Redigerer Trøndelag

{{Infoboks fylke
| navn = Trøndelag fylke<br /><small>{{Språk|sma|Trööndelagen fylhke}}</small>
| altkart = Norway Counties Trøndelag Position.svg
| våpen = Trøndelag våpen.svg
| fylkeshovedsteder = [[Steinkjer (tettsted)|Steinkjer]] (fylkeskommunen og statsforvalterembetet)<br/>[[Trondheim]] (fylkesordføreren)
| størsteby = [[Trondheim]]
| statsforvaltertilhorighet = [[Statsforvalteren i Trøndelag|Trøndelag]]
| url = www.trondelagfylke.no
| fylkesordførernavn = [[Tomas Iver Hallem]]
| fylkesordførerår = 2023
| fylkesordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| regjeringspartier = 
| statsforvalternavn = [[Frank Jenssen]]
| annet =
}}
'''Trøndelag''' ([[sørsamisk]]: ''{{språk|sma|Trööndelage}}'') er et [[Norges fylker|fylke]] og en historisk [[Norske landsdeler|landsdel]] i [[Norge]]. Trøndelag utgjør den nordligste delen av [[Sør-Norge]].{{Sfn|Kortner|1980|s=13}}<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sør-Norge|url=https://snl.no/S%C3%B8r-Norge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-07|besøksdato=2023-11-18|språk=no|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref> Fylket utgjør en stor del av [[Midt-Norge]], som ikke er klart definert.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Midt-Norge|url=https://snl.no/Midt-Norge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2023-11-18|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref> Trøndelag fylke grenser til fylkene [[Nordland]] i nord, [[Møre og Romsdal]] i sørvest og [[Innlandet]] i sør. I øst grenser Trøndelag til [[Jämtlands län]] i Sverige, og i vest ligger kysten mot [[Norskehavet]].

Trøndelags største by er [[Trondheim]], som er landets tredje mest folkerike kommune. Trøndelag er Norges tredje største fylke i areal og det femte største i folketall med over 450&nbsp;000 innbyggere. Innbyggerne i Trøndelag kalles «trøndere».

Navnet ''Trøndelag'' kommer fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''Þr&#511;ndalǫg'', «trøndernes lovområde». [[Frostatinget]] kan trolig spores tilbake til [[jernalderen i Norge|eldre jernalder]]. [[Nidaros bispedømme]] regnes som ett av [[De fem historiske bispesetene i Norge|Norges fem historiske bispedømmer]] fra kristningen av landet. [[Olav den hellige]]s grav i [[Nidarosdomen|Nidaros domkirke]] ble et [[pilegrimsleden|pilegrimsmål]], og [[Nidaros erkebispedømme|erkebispesetet i Nidaros]] ble landets mektigste kirkeinstitusjon. Nidaros bispedømme omfattet opprinnelig hele Norge nord for Dovre, men tilsvarer i dag Trøndelag fylke. Det verdslige motstykket var [[Trondhjems len]] og senere [[Trondhjems stiftamt]]. I 1804 ble amtet delt i [[Søndre Trondhjems amt|Søndre]] og [[Nordre Trondhjems amt]], fra 1919 kalt [[Sør-Trøndelag|Sør-]] og [[Nord-Trøndelag]] fylker. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen.

Trøndelag er et viktig jordbruks- og skogbruksfylke. Trøndelag har en stor vann- og vindkraftproduksjon, som understøtter kraftkrevende treforedlings- og smelteverksindustri. Havbruket står for halvparten av Trøndelags eksportverdi. Olje- og gassutvinningen utenfor Trøndelagskysten er også betydelig. Trondheim har høyere utdannelses- og forskningsinstitusjoner som [[NTNU]] og [[SINTEF]], som har avfødt en mengde teknologibedrifter.

Trøndelags hovedflyplass er [[Trondheim lufthavn, Værnes]]. [[Europavei 6]], [[Nordlandsbanen]] og [[Dovrebanen]] krysser fylket nord–sør, mens [[Europavei 14]] og [[Meråkerbanen]] går østover til Sverige.

== Befolkning ==
8,6 % av Norges befolkning er bosatt i Trøndelag.{{når}}

7,3 % av befolkningen er per 1. januar 2011 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer {{formatnum:31321}} mennesker. Disse utgjør 5,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 9,1 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2011-04-28-08.html Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2011]</ref>

60 % av innbyggerne i Trøndelag bor i [[Trondheimsregionen]] ({{formatnum:{{Bek|M1601}}}}).

De største tettstedene i fylket er [[Trondheim]] ({{tettsted|Trondheim|ref}}) innbyggere), [[Stjørdalshalsen]] ({{tettsted|Stjørdalshalsen}}),  [[Steinkjer]] ({{tettsted|Steinkjer}}), [[Levanger]] ({{tettsted|Levanger}}), [[Namsos]] ({{tettsted|Namsos}}), [[Verdalsøra]] ({{tettsted|Verdalsøra}}) og [[Orkanger]] ({{tettsted|Orkanger/Fannrem}}).

== Etymologi ==
Navnet ''Trøndelag'', [[norrønt]] ''Þr&#511;ndalǫg'', betydde opprinnelig «trøndernes lovområde». Første ledd er [[genitiv]] flertall av folkenavnet ''þr&#511;ndr'', «trøndere», som er et gammelt presens partisipp av verbet ''þróask'', «vokse» (med den samme roten som i «trives»),<ref>Peterson, Lena. 2007. Nordiskt runnamnslexikon. Femte, reviderade utgåvan. P. 237</ref> og altså kan oversettes som «de sterke, fruktbare».<ref>[http://www.trondheim.no/bynavnet Trondheim byleksikon] {{Wayback|url=http://www.trondheim.no/bynavnet |date=20151222075920 }} /</ref>

== Dialekt ==
[[Trøndersk]], eller trøndsk, dialekt har noen særegne og gjenkjennelige trekk. Den karakteriseres blant annet av kutting av de fleste [[vokal]]endelser ([[apokope]]) i historiske langstavingsord. Trøndersk intonasjon eller tonefall kjennetegnes ved relativ balanse mellom trykktunge og trykklette stavelser, i motsetning til lavtonedialektene på Østlandet og høytonedialektene i Nord-Norge og på Vestlandet.<ref>Fintoft ... [et al.]: «Toneme patterns in Norwegian dialects», i ''Nordic prisody : papers from a symposium'', Lund : Dept.of linguistics Lund Univ., 1978.</ref>

I dette langstrakte fylket er det flere utpregede dialekter: [[namdalsdialekt]], [[fosenmål]], [[trondheimsmål]], rørosing, innherredsbygg, gauldalsdialekt, orkdaling, snåsisk, dialekten i [[Sørli]] (sørlibygg) og andre. Utenfor dagens trøndelagsfylke inkluderer trønderdialektene [[nordmøring]] på Nordmøre i Møre og Romsdal, [[bindaling]] i [[Bindal]] kommune i [[Nordland fylke]], [[frostviksmål]] i [[Strömsund]]s kommun i Jämtlands län og [[härjedalsmål]] i [[Härjedalen]]s kommun i Jämtlands län. [[Elgå]] i [[Engerdal|Engerdal kommune]] i [[Innlandet]] har tradisjonelt [[rørosing|rørosdialekt]]. Dialekten i [[Kvikne]] i [[Tynset]] kommune i [[Innlandet]] klassifiseres også oftest som trønder.{{tr}}

==Trøndelags geografi==
[[Fil:Namsos from klompen 2017.jpg|alt=|miniatyr|Namsos (2017)]]
Trøndelag består av fire geografiske områder<ref>{{SNL|Trøndelag}}</ref>:
# [[Trondheimsfjorden]], med dalene og elvene som sogner til fjorden
# [[Namsen]]s nedbørsområde, som delvis tilsvarer det tidligere fogderiet [[Namdalen]]  
# Trøndelagskysten og øyene utenfor, fra [[Trondheimsleia]] mellom Hemne og [[Hitra (øy)|Hitra]] i sør til [[Vikna]] og [[Leka]] i nord.
# Fjellbygdene [[Røros]], [[Oppdal]] og [[Rindal]], som ligger i henholdsvis [[Glåma]]s, [[Driva]]s og [[Surna]]s nedbørfelt.

I Trøndelag finnes store skogområder og [[vassdrag]]. [[Orkla (elv)|Orkla]], [[Gaula (Trøndelag)|Gaula]], [[Stjørdalselva]] og [[Verdalselva]] renner alle ut i [[Trondheimsfjorden]]. Det største vassdraget, [[Namsen]] renner derimot rett ut i [[Namsenfjorden]]. Vassdragene har sitt utspring fra de høyereliggende fjellområder, og [[nedbørfelt]]ene ligger opp mot 900 meter over havet. Elvene faller raskt ned mot lavlandet der de har slake, [[meander|meandrerende]] elveløp. 

De østlige delene mot svenskegrensen ligger fjellområdene i [[Sylene]], og områdene i sør og vest bærer preg av fjell- og høyereliggende terreng i [[Trollheimen]], [[Dovrefjell]], [[Gauldalsvidda]] og Rørosvidda. Det er også større fjellområder på [[Fosen]]halvøya, og mellom Gauldal og [[Selbu]]/[[Tydal]] er det ganske høye fjell.  

Trøndelag er det området i Norge med mest myr, med 10,8 % av arealet som våtmark mot 5,3 % for landet som helhet og 3,8 % for Nordland og Møre og Romsdal fylker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealstat/aar/2020-06-03|tittel=Arealbruk og arealressurser|besøksdato=2020-12-14|forfattere=|dato=3. juni 2020|språk=no|verk=ssb.no|forlag=|sitat=}}</ref> Det finnes store jernrike myrområder i de indre delene av landsdelen. Brede dalfører er spesielt karakteristiske for landsdelen. Disse finnes det flere av, de mektigste i sør er [[Gauldalen]] og [[Orkladalen]] og i nord [[Stjørdalen]], [[Verdal]], [[Ogndal]], og [[Namdal]]. I områdene rundt Trondheimsfjorden fins noen av landets mest fruktbare jordbruksområder. Spesielt halvøya [[Frosta]] kan skryte av gunstig klima for jordbruk. Frosta er vel kjent for sin rike potet- og grønnsaksproduksjon. 

Fra [[Røros]] i sør til [[Rørvik (Nærøysund)|Rørvik]] i nord er det 248 km i luftlinje, og kjøreavstanden mellom de to byene er 470 km. 

=== Diverse fakta ===
* '''Største øy:''' [[Hitra (øy)|Hitra]], 568,7&nbsp;km² ([[Hitra]])
* '''Høyeste fjell:''' [[Storskrymten]], 1985,3 moh ([[Oppdal]], [[Sunndal]] i [[Møre og Romsdal]], [[Lesja]] i [[Oppland]])
* '''Største innsjø:''' [[Snåsavatnet]], 125,73&nbsp;km² ([[Snåsa]], [[Steinkjer]])
* '''Lengste elv:''' [[Namsen]], 230&nbsp;km ([[Røyrvik]], [[Namsskogan]], [[Grong]], [[Overhalla]], [[Namsos]])

== Næringsliv ==
Historisk viktige næringsveier i Trøndelag har vært jordbruk, skogbruk, bergverk og fiskeri. Trøndelag har en betydelig vann- og vindkraftproduksjon som understøtter kraftkrevende industri som [[Norske Skog Skogn]], [[Holla Metall]], [[Elkem Thamshavn]] og [[Washington Mills]]. Havbruket står for halvparten av Trøndelags eksportverdi; de to største oppdrettsselskapene er [[SalMar]] og [[SinkabergHansen]], og det finnes en stor service- og rederinæring. Olje- og gassnæringen er også betydelig med [[Statoil]]s driftsadministrasjon i [[Stjørdal]] og forskningssenter på [[Rotvoll]] som største oppdragsgivere. Mye av verkstedindustrien i Trøndelag er rettet mot havbruk og offshore, fremfor alt på [[Verdalsøra]] og [[Orkanger]].

Trondheim er et sentrum for høyere utdannelse og huser det største lærestedet på landets største universitet, [[NTNU]], og forskningsstiftelsen [[SINTEF]]. Mange teknologibedrifter innen bransjer som IT, olje og gass, mekanisk produksjon og produktutvikling, energi og miljø, helse, martime og marine næringer, og teknisk konsulentvirksomhet har sitt utspring fra disse miljøene, hvorav rundt 170 fortsatt var aktive i Trondheimsregionen i 2018, blant dem [[Nordic Semiconductor]], [[Autronica]], [[Q-Free]], [[Kongsberg Seatex]] og [[Powel]]. Til sammen var det rundt 750 teknologibedrifter med over 12&nbsp;000 ansatte i Trondheimsregionen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/pluss/okonomi/2019/01/24/N%C3%A6rmer-seg-m%C3%A5let-om-1000-teknoselskaper-18303529.ece|tittel=Nærmer seg målet om 1000 teknoselskaper|verk=Adresseavisen|forfatter=Bævre, Ann Iren|dato=24. januar 2019|besøksdato=3. mai 2019|url-status=yes|url-tilgang=abonnement}}</ref>

Varehandel, med [[Reitangruppen]] som største aktør, og offentlig og privat tjenesteyting har stor betydning for sysselsettingen.

Militær aktivitet angår for en stor del [[Ørland flystasjon]] og [[Værnes garnison]] samt [[Luftkrigsskolen]] i Trondheim.

Trøndelag har en verdiskapning på 103 milliard kroner i året (2006),<ref>{{Kilde www |url= http://www.ssb.no/fnr/tab-2009-03-03-01.html |tittel= Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430) |besøksdato= 2009-09-16 |dato= 2009-03-17 |utgiver= [[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref> 7,4 %  av Norges totale verdiskapning.<ref>Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".</ref> Bruttonasjonalprodukt per innbygger i landsdelen er {{formatnum:284986}} kroner, litt under landsgjennomsnittet på {{formatnum:336667}} kroner (2006).<ref>{{Kilde www |url= http://www.ssb.no/fnr/ |tittel= Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt. |besøksdato= 2009-09-16 |dato= 2009-03-27 |utgiver= [[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>

==Historie==
{{opprydding|Historieseksjonen i denne artikkelen trenger en grundig opprydding. Den inneholder bl.a. en ''krønike'' over «ting som har skjedd i Trøndelag», basert på et subjektivt og selektivt stoffutvalg. Norgeshistorie, verdenshistorie og kirkehistorie som ser ut til å være tatt med her ut fra den begrunnelsen av ''det foregår i Trøndelag'' eller ''på en eller annen måte involverer trøndere''.}}
[[Fil:Kart_over_Tr%C3%B8ndelag_i_vikingtida.gif|thumb|Kart over fylkene i Trøndelag]]

I [[jernalderen i Norge|jernalderen]] var Trøndelag oppdelt i flere [[Fylke (norsk historie)|fylker]], av norrønt «fylki» som har en dobbel betydning, folk og hær. Gjennom lang tid utviklet det seg et rettsfellesskap gjennom sameksistens, men sikkert også kamp. I vikingtiden (ca. 850–1050) var Trøndelag oppdelt i åtte fylker: [[Skøynafylke]], [[Øynafylke]], [[Verdølafylke]], [[Sparbyggjafylke]], [[Stiordølafylki|Stiordølafylke]], [[Strindafylke]], [[Gauldølafylke]] og [[Orkdølafylke]], som sammen med [[Nordmørafylke]] og [[Namdalen]] hadde én felles lov – [[Frostatingsloven]] og ett felles ting, [[Frostatinget]].{{sfn|Andersen|1977|s=61}}

Tingene gav samfunnet et preg av å være statlig med indre landefred – i motsetning til rene ættesamfunn. Da [[Harald Hårfagre]] inntok Trøndelag, så var det uten annen kamp enn mord på en stormann, og når [[Olav Tryggvason]] fikk drept helten [[Jarnskjegge]] fra [[Ørland]]et under «blotet på [[Mære]]», så brøt det ikke ut borgerkrig. Imidlertid ble konflikten løst som erstatningssak på tinget.<ref>kilde: Snorre; Harald Hårfagres saga og Olav Trygvasons saga.</ref> Hovedtinget i Trøndelag var [[Frostatinget]], kalt slik fordi det hadde sete på «Loktu/Logtun» på [[Frosta]].

I perioden etter [[Håkon Grjotgardsson]] ([[838]]&ndash;[[900]]) ble Trøndelag kontrollert av [[ladejarlene]]. Med sete på [[Lade]] i det østlige [[Trondheim]] var ladejarlene en sentral maktfaktor i datidens politiske landskap frem til ca. 1030. 

[[Fil:Trondheim-cathedral.jpg|thumb|[[Nidarosdomen]] i Trondheim]]
===Den romersk-katolske perioden===
Embetet som [[Erkebiskopen i Nidaros|erkebiskop i Nidaros]] ble opprettet i 1154. Han var direkte underlagt [[pave]]n i Roma ([[Avignon-pavedømmet|Avignon]] 1303–1380). Nidaros katedralskole ''Schola Cathedralis Nidarosiensis'' ble grunnlagt samtidig i 1153/54. 

[[Fransiskanerordenen|Fransiskanerne]] fikk den opprinnelige Olavs-kirken, beliggende utgravd under det gamle rådhuset (Folkebiblioteket). 

Det eldste klosteret er "Augustiner" Elgeseter-kloster. [[Benediktinerordenen|Benediktiner-ordenen]] var imidlertid også tidlig etablert på Nidarholm for munker, derav navnet [[Munkholmen]]. Bakke-kloster var nonnekloster for Benediktinerne. 

Cistercienser-klosteret [[Tautra kloster]] på Frosta, "Monasterium sanctæ Mariæ de Tuta insula", klosteret etterfulgte Cistercienser klosteret Munkeby på [[Levanger]]. 

[[Nidarosdomen]] sto ferdig{{utdyp}} i 1320.

===Kalmarunionen; Slesvig-Holstein, Danmark, Norge og Sverige (1397–1523)===

Kalmarunionen ble ledet av markgrever innenfor systemet til den tysk-romerske keisermakten. [[Margrete 1.]], Erik 1. av Pommern, og Christoffer 1. av Bayern var alle tre markgrever under den tysk-romerske keiseren. 

[[Aslak Bolts jordebok]] opprettes ca. 1430 etter forbilde fra de Italienske bystater som register med rettslig troverdighet. Det betinget en stat el. som garantist, og det var Erkebispesetet i Nidaros. Derfor var det bla. maktpåliggende å ha aksept for egen mynt. 

I 1444 gikk Erkebiskopen mot riksrådets flertall inn for "vinterligge" for [[Hansaforbundet|Hanseatene]] i Bergen. Erkebispesetets skatteinntekter fra de nordlige landsdelene ble for en stor del betalt i fisk, og beslutningen medførte sikker inntekt i valuta. Beslutningen var ikke populær fordi Lybeckerne (Hanseatene) var oppfattet som selve arvefienden av oldenburgerne.

Utover 1400-tallet styrkes Danmarks stilling vesentlig og etter 1450 – konsolideres stillingen som den sterkere part i unionen. Den danske konge leder an først i kraft av status som markgreve [[vasall]] under den Tysk-Romerske keisermakten. 
 
I 1534 er [[Steinvikholm]] slottsfestning på [[Skatval]] ferdigbygd. Den brukes som kanselli for riksrådet og etterhvert som tilfluktssted for Erkebiskopen frem til reformasjonen.

===Reformasjonen i Trøndelag===

Det oppsto en politisk maktkamp hvor adelen, med [[Inger Ottesdotter Rømer]] (fru Inger til Østrått) som en av frontfigurene, ble trukket over på kongemaktens side.

I 1537 ble Benediktinerklosteret på [[Munkholmen]] (Nidarholm) på direkte ordre fra general Johan Rantzau skutt i filler, av kanonene på de danske krigsskip som inntar Trondheimsfjorden. Dette innledet de videre krigshandlingene som etterhvert driver den katolske kirke ut av Trondheim for godt, og dermed hele landet. Alle klostre blir stengt. Den katolske kirke var nedkjempet, og makten kunne dermed plukkes som en overmoden frukt. [[Johan Rantzau]] hadde selv vært tilstede under [[Riksdagen i Worms]] og sett [[Martin Luther]] forsvare seg mot den tysk-romerske keiserens tiltale, kilde: "Danmark-Norges historie" bind III.

Den siste erkebiskopen, [[Olav Engelbrektson]] flyktet landet etter at eksiloppholdet på Steinvikholmen heller ikke ga trygghet lenger. Bispen hadde inntil det siste håpet på militær assistanse fra den tysk-romerske keiseren, men forgjeves.

===Trøndelag i Danmark-Norge (1537–1660)===

[[Steinvikholmen]] brenner i 1542, men blir gjenoppbygd og restaurert som rennessanseslott. Steinvikholmen blir sammen med [[Erkebispegården]] oppgradert til residensslott for Kongen og lensherren.

[[Jemtland og Herjedalen]] har i likhet med Hålogaland fra gammelt ligget i forbund med Trøndelag. Herjedalen hadde helt siden middelalderen ligget under [[Nidaros erkebispedømme]], og frem til freden i Brømsebro vært en del av Trondhjems len. Jamtland hadde derimot en tid blitt kirkelig underlagt erkebiskopen i Uppsala. 

'''Den Nordiske 7-årskrig (1563–1570)'''  I 1564 under [[den nordiske syvårskrigen]] hadde den svenske kongen (Kong [[Erik XIV]]) for første gang nådd Trondheim via Jamtland under franskmannen [[Claude Collart]] s kommando. [[Steinvikholmen]] var under beleiring og svenskene behersket høydedraget over Singsaker ( omtrent der [[Kristiansten festning]] er i dag). Felttoget var ikke vellykket og resulterte ikke i noen varig makt. Ved [[freden i Stettin]] i 1570 var Jamtland igjen kirkelig underlagt Nidaros.<ref name=Rustkammeret>kildemateriale fra Rustkammerets samling</ref>

I 1571 utnevner [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]] Ludvik Munk til lensherre over Trøndelag, Jamtland og Herjedalen. Han blir stattholder i 1577, men avsatt etter misnøye fra Trønderske bønder i 1583. 

'''Kalmarkrigen (1611–13)'''  I 1611 hadde riksråd [[Jens Bjelke]] iverksatt et felttog mot Jamtland. Felttoget var lite ærerikt for de trønderske styrkene. Troppene var dårlig organisert og det endte med tilbaketrekking.<ref name=Rustkammeret/>

I 1613 beordret Christian IV at Steinvikholm slott skulle ødelegges.

En ny hærordning ble etablert i 1628. [[Trondhjemske regiment]] "De Nordenfjeldske Dragonregimenter", til offiserene ble det importert svenske halvblodshester, øvrige kavaleri ble forsynt med hester fra gårdene.<ref name=Rustkammeret/>"Nordenfjeldske infanteri regiment"

'''Hannibalfeiden (1643–45)''' Trønderske soldater fra de Nordenfjeldske Dragonkompagnier inntok [[Frösö skanse|Frøsø skanse]] i 1644, og ble av jamtene mottatt som befriere. Danmark-Norge sin periode som den førende stormakt i Norden gikk mot slutten. Til tross for militær seier ble Jamtland og Herjedalen sammen med Halland, Gotland og Øsel avgitt til Sverige i 1645 ved [[freden i Brømsebro]].<ref name=Rustkammeret/>

[[Røros kobberverk]] ble etablert i 1644, året etter ble [[Røros]] grenseby (se ovenfor under [[freden i Brømsebro]]).

'''Bjelke/Krabbefeiden 1657–1660'''  Trønderske soldater erobret på nytt Jamtland og Herjedalen i 1657. Erobringen resulterte ikke i noen varig makt på tross av militære seire.

I 1658 ble Trøndelag avgitt til Sverige sammen med [[Nordmøre]], [[Romsdal]] og [[Bohuslän]] som en følge av [[freden i Roskilde]]. Gjenerobringen av [[Trondhjems len]] fant sted i 1660, og [[freden i København]] stadfestet at regionen igjen var en del av Danmark-Norge.

En skal da huske at {{formatnum:2000}} menn helt ned i 15-årsalderen hadde blitt tvangsvervet til den svenske hæren, og sendt for å kjempe i svenskekongens kriger mot [[Polen]] og [[Brandenburg]].

Kong [[Karl X Gustav]] hadde fryktet at trønderne skulle lykkes i å mobilisere mot den svenske okkupasjonen, og fant det derfor betimelig å holde en stor del av de stridbare mennene borte fra sine hjem. Det var bare rundt en tredjedel av de tjenestegjørende mennene som noensinne vendte tilbake hjem; noen av dem ble tvunget til å bosette seg i datidens svenskkontrollerte [[Estland]], med bakgrunn i tankegangen om "splitt og hersk". 

Et betydelig antall trønderske soldater tjenestegjorde allerede før [[freden i Roskilde]] i den dansk-norske hæren, som resultat av den svenske tvangsvervingen var et betydelig innhogg i den mannlige delen av befolkningen i landsdelen. Konsekvensene ble skrekkelige for den trønderske befolkningen; mange av gårdene hadde ikke nok folk til å gjennomføre høstingen, og hungersnød rammet flere steder. Hundrevis av mennesker sultet til døde, og langt flere ble rammet av sykdom.

Det tok mange år før Trøndelag igjen kunne reise seg fra tapene, og blant enkelte trønderske historikere er dette kjent som det trønderske folkemordet.<ref>{{cite book|author= Alsaker, Kinn; Sognnes, Kalle; Stenvik, Lars; Skevik, Olav & Røskaft, Merete |title= Trøndelags historie; bind 2. 1350–1850 |publisher= Tapir Akademisk Forlag |year= 2005 |isbn=8251920019}}</ref> 

En annen direkte effekt av at Trøndelag og Trondheim stadig var utsatt for krigshandlinger var minsket handel over Trondheim, og økt handel over Bergen. [[Fredrik III]] tok grep om handelspolitikken, og hanseatene fikk handelsforbud nord for Bergen. Kongemakten tok hånd om norgeshandelen og skatteinntektene herfra, og en betydelig andel ble igjen lagt over de Trondhjemske handelshus.

Skjønt det svenske styret var kortvarig (1658–1660), skulle det vise seg å ha stor betydning for den langsiktige utviklingen av Trøndelag. Det svenske styret hadde av flere grunner blitt oppfattet som ugunstig, bl.a. av en vesentlig skatteøkning. Okkupasjonen og gjenerobringen (1660) ble derfor også en slags svenneprøve på Trøndernes "nasjonale sinnelag" – dansk eller svensk. 

Samme år som de Nordenfjeldske Dragonregimenter gjenerobret Trøndelag under Jørgen Bjelkes kommando, så gjorde Fredrik III statskupp og innførte kongelig enevelde.

Misnøyen med det svenskestyret i Trøndelag ble ved politisk kløkt utnyttet av [[Fredrik III]], som forsto at trøndernes sinnelag var kritisk i forhold til konserveringen av den norske delen av den eneveldige unionsstaten. 

[[Ove Bjelke]] deltok i kongehyllingen av [[Fredrik III]] i 1661. Begivenheten som er den andre i rekken, fant sted på nyutbygde [[Akershus festning]].

===Trøndelag i den eneveldige unionsstaten 1660–1814===

I siste halvdel av 1600-tallet var det stor innvandring til Trøndelag, hovedsakelig fra [[Slesvig-Holsten]]. Innvandrerne rekrutterte gjerne handelsstanden i byene, men også til befolkning på bygda. En annen innvandring som skjedde omtrent samtidig var importert arbeidskraft til den tiltakende gruveindustrien i Trøndelag.

Sommeren 1718 hadde kong [[Carl XII]] lykkes med å sette opp en helt ny og angrepsklar hærstyrke bestående av styrker fra Viborg, Tavastehus, Åland, Norrbotten samt de Norrlandske og Jamtlandske regimenter; 7000 [[kavaleri]] og 3000 infanteri, til sammen 10&nbsp;000 tropper under [[Carl Gustaf Armfeldt]]s ledelse. Felttoget startet i [[Duved]] 21. august 1718, målet var å innta Trondheim i løpet av seks uker. Angrepet endte i et [[Karolinernes dødsmarsj|tilbaketog]] for svenskene hvor ca. {{formatnum:3000}} soldater døde i Tydalsfjellene. 

[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) ble stiftet i Trondheim i 1760, først under navnet "det Throndhiemske selskab"

Trøndelag ble i [[1804]] delt opp i [[Søndre Trondhjems amt]] og [[Nordre Trondhjems amt]].

==Kultur==
[[Adresseavisen]] utkommer i Trondheim, og er landets eldste dagsavis.

Fylket har to offentlige teaterhus, [[Trøndelag Teater]] i Trondheim og [[Turnéteatret i Trøndelag]] med base i Verdal. Andre teaterhus er [[Teaterhuset Avant Garden]] i Trondheim. 

[[Studentersamfundet i Trondhjem]] arrangerer kulturfestivalen [[UKA]] annethvert år ifra året 1917. 

[[Olavsfestdagene]] i Trondheim og [[Norsk revyfestival]] på [[Høylandet]] er blant fylkets største kulturfestivaler. 

Fylket er kjent for friluftsteatre eller [[spel]] med historiske motiv. Det mest kjente spelet er ''[[Spelet om Heilag Olav]]'' som framføres på Stiklestad hvert år siden [[1954]]. Dette skildrer [[Olav Haraldson]]s siste dager. Andre friluftsspel er ''[[Håkon og Kark (Korsvikaspillet)|Korsvikaspelet]]'' som omhandler dramaet rundt Olav Tryggvasons ankomst og Håkon jarls død på Rimol. ''[[Steinvikholm Musikkteater|Olav Engelbrektsson]]'' er en friluftsopera-forestilling som spilles hvert år på [[Steinvikholm slott|Steinvikholmen]] og handler om dramatikken under reformasjonen. ''[[Elden]]'' som spilles på Røros handler om [[Karolinernes dødsmarsj]] i Trøndelag.

===Mat og drikke===
[[Sodd]] er ofte blitt kalt "nasjonalretten" i Trøndelag, og er en klar suppe med kjøttboller, poteter, gulrot og kjøtterninger. Til tilbehør serveres gjerne skjenning eller annet flatbrød og ingefærøl. 

=== Musikk ===
Musikalske tradisjoner står sterkt i Trøndelag, og landsdelen kan skilte med en rekke kjente utøvere av både folkemusikk, rock, klassisk musikk, pop og jazzmusikk. Folkemusikktradisjonen kjennetegnes ved at musikken fra Trøndelag er litt mindre sentimental enn i andre deler av Norge. svært mange av Norges jazzmusikere er fostret på den verdenskjente jazzlinja på Musikkonservatoriet i Trondheim, og regionen har et unikt klassisk musikkmiljø som evner å samarbeide på tvers av sjangere. 

Mest kjent er nok likevel [[trønderrock]]. Et særtrekk ved trønderske band er at de i mange tilfeller synger på sin lokale dialekt innenfor et tradisjonelt rammeverk av rock, fremfor å synge på engelsk eller normalnorsk.

Kjente pop og rockeartister fra Trøndelag inkluderer:
* [[Gerd og Otto]]
* [[Sven Nyhus]] Spellmann fra Røros
* [[Asmund Bjørken]] Spellmann og jazzmusiker fra Verdal
* [[Arnsteins]] gammeldansorkester fra Selbu.
* [[Stein Ingebrigtsen]] – pop/rock artist fra Namsos
* [[Prudence]] - tidlig rockeband fra [[Namsos]] som var forbilder for mange av de senere norske rockeartistene.
* [[Hans Rotmo]] og [[Vømmøl Spellmannslag]].
* [[Åge Aleksandersen]] – sanger i Prudence som ble langt mer kjent for sin solokarriere.
* [[Terje Tysland]] – gitarist i Prudence, som fulgte Åge Aleksandersens eksempel
* [[Knutsen & Ludvigsen]]
* [[The Kids]] – band som med [[Dag Ingebrigtsen]] i front toppet alle norske lister med «Forelska i Lærer'n» høsten 1980.
* [[TNT (band)|TNT]] – Heavy rock-band fra Trondheim
* [[Stage Dolls]] Heavy rock band 
* [[D.D.E.]] – Namsosgruppe og Norges mestselgende band nasjonalt sett.
* [[Ida Jenshus]] -Folkrock/countryartist fra Steinkjer
* [[Chand Torsvik]] – Trønderrocker fra Namsos
* [[DumDum Boys]] – rockeband fra Trondheim 
* [[Tre Små Kinesere]] Trondheims-band med [[Ulf Risnes]] som frontfigur.
* [[Motorpsycho]] – Trondheimsband som også er kjent internasjonalt.
* [[Askil Holm]] – Namsosmusiker med band- og solokarriere. 
* [[JohnDoe]] – band med fotfeste i Trondheim.
* [[Paul Okkenhaug]] – komponist i fra Levanger
* [[Gåte (band)|Gåte]], som rocket opp gammel norsk folkemusikk
* [[Astrid Smeplass]] - popartist fra [[Rennebu]]. 
Det finnes en rekke større og mindre rockfestivaler i Trøndelag, blant dem er [[Namsos rockfestival]], [[Råttistock]], [[Risrock]], Frøyafestivalen og [[Steinkjerfestivalen]].

Det er også i Trøndelag det som sannsynligvis er verdens lengstlevende pop- og rock konkurranse arrangeres, [[Trøndersk mesterskap i pop og rock]]. Arrangementet har blitt holdt uavbrutt siden 1962, og feiret 50-årsjubileum i 2011.

I 2010 åpnet det nasjonale senteret for pop og rock, [[Rockheim]] på Brattøra i Trondheim. Det finnes også et trønderrockmuseum ved [[Rock City]] i Namsos.

Kjente trønderske klassiske utøvere og komponister inkluderer:
* [[Luftforsvarets musikkorps]]
* [[Trondheim Symfoniorkester]]
* [[TrondheimSolistene]]
* [[Arve Tellefsen]]
* [[Nidarosdomens Guttekor]]

=== Fylkespriser ===
Fra 2018 har Trøndelag fylkeskommune delt ut [[Trøndelag fylkeskommunes kulturpris]], [[Trøndelag fylkeskommunes frivillighetspris|frivillighetspris]], [[Trøndelag fylkeskommunes inkluderingspris|inkluderingspris]] og [[Trøndelag fylkeskommunes tilgjengelighetspris|tilgjengelighetspris]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/kultur/kulturtilskudd-priser-og-stipend/priser/|tittel=Fylkeskommunens priser|besøksdato=2024-09-30|språk=nb-NO|verk=www.trondelagfylke.no}}</ref>

==Transport==
*[[Størenbanen]] åpnet i 1864 mellom Trondheim og Støren og var første jernbanestrekning i Trøndelag
*[[Rørosbanen]] åpnet i 1877 og var Norges første stamjernbanestrekning.
*[[Meråkerbanen]] åpnet i 1881, mellom Trondheim og Storlien med videre forbindelse til Östersund og Stockholm.
*[[Thamshavnbanen]] åpnet 1908 mellom Thamshavn på Orkanger og Løkken Verk i Meldal. Den var Norges første elektriske jenbane. Persontrafikken ble nedlagt i 1963, kistransporten fra gruvene på Løkken i 1974, siden 1983 museumsjernbane.
*[[Dovrebanen]] åpnet i 1921, og ble alternativ stambane mellom Trondheim og Oslo. (elektrifisert i 1970) 
*[[Nordlandsbanen]] fra [[Hell]] til Bodø, åpnet etappevis og var ferdig til Bodø i 1962.
*[[Namsosbanen]], fra Grong til Namsos, nedlagt.
*Lokaltog mellom [[Trondheim]], [[Trondheim lufthavn, Værnes]] og [[Steinkjer]] går hver time.
*Hovedflyplassen i Trøndelag er [[Trondheim lufthavn, Værnes]], en internasjonal lufthavn lokalisert i [[Stjørdal]] kommune.
*Regionale flyplasser finnes i [[Namsos lufthavn|Namsos]], [[Røros lufthavn|Røros]], [[Rørvik lufthavn, Ryum|Rørvik]] og [[Ørland lufthavn|Ørland]].
*[[Ferge]] to steder over Trondheimsfjorden fra [[Fergesambandet Flakk–Rørvik|Flakk til Rørvik]] og fra [[Fergesambandet Brekstad–Valset|Valset til Brekstad]].
*[[Kystekspressen]] Trondheim – Kristiansund. 
*[[Hurtigruten]] stopper i [[Trondheim]] og [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]].
*[[Europavei 6 (Norge)|E6]] går fra sør til nord i regionen, og passerer gjennom de fleste større byene.
*[[Europavei 14|E14]] starter i Stjørdal og går til [[Sundsvall]] i [[Sverige]].
*[[Europavei 39|E39]] starter sør for [[Trondheim]] og går sørvest til [[Møre og Romsdal]].
*[[Fylkesvei 17]] starter nord for Steinkjer og går langs kysten nordover til [[Bodø]].
*[[Riksvei 3]] sørover gjennom [[Østerdalen]] starter i [[Rennebu]].

== Politikk ==

===Myndigheter===
Trøndelag fylkeskommune har sete i [[Steinkjer]], der rådmannsfunksjonen er lagt. Ordførerfunksjonen er lagt til Trondheim.<ref>[https://www.trondelagfylke.no/om-oss/om-trondelag/fakta-om-trondelag/]</ref>

Fylkestinget er fylkeskommunens øverste politiske organ. Etter [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019|valget i 2019]] består fylkestinget av 59 representanter.

Fylkeskommunens administrative ledelse består av fylkesdirektør og syv fylkesdirektører som styrer hver sine fagavdelinger:<ref>{{Kilde www|url=https://www.trondelagfylke.no/om-oss/organisasjon/fylkesradmann-og-direktorer/|tittel=Fylkesdirektør og direktører|besøksdato=2023-07-27|språk=nb-NO|verk=www.trondelagfylke.no}}</ref> 
*Organisasjon, eiendom og tannhelse
*Utdanning
*Kultur og folkehelse
*Plan, næring og kulturminner
*Samferdsel
*Veg
*Økonomi og digitalisering

=== Sammenslåing av fylkene ===
27. april 2016 vedtok de to fylkestingene å søke om å slå de to fylkene Nord- og Sør-Trøndelag sammen til ett fylke.<ref>{{cite web|url=http://www.fosna-folket.no/nyheter/2016/04/27/N%C3%A5-blir-Tr%C3%B8ndelag-samlet-til-ett-rike-12656811.ece|title=Nå blir Trøndelag samlet til ett rike|author=Magnus Okstad|work=www.fosna-folket.no|accessdate=27. april 2016|archive-date=2016-04-28|archive-url=https://web.archive.org/web/20160428094836/http://www.fosna-folket.no/nyheter/2016/04/27/N%C3%A5-blir-Tr%C3%B8ndelag-samlet-til-ett-rike-12656811.ece|url-status=yes}}</ref> Dette ble enstemmig vedtatt av Stortinget 8. juni 2016.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2016/06/08/N%C3%A5-er-det-vedtatt.-Tr%C3%B8ndelag-er-samlet-12859681.ece|tittel=Nå er det vedtatt. Trøndelag er samlet.|besøksdato=2016-06-09|dato=2016-06-08|utgiver=''Adresseavisen''|arkiv-dato=2016-06-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160611121150/http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2016/06/08/N%C3%A5-er-det-vedtatt.-Tr%C3%B8ndelag-er-samlet-12859681.ece|url-status=yes}}</ref> Trøndelag fylke ble etablert 1. januar 2018 og er Norges tredje største i areal og femte største i antall innbyggere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/stortinget-sier-ja-til-ett-trondelag-1.12988893|tittel=Stortinget sier ja til ett Trøndelag|besøksdato=2016-06-09|etternavn=NRK|verk=NRK}}</ref>

De 78 representantene som i 2015 ble innvalgt i de to fylkestingene ble automatisk overført til det nye fylkestinget fra januar 2018. Fra og med [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019|fylkestingsvalget i 2019]] velges kun 59 medlemmer inn i fylkestinget.<ref>{{Kilde avis|tittel=Politisk ledelse - Trøndelag Fylkeskommune|avis=Trøndelag Fylkeskommune|url=https://www.trondelagfylke.no/politisk-ledelse/|besøksdato=2017-11-24|språk=nb-NO|arkiv-dato=2017-12-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201032131/https://www.trondelagfylke.no/politisk-ledelse/|url-status=yes}}</ref>

[[Rindal]] kommune ble overført fra Møre og Romsdal til Trøndelag i 2019, og i 2020 ble [[Halsa]] kommune overført fra samme fylke til Trøndelag, og inngår i nye [[Heim]] kommune.

== Distrikter i Trøndelag ==
{{se også|Distrikter i Norge}}
* [[Namdalen]]
* [[Fosen]]
* [[Innherred]]
* [[Stjørdalen]]
* [[Trondheimsregionen]]
* [[Gauldalen]]
* [[Orkdalsregionen]]

==Byer og tettsteder==
{{se også|Tettsteder i Trøndelag}}
[[Fil:Overview of Trondheim 2008 03.jpg|thumb|[[Trondheim]]]]
[[Fil:Sverres gate i Levanger mot jernbanestasjonen..jpg|thumb|[[Levanger]]]]
[[Fil:Roros02.jpg|thumb|[[Røros]]]]
[[Fil:Rørvik Marøya.jpg|thumb|[[Rørvik]]]]
[[Fil:Melhus sentrum, hovedgata (4).JPG|miniatyr|[[Melhus]] (2012)]]

=== Tettsteder i Trøndelag ===
Nedenfor angis de 22 [[tettsted]]ene i Trøndelag med flere enn 1 500 innbyggere, rangert etter innbyggertall {{tettsted|d|ref}}(kommune i parentes):

*[[Trondheim]] – {{tettsted|Trondheim}} (Trondheim)
*[[Stjørdalshalsen]] – {{tettsted|Stjørdalshalsen}} (Stjørdal)
*[[Steinkjer (tettsted)|Steinkjer]] – {{tettsted|Steinkjer}} (Steinkjer)
*[[Levanger (tettsted)|Levanger]] – {{tettsted|Levanger}} (Levanger)
*[[Orkanger/Fannrem]] – {{tettsted|Orkanger/Fannrem}} (Orkland)
*[[Verdalsøra]] – {{tettsted|Verdalsøra}} (Verdal)
*[[Namsos (tettsted)|Namsos]] – {{tettsted|Namsos}} (Namsos)
*[[Malvik (tettsted)|Malvik]] – {{tettsted|Malvik}} (Malvik {{tettsted|66815031}}, Trondheim {{tettsted|66815001}})
*[[Melhus (tettsted)|Melhus]] – {{tettsted|Melhus}} (Melhus)
*[[Hommelvik]] – {{tettsted|Hommelvik}} (Malvik)
*[[Oppdal]] – {{tettsted|Oppdal}} (Oppdal)
*[[Røros]] – {{tettsted|Røros}} (Røros)
*[[Rørvik (Vikna)|Rørvik]] - {{tettsted|Rørvik}} (Nærøysund)
*[[Klæbu]] – {{tettsted|Klæbu}} (Trondheim)
*[[Buvika/Ilhaugen]] – {{tettsted|Buvika/Ilhaugen}} (Skaun)
*[[Kyrksæterøra]] – {{tettsted|Kyrksæterøra}} (Heim)
*[[Brekstad]] – {{tettsted|Brekstad}} (Ørland)
*[[Støren]] – {{tettsted|Støren}} (Midtre Gauldal)
*[[Skogn]] – {{tettsted|Skogn}} (Levanger)
*[[Straumen (Inderøy)|Straumen]] – {{tettsted|Straumen}} (Inderøy)
*[[Børsa (tettsted)|Børsa]]   –  {{tettsted|Børsa}} (Skaun) 
*[[Kolvereid]] – {{tettsted|Kolvereid}} (Nærøysund)

=== Byer i Trøndelag ===
Disse 10 stedene har [[bystatus]], [[Røros]] har valgt å presentere seg som [[bergstad]].
* [[Trondheim]] (Trondheim)
* [[Steinkjer]] (Steinkjer)
* [[Stjørdalshalsen]] (Stjørdal)
* [[Levanger]] (Levanger)
* [[Namsos (tettsted)|Namsos]] (Namsos)
* [[Verdalsøra]] (Verdal)
* [[Orkanger]] (Orkland)
* [[Rørvik (Nærøysund)|Rørvik]] (Nærøysund)
* [[Brekstad]] (Ørland)
* [[Kolvereid]] (Nærøysund)

== Kommuner i Trøndelag ==
Den 1. januar 2020 ble antall kommuner i Trøndelag redusert fra 48 til 38. De er:
{| class="wikitable sortable"
![[Kommunenummer|Nr.]]
!class="unsortable"|Kart
!Navn
!Adm.senter
!Folketall<ref>{{Kilde www
| forfatter= Statistisk sentralbyrå
| utgivelsesdato= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
| tittel= 07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år
| url= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=r}}
| besøksdato=
| kommentar=}}</ref>
!Flatemål<br /><small>km²</small>
!Målform
! [[Stortingsvalget 2021|Valgdistrikt]]
![[Distrikter i Norge|Distrikt]]
|----
|align="center"|5001
|align="center"|[[Fil:NO_5001_Trondheim.svg|25px|center|Trondheim kommune]]
| {{Våpenskjold|Trondheim|lenke}}
|align="center"|[[Trondheim]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5001}}
|align="right"|{{Nts|528.62}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Stortingsvalget 2021#Valgdistrikt|Sør-Trøndelag]]
|align="center"|[[Trondheimsregionen]]
|----
|align="center"|5006
|align="center"|[[Fil:NO_5006_Steinkjer.svg|25px|center|Steinkjer kommune]]
| {{Våpenskjold|Steinkjer|lenke}}
|align="center"|[[Steinkjer (tettsted)|Steinkjer]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5006}}
|align="right"|{{Nts|2122.06}}
|align="center"|Nøytral
|rowspan="2" align="center"|[[Stortingsvalget 2021#Valgdistrikt|Nord-Trøndelag]]
|align="center"|[[Innherred]]
|----
|align="center"|5007
|align="center"|[[Fil:NO_5007_Namsos.svg|25px|center|Namsos kommune]]
| {{Våpenskjold|Namsos|lenke}}
|align="center"|[[Namsos (tettsted)|Namsos]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5007}}
|align="right"|{{Nts|2132.63}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Namdalen]]
|----
|align="center"|5014
|align="center"|[[Fil:NO_5014_Frøya.svg|25px|center|Frøya kommune]]
| {{Våpenskjold|Frøya (kommune)|tekst=[[Frøya (kommune)|Frøya]]}}
|align="center"|[[Sistranda]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5014}}
|align="right"|{{Nts|241.18}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|rowspan="12" align="center"|[[Stortingsvalget 2021#Valgdistrikt|Sør-Trøndelag]]
|align="center"|[[Orkdalsregionen]]
|----
|align="center"|5020
|align="center"|[[Fil:NO_5020_Osen.svg|25px|center|Osen kommune]]
| {{Våpenskjold|Osen|lenke}}
|align="center"|[[Steinsdalen]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5020}}
|align="right"|{{Nts|387.33}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Fosen]]
|----
|align="center"|5021
|align="center"|[[Fil:NO_5021_Oppdal.svg|25px|center|Oppdal kommune]]
| {{Våpenskjold|Oppdal|lenke}}
|align="center"|[[Oppdal]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5021}}
|align="right"|{{Nts|2274.41}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Orkdalsregionen]]
|----
|align="center"|5022
|align="center"|[[Fil:NO_5022_Rennebu.svg|25px|center|Rennebu kommune]]
| {{Våpenskjold|Rennebu|lenke}}
|align="center"|[[Berkåk]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5022}}
|align="right"|{{Nts|947.93}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Orkdalsregionen]]
|----
|align="center"|5025
|align="center"|[[Fil:NO_5025_Røros.svg|25px|center|Røros kommune]]
| {{Våpenskjold|Røros|lenke}}
|align="center"|[[Røros]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5025}}
|align="right"|{{Nts|1956.39}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Gauldalen]]
|----
|align="center"|5026
|align="center"|[[Fil:NO_5026_Holtålen.svg|25px|center|Holtålen kommune]]
| {{Våpenskjold|Holtålen|lenke}}
|align="center"|[[Ålen]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5026}}
|align="right"|{{Nts|1209.58}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Gauldalen]]
|----
|align="center"|5027
|align="center"|[[Fil:NO_5027_Midtre Gauldal.svg|25px|center|Midtre Gauldal kommune]]
| {{Våpenskjold|Midtre Gauldal|lenke}}
|align="center"|[[Støren]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5027}}
|align="right"|{{Nts|1860.56}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Gauldalen]]
|----
|align="center"|5028
|align="center"|[[Fil:NO_5028_Melhus.svg|25px|center|Melhus kommune]]
| {{Våpenskjold|Melhus|lenke}}
|align="center"|[[Melhus (tettsted)|Melhus]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5028}}
|align="right"|{{Nts|694.64}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Gauldalen]]
|----
|align="center"|5029
|align="center"|[[Fil:NO_5029_Skaun.svg|25px|center|Skaun kommune]]
| {{Våpenskjold|Skaun|lenke}}
|align="center"|[[Børsa (tettsted)|Børsa]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5029}}
|align="right"|{{Nts|224.15}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Trondheimsregionen]]
|----
|align="center"|5031
|align="center"|[[Fil:NO_5031_Malvik.svg|25px|center|Malvik kommune]]
| {{Våpenskjold|Malvik|lenke}}
|align="center"|[[Hommelvik]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5031}}
|align="right"|{{Nts|168.55}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Stjørdalen]]
|----
|align="center"|5032
|align="center"|[[Fil:NO_5032_Selbu.svg|25px|center|Selbu kommune]]
| {{Våpenskjold|Selbu|lenke}}
|align="center"|[[Mebond]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5032}}
|align="right"|{{Nts|1234.87}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Stjørdalen]]
|----
|align="center"|5033
|align="center"|[[Fil:NO_5033_Tydal.svg|25px|center|Tydal kommune]]
| {{Våpenskjold|Tydal|lenke}}
|align="center"|[[Tydal]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5033}}
|align="right"|{{Nts|1329.12}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Stjørdalen]]
|----
|align="center"|5034
|align="center"|[[Fil:NO_5034_Meråker.svg|25px|center|Meråker kommune]]
| {{Våpenskjold|Meråker|lenke}}
|align="center"|[[Midtbygda (Meråker)|Midtbygda]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5034}}
|align="right"|{{nts|1273.59}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|rowspan="15" align="center"|[[Stortingsvalget 2021#Valgdistrikt|Nord-Trøndelag]]
|align="center"|[[Stjørdalen]]
|----
|align="center"|5035
|align="center"|[[Fil:NO_5035_Stjørdal.svg|25px|center|Stjørdal kommune]]
| {{Våpenskjold|Stjørdal|lenke}}
|align="center"|[[Stjørdalshalsen]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5035}}
|align="right"|{{nts|937.96}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Stjørdalen]]
|----
|align="center"|5036
|align="center"|[[Fil:NO_5036_Frosta.svg|25px|center|Frosta kommune]]
| {{Våpenskjold|Frosta|lenke}}
|align="center"|[[Frosta]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5036}}
|align="right"|{{nts|76.34}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Stjørdalen]]
|----
|align="center"|5037
|align="center"|[[Fil:NO_5037_Levanger.svg|25px|center|Levanger kommune]]
| {{Våpenskjold|Levanger|lenke}}
|align="center"|[[Levanger (tettsted)|Levanger]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5037}}
|align="right"|{{nts|645.56}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Innherred]]
|----
|align="center"|5038
|align="center"|[[Fil:NO_5038_Verdal.svg|25px|center|Verdal kommune]]
| {{Våpenskjold|Verdal|lenke}}
|align="center"|[[Verdalsøra]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5038}}
|align="right"|{{nts|1547.65}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Innherred]]
|----
|align="center"|5041
|align="center"|[[Fil:NO_5041_Snåsa.svg|25px|center|Snåsa kommune]]
| {{Våpenskjold|Snåsa|lenke}}
|align="center"|[[Snåsa (tettsted)|Snåsa]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5041}}
|align="right"|{{nts|2342.83}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Innherred]]
|----
|align="center"|5042
|align="center"|[[Fil:NO_5042_Lierne.svg|25px|center|Lierne kommune]]
| {{Våpenskjold|Lierne|lenke}}
|align="center"|[[Nordli]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5042}}
|align="right"|{{nts|2961.58}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Namdalen]]
|----
|align="center"|5043
|align="center"|[[Fil:NO_5043_Røyrvik.svg|25px|center|Røyrvik kommune]]
| {{Våpenskjold|Røyrvik|lenke}}
|align="center"|[[Røyrvik (tettsted)|Røyrvik]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5043}}
|align="right"|{{nts|1584.77}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Namdalen]]
|----
|align="center"|5044
|align="center"|[[Fil:NO_5044_Namsskogan.svg|25px|center|Namsskogan kommune]]
| {{Våpenskjold|Namsskogan|lenke}}
|align="center"|[[Namsskogan (tettsted)|Namsskogan]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5044}}
|align="right"|{{nts|1417.13}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Namdalen]]
|----
|align="center"|5045
|align="center"|[[Fil:NO_5045_Grong.svg|25px|center|Grong kommune]]
| {{Våpenskjold|Grong|lenke}}
|align="center"|[[Grong (tettsted)|Grong]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5045}}
|align="right"|{{nts|1136.21}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Namdalen]]
|----
|align="center"|5046
|align="center"|[[Fil:NO_5046_Høylandet.svg|25px|center|Høylandet kommune]]
| {{Våpenskjold|Høylandet|lenke}}
|align="center"|[[Høylandet (tettsted)|Høylandet]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5046}}
|align="right"|{{nts|754.40}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Namdalen]]
|----
|align="center"|5047
|align="center"|[[Fil:NO_5047_Overhalla.svg|25px|center|Overhalla kommune]]
| {{Våpenskjold|Overhalla|lenke}}
|align="center"|[[Ranemsletta]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5047}}
|align="right"|{{nts|729.78}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Namdalen]]
|----
|align="center"|5049
|align="center"|[[Fil:NO_5049_Flatanger.svg|25px|center|Flatanger kommune]]
| {{Våpenskjold|Flatanger|lenke}}
|align="center"|[[Lauvsnes]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5049}}
|align="right"|{{nts|459.29}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Namdalen]]
|----
|align="center"|5052
|align="center"|[[Fil:NO_5052_Leka.svg|25px|center|Leka kommune]]
| {{Våpenskjold|Leka|lenke}}
|align="center"|[[Leknes (Leka)|Leknes]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5052}}
|align="right"|{{nts|109.47}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Namdalen]]
|----
|align="center"|5053
|align="center"|[[Fil:NO 5053 Inderøy.svg|25px|center|Inderøy kommune]]
| {{Våpenskjold|Inderøy|lenke}}
|align="center"|[[Straumen (Inderøy)|Straumen]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5053}}
|align="right"|{{nts|379.62}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Innherred]]
|----
|align="center"|5054
|align="center"|[[Fil:NO_5054_Indre_Fosen.svg|25px|center|Indre Fosen kommune]]
| {{Våpenskjold|Indre Fosen|lenke}}
|align="center"|[[Årnset]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5054}}
|align="right"|{{nts|1095.98}}
|align="center"|Nøytral
|rowspan="6" align="center"|[[Stortingsvalget 2021#Valgdistrikt|Sør-Trøndelag]]
|align="center"|[[Fosen]]
|----
|align="center"|5055
|align="center"|[[Fil:NO_5055_Heim.svg|25px|center|Heim kommune]]
| {{Våpenskjold|Heim|lenke}}
|align="center"|[[Kyrksæterøra]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5055}}
|align="right"|{{nts|1024.58}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Orkdalsregionen]]
|----
|align="center"|5056
|align="center"|[[Fil:NO_5056_Hitra.svg|25px|center|Hitra kommune]]
| {{Våpenskjold|Hitra|lenke}}
|align="center"|[[Fillan]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5056}}
|align="right"|{{nts|755.89}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Orkdalsregionen]]
|----
|align="center"|5057
|align="center"|[[Fil:NO_5057_Ørland.svg|25px|center|Ørland kommune]]
| {{Våpenskjold|Ørland|lenke}}
|align="center"|[[Bjugn (tettsted)|Bjugn]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5057}}
|align="right"|{{nts|457.29}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Fosen]]
|----
|align="center"|5058
|align="center"|[[Fil:NO_5058_Åfjord.svg|25px|center|Åfjord kommune]]
| {{Våpenskjold|Åfjord|lenke}}
|align="center"|[[Årnes (Åfjord)|Årnes]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5058}}
|align="right"|{{nts|1330.34}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Fosen]]
|----
|align="center"|5059
|align="center"|[[Fil:NO_5059_Orkland.svg|25px|center|Orkland kommune]]
| {{Våpenskjold|Orkland|lenke}}
|align="center"|[[Orkanger]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5059}}
|align="right"|{{nts|1906.26}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Orkdalsregionen]]
|----
|align="center"|5060
|align="center"|[[Fil:NO_5060_Nærøysund.svg|25px|center|Nærøysund kommune]]
| {{Våpenskjold|Nærøysund|lenke}}
|align="center"|[[Kolvereid]] og [[Rørvik (Nærøysund)|Rørvik]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5060}}
|align="right"|{{nts|1346.16}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Stortingsvalget 2021#Valgdistrikt|Nord-Trøndelag]]
|align="center"|[[Namdalen]]
|----
|align="center"|5061
|align="center"|[[Fil:NO_5061_Rindal.svg|25px|center|Rindal kommune]]
| {{Våpenskjold|Rindal|lenke}}
|align="center"|[[Rindal (tettsted)|Rindal]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=5061}}
|align="right"|{{nts|631.84}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Stortingsvalget 2021#Valgdistrikt|Sør-Trøndelag]]
|align="center"|[[Orkdalsregionen]]
|----
|-class="sortbottom"
|bgcolor="pink" align="center"|50
|bgcolor="pink" align="center"|[[Fil:Norway_Counties_Trøndelag_Position.svg|25px|center|Trøndelag]]
|bgcolor="pink" | '''{{Våpenskjold|Trøndelag|lenke}}'''
|bgcolor="pink" align="center"|[[Steinkjer (tettsted)|Steinkjer]]
|bgcolor="pink" align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=fylke|kode=Trøndelag}}
|bgcolor="pink" align="right"|{{formatnum:41254.50}}
|bgcolor="pink" align="center"|Nøytral
|bgcolor="pink" align="center"|[[Stortingsvalget 2021#Valgdistrikt|Nord-]]/[[Stortingsvalget 2021#Valgdistrikt|Sør-Trøndelag]]
|bgcolor="pink" align="center"|[[Trøndelag]]
|}

== Se også ==
* [[Nordenfjells]]
* [[Midt-Norge]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Jørn Sandnes]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1971
  | artikkel=
  | tittel= Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca. 1200–1600
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Universitetsforlaget
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110708072 
 }}
*{{Kilde bok
  | ref= {{SfnRef|Andersen|1977}}
  | forfatter= [[Per Sveaas Andersen]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1977
  | artikkel=
  | tittel= Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800–1130
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Universitetsforlaget
  | side=
  | isbn=8200024121 
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705009 
 }}
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Olav Skevik]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1997
  | artikkel=
  | tittel= Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag= Nord-Trøndelag fylkeskommune
  | side=
  | isbn=8291316287
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308058 
 }}
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter=  [[Harald A. Nissen]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2000
  | artikkel=
  | tittel=  Trøndelagsbibliografien : Oversikt over nyere litteratur som tematisk behandler Trøndelag i en historisk sammenheng
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Trondheim og Steinkjer
  | utgiver=Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}

*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Norge. Styresett, naturforhold, befolkning, næringsliv, kulturliv, historie m.m | isbn = 8257301558 | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070501014 | forfatter=Olaf Kortner, [[Preben Munthe]] og Egil Tveterås|ref={{SfnRef|Kortner1980}} }}

==Eksterne lenker==
*{{Offisielle lenker}}
*{{Wikivoyage|Trøndelag}}

{{Trøndelag}}
{{Landsdel}}
{{Norges fylker}}
{{Byer i Trøndelag}}
{{De historiske fylkene i Trøndelag}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Trøndelag| ]]
[[Kategori:Undernasjonale områder i Norge]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 2018]]