personlig og ikke en offisiell unnskyldning.<ref name=":0" /> Etter Murayamas unnskyldning, satte den japanske regjering opp et kompesasjonsfond (Asian Women's Fund), som fikk kritikk i Sør-Korea fordi pengene kom fra det private og ikke fra den japanske regjering.<ref name=":1" /> Mange trøstekvinner nektet å motta penger fra fondet.<ref name=":0" /> Den japanske regjering ledet av [[Yōhei Kōno]] innrømmet i 1993 at trøstekvinnene ble rekruttert mot sin vilje, men påstod at det var private formidlere som stod for selve rekrutteringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mofa.go.jp/policy/postwar/issue9308.html|tittel=MOFA: On the Issue of "Comfort Women"|besøksdato=2020-05-16|verk=www.mofa.go.jp}}</ref> Men i 2013 ble det kjent at den japanske armé var direkte involvert i transporten av 35 nederlandske kvinner fra en fangeleir i [[Indonesia]] som ble senere tvunget til å arbeide som trøstekvinner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.japantimes.co.jp/news/2013/10/07/national/documents-detail-how-imperial-military-forced-dutch-females-to-be-comfort-women/|tittel=Documents detail how Imperial military forced Dutch females to be 'comfort women'|besøksdato=2020-05-16|dato=2013-10-07|fornavn=No|etternavn=Author|språk=en-US|verk=The Japan Times|arkiv-dato=2019-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190107213951/https://www.japantimes.co.jp/news/2013/10/07/national/documents-detail-how-imperial-military-forced-dutch-females-to-be-comfort-women/|url-status=yes}}</ref> 

I desember 2015 ble japanske og sørkoreanske myndigheter enige om en avtale som forpliktet Japan å yte økonomisk kompensasjon til de sørkoreanske kvinnene som ble brukt som sexslaver, ved å opprette et legat «for forsoning og helbredelse» (engelsk: ''Reconciliation and Healing Foundation'').<ref name="ABCNyheter" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/13060268|tittel=Giving no notice, S. Korea closes foundation for comfort women|besøksdato=2020-05-16|språk=en|verk=The Asahi Shimbun|arkiv-dato=2020-06-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200602105247/http://www.asahi.com/ajw/articles/13060268|url-status=yes}}</ref> Den japanske regjering bidro med 1 milliard yen (per mai 2020, omtrent 9,3 millioner US dollar) til fondet. Planen var å gi hver gjenlevende trøstekvinne 100 millioner [[Sørkoreansk won|won]] (per mai 2020, omtrent 81 000 US dollar) og til de etterlatte 20 millioner won (per mai 2020, omtrent 16 000 US dollar).<ref name=":2" /> Den sørkoreanske regjering ledet av [[Moon Jae-in]] bestemte ensidig i juli 2019 å avvikle fondet.<ref name=":2" /> Minst to trøstekvinner og 13 familier hadde da ennå ikke fått pengene de hadde rett til.<ref name=":2" /> 

<br />

== Referanser ==
<references/>

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Japan under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Korea under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigsforbrytelser]]