Redigerer Tove Ditlevsen

{{Infoboks forfatter}}
'''Tove Irma Margit Ditlevsen''' (født [[14. desember]] [[1917]] i [[København]], død [[7. mars]] [[1976]]) var en [[Danmark|dansk]] [[lyriker]] og [[forfatter]]. Som en av Danmarks mest folkekjære forfattere noen gang ble hun hyllet med en rekke arrangementer ved hundreårsdagen for sin [[fødsel]].<ref>https://litteratursiden.dk/blogs/barbara-rugholm-hessellund/tillykke-tove</ref>

== Bakgrunn ==
[[Fil:Tove Ditlevsens Plads.JPG|thumb|Tove Ditlevsens Plads på [[Vesterbro]] er oppkalt etter Tove Ditlevsen.]]
Tove Ditlevsen vokste opp i arbeiderstrøket [[Vesterbro]] i [[København]] som datter av Kirstine Alfride Mundus og [[fyrbøter]] Ditlev Nielsen Ditlevsen. Vesterbro var et arbeiderstrøk preget av [[mellomkrigstiden]]s [[arbeidsledighet]], som også formet Ditlevsens oppvekst i 5. etasje i bakhuset i Hedebygade 30A.<ref>https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3100986</ref> «[[Barndom]]men er lang og smal som en kiste, og man kan ikke slippe ut av den ved egen hjelp», sa hun.<ref>https://www.berlingske.dk/kultur/jeg-tror-jeg-er-en-lille-smule-sindssyg</ref>

Selv om Ditlevsen var flink på skolen, og læreren anbefalte at hun fikk fortsette på [[gymnas]], sa foreldrenes hennes nei til dette, og skaffet henne i stedet «plass i huset» (dvs. arbeid som [[hushjelp]]).<ref>https://www.kristeligt-dagblad.dk/kultur/da-digterinden-floej-fra-barndommens-rede</ref> I den [[selvbiografi]]ske ''Barndommens gade'' forteller hun at hun fikk nye [[sko]] til sin [[konfirmasjon]], og at moren hennes da sa til henne: «Ja, dette blir så de siste skoene vi gir deg.»<ref>[https://books.google.no/books?id=sQyOPf9iiR8C&pg=PA264&dq=ja,++er+s%C3%A5+sidste+par+sko,+vi+for%C3%A6rer+dig.&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiimP_w6qDmAhXPk4sKHXM0CBwQ6AEINjAB#v=onepage&q=ja%2C%20%20er%20s%C3%A5%20sidste%20par%20sko%2C%20vi%20for%C3%A6rer%20dig.&f=false] ''Lærebog i kultur- og aktivitetsfag'' (s. 264)</ref> - og dermed lot henne forstå at hun i foreldrenes øyne bare hadde vært en utgiftspost som de nå ble kvitt. Opplevelsen rystet Ditlevsen såpass at den gjengis i flere av novellene hennes: «Den onde lykke» og «Frykt».<ref>[https://books.google.no/books?id=rAggDAAAQBAJ&pg=PT55&dq=ja,++er+s%C3%A5+sidste+par+sko,+vi+for%C3%A6rer+dig.&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiimP_w6qDmAhXPk4sKHXM0CBwQ6AEILDAA#v=onepage&q=ja%2C%20%20er%20s%C3%A5%20sidste%20par%20sko%2C%20vi%20for%C3%A6rer%20dig.&f=false] ''Den onde lykke''</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=QaBKDAAAQBAJ&pg=PT124&dq=ja,++er+s%C3%A5+sidste+par+sko,+vi+for%C3%A6rer+dig.&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiimP_w6qDmAhXPk4sKHXM0CBwQ6AEIPjAC#v=onepage&q=ja%2C%20%20er%20s%C3%A5%20sidste%20par%20sko%2C%20vi%20for%C3%A6rer%20dig.&f=false] ''Frygt''</ref>

== Virke ==
I 1930-årene kom Tove Ditlevsen inn i kretsen rundt tidsskriftet ''[[Vild Hvede]]'', der hun debuterte med ett av sine dikt i 1937. I 1940 ble hun gift med den 30 år eldre [[redaktør]]en [[Viggo F. Møller]] som ga henne adgang til akademiske kretser, selv om hun forble tynget av sin sparsomme utdannelse. Møller oppmuntret sin unge kone til å stifte ''Unge Kunstneres Klubb'', hvor hun møtte likesinnete som Sonja Hauberg<ref>https://www.kvinfo.dk/side/171/bio/115/</ref> og [[Morten Nielsen]]; dessuten Ester Nagel<ref>https://www.kvinfo.dk/side/170/bio/853/</ref> og [[Halfdan Rasmussen]], som ble gift med hverandre (og sistnevnte etterfulgte senere Møller som redaktør av ''Vild Hvede''). Også [[Piet Hein]] var med i kretsen og ble snart kjæreste med Ditlevsen.<ref>Lasse Horne Kjældgaard: Unge kunstneres klub i Dansk litteraturs historie, Mortensen og Schack (red.), 2006-09, Gyldendal. Hentet 3. desember 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=477198</ref> 

Hennes første utgivelse var diktsamlingen ''Pigesind'' (1939), etterfulgt av hennes første [[roman]], ''Man gjorde et barn fortræd'' (1941). Ditlevsen brøt deretter ut av det platoniske ekteskapet med Møller, flyttet inn i et [[pensjonat]] på Åboulevarden - og ble forlatt av Piet Hein, som likevel hilste romandebuten hennes med et [[gruk]] i ''[[Politiken]]'':
:''Jeg svinger ikke min dikterhatt
:''for en hvilken som helst Tove Ditt eller Datt.
:''men her må jeg juble med.
:''Det var en debut uten noen debatt,
:''så stor en suksess, at jeg frykter for at
:''man gjorde et barn fortred.''<ref>[https://books.google.no/books?id=2UxmDQAAQBAJ&pg=PT18&dq=jeg+svinger+ikke+min+digterhat&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjv-7z0y4_mAhUI0qYKHUlPC14Q6AEIMjAB#v=onepage&q=jeg%20svinger%20ikke%20min%20digterhat&f=false] Tove Ditlevsen om sig selv</ref>
[[Fil:CphDhView.jpg|thumb|300px|Tove Ditlevsen bodde den siste del av livet i en stor leilighet på [[H.C. Andersens Boulevard]].]]
I 1942 ble Tove Ditlevsen gravid og giftet seg med den jevnaldrende studenten Ebbe Munk, som hun måtte forsørge som skribent. De flyttet sammen i en toroms leilighet i Tartinisvej og fikk datteren Helle, som ble tatt med tang. Fødselsskadene som Ditlevsen ble påført, ødela ekteskapet.<ref>[https://books.google.no/books?id=e0lvDwAAQBAJ&pg=PT30&lpg=PT30&dq=tartinisvej+tove+ditlevsen&source=bl&ots=4ev31OaBDb&sig=ACfU3U1h_4s3MBEIS4HRQC3nYhikx3Zonw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwj69MG-zY_mAhXS0qYKHeJdCZ8Q6AEwBHoECAwQAQ#v=onepage&q=tartinisvej%20tove%20ditlevsen&f=false ''Danske legender: Tove Ditlevsen'']</ref> I 1943 utga hun roman ''Barndommens gade'', som er en gjendiktning av hennes egen barndom.<ref>https://litteratursiden.dk/analyser/ditlevsen-tove-barndommens-gade</ref>

I 1945 traff Tove Ditlevsen tilfeldig [[lege]]n Carl Theodor Ryberg på en fest. Hun ble gravid uten å vite om han eller ektemannen var barnets far, og forteller i selvbiografien ''Gift'' hvordan Ryberg fremkalte [[abort]]en etter å ha gitt henne en sprøyte pethidin.<ref>https://flexikon.doccheck.com/de/Pethidin</ref> Hun kunne deretter ikke tenke på annet enn å få mer av stoffet; skilte seg fra Munk, giftet seg med Ryberg og fikk i 1946 sønnen Michael med ham. Samme år adopterte hun også hans nyfødte datter Trine for å knytte ham ytterligere til seg. Familien isolerte seg i fem år i eneboligen Ewaldsbakken 34.<ref>https://genbib.dk/nyheder/anbefalinger/tove-ditlevsen-100-aar</ref> I løpet av de fem årene ble Ditlevsen rusmiddelavhengig og veide bare 30 kilo, da hun i 1949 klarte å krype bort til en telefon og tilkalle hjelp. Hun forteller i ''Gift'' at hun ble innlagt til avvenning, mens Ryberg som hun aldri så igjen, ble innlagt med [[psykose]] på et [[psykiatrisk sykehus]]. 

Deres ekteskap ble avsluttet i 1950, og i 1951 giftet Tove Ditlevsen seg med sin fjerde og siste ektemann, Victor Andreasen.<ref>http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Medier/Chefredaktør/Victor_Andreasen</ref><ref>https://ekstrabladet.dk/om_ekstra_bladet/victor/victor-prisen-fra-1980-til-i-dag/7659961</ref> Paret flyttet til [[Birkerød]], fordi Andreasen oppdaget at hans kone hadde gjenopptatt stoffmisbruket. I 1954 fikk de sønnen Peter, og Ditlevsen husket årene i Birkerød som gode. Men så ble Andreasen tilbudt en stor stilling i [[Udenrigsministeriet]], og de flyttet til en herskapsleilighet på [[H.C. Andersens Boulevard]]. Ditlevsen egnet seg dårlig som medfølgende frue på [[minister]]ielle middager. Ekteskapet skrantet, og gjennom 1960- og 1970-årene fikk hun gjentatte tilbakefall med innleggelser. Ektemennene hun skildret i sine romaner ble gradvis «en ren [[orgie]] af Victors mest ubehagelige egenskaper,» skrev hun selv. I 1973 opphørte ekteskapet, som hun skildret så skånselsløst i ''Vilhelms værelse'' at Andreasen ble sykmeldt. Som [[sjefredaktør]] i ''[[Ekstra Bladet]]'' 1972-1976 mobiliserte han en kampanje mot statsstøtte til [[kunstner]]e. Ditlevsen tok offentlig avstand fra kampanjen, som noen tolket som Andreasens angrep på henne.<ref>https://www.information.dk/kultur/anmeldelse/2002/11/victor-dumme-svin</ref> 

Ditlevsen så selv [[parallell]]en mellom sin uberegnelige, avstumpete mor og Victor Andreasen. Hun opplevde innleggelsene på psykiatrisk sykehus som et fristed, hvor hun kom seg fysisk og mentalt, og overvant skrivesperrer. Oppholdet på Sct. Hans hospital, der hun skrev erindringsbøkene ''Barndom'' og ''Ungdom'', kalte hun for «den hittil lykkeligste perioden i mitt liv».<ref>https://www.berlingske.dk/kultur/jeg-tror-jeg-er-en-lille-smule-sindssyg</ref>

Tove Ditlevsen overtok som ''[[Familiejournalen]]''s brevkasseredaktør i 1956 og fortsatte å svare på leserbrev frem til sin død.<ref>https://www.berlingske.dk/boeger/tove-ditlevsens-brevkassesvar-hvis-de-ikke-ikke-kan-holde-ud-at-se-deres</ref> Hennes svar gjennom tyve år er samlet og utgitt.<ref>https://issuu.com/forlagetgladiator/docs/sm__hverdagsproblemer_l_sepr_ve</ref>

== Siste år ==
Tre år etter sin siste skilsmisse tok Tove Ditlevsen sitt liv mellom den 4. og 7. mars 1976. Hun ble funnet 8. mars. To år før sin død hadde hun gjort et selvmordsforsøk i [[Rude Skov|Rude-skogen]], men av skrekk for [[natur]]en la hun seg i utkanten av [[skog]]en, hvor hun ble funnet i live av en mann på tur med sin hund. I ''Politiken'' skrev hun senere om øyeblikket: «Den uendelige lykke ved aldri mer å skulle se noe menneske i verden.» Dette forarget mange, som mente at hun som offentlig person og forbilde ikke burde promotere [[selvmord]]. I mars 1976 lånte hun en leilighet av en venninne og sovnet inn av en overdose sovepiller.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hun skrev om sin fiasko som familiemenneske og ble gift og skilt fire ganger|publikasjon=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/3j6A5P/hun-skrev-om-sin-fiasko-som-familiemenneske-og-ble-gift-og-skilt-fire-ganger|dato=2018-01-27|fornavn=Heidi|etternavn=Borud|språk=no|sitat=Tove Ditlevsen ble funnet i en venninnes leilighet, der hun hadde tatt en overdose sovetabletter. Forfatteren hadde forsøkt å ta sitt eget liv uten å lykkes tidligere, og offentlig forsvart retten til å bestemme over sin egen død. «Hvorfor skal det være så forferdelig å begå selvmord?», spurte hun i erindringsboken Om sig selv. Hun mente det var en mer verdig død enn å «bli spredt ut på en sykehusseng med alle innvoller angrepet»}}</ref>

Hun ble begravd fra Kristkirken på sin barndoms Vesterbro, og med sin enorme popularitet ble hun fulgt til graven av bortimot tusen mennesker.<ref>https://politiken.dk/fotografier/art6246530/Det-var-en-begravelse.-Men-mest-af-alt-var-det-en-kærlighedserklæring</ref> Avisreferatene bemerket like mye de som ''ikke'' kom. Det danske akademi viste seg ikke. Tove Ditlevsen fikk ikke [[Det Danske Akademis Store Pris|Akademiets store pris]] i 1974, og den manglende anerkjennelsen er også synlig i [[Danmarks kulturkanon|kanonutvalgets]] forbigåelse i 2015, der hun regnes som obligatorisk i [[folkeskolen]],<ref>{{Kilde www |url=https://dansklf.dk/kanonarbejde |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-16 |arkiv-dato=2019-12-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191206105922/https://dansklf.dk/kanonarbejde |url-status=død }}</ref> men ikke på [[undervisningsministeriet]]s liste.<ref>{{Kilde www |url=https://elisabethmoellerjensen.com/dk/blog/til-lykke-til-tove-ditlevsen |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-12-16 |arkiv-dato=2019-12-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191206105917/https://elisabethmoellerjensen.com/dk/blog/til-lykke-til-tove-ditlevsen |url-status=død }}</ref> 

Tove Ditlevsen ønsket å bli gravlagt på Vestre Kirkegård, der hun hadde lekt mye som barn. Hennes sønn Michael Ryberg er gravlagt samme sted.<ref>[https://www.information.dk/moti/anmeldelse/2010/07/mandlen-brystet] Karen Syberg: "Mandlen i brystet", ''[[Information]]'' 10. juli 2010</ref>

I 2015 ble Ditlevsens liv og verker fortolket av teaterkollektivet «Sort Samvittighed» med forestillingen ''Tove!Tove!Tove!''<ref>https://kglteater.dk/det-sker/sason-20182019/skuespil/tove-tove-tove/?section=top</ref>

== Bibliografi ==
* ''Pigesind'' – dikt (1939)
* ''Man gjorde et barn fortræd'' – roman (1941)
* ''Lille Verden'' – dikt (1942)
* ''Barndommens gade'' – roman (1943)
* ''Den fulde Frihed'' – noveller (1944)
* ''For Barnets Skyld'' – roman (1946)
* ''Blinkende Lygter'' – dikt (1947)
* ''Dommeren'' – noveller (1948)
* ''Paraplyen'' – noveller (1952)
* ''Vi har kun hinanden'' – roman (1954)
* ''Kvindesind'' – dikt (1955)
* ''Annelise – 13 år'' – barnebok (1958)
* ''Flugten fra opvasken'' – erindringer (1959)
* ''Hvad nu Annelise?'' – barnebok (1960)
* ''To som elsker hinanden'' – roman (1960)
* ''Den hemmelige rude'' – dikt (1961)
* ''Den onde lykke'' – noveller (1963)
* ''Barndom'' – erindringer (1967)
* ''Ungdom'' – erindringer (1967)
* ''Ansigterne'' – roman (1968)
* ''De voksne'' – dikt (1969)
* ''Gift'' – erindringer (1971)
* ''Det runde værelse'' – dikt (1973)
* ''Parenteser'' – essay (1973)
* ''Min nekrolog og andre skumle tanker'' – essay (1973)
* ''Vilhelms værelse'' – roman (1975)
* ''Tove Ditlevsen om sig selv'' – erindringer (1975)
* ''En sibylles bekendelser'' – essay (1976)
* ''Til en lille pige'' – dikt (1978)

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* {{Litteraturåret|1975}} – [[Dansk Forfatterforenings H.C. Andersen Legat]]
* {{Litteraturåret|1975}} – [[Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat]]
* {{Litteraturåret|1959}} – [[Kulturministeriets Børnebogs-pris]] for ''Annelise - tretten år''
* {{Litteraturåret|1958}} – [[Jeanne og Henri Nathansens Minnelegat]]
* {{Litteraturåret|1953}} – [[Tagea Brandts Rejselegat|Mottaker av Tagea Brandts Rejselegat]]
* {{Litteraturåret|1945}} – [[Holger Drachmann-legatet]]
* {{Litteraturåret|1942}} – [[Carl Møllers Legat]]
* 1942 – [[Emma Bærentzens Legat]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|dk}} [http://www.kvinfo.dk/side/170/bio/493/ Karen Syberg om Ditlevsen] fra Dansk Kvindebiografisk Leksikon
* {{Bibliografi.dk id|10911}}
* {{Filmperson}} 
* [https://www.dr.dk/nyheder/kultur/boeger/tove-ditlevsen-100-aar-derfor-skal-du-laese-hendes-romaner-og-digte] TV-intervju

{{Portal|Litteratur|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ditlevsen, Tove Irma Margit}}
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Mottakere av De Gyldne Laurbær]]
[[Kategori:Mottakere av Tagea Brandts Rejselegat]]
[[Kategori:Personer fra København]]