Redigerer Tovdalselva

{{Infoboks elv
| navn = Tovdalselva
| undertekst = 
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylker]]
| inndeling = [[Agder]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommuner]]
| inndeling2 = [[Åmli]], [[Froland]], [[Birkenes]], [[Iveland]], [[Kristiansand]]
| lengde = 143
| nedbørfelt = {{formatnum:1864,74}} | nedbørfelt_ref = <ref name="nve"/>
| middelvannføring = 
| fjerneste_kilde = tjern ved Sjutjønnheia, [[Fyresdal]]
| høyde_fjerneste = ca 890
| koord_fjerneste = {{Koord|59.1582|7.7508}}
| vannstreng = Bekker uten navn–Krossvatn–Ramvassåni–[[Straumsfjorden (Agder)|Straumsfjorden]]–...–[[Topsæ]]–Storåni–Dalsåna–Vrålstadvatn–Søylfjorden–Tovdalsåna
| start = Søylfjorden
| høyde_start = 217
| koord_start = {{Koord|58.8086|8.159}}
| munning = [[Topdalsfjorden]]
| høyde_munning = 
| koord_munning = {{koord|58.1942|8.0744}}
| venstre sideelver = Håkodalsåna, Vesbekken
| høyre sideelver = Koppsåna, Austrebekken, [[Uldalsåna]], elv fra Ristjønn, Dikeelva, Bjorvatnbekken, Prestbekken
| posisjonskart = Agder
| breddegrad = 58.1942
| lengdegrad = 8.0744
| breddegrad2 = 58.8086
| lengdegrad2 = 8.159
| breddegrad3 = 59.1582
| lengdegrad3 = 7.7508
}}
'''Tovdalselva''', '''Topdalselva''' eller '''Tovdalsåna''' er en 143&nbsp;km lang [[elv]], og den lengste elveløpet på [[Sørlandet]] som fortsatt renner fritt i hele sitt løp. 

Den ligger mellom [[Otra]] og [[Nidelva (Agder)|Nidelva]] med sitt ene utspring i [[Setesdalen]] i [[Telemark]], 1.100 meter over havet, og renner ut i havet ved [[Kristiansand lufthavn, Kjevik]] i [[Agder]].<ref>[https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/1Xx1B/bli-kjent-med-tovdalsvassdraget «Bli kjent med Tovdalsvassdraget»,] ''[[Fædrelandsvennen]]'' 23. mai 2003</ref> Den har navn etter bygda [[Tovdal]] i [[Åmli kommune]] som den renner igjennom. I [[Topdalsfjorden]] mellom [[Hamresanden]] og Kjevik har elva på høyre bredd bygget opp en veldig [[sandbanke]] som flyplassen ligger på. Gjennomsnittlig vannføring ved utløpet er 65 m³/sek.

== Vassdragets ulike deler ==
Elva har et østlig og et vestlig utspring som løper sammen i [[Herefossfjorden]].

Den østlige delen, '''Tovdalsgreina''', er smal og langstrakt og har sitt utspring i fjelltraktene mellom [[Valle]] i Agder og [[Fyresdal]] i Telemark. Øvre deler av [[vassdrag]]et har mange innsjøer, med [[Straumsfjorden (Agder)|Straumsfjorden]] (757 moh.) som den største.

Den vestlige greina, '''Uldalsgreina''', har tre tilførselselver: [[Skjeggedalsåna]], [[Vatnedalsåna]] og [[Hovlandsåna]]. Her er det også en [[kraftstasjon]], [[Hanefoss kraftverk]]. I elvas nedre del er det også et mindre elvekraftverk.

Elva får også tilførsel fra et tredje, noe mindre sidevassdrag, med innsjøen [[Ogge]] i sentrum. Ogge har to utløp. Det største av disse er Rettåna, som går nordover til Uldalsgreina. Dikeelva renner ut i [[Flakksvann]] i [[Birkenes]] langt nede i vassdraget.

I vassdragets nedre del ligger Boenfoss i bygda Tveit ved Topdalsfjorden. Dette er en foss med industriell betydning, bl.a. for Boenfoss bruk. Her ligger [[Boen kraftverk]].

Nedbørsfeltet er ca. 1&nbsp;800&nbsp;km², og høyeste punkt ligger på 1&nbsp;101 moh. Følgende kommuner har deler av dette feltet: Fyresdal, Valle, [[Bygland]], [[Evje og Hornnes]], Åmli, [[Froland]], [[Grimstad]], Birkenes, [[Iveland]], [[Lillesand]] og [[Kristiansand]].

== Kulturminner langs vassdraget ==
Ved Tovdalsvassdraget er det registrert en rekke fornminner, blant annet steinalderboplasser og jernvinneplasser. Ved Straumsfjorden er det registrert hele 32 boplasser og ved Topsæ 10.

Tovdalsvassdraget går gjennom store skogsområdet og var viktig for [[tømmerfløting]]. En rekke kulturminner knyttet til denne virksomheten finnes fortsatt langs hovedelva og sideelvene.

En rekke bruer over elva er å betrakte som [[kulturminne]]r, blant annet [[Slettene bru]] i Birkenes.

== Kraftutbygging eller vern ==
På 1970-tallet ble det vurdert om deler av vassdraget skulle bygges ut for vannkraftproduksjon. Det ble den gangen fremhevet at Sørlandet er en av de hardest belastede landsdeler når det gjelder vassdragsutbygging, og at i vernemessig henseende var landsdelen en hvit flekk på kartet.

Vassdraget nord for [[Rjukanfossen (Åmli)|Rjukanfossen]] ble vernet gjennom [[Verneplan IV for vassdrag]]. I [[supplering av Verneplan for vassdrag]] i 2005 ble vernet utvidet ned til Heresfossfjorden. I juni 2009 ble også den nedre delen av vassdraget tatt inn i verneplanen, og med det er hele Tovdalsvassdraget unntatt den allerede utbygde Uldalsgrenen vernet mot kraftutbygging.<ref name="verneplan"/>

== Laksefiske ==
Elva var lenge ei av de beste [[lakseelv]]ene i landet. I årene 1880-83 var den nummer tre i landet, regnet både etter vekt og verdi. [[Sur nedbør]] begynte å få betydning for elva allerede ved inngangen til 1900-tallet. Omkring 1970 var laksebestanden i elva tapt pga [[forsuring]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/833/tovdalvassdraget.pdf |tittel=«Tovdalsvassdraget», ''Miljødirektoratet |besøksdato=2023-10-12 |arkiv-dato=2024-08-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240813214531/https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/dirnat2/attachment/833/tovdalvassdraget.pdf |url-status=yes }}</ref>

Det ble startet kalking i 1997, og dette ga resultater for fiskebestanden. I 2003 ble det tatt ca. 300&nbsp;kg laks. Dette er likevel svært beskjedent i forhold til toppårene på 1880-tallet da fangsten var over 12 tonn. Laksen kan i dag vandre opp til Herefossfjorden, en strekning på ca. 45&nbsp;km. Tidligere gikk den noe høyere, til [[Storefoss]] ovenfor [[Gauslåfjorden]].

Nå (2012) er laksen på full fart tilbake i vassdraget. De senere år har fangstene økt, takket være rognutsetning, laksetrapper og kalking. Elva leverer meget gode resultater på lakseyngel og utvandrende smolt til havet.

De siste års fangster har vært som følgende:
* 2008  1,5 tonn
* 2009  1,6 tonn
* 2010  1,2 tonn (kvoten ble redusert fra 3 til 1 laks pr. fisker pr. døgn)
* 2011  3,0 tonn (fremdeles 1 laks pr. fisker pr. døgn)
* 2012  1,9 tonn (fremdeles 1 laks pr. fisker pr. døgn og en svært vannfattig sommer med lav vannstand og vanskelige fiskeforhold)
* 2013  1,5 tonn (fremdeles 1 laks pr. fisker pr. døgn og en svært vannfattig sommer med lav vannstand og vanskelige fiskeforhold)
* 2014  1,2 tonn<ref name="scanatura.no">{{Kilde www|url=https://www.scanatura.no/fangstrapport/?id=5|tittel=scanatura - Fangstrapport|besøksdato=2019-06-15|verk=www.scanatura.no}}</ref>
* 2015  1,7 tonn<ref name="scanatura.no"/>
* 2016  1,9 tonn<ref name="scanatura.no"/>
* 2017  1,9 tonn<ref name="scanatura.no"/>
* 2020  1,9 tonn<ref name="scanatura.no"/>

Gleden over å få laksen tilbake i elva er stor.

== Offisielle navn på elva ==
5. juni 2015 gjorde Klagenemnda for stedsnavnsaker et endelig vedtak på at for elven fastsettes skrivemåten Tovdalselva for den øverste delen, og Topdalselva og Tovdalselva sidestilt for den aller nederste delen.<ref name="birkenes.kommune"/>

== Bilder ==
<gallery>
Tovdalselva Svenes 03.jpg|Tovdalselva ved Svenes i [[Froland]], her renner elva bred og stille. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Tovdalselva v Slettene bru.JPG|Tovdalselva ved Slettene bru i Birkenes. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Slettene bru Birkenes (2).JPG|Denne tavlen i støpejern forteller at Slettene bru er oppført 1909 av [[Nedenes]] Amt. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Senumstad bru over Senumstadfj i Tovdalselva.JPG|Elva ved Senumstad bru i Birkenes. Brua krysser Senumstadfjorden i Tovdalsvassdraget. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Saw Mills at Tved (JW Edy plate 12).jpg|Sagbruk ved Tveit i dagens Kristiansand. ''Saw Mills at Tved''. J.W. Edy: ''[[Boydell's picturesque scenery of Norway]]
Boenfoss boen bruk IMG 2151.jpg|Boenfoss {{byline|Bjoertvedt}}
Tovdalselva 01.jpg|Topdalselvas utløp i Topdalsfjorden (til høyre), med Kjevik lufthavn til venstre. I bakgrunnen ses elvedalen som løper nesten snorrett mot venstre bildekant.
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="birkenes.kommune">{{Kilde www |url = http://www.birkenes.kommune.no/Documents/Vedtaksreferat%20andre%20gang%20Topdal,%20Tofdal,%20Tovdal.pdf |tittel = KLAGENEMNDA FOR STEDSNAVNSAKER |url-status=død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20160304194251/http://www.birkenes.kommune.no/Documents/Vedtaksreferat%20andre%20gang%20Topdal%2C%20Tofdal%2C%20Tovdal.pdf |arkivdato = 2016-03-04 }}</ref>
<ref name="nve">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav |dato=24. juli 2017}}</ref>
<ref name="verneplan">{{Kilde www |url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/agder/020-3-tovdalsvassdraget/ |tittel=020/3 Tovdalsvassdraget |utgiver=[[Norges vassdrags- og energidirektorat]] |verk=nve.no |dato=15. juni 2021 |besøksdato=15. oktober 2021}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Tovdalsvassdraget. Et nasjonalt ansvar å bevare det uberørt. Redaktør Torbjørn Torkildsen. Utgitt av Tovdal-Ogge-utvalget. Arendal 1977.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090627011646/http://www.ngo.grida.no/nv-aa/tovdalen/index.htm GRIDs side om elva]
* [https://web.archive.org/web/20111011231008/http://nve.no/PageFiles/1027/fylke_aa09.jpg?epslanguage=no NVEs kart over vernede vassdrag i Aust-Agder]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Agder]]
[[Kategori:Åmlis geografi]]
[[Kategori:Elver i Froland]]
[[Kategori:Birkenes' geografi]]
[[Kategori:Ivelands geografi]]
[[Kategori:Elver i Kristiansand]]
[[Kategori:Tovdalsvassdraget]]