Redigerer Toussaint L’Ouverture

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Toussaint L'Ouverture.jpg|thumb|François Toussaint l'Ouverture]]
[[Fil:Fort de Joux - Toussaint Louverture 1.jpg|miniatyr|Toussaint L'Ouverture]]
'''François-Dominique Toussaint L'Ouverture''' (født [[20. mai]] [[1743]] i [[Cap-Haïtien]], død [[7. april]] [[1803]] på [[Fort de Joux]] i [[La Cluse-et-Mijoux]] i [[Frankrike]]) var den mest sentrale lederen av revolusjonen på [[Saint-Domingue]] (dagens [[Haiti]]) i [[1791]]. Sammen med [[Jean-Jacques Dessalines]] blir han sett på som en av grunnleggerne av Haiti. 

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble født som slave på en plantasje som var eid av greven av [[Bréda]], hvis etternavn han også tok. Han levde under relativt humane forhold frem til sin frigivelse i 1776 og hadde gjort seg et navn som rytter og botaniker da [[den franske revolusjon]]s effekter nådde Haiti. Revolusjonens leder, inspirert av [[Jean-Jacques Rousseau]], erklærte at alle menn var fri, men ble tvunget til å bibeholde slaveriet etter påtrykk fra slaveeierne. Dette førte i 1791 til omfattende slaveopprør på Haiti, som da var en fransk [[koloni]] under namnet Saint-Domingue.

=== Frigjøringsanfører ===
I 1793 allierte l'Ouverture seg med [[Spania]], som holdt den østlige delen av øya [[Hispaniola]] som Haiti ligger på (nå [[Den dominikanske republikk]]). Spania var da i krig med Frankrike, i en del av den franske revolusjonskrig. Senere samme år invaderte også Storbritannia Saint-Domingue og besatte kystene.

Den 4. februar 1794 ratifiserte det [[jakobinerne|jakobinerdominerte]] [[nasjonalkonventet]] et tilbud om frigivning for alle slaver som var lojale mot revolusjonen. Tilbudet var blitt fremlagt av republikkens utsendte [[Léger-Félicité Sonthonax]] 29. august 1793. Dette førte til at l'Ouverture tok med seg sine styrker til den franske revolusjonære armé, der han ble [[brigadegeneral]]. Han beseiret Storbritannia og Spania i flere slag, og ble i praksis Saint-Domingues leder. Han erklærte seg imidlertid lojal mot den franske første republikk. I 1801, da han også hadde erobret den spanske delen av [[Hispaniola]], utropte han en konstitusjon for et [[Autonomi (politikk)|autonomt]] Haiti.

=== Kapitulasjon og død ===
Da [[Napoléon Bonaparte]] ble Frankrikes leder begynte han å strebe etter å gjeninnføre slaveriet i Saint-Domingue. I mai 1802 kapitulerte l'Ouverture til Napoléons styrker (ledet av [[Charles Victor Emmanuel Leclerc]], Napoléons svoger) på vilkår at han fikk beholde sin frihet og at hans styrker skulle blir innlemmet i den franske armé. Leclerc brøt imidlertid sitt løfte og tok l'Ouverture til fange en måned senere. L'Ouverture ble ført til Frankrike, der han omkom på grunn av kulde, sult og vanstell ti måneder senere på festningen [[Fort de Joux]] i [[Jurafjellene]] i 1803.

== Senere hendelser ==
Mange år senere under Napoléons eksil på [[St. Helena|Saint Helena]] ble han spurt han om det overgrep som l'Ouverture ble utsatt for. Han skal ha svart «Hva skulle døden for en elendig neger bety for meg?» 

L'Ouvertures død innebar imidlertid ikke slutten for frigjøringskampen. Den 1. januar 1804 utropte [[Jean-Jacques Dessalines]] den nye staten Haitis selvstendighet. Samtidig solgte Napoleon andre besittelser i Amerika.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.pbs.org/programs/egalite-for-all/ ''Égalité for All. Toussaint Louverture and the Haitian Revolution''], dokumentar fra PBS

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Toussaint L'Ouverture}}
[[Kategori:Personer fra Cap-Haïtien]]
[[Kategori:Franske generaler]]
[[Kategori:Franske frimurere]]
[[Kategori:Franskmenn av beninsk opphav]]
[[Kategori:Fødsler i 1743]]
[[Kategori:Dødsfall i 1803]]
[[Kategori:Franske abolisjonister]]
[[Kategori:Slaver]]