Redigerer Toving

{{kildeløs}}
[[fil:Felted balls.jpg|thumb|Tova baller. {{foto|Danielle Keller}}]]
[[fil:Felting needles.jpg|thumb|Nåler for toving på et tova filtstoff. {{foto|Danielle Keller}}]]

'''Toving''' er en mekanisk prosess som fører til at fibrene i [[Ull (tekstil)|ull]] blir filtrert sammen. Toving kan skje både i naturen og etter at dyret har blitt klippet. Hos [[pelsdyr]] med dobbelt [[pels]]lag ([[underull]] og [[dekkhår]]) vil pelsen naturlig tove, dersom den ikke blir stelt regelmessig. Tovingen oppstår da når pelsen tørker etter å ha blitt fuktig, og filtreringen påvirkes av [[statisk elektrisitet]] som oppstår når fibrene beveger seg mot hverandre. Toveprosessen får ullfibrene til å filtrere seg i hverandre, slik at de danner ei tett [[filt]]matte av ull. Denne prosessen kan også utnyttes til å danne svært varmeisolerende stoffer (filt) som kan utnyttes til tekstiler.

Ull kan toves på flere måter. Ved bruk av [[vann]] og [[såpe]] kan en gni og forme ull til [[sitteunderlag]], [[tøfler]] og liknende. Ved hjelp av en spesiell [[nål]] er det mulig å lage småting av ull uten bruk av såpe og vann. Denne teknikken kalles nålefilting eller nåletoving. 

==Historie==
'''Filting/toving''' regnes som å være den eldste måten å fremstille tekstiler på. De eldste funnene antas å være ca. 8000 år gamle. Den lengste og bredeste tradisjonen innen filting/toving har Sentral-Asia, men kunsten er også holdt levende i Norden fram til nyere tid. De eldste funnene i Norge er ca. 1500-1600 år gamle.

== Avgrensning mot valking ==
Toving har likhetstrekk med [[valking]], og de to metodene blir ofte forvekslet. Forskjellen består i at toving er bearbeiding av ullfibre som ikke har blitt spunnet til tråd, mens valking er bearbeiding av vevde, strikkede eller heklede ulltekstiler. Ferdige [[strikking|strikke-]] eller [[hekling|heklede]] tekstiler kan valkes i [[vaskemaskin]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.husflid.no/fagsider/holdbart/gjoere/krympet_genser_blir_til_to_puter|tittel=Krympet genser blir til to puter - Gjøre - Holdbart - Fagsider - Norges Husflidslag|besøksdato=2020-08-21|forfattere=|dato=2020-05-11|språk=no|verk=www.husflid.no|forlag=|sitat=Så ergerlig det er når en forseggjort ullgenser ved et uhell har krympet i vask. Da er det hyggelig at den kan fylle nye funksjoner i stedet - som fine puter i sofaen!}}{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Vadmel]] er et eksempel på valket, vevd ulltekstil.

Større tekstiler kunne tidligere valkes ved bruk av vanndrevet [[stampemølle]]. En særskilt form for valket materiale som var laget av kasserte ulltekstiler kalles shoddy eller [[sjoddi]]. Rundt om i Norge fantes det egne sjoddifabrikker som produserte sjoddi til bruk blant annet som isolasjonsmateriale og som polstring i overstoppede møbler.<ref>{{Kilde www|url=http://sjoddien.no/history/|tittel=Sjoddien » Om Sjoddien|besøksdato=2020-08-21|forfattere=Erling Virkesdal|dato=|språk=no|forlag=Sjoddien - Strusshamn kultursenter|sitat=Arne Johannessen kjøpte Møllehuset i 1909 og etablerte A/S Arne Johannessens Shoddyfabrik. Ca. hundre personar arbeidde her på det meste. Rundt 1960 kom kunstfiberstoffet på marknaden. Det var billegare, meir slitesterkt og førte til at sjoddiproduksjonen i Strusshamn vart nedlagt frå 1987.  (---) I 2009 kjøpte Askøy kommune ein stor del av bygningsmassen som har høyrt til sjoddifabrikken. Det har ført til at Strusshamn kultursenter har fått ein dagleg leiar i full stilling.|arkiv-dato=2020-08-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200804104603/http://sjoddien.no/history/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.visitsunnhordland.no/ting-a-gjera/mollebua-p810993|tittel=Møllebua - Bygning/Kulturmiljø in Stord, Stord|besøksdato=2020-08-21|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|verk=Visit Sunnhordland|forlag=|sitat=Husvere og lager for eigarane av Frugardsmølla. Var i drift til 1950-åra. Ein fotomontasje syner industrisoga ved Frugardsberget (mølle, sagbruk, skipsbygging, sjoddifabrikk og kraftverk).}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.agderposten.no/nyheter/spennende-pa-strikkeloftet-pa-ose/|tittel=Spennende på strikkeloftet på Ose|besøksdato=2020-08-21|forfattere=|dato=2014-08-08|fornavn=Irene Hegge|etternavn=Guttormsen|språk=nb-NO|verk=Agderposten|forlag=|sitat=Siden 1993 har Annemor Sundbø drevet vev- og strikkeverkstedet og verkstedsutsalget Ose Ullvare. (---) –Alle de gamle strikkeplaggene om er utstilt er fra Norges største strikkesamling som jeg har fra en sjoddifabrikk som jeg drev mellom 1983 til 2006. Jeg resirkulerte ull og laget dyner og madrasser av disse strikkefillene. Da jeg overtok fabrikken, var det 16 tonn strikkefiller som folk leverte inn i innbytte mot nye varer. Jeg plukket ut det som hadde kulturhistorisk interesse – cirka 1 tonn, forteller Sundbø til Sideblikk.|arkiv-dato=2021-01-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210124093125/https://www.agderposten.no/nyheter/spennende-pa-strikkeloftet-pa-ose/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vikebladet.no/kultur/2019/06/30/Slektstr%C3%A5dane-i-strikkekuftene-v%C3%A5re-19395095.ece|tittel=Slektstrådane i strikkekuftene våre|besøksdato=2020-08-21|forfattere=|dato=2019-06-30|fornavn=Kari|etternavn=Hamre|språk=nn|verk=vikebladet.no|forlag=|sitat=I 1983 tok ho nemleg over sjoddifabrikken «Torridal Tweed og Ulldynefabrikk». Sjoddi betyr filler på engelsk.|arkiv-dato=2021-01-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210125170429/https://www.vikebladet.no/kultur/2019/06/30/Slektstr%C3%A5dane-i-strikkekuftene-v%C3%A5re-19395095.ece|url-status=yes}}</ref>

== Referanser ==
<references />

==Se også==
* [[Liste over håndverksfag og håndverksteknikker]]

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Toving}}
[[Kategori:Tekstilfag]]
[[Kategori:Håndverk]]
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Brukskunst]]
[[Kategori:Pels]]