Redigerer TrønderEnergi

{{Infoboks firma}}
'''TrønderEnergi''' er et [[energiselskap|energikonsern]] i [[Trøndelag]]. 

Selskapet TrønderEnergi AS er hovedaksjonær i TrønderEnergi Kraft AS, som <ref>{{Kilde www|url=https://www.proff.no/roller/tr%C3%B8nderenergi-kraft-as/trondheim/produsenter/IEJ442O016D|tittel=TrønderEnergi Kraft AS - Trondheim - Roller|besøksdato=2025-01-08|språk=no|verk=www.proff.no}}</ref>produserer vannkraft og er operatør for egne og andres vannkraftanlegg. 

Produksjonssentralen ligger på Berkåk. Hovedkontoret er Energibygget på [[Lerkendal]].<ref>{{Kilde www|url=http://tronderenergi.no/aktuelt/vi-har-flyttet-vart-hovedkontor-til-lerkendal|tittel=Vi har flyttet vårt hovedkontor til Lerkendal|besøksdato=2022-04-27|dato=2012-10-15|verk=tronderenergi.no|url-status=yes}}</ref> TrønderEnergi eies av 19 kommuner i Trøndelag og [[KLP]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://tronderenergi.no/om-tronderenergi/organisasjon/eiere|tittel=Eiere|besøksdato=2022-04-27|verk=tronderenergi.no|arkiv-dato=2022-04-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220425112648/https://tronderenergi.no/om-tronderenergi/organisasjon/eiere|url-status=yes}}</ref> Før [[Aneo]] ble utskilt i 2022 var TrønderEnergi også operatør og eier av [[Vindkraftverk|vindkraftanlegg]], bl.a. selskapet [[Fosen Vind]].

== Historikk ==
TrønderEnergi ble stiftet i 1950<ref name=":0"/>, da som Sør-Trøndelag Elektrisitetsverk. Selskapet byttet navn første gang i 1970, til Sør-Trøndelag Kraftselskap. [[Svartelva kraftverk|Svartelva]] var det første vannkraftanlegget som sto ferdig i 1959.<ref name=":0">{{Kilde www|tittel=Operatorship|verk=tronderenergi.no|url=https://tronderenergi.no/produksjon/operatorship|besøksdato=2022-04-27|sitat=TrønderEnergi was etablished in 1950 and the first hydro power plant, Svartelva, was ready in 1959.|arkiv-dato=2022-05-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220526102034/https://tronderenergi.no/produksjon/operatorship|url-status=yes}}</ref> 

Andre gang selskapet skiftet navn var i 1997, til dagens TrønderEnergi. Dette som følge av fusjoner og oppkjøp av kommunale everk på 80-tallet. Den første kommersielle vindmølla, «Astrid», ble montert i 1986. Selskapet ble omdannet til et [[konsern]] i 1998, med to [[Datterselskap|datterselskaper]]: TrønderEnergi Kraft AS og TrønderEnergi Nett AS. Selskapet fusjonerte med Melhus Energi i 2001 og kjøpte Trondheim Energi Nett AS i 2010. I 2012 kom Malvik E-verk, og i 2013 Tydal E-verk inn i konsernet, og i 2016 fulgte Selbu Energiverk.<ref>{{Kilde www|tittel=Velkommen til TrønderEnergi, Selbu!|verk=tronderenergi.no|url=https://tronderenergi.no/aktuelt/velkommen-til-tronderenergi-selbu|besøksdato=2018-09-25|dato=2016-12-06|arkiv-dato=2019-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190808155827/https://tronderenergi.no/aktuelt/velkommen-til-tronderenergi-selbu|url-status=yes}}</ref> Kvikne og Rennebu Kraftlag kom inn i 2017,<ref>{{Kilde www|url=http://tronderenergi.no/aktuelt|tittel=Pressemelding: TrønderEnergi blir større|besøksdato=2022-04-27|dato=2017-06-22|verk=tronderenergi.no|sitat=Kvikne og Rennebu Kraftlag overdrar virksomhet til TrønderEnergi}}</ref> og i 2018 kjøpte TrønderEnergi 49,9 % av aksjene i Oppdal Everk.<ref>{{Kilde www|url=http://tronderenergi.no/aktuelt|tittel=Pressemelding: Oppdal kommune: Selger 49,9% av Oppdal e-verk til TrønderEnergi|besøksdato=2022-04-27|dato=2018-04-26|verk=tronderenergi.no}}</ref> Selskapet åpnet Skomakerfjellet vindpark i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://tronderenergi.no/produksjon/kraftverk/bessakerfjellet2|tittel=Skomakerfjellet vindkraftverk|besøksdato=2022-04-27|verk=TrønderEnergi|arkiv-dato=2021-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210128053026/https://tronderenergi.no/produksjon/kraftverk/bessakerfjellet2|url-status=yes}}</ref>

I 2021 kjøpte TrønderEnergi og Stadtwerke München ut Statkraft fra Norges nest største vindkraftverk, Roan vindpark i [[Åfjord]].<ref>{{Kilde www|url=http://tronderenergi.no/aktuelt |tittel=Pressemelding: TrønderEnergi og HitecVision etablerer nytt nordisk fornybarselskap|besøksdato=2022-04-27|dato=2022-03-16|verk=tronderenergi.no}}</ref> To svenske vindparker ble kjøpt fra Grimsås Vindkraft AB og Brännliden Vind AB i januar 2023.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gjør milliardinvestering i svensk vindkraft|avis=''MN24''|dato=2023-01-24|url=https://www.mn24.no/adresseavisen/i/2BmG6G/gjoer-milliardinvestering-i-svensk-vindkraft|etternavn=Aune|fornavn=Håkon|sitat=Fornybarselskapet Aneo kjøper to vindparker i Sverige med produksjonskapasitet tilsvarende energiforbruket til omtrent 18 000 svenske husstander. Kjøpesummen er på rundt én milliard kroner.|besøksdato=2023-01-30}}</ref>

I 2022 opprettet TrønderEnergi og fondet [[HitecVision]] selskapet [[Aneo]] innen [[fornybar energi]]. Aneo ble [[Fisjon (finans)|fisjonert]] ut fra TrønderEnergi. Alle vindkraftverk i Trønderenergis portefølje, 19 % av eierandelene i vannkraftverkene og 250 ansatte fulgte med i [[Fisjon (finans)|fisjonen]].<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/RrwAV5|tittel=TrønderEnergi og HitecVision danner grønt selskap|besøksdato=2023-03-21|dato=2022-03-16|språk=nb|verk=e24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aneo.com/om-oss/nyheter/gront-lys-for-aneo/|tittel=Grønt lys for Aneo|besøksdato=2023-03-21|etternavn=Pressemelding 22.06.2022|språk=nb|verk=www.aneo.com|arkiv-dato=2023-03-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230321195324/https://www.aneo.com/om-oss/nyheter/gront-lys-for-aneo/|url-status=yes}}</ref>

== Eierstruktur ==
Konsernet eies av:<ref name=":1"/>

* [[Frøya kommune]] 2,49 %
* [[Heim kommune]] 5,79 %
* [[Hitra kommune]] 2,69 %
* [[Holtålen kommune]] 1,34 %
* [[Indre Fosen kommune]] 8,00 %
* [[KLP]] 12,39 %
* [[Malvik kommune]] 2,69 %
* [[Melhus kommune]] 13,34 %
* [[Midtre Gauldal kommune]] 3,17 %
* [[Oppdal kommune]] 3,95 %
* [[Orkland kommune]] 16,94 %
* [[Osen kommune]] 0,92 %
* [[Rennebu kommune]] 0,07 %
* [[Selbu kommune]] 1,43 %
* [[Skaun kommune]] 2,20 %
* [[Trondheim kommune]] 9,13 %
* [[Tydal kommune]] 0,16 %
* [[Ørland kommune]] 7,69 %
* [[Åfjord kommune]] 4,79 %
* [[TrønderEnergi AS]] 0,54 %

== Overtakelser/oppkjøp ==
* Meldal kommunale kraftforsyning (1980-årene)
* [[Melhus Energi AS]] (2001)
* [[Trondheim Energi Nett AS]] (2010)
* [[Malvik Everk]] (2012)
* [[Tydal Everk]] (2012)
* Selbu Everk (2016)
* Kvikne og Rennebu Kraftlag (2017)
* Oppdal Everk (49,9 %) (2018)
* Grimsås og Brännliden vindparker i Sverige (2023)

== Kraftverk ==
Utbyggingsår i parentes<ref>{{Kilde www|url=http://tronderenergi.no/produksjon/kraftverk|tittel=Kraftverk|besøksdato=2022-04-27|verk=tronderenergi.no|arkiv-dato=2022-04-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220425112833/http://tronderenergi.no/produksjon/kraftverk|url-status=yes}}</ref>
* [[Eidsfossen kraftverk (Hemne kommune)|Eidsfossen kraftverk]] (1921)
* [[Håen kraftverk]] (1966)
* [[Lofoss kraftverk]] (1914)
* [[Mørre kraftverk]] (1977)
* [[Nunelva kraftverk]] (1950)
* [[Sama kraftverk]] (1979)
* [[Simsfossen kraftverk]] (1921)
* [[Skjærlivatn kraftverk]] (1993)
* [[Sokna kraftverk]] (1964)
* [[Svartelva kraftverk]] (1959)
* [[Søa kraftverk]] (1967)
* [[Vik kraftverk (Åfjord)|Vik kraftverk]] (1952)

I tillegg er TrønderEnergi deleier i [[Driva kraftverk]] (75%), [[Kraftverkene i Orkla]] (35%) [[Usma kraftverk (Selbu)|Usma kraftverk]] (80 %).

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etableringer i 1950]]
[[Kategori:TrønderEnergi| ]]