Redigerer Toste Godwinson

{{Infoboks biografi}}
'''Toste Godwinson''', jarl av [[Northumbria]] (født ca. 1026, død [[25. september]] [[1066]]), benevnes også som ''Tostig''. Toste var alliert med kong [[Harald Hardråde]] ([[1015]]&ndash;25. september 1066) og en rival til broren kong [[Harald Godwinson]] (ca. 1020&ndash;1066) til den engelske trone. Han døde i [[slaget ved Stamford Bridge]] i 1066. Det hevdes at Toste var far til [[Skule Kongsfostre]] som fikk godset [[Rein]] og ble stamfar til blant annet kong [[Inge Bårdsson]] og [[Hertug Skule]]. Dette slektskapet tilbakevises av en del engelske forskere, men blant annet Frank Barlow og Emma Mason mener det ikke er usannsynlig.

== Bakgrunn ==
Toste Godwinson var tredje sønn av den mektige angelsaksiske jarl [[Godwin av Wessex]] (død [[15. april]] [[1053]]) av [[Wessex]] og [[Kent]] og [[Gyda Torkelsdatter]] (død etter [[1067]]). I september 1051 giftet Toste seg med grevinne [[Judith av Flandern]] (død [[5. mars]] [[1094]]), datter av grev [[Balduin IV av Flandern]], halvsøster til [[Balduin V av Flandern]] og dermed tante til Matilda som ble gift med [[Vilhelm Erobreren]] av Normandie - som igjen Judiths mor var tante til . I [[1061]] reiste Toste med Judith som pilegrim til [[Roma]] og ble meget ærefullt mottatt av Paven.

== Hensynløs jarl ==
Det samme året som han ble gift ble Toste og hans far jaget fra Northumbria, men de kom sterkt tilbake året etter. Tre år senere i [[1055]] utnevnte kong [[Edvard Bekjenneren]] Toste til jarl av Northumbria etter at jarl [[Siward av Northumbria|Siward]] døde i 1055. For å sikre sitt herredømme over de nordlige distriktene av Northumbria introduserte Toste den hensynsløse krigsloven (''engelsk «martial law»''). De som utfordret hans autoritet ble meget strengt straffet, og det gjorde ham ekstremt upopulær og forhatt. 

Innbyggerne gjorde opprør og erstattet ham med [[Morcar av Northumbria|Morcar]], bror av [[Edwin av Mercia|Edwin]], jarl av [[Mercia]], som erklærte Toste for fredløs. Opprørerne tvang Toste på flukt sørover, hvor de ble møtt av jarl Harald Godwinson ved [[Oxford]] som, på grunn av sine egne ambisjoner om den engelske tronen, aksepterte opprørernes krav til tross for kong Edvard Bekjennerens ønske. Toste fikk ikke høye tanker om broren etter dette.

== På flukt ==
Etter å ha seilt til Flandern søkte Toste å innynde seg hos [[Vilhelm Erobreren|hertug Vilhelm]] i [[Normandie]] som holdt på å forberede en invasjon av England. Han hadde også kontakt med [[Svein Estridsson]] i [[Danmark]] for å få den danske kongen til å gå mot broren Harald, men uten å lykkes. Det rapporteres at Toste herjet på den engelske øya [[Wight]] og på kystene av [[Kent]] og [[Lincolnshire]] før han dro nordover mot [[Skottland]], derfra dro han til [[Norge]] og ble tatt vel imot av kong [[Harald Hardråde]]. Disse gjorde felles planer om å invadere England. Harald Hardråde hadde en stor hær av erfarne og profesjonelle krigere. [[Snorre Sturlason]] skriver i ''[[Harald Hardrådes saga]]'' at:

:''Kong Harald tenkte nøye over det jarlen sa, og skjønte at det var mye sant i det, og dessuten fikk han også lyst til å vinne riket. Siden talte de sammen, kongen og jarlen, lenge og ofte, og de avtalte da at om sommeren skulle de fare til England og vinne landet. Kong Harald sendte et bud over hele Norge og bød ut leidang, halv almenning. Overalt ble det nå talt om dette, og det var mange slags gissinger om hvorledes det ville gå på denne ferden. Noen regnet opp storverkene til Harald, og sa at ingenting ville være umulig for ham; noen sa at England ville det ikke være lett å vinne, der var mange folk...''

Ved elven [[Tyne]] møtte Toste sin allierte kong Harald av Norge og med støtte fra norske krigere seilte han opp [[Humber]], kom i slag med sin fiende Morcar og Edwin ved [[Slaget ved Fulford|Fulford]]. Harald Hardrådes hær invaderte og tok den store byen [[Jorvik]], nåværende [[York]].

Tostes bror, kong Harald Godwinson, marsjerte med hæren nordover fra det sted hvor de ventet på normannernes invasjon. De møtte deler av den norske hæren overraskende ved [[Slaget ved Stamford Bridge|Stamford Bridge]] den 25. september 1066. Både kong Harald Hardråde og Toste Godwinson døde i slaget, mens kong Harald Godwinson skyndte seg sørover for å møte normannerne ved [[slaget ved Hastings|Hastings]] hvor han falt den 14. oktober og ble den siste angelsaksiske konge i England.

Etter at Toste døde tok hans to sønner, [[Skule Kongsfostre|Skule Tostesson Kongsfostre]] og [[Kjetil Krok]], tilflukt i Norge under beskyttelse av kong [[Olav Kyrre]]. Tostes kone Judith (datter av [[Eleanora av Normandie]]) ble derimot igjen i England og giftet seg senere med hertug [[Welf I av Bayern]].

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Frank Barlow, ''The Godwins : the rise and fall of a noble dynasty'', Harlow: Longman, 2002
* Emma Mason, ''The house of Godwine : the history of a dynasty'', London: Hambledon, 2004


{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Siward av Northumbria|Siward]]|Hva=[[Liste over jarler av Northumbria|Jarler av Northumbria]]|Startår=[[1055]]|Sluttår=[[1065]]|Etterfølger=[[Morcar av Northumbria|Morcar]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra norrøn tid]]
[[Kategori:Angelsaksere]]
[[Kategori:Huset Godwin]]