Redigerer Tot

{{Infoboks egyptiske guder
|IDEOGRAMM = <hiero>G26</hiero>
|IDEOGRAMM2 = <hiero>C3</hiero>
|NAME = <hiero>G26-X1:Z4</hiero>
|NAME-ERKLÄRUNG = (''Ḏḥwtj'')
|NAME-MIT-DETERMINATIV = ja
|NAME2-ERWEITERT = også
|NAME2 = <hiero>I10-V28-G43-X1:Z4-C3</hiero>
|NAME2-ERKLÄRUNG = (''Djḥwtj'')
|BILD1= Thoth.svg
|BILD1-BESCHREIBUNG= Tot i menneskeskikkelse, men med ibishode
|BILD1-BREITE = 250px
}}
'''Tot''' ([[gammelegyptisk]]: ''ḏḥwti'', også transkribert som ''Tahuti, Djehuti''; [[gresk]]: Θώθ, ''thṓth'') er i henhold til [[oldtidens egyptiske religion]] og [[egyptisk mytologi|mytologi]] en gud for visdom og skrivekunst samt skytsgud for byen [[Hermopolis|Khmun]]. Han ble også betraktet som en månegud, og i kunsten ofte framstilt som en mann med hodet til [[Helligibis|ibis]] eller en [[Bavianer|bavian]]; begge dyr var hellige for ham. Hans kvinnelige motpart var [[Seshat]], og hans hustru var personliggjøringen av [[Maat|Ma'at]] (et konsept for sannhet, balanse, orden, harmoni og lignende).<ref>Cline, Eric H.; O'Connor, David (2006): ''Thutmose III: A New Biography'', University of Michigan Press, s. 127</ref>

Som en av de fremste gudene ble Tot dyrket over hele Egypt, men Tots fremste tempel var lokalisert i sentrale Egypt i byen Khmun (ikke til å forveksles med guden [[Khnum]],<ref>''National Geographic Society: Egypt's Nile Valley Supplement Map''.</ref> senere kalt for [[Hermopolis|Hermopolis Magna]] under [[Aegyptus|den gresk-romerske tiden]]<ref>''National Geographic Society: Egypt's Nile Valley Supplement Map: Western Desert portion''</ref> (i referanse til at grekerne likestilte Tot med sin gud [[Hermes]]) og Shmounein i [[koptisk]] gjengivelse. Byen ble delvis ødelagt i 1825 e.Kr.<ref>Verner, Miroslav (2013): ''Temple of the World: Sanctuaries, Cults, and Mysteries of Ancient Egypt'', s. 149</ref> I denne byen ledet Tot en gudegruppe på åtte hovedguddommer kalt for [[Ogdoaden]]. Tot hadde også tallrike helligdommer innenfor byene [[Abydos (Egypt)|Abydos]], Hesert, Urit, Per-Ab, Rekhui, Ta-ur, Sep, Hat, Pselket, Talmsis, Antcha-Mutet, Bah, Amen-heri-ab, og Ta-kens.<ref name=" Budge-401">Budge (1969): ''The Gods of the Egyptians'', s. 401</ref>

Tot hadde mange vitale og framtredende roller i egyptisk mytologi. Han hadde ansvaret med å opprettholde universet og være den en av to guddommer (den andre var Ma'at) som sto på hver sin side av [[Ra (gud)|Ra]]s solbåt.<ref>Budge (1969): ''The Gods of the Egyptians'', s. 400</ref> Senere i Egypts historie ble Tot svært delaktig i å megle i stridighetene mellom gudene,<ref name="budge_405">Budge (1969): ''The Gods of the Egyptians'', s. 405</ref> kunsten å drive med magi, skrivekunsten, utviklingen av vitenskapen,<ref name="budge_414">Budge (1969): ''The Gods of the Egyptians'', s. 414</ref> og dommen av de døde.<ref name="budge_403">Budge (1969): ''The Gods of the Egyptians'', s. 403</ref> Som månegud hadde han ansvaret for kalenderen og utmålingen av tid, og derfor avbildes han ofte i kroningsscener som den som regner opp kongens regjeringsår og den som skriver opp kongenavn på bladene til det hellige ishedtreet.<ref>Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: ''Egypt : Faraoenes verden''. Oslo: Spektrum, s. 523</ref>

== Navn og titler ==
=== Etymologi ===
[[Fil:Thoth.jpg|thumb|upright|left|Tot, relieff på steinmur.]] 
Det egyptiske navnet ''ḏḥwti'' er ikke fullstendig kjent, men kan bli rekonstruert som ''*ḏiḥautī'' basert på det greske lånet ''Thōth'' ({{lang|gresk|Θώθ}} [{{IPA|tʰɔːtʰ}}]) eller ''Theut'', og det faktum at det translitterert til den koptiske dialekten sahidisk ulikt som ''Thoout, Thōth, Thoot, Thaut'', og i den tilsvarende memfiske dialekten som ''Thōout''. Endelsen–i kan ha blitt uttalt som en konsonant, ikke en vokal.<ref>Informasjonen tatt fra de fonetiske symbolene for ''Djehuti'', og forklaringer på uttale er basert på moderne regler, vist i Collier & Manley (1998), s. 2–4, 161</ref> Imidlertid skriver mange «Djehuty» ved å sette inn en bokstav «e» automatisk mellom konsonantene i de egyptiske ordene, og skrev «w» som «u», noe som var en bekvemmelighetskonvensjon for engelske talere, men ikke en omstaving foretrukket av egyptologer.<ref>Collier & Manley (1998), s. 4</ref>

I henhold til Theodor Hopfner,<ref>Hopfner, Theodor (1913): ''Der tierkult der alten Agypter nach den griechisch-romischen berichten und den wichtigeren denkmalern''. Wien, In kommission bei A. Holder, Call#= 060 VPD v.57</ref> ble Tots egyptiske navn skrevet som ''ḏḥwty'' fra det opprinnelige ''ḏḥw'', og hevdet at det var eldste kjente navnet for [[Helligibis|ibisfuglen]], som normalt skrives ''hbj''. Tillegget ''–ty'' betyr at guden eide attributtene til ibisen.<ref name=" Budge_402">Budge (1969): ''The Gods of the Egyptians'', s. 402</ref> Derav har navnet betydningen «Han som er lik ibisen».

Tot hadde også mange titler som tidvis ble benyttet som gudens navn eller tiltale. Tilsvarende hadde farao, som ble betraktet som en levende gud, hadde fem ulike offentlige navn.<ref>Collier & Manley (1998), s. 20</ref> Tots andre navn var ''A, Sheps, Herre av Khemennu, Asten, Khenti, Mehi, Hab'', og ''A'an''.<ref>Budge (1969): ''The Gods of the Egyptians'', s. 402–403</ref> I tillegg ble Tot også kjent ved særskilte aspekter av seg selv, som måneguden Iah-Djehuti, som representerte månen for hele måneden.<ref>Budge (1969):''The Gods of the Egyptians'', s. 412–413</ref> Grekerne likestilte Tot med deres egen gud Hermes grunnet hans tilsvarende attributter og funksjoner.<ref name=" Budge_402"/> En av Tots titler «Tre ganger stor» ble oversatt til gresk som τρισμέγιστος (''trismégistos''), noe som fremmet [[Hermes Trismegistos]].<ref>Budge (1969): ''The Gods of the Egyptians'', s. 415</ref>

== Beskrivelser ==
[[Fil:Thoout, Thoth Deux fois Grand, le Second Hermés, N372.2A.jpg|thumb|left|Tot, N372.2A, [[Brooklyn Museum]]]]
[[Fil:Stela showing a male adorer standing before 2 Ibises of Thoth. Limestone, sunken relief. Early 19th Dynasty. From Egypt. The Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London.jpg|thumb|Stele med en mannlig hengivenhet foran to ibisere som representerer Tot. Kalkstein, sunket relieff, tidlig i 19. dynasti. Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London]]

Tot har blitt beskrevet på mange vis avhengig av tidsepoke og de aspekter av ham som kunstneren ønsket å fremme. Vanligvis ble han framstilt i sin menneskelige form og med hodet til en ibis.<ref>Budge (1969):'' The Gods of the Egyptians'', s. 401</ref> I denne formen kan bli representert som tidens og sesongenes skala ved hodekledningen til en måneskive sittende på toppen av en halvmåne hvilende på hans hode. Når han ble framstilt i formen av Shu eller Ankher ble han avbildet med den respektive gudens hodekledning. Tidvis ble han framstilt ved å bære Atef-kronen, det vil si den forente [[dobbeltkrone]]n til [[Øvre Egypt|Øvre]] og [[Nedre Egypt]].<ref name=" Budge_402"/> Når han ikke ble avbildet i denne vanlige formen, kunne han tidvis ble framstilt symbolsk som ibisfuglene direkte.<ref name=" Budge-401"/>

Han kunne også opptre som [[Bavianer|bavian]] med hundelignende ansikt, eller som en mann med hodet til en bavian når han er ''A'an'', likevektens gud.<ref name="budge_403"/> I formen av ''A'ah-Djehuti'' tok han en mer menneskelignende form.<ref>Budge (1969): ''The Gods of the Egyptians'', s. 408-409</ref> Disse formene er alle symbolske og er [[metafor]]er for gudens attributter. Egypterne trodde ikke at gudene faktisk hadde dyrehoder.<ref>Allen, James P. (2000): ''Middle Egyptian: An Introduction to the Language and Culture of Hieroglyphs'', s. 44.</ref> Eksempelvis ble Ma'at ofte framstilt med strusefjær, «sannhetens fjær», på sitt hode,<ref>Allen, James P. (2000): ''Middle Egyptian: An Introduction to the Language and Culture of Hieroglyphs'', s. 115.</ref> eller med enkelt fjær som hode.<ref>Budge (1969): ''The Gods of the Egyptians'', s. 416</ref>

== Attributter ==
[[Fil:Thoth-baboon-British-Museum.jpg|thumb|Tot i formane av en bavian, ca. 1400 f.Kr. [[British Museum]]]]

Tots roller i egyptisk mytologi var mange. Han fungerte som en meglende makt, særskilt mellom godt og ondt, og sikret at ingen part fikk seire over den andre.<ref name="budge_405"/> Han var også skriver for gudene, og ble kreditert for å være oppfinneren av skrivingen og [[hieroglyf]]ene.<ref name="budge_414"/> I underverden [[Duat]] var hans framtoning i form av en ape, ''A'an'', likevektens gud, som rapporterte når vekten økte den avdødes hjerte mot en fjær, og representerte således prinsippet [[Maat|Ma'at]], var nøyaktig i likevekt.<ref name="budge_403"/>

Oldtidens egyptere betraktet Tot som En, den som avlet og skapte seg selv.<ref>Kroll, Henry (2009): [https://books.google.no/books?id=WbyM56LFkzsC&pg=PA208&lpg=PA208&dq=Thoth+as+One,+self-begotten&source=bl&ots=QWeIjnHGIZ&sig=1HSKGOkkbmjJF0j62jZLS7fJbz4&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjToMaU3ZDTAhVGKpoKHf82CdUQ6AEIVzAO#v=onepage&q=Thoth%20as%20One%2C%20self-begotten&f=false ''Cosmological Ice Ages''], Trafford Publishing, s. 208</ref> Han var herre av både den fysiske og moralske lov, det vil si den gudommelige lov,<ref name=" Budge-401"/> og gjorde riktig bruk av Ma'at.<ref name=" Budge-407">Budge (1969): ''The Gods of the Egyptians'', s. 407</ref> Han voktet den guddommelige orden samt alle ritualer og hemmeligheter. Han er også gitt æren for å ha gjort beregningene for etableringen av himlene, stjernene, jorden, og alt i dem.<ref>Dungen, Wim van den (2005): [http://www.maat.sofiatopia.org/ten_keys.htm «Ancient Egyptian Roots of the Principia Hermetica»], ''The Ten Keys''</ref> Sammenlignet med hans kvinnelige motpart, var Ma'at kraften som opprettholdt universet. Det ble antatt at han var den som satte gudene i bevegelse, uten ham, mente oldtidens egyptere, ville gudene ikke ha eksistert.<ref>Budge (1969): ''The Gods of the Egyptians'', s. 408</ref> Hans makt var ikke begrenset til underverden, og den rivaliserte makten til Ra og Osiris.<ref name=" Budge-401"/>

Egypterne æret Tot for å være forfatteren av alle verker om [[vitenskap]], [[religion]], [[filosofi]], og [[magi]].<ref>[https://www.bibliotecapleyades.net/thot/esp_thot_9.htm «Thoth - God of the Moon, Magic and Writing»]</ref> Grekerne erklærte ham videre som oppfinneren av [[astronomi]], [[astrologi]], vitenskapen om tall, matematikk, [[geometri]], landmåling, [[medisin]], [[botanikk]], [[teologi]], sivilisert regjering, [[alfabetet]], lesning, skriving og talekunsten. De hevdet ytterligere at han var den sanne forfatteren bak hvert eneste verk av all kunnskap, menneskelig og guddommelig.<ref name="budge_414"/>

== I mytologien ==
[[Fil:El pesado del corazón en el Papiro de Hunefer.jpg|thumb|300px|left|Denne detaljerte scenen fra Hunefers papyrus, ca 1275 f.Kr. viser skriveren Hunefers hjerte bli veid på Ma’ats vekt med sannhetens fjær som motvekt av guden [[Anubis]] med sjakalhode. Tot med ibishode, gudenes skriver, nedtegner resultatet. Vignetter som dette var en vanlig illustrasjon i dødebøkene.]]
Tot hadde en framtredende rolle i mange myter. I hans rolle som megler, overvåket han tre store strider mellom de gode og det onde.<ref name="king-tut-one">[http://kingtutone.com/gods/thoth/ «The Ancient Egyptian God Thoth»] {{Wayback|url=http://kingtutone.com/gods/thoth/ |date=20170408082551 }}, ''King Tut One.com''</ref> Alle de tre kampene var i all vesentlighet den samme og tilhørte ulike epoker. Det første slaget skjedde mellom [[Ra (gud)|Ra]] og Apep, det andre mellom [[Horus|Heru-Bekhutet]] og Set,<ref>[http://www.sacred-texts.com/egy/leg/leg07.htm «The Legend of Heru-Behutet and The Winged Disk»]</ref> og det tredje mellom [[Horus]] og Set. I hvert tilfelle representerte den førstnevnte guden orden og den sistnevnte kaos. Om den ene guden ble alvorlig skadet, ble han leget av Tot som således sørget for ingen fikk overtaket og den universale balansen ble gjenopprettet.<ref name="king-tut-one"/>

Tot var en støtte for [[Isis]] i å samle sammen [[Osiris]]’ lemlestete legeme ved at han ga henne ordene for å gjenoppvekke ham slik at hun kunne bli gravid og føde [[Horus]]. Etter kampen mellom Horus og Set hvor Horus’ øye ble revet ut, sørget Tots råd for at han fikk den visdom han trengte for å gjenvinne det. Tot var også den guden som alltid uttalte de ordene som oppfylte ønskene til Ra.<ref>[https://isiopolis.com/2014/06/15/isis-thoth/ «Isis & Thoth»], ''Isiopolis''</ref>

Denne mytologien har også gitt ham æren for å ha opprettet kalenderen med 365 dager. Opprinnelig hadde året bare 360 dager, ifølge myten, og Nut var steril i disse dagene, ikke i stand til å føde barn. Tot spilte med månen for 1/72. av den lys (360/72 = 5), eller fem dager, og vant. I løpet av disse fem dagene fødte [[Nut]] og Geb barna Ausar ([[Osiris]]), Set ([[Anubis]]), Auset ([[Isis]]), og Nebt-Het ([[Nefthys]]).<ref name="king-tut-one"/> Tot (Thout) er den første måneden i den koptiske kalender.<ref>[https://orthodoxwiki.org/Coptic_Calendar#Coptic_months «Coptic Calendar»], ''Orthodoxwiki''</ref>

== Historisk utvikling ==
[[Fil:Tot, Egyptian God.svg|thumb|Tot sittende på sine trone; han utviklet seg fra en månegud og til en visdomsgud.]]
Tot var opprinnelig en månegud. Månen gir ikke bare lys om natten, men gjør det også mulig å måle tiden uten solen. Månens faser og betydning ga den en viktighet i den eldste astrologien/astronomien. Månens sykluser organiserte også mange av det egyptiske samfunnets ritualer og hendelser, både de sivile og de religiøse. Som en konsekvens ble Tot gradvis forstått som en gud  for visdom, magi og den som målte og regulerte tidens og hendelsene.<ref>Assmann, Jan (2001): ''The Search for God in Ancient Egypt'', s. 80–81</ref> Han var også forstått som solguden Ras skriver og rådgiver, og sto sammen med Ma'at ved siden av Ra på hans nattlige reise over himmelen.

Tot ble som nevnt gitt æren for å ha oppfunnet skrivekunsten, og etter hvert som hans anseelse økte ble Månen tidvis forstått som egen, adskilt guddom etter hvert som Tot ble mer assosiert som en visdomsgud. Av denne grunn ble Tot en skytsguddom for egyptiske skrivere, og mange skrivere hadde et bilde av Tot med seg. Et av symbolene som var knyttet til skriverne var ibisfuglen.<ref name="Joshua">Mark, Joshua J. (26. juli 2016): [http://www.ancient.eu/Thoth/ «Thoth Definition»], ''Ancient History Encyclopedia''</ref>

I kunsten ble Tot vanligvis framstilt som et menneske med hodet til en ibis, muligens ettersom egypterne så ibisens buete nebb som et symbol på halvmånen.<ref>Wilkinson, Richard H. (2003): ''The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt'', s. 217</ref> Tidvis ble han også framstilt som en bavian som holdt opp halvmånen da bavianen ble forstått som et nattlig og intelligent vesen. Assosiasjonen med bavianen førte til at det tidvis ble sagt at han hadde Astennu i sitt følge, en mannlig bavian tilstede ved domsavgjørelsen i underverden, men andre ganger ble Astennu forstått som Tot selv.<ref>Lindemans, Micha F.: [http://www.pantheon.org/articles/a/astennu.html «Astennu»], ''Encyclopedia Mythic''. Sitat: «A name given to one of the associates of Thoth, and to Thoth himself.»</ref>

I løpet av Egypts sene epoke fikk en kult for Tot betydning ettersom dets fremste senter, byen Khmun (Hermopolis Magna), også ble Egypts hovedstad. Millioner av døde ibiser ble [[Mumie|mumifisert]] og gravlagt til hans ære. Veksten av hans kult førte også til mytologien ble justert for å gi Tot en større betydning. Tot ble plassert inn i mange fortellinger som den kloke rådgiveren, og hans tilknytning til lærdom, matematikk og måling førte til at han ble forbundet med [[Seshat]], den tidligere guddommelige personifiseringen av visdom, og som utviklet seg til å bli hans datter, eller tidvis også som hans hustru. Tots attributter førte også til at grekerne likestilte ham med sin gud [[Hermes]], og som Tot til sist ble kombinert med som [[Hermes Trismegistos]]. Grekerne omdøpte også Tots kultsenter til Hermopolis, «byen til Hermes».<ref>[http://www.aldokkan.com/geography/hermopolis.htm  «Hermopolis City»], ''Aldokkan''</ref><ref>Matthews, John (2006): [https://books.google.no/books?id=mVUbZhSwSLgC&pg=PA12&lpg=PA12&dq=Hermopolis+%2B+Hermes&source=bl&ots=lRGiycl21r&sig=XBO_hPKJhPH8dBVjIVNIEOaH_u0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj93YWXlpLTAhXJZCwKHS_LDpIQ6AEIQjAJ#v=onepage&q=Hermopolis%20%2B%20Hermes&f=false ''The Journey of Theophanes: Travel, Business, and Daily Life in the Roman East''], Yale University Press, s. 12</ref>

I motsetningen til Hermes ble Tot betraktet som gudenes skriver framfor en budbringer. [[Anubis]] (eller Hermanubis, den [[Synkretisme|synkretiske]] kombinasjonen av greske Hermes med Anubis) ble sett på som gudenes budbringer ettersom han reiste inn og ut av underverden, og viste seg for både guder og mennesker. Det akademisk akseptert at Tot var en som førte opptegnelser og ikke var en guddommelig budbringer. I ''[[Anipapyrusen]]'', en kopi av ''[[Den egyptiske dødeboken]]'', hevder skriveren at «Jeg er din skrivepalett, åh Tot, og jeg har brakt med til deg tre tynne krukker med blekk. Jeg er ikke de som arbeider syndig i deres hemmelige steder, la ikke noe ondt skje med meg.»<ref>Budge, E. A. Wallis (1895): ''The Book of the Dead'', nyutgivelse Gramercy 1999, ISBN 0-517-12283-9, s. 562</ref>

Det var en egyptisk farao fra det [[16. egyptiske dynasti|16. dynasti]] som hadde navnet Djehuti (Tot) etter ham, og styrte i tre år.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Bleeker, Claas Jouco (1973): ''Hathor and Thoth: Two Key Figures of the Ancient Egyptian Religion''. Studies in the History of Religions 26. Leiden: E. J. Brill.
* Boylan, Patrick (1922): ''Thoth, the Hermes of Egypt: A Study of Some Aspects of Theological Thought in Ancient Egypt''. London: Oxford University Press. (Opptrykk av Chicago: Ares Publishers inc., 1979).
* Budge, E. A. Wallis (1900): ''Egyptian Religion''. Kessinger Publishing.
* Budge, E. A. Wallis (1969): ''The Gods of the Egyptians'', Bind 1 av 2. New York: Dover Publications, (førsteutgivelse 1904).
* Černý, Jaroslav (1948): «Thoth as Creator of Languages» i: ''Journal of Egyptian Archæology'' '''34''', s. 121–122.
* Collier, Mark & Manley, Bill (1998): ''How to Read Egyptian Hieroglyphs: Revised Edition''. Berkeley: University of California Press.
* Fowden, Garth (1986): ''The Egyptian Hermes: A Historical Approach to the Late Mind''. Cambridge & New York: Cambridge University Press. (Opptrykk Princeton: Princeton University Press, 1993). ISBN 0-691-02498-7.
* Stadler, Martin (2012): [http://escholarship.org/uc/item/2xj8c3qg «Thoth»] i: Dieleman, Jacco; Wendrich, Willeke: UCLA Encyclopedia of Egyptology. Department of Near Eastern Languages and Cultures, UC Los Angeles.

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Thoth}}

{{Egyptiske guder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egyptiske guder]]
[[Kategori:Egyptisk mytologi]]
[[Kategori:Visdomsguder]]
[[Kategori:Kunnskapsguder]]
[[Kategori:Måneguder]]
[[Kategori:Kunstguder]]
[[Kategori:Tids- og skjebneguddommer]]
[[Kategori:Dødsguder]]
[[Kategori:Magi]]
[[Kategori:Hermetisme]]