Redigerer Trøndelag Teater

[[Fil:Trondelag Teater.JPG|thumb|Trøndelag Teater.{{byline|Cato Edvardsen}}]]
'''Trøndelag Teater''' er et [[Teater|institusjonsteater]] i [[Trondheim]]. [[Elisabeth Egseth Hansen]] har vært teatersjef siden 1. januar 2019.<ref name=":0">{{Kilde www | url = http://www.adressa.no/kultur/2017/09/27/Elisabeth-Egseth-Hansen-blir-ny-teatersjef-ved-Tr%C3%B8ndelag-Teater-15363115.ece | tittel = Elisabeth Egseth Hansen blir ny teatersjef ved Trøndelag Teater | utgiver = ''Adresseavisen'' | dato = 2017-09-27 | besøksdato = 2017-09-27 | url-status = yes }}</ref><ref name=":1" />

== Historie ==
På starten av 1800-tallet var det flere etablissementer i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] der det ble spilt teater.

''Det Forenede Dramatiske Selskap'' hadde lokaler i Lohrmanngården, som lå der hvor Prinsens gate i dag krysser [[Erling Skakkes gate]]. Lohrmanngården var en enetasjes hjørnegård der det var mulighet for å leie rom, både til festligheter og forestillinger. I 1816 ble en egen teaterbygning reist i Lohrmanns hage, matrikulert som Prinsens gate 18. Arkitekt var [[Nicolai Wilhelm Gedde]]. Bygningen var i to etasjer. Kapasiteten var 550 tilskuere, alle med god sikt til den skrå scenen. Til tross for mange ombygginger er denne teatersalongen bevart helt til i dag (2022).

I 1858 ble Lohrmanns gård revet og erstattet med et murbygg i forlengelsen av teaterbygningen. Arkitekt for nybygget var Heinrich Ernst Schirmer, som på denne måten ga teatret sin endelige form, med publikumsfoajé og kafé i anleggets søndre del. Trolig ble det samtidig bygd på en korridor langs scenen og salongen på gårdssiden.
Neste bygningsmessige endring kom i 1890, da Karl Norum utarbeidet planer for eksteriørmessige utbedringer. Tegningene er ikke kjent, men de lå til grunn for en ombygging av inngangspartiet mot Prinsens gate og en dekorering av hovedfasaden. I fire høye, rundbuede nisjer på veggen malte Arne Fladager de fire musene Terpsichore, Melpomene, Thalia og Polyhymnia, som alle forbindes med teater og skuespillerkunsten.
Flere mindre ombygginger i første halvdel av 1900-tallet ga bedre garderobeforhold for både skuespillere og publikum, og det ga utvidet verkstedsplass i nordfløyens underetasje. Nye tekniske rom kom til ved ombyggingen i 1947-48, med Helge Thiis som arkitekt. Disse arbeidene omfattet i tillegg hovedinngang, publikumsgarderobe, trappehuset og kafélokalet (Grand Café/Theatercafeen), som etter en stund med privat drift ble en del av Trøndelag Teaters virksomhet og ansvar. Teaterbygningen ble fredet i 1969, og var eid av Det Trondhjemske Theaterinteressentskab til 1973. Etter mange års debatt om nytt teater eller utvidelse av det eksisterende teatret ble det i årene 1995–1997 reist et stort tilbygg på vestsiden, tegnet av 4B Arkitekter. Nybygget fikk egen inngang fra Leüthenhaven, og publikumsfoajé langs Erling Skakkes gate, sammenføyd med det gamle publikumsarealet. En stor sal med 500 publikumsplasser utgjør en hoveddel av tilbygget, som dessuten har to mindre scener og store og moderne tekniske rom og andre nødvendige praktiske fasiliteter.

I [[1937]] åpnet [[Henry Gleditsch]] et fast teater i Trondheim, Trøndelag Teater. Åpningsforestillingen ''Kvinnene på Niskavuori'' av [[Hella Wuolijoki]] med regi av Henry Gleditsch hadde premiere [[14. oktober]].<ref>[[#refBerg|Berg 1987]]</ref> Økonomien var stram, så ulike metoder ble tatt i bruk for å få driften til å gå rundt. For å få inn mest mulig inntekter pr. forestilling, ble det solgt billetter for ståplasser. Da krigen kom møtte teateret harde tider. Gleditsch ble henrettet av nazistene, og de fikk kontroll over teatre. Publikum boikottet forestillingene, men det ble innført tvangssalg av billetter. Den [[19. oktober]] [[1944]] gikk teppet ned for siste gang under krigen, etter det stadig synkende publikumsbesøket. 

Driften kom imidlertid i gang igjen etter krigen. [[Victor Huseby]] ble ny teatersjef i [[1951]], og han satt 15 år i sjefsstolen. Han var en økonomiens mann. Alle forestillingene skulle settes opp på en billigst mulig måte. Det gikk sjelden en kveld uten at det foregikk en eller annen form for underholdning på scenen. Huseby innførte en tradisjon på teateret. Hver vår oppførtes en musikal eller operette, som ofte fikk strålende kritikker i pressen.

I [[1966]] overtok den unge og ukjente [[Erik Pierstorff]] sjefsstolen ved teateret. Hans kjennemerke var at han nesten daglig sørget for medieomtale om teateret i avisene. Innføringen av nye arbeidsformer og yngre, friskt blod til teateret vil alltid bli husket som en av Pierstorffs mange ideer.

== Scener ==
[[Fil:Troenderlag Teater.jpg|thumb|Trøndelag Teater]]
Den originale teaterbygningen er fra 1816.<ref>«Trondhjems theater gjennem 100 aar» (s. 4). ''Aftenposten'' Nr. 663. Tirsdag aften 19de december 1916.[https://www.nb.no/items/79e177fb018119ccabf30ffc110b6698?page=3]</ref> Siden 1997 er den gamle scenen innlemmet i det nye teaterhuset som ble innviet av dronning Sonja. Teatret består i dag av seks faste scener:
* Hovedscenen (524 pl.)
* Gamle Scene (320 pl.)
* [[Studioscene]]n (150 pl.)
* Teaterkjelleren (60 pl.)
* Theatercafeen (100 pl.)
* Teatergata (150 pl.)

Alle de tre nye scenene, Hovedscenen, Studioscenen og Teaterkjelleren, er bygget som [[black box-scener]], men Hovedscenen har som regel titteskapform. Til oppsetningen av ''[[En folkefiende]]'' i 2010 ble Hovedscenen bygget om til en black box.

Trøndelag Teater er en av få teaterbygninger i Nord-Europa som fremdeles har en [[skråscene]].

== Teatersjefer ==

*[[Teateråret 1937|1937]]–[[Teateråret 1942|1942]] [[Henry C. W. Gleditsch]]
*[[Teateråret 1942|1942]] [[Karl Bergmann]]
*[[Teateråret 1942|1942]]–[[Teateråret 1945|1945]] [[Johan Barclay-Nitter]]
*[[Teateråret 1945|1945]]–[[Teateråret 1948|1948]] [[Georg Løkkeberg]]
*[[Teateråret 1948|1948]]–[[Teateråret 1950|1950]] [[Alfred Maurstad]]
*[[Teateråret 1950|1950]]–[[Teateråret 1951|1951]] [[Nils Reinhardt Christensen]]
*[[Teateråret 1951|1951]]–[[Teateråret 1966|1966]] [[Victor Huseby]]
*[[Teateråret 1966|1966]]–[[Teateråret 1969|1969]] [[Erik Pierstorff]]
*[[Teateråret 1969|1969]]–[[Teateråret 1973|1973]] [[Arne Aas]]
*[[Teateråret 1973|1973]]–[[Teateråret 1979|1979]] [[Kjell Stormoen]]
*[[Teateråret 1979|1979]]–[[Teateråret 1984|1984]] [[Ola B. Johannessen]]
*[[Teateråret 1984|1984]]–[[Teateråret 1989|1989]] [[Otto Homlung]]
*[[Teateråret 1989|1989]]–[[Teateråret 1992|1992]] [[Helle Ottesen]]
*[[Teateråret 1992|1992]]–[[Teateråret 1997|1997]] [[Terje Mærli]]
*[[Teateråret 1997|1997]]–[[Teateråret 2000|2000]] [[Ola B. Johannessen]]
*[[Teateråret 2000|2000]]–[[Teaateråret 2005|2005]] [[Catrine Telle]]
*[[Teateråret 2005|2005]]–[[Teateråret 2010|2010]] [[Otto Homlung]]
*[[Teateråret 2010|2010]]–[[Teateråret 2018|2018]] [[Kristian Seltun]]
*[[Teateråret 2019|2019]]– [[Elisabeth Egseth Hansen]]<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://trondelag-teater.no/pressemelding/elisabeth-egseth-hansen-er-ansatt-som-teatersjef-pa-trondelag-teater|tittel=Elisabeth Egseth Hansen er ansatt som teatersjef på Trøndelag Teater (pressemelding)|besøksdato=2022-08-24|dato=2019|språk=no|verk=trondelag-teater.no|forlag=Trøndelag Teater}}</ref>

== Best besøkt ==
De åtte best besøkte forestillingene fra 1937 til 2006 er:

* [[Les Miserables|''Les Miserables'']], premiere 2. desember 2005, spilt til 14. oktober 2006, sett av 65 636&nbsp;besøkende
* [[Purpur og gull|''Purpur og gull'']], premiere 29. januar 2004, sett av 49 668&nbsp;besøkende
* [[Bør Børson jr|''Bør Børson jr'']], premiere 14. mars 1998, sett av 44 647&nbsp;besøkende
* [[Jesus Christ Superstar|''Jesus Christ Superstar'']], premiere 15. januar 2000, sett av 40 143&nbsp;besøkende
* [[Bønder i solnedgang|''Bønder i solnedgang'']], premiere 21. september 2000, sett av 39 934&nbsp;besøkende
* [[Store lille Otto|''Store lille Otto'']] (basert på tekster av [[Otto Nielsen]]), premiere 6. september 1982, sett av 38 056&nbsp;besøkende
* [[West Side Story|''West Side Story'']], premiere 5. september 1997, sett av 37 841&nbsp;besøkende
* [[Peer Gynt|''Peer Gynt'']], premiere 5. mai 1957, sett av 35 624&nbsp;besøkende

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* {{Kilde bok
  | ref= refBerg
  | forfatter= Thoralf Berg
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1987
  | artikkel=
  | tittel= Teppet opp for - : Trøndelag teater 50 år 1987
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Trondheim
  | forlag=
  | side=
  | isbn=8299154618 
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021604110
 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.trondelag-teater.no Trøndelag teaters hjemmeside]
*[https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000008316 Trøndelag teaters privatarkiv] oppbevares ved NTNU Universitetsbiblioteket
*[https://sceneweb.no/nb/organisation/2653/Tr%C3%B8ndelag_Teater-1937-1-1 Trøndelag Teater i Sceneweb]
* {{Kulturminne|87606}}
*[https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000021566 Victor Husebys privatarkiv] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
*[https://www.ntnu.no/blogger/ub-spesialsamlinger/2018/01/17/teatersamlingen/ Teatersamlingen: spennende teaterhistorie] - Artikkel ''Av'' Ingunn Østgaard og Inger Langø NTNU Universitetsbiblioteket

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skuespillere ved Trøndelag Teater]]
[[Kategori:Kultur i Trondheim]]
[[Kategori:Teatre i Norge]]
[[Kategori:Etableringer i 1937]]
[[Kategori:Kulturminner i Trondheim]]
[[Kategori:Kunst og kultur i 1937]]
[[Kategori:Nicolai Wilhelm Gedde]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]