Redigerer Torv-Einar Ragnvaldsson

{{Infoboks biografi}}
[[File:Earl_of_Orkney_(GKS_1005_fol,_folio_101v).jpg|thumb|260px|Detalj av pergamentside frå folio 101v av GKS 1005 - Flateyjarbók, med teksten: ''jarl í Orkneyum''.]]
'''Torv-Einar Ragnvaldsson''', (''Einar Ragnvaldsson'', ''Torf-Einarr'') sannsynligvis født før 880, død en gang i tiden 910-946. Han var jarl på [[Orknøyene]] og blir regnet som den virkelige grunnleggeren av det norske jarledømmet på øyriket. Han var også en god [[skald]]<ref name=VISER />.

== Bakgrunn og oppvekst ==
Faren til Einar var [[Ragnvald Mørejarl]] og moren var en frillekone som vi ikke kjenner namnet på. I [[Orknøyingenes saga]]<ref name=ORKN /> (kap. 5 og 6) er det nevnt at han hadde fire brødre eller halvbrødre, dei var: Rollaug, Hallad, [[Gange-Rolv|Rolv]] og [[Tore Teiande|Tore]]. Bare de to siste var ektefødte sønner av Ragnvald jarl. En femte bror var Ivar som falt under en hærferd sammen med Harald Hårfagre.

Det er ikke kjent hvem som var mor til Einar sine barn, men sagaene nevner at han hadde tre sønner: [[Arnkjell Einarsson|Arnkjell]], [[Erlend Einarsson|Erlend]] og [[Torfinn Einarsson|Torfinn]]. Orknøyingenes saga<ref name=ORKN >[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120600026 Orknøyingasoga] oversatt av Gustav Indrebø (Oslo 1929)</ref> (kap. 8) forteller at alle sønnene ble jarler på Orknøyene etter faren. Torfinn, med tilnamnet «Hausakljuv», var den lengstlevende av dem. Ifølge den islandske landnåmaboka<ref name=LANDN >[http://www.snerpa.is/net/snorri/landnama.htm Landnåmaboka] fra snerpa.is</ref> (kafli 74) hadde Einar også minst en datter som het Tordis; hun ble gift på Island<ref group=Note >Teksten i landnåmaboka, kafli 74: Torv-Einar jarl fikk i sin ungdom en datter, som het Thordis. Hun ble oppfostret hos Ragnvald jarl, som giftet henne bort til Torgeir Klaufa. De fikk sønnen Einar, som reiste til Orknøyene for å finne slektningene sine. Men de ville ikke vedkjenne seg slektskapet med ham.</ref>

Einar er omtalt i mange av de norrøne sagaene, mest detaljert i Orknøyingenes saga som trolig har vært kilden til de andre. Han er også nevnt i den islandske landnåmaboka<ref name=LANDN />, hvor det i kafli 82 er en formulering som kunne tyde på at det kan ha eksistert en egen saga om ham.  

Vi vet lite om oppveksten til Einar. Faren, mørejarlen, må ha bodd på Møre og det har vært gjettet på Giske. Kanskje var det her Einar vokste opp. Som frillesønn, og trolig også yngste sønn, hadde Einar et dårlig forhold både til faren og brødrene, og da han overtok jarledømmet på Orknøyene etter broren [[Hallad Ragnvaldsson]], virker det nærmest som at han ble utvist fra hjemmet. Sagaforfatteren legger disse ordene i munnen på faren: «''… jo før du drar, og senere du kommer tilbake, jo bedre syntes jeg det var''».  Einar fikk skip av faren og om høsten seilte han vest over havet.<ref group=Note > Med et godt skip og god bør tok turen fra Sunnmøre til Orknøyene trolig mindre enn to døgn.</ref> Sannsynligvis skjedde dette helt på begynnelsen av 890-årene.

== Mektig kriger og jarl ==
[[Fil:Shetland and surrounding lands.png|mini|Kart som viser det norske jarleriket, med Orknøyene tett ved nord-kysten av Skottland, og Shetland (Hjaltland) lenger nord.]]
Etter at både onkelen og broren hadde mislyktes med å etablere styring over Orknøyene, var det Einar som sikret herredømet over jarleriket. Først seiret han over vikinger som herjet på øyene. Så kom en av sønnene til kong [[Harald Hårfagre]], [[Halvdan Hålegg]], og ville gjøre seg til konge over øyriket. Einar måtte først rømme over til Skottland, men kom så tilbake og drepte Halvdan. Om den hendelsen lagde han dette diktet<ref name=VISER >[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1490 Lausaviser] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1490 |date=20160821163207 }} av Torf-Einarr (Skaldic Project)</ref>: <small>(nynorsk oversettelse etter Finnur Jónsson)</small>

{|
|
: ''Margr verðr sekr at sauðum''
: ''seggr með fǫgru skeggi,''
: ''en ek at ungs í Eyjum''
: ''allvalds sonar falli.''
: ''Hætt segja mér hǫlðar'' 
: ''við hugfullan stilli;'' 
: ''Haralds hefk skarð í skildi'' 
: ''— skala ugga þat — hǫggvit.''
|
: Mang ein mann med vent skjegg 
: blir fredlaus for eit saueran,
: men eg for unge herskarsonen
: som fall her på øyane.
: Det seiest, ein fare meg trugar 
: frå den modige konge;
: eg har hogge eit skar i Haralds skjold,
: eg nærer ingen angst ved det.
|
|}

Det hører med til historien at Halvdan før dette hadde vært med på å drepe Ragnvald Mørejarl, far til Einar, og slik fikk Einar hevn. Av diktene hans kan vi lese et visst overmot med brodd mot de mektige halvbrødrene, at det ble han, frillesønnen, som hevnet faren<ref group=Note >I en versestrofe omtaler Einar broren Tore slik: «teiande sit Tore jarl ved drykken på Møre» (''þegjandi sitr þetta Þórir jarl á Mœri''). Kanskje var det dette diktet som gav Tore tilnamnet «den teiande».</ref>. I ei lausavise nemnde han dette:
{|
|
: ''Rekit hefk Rǫgnvalds dauða'' 
: ''— rétt skiptu því nornir —'' 
: ''— nús folkstuðill fallinn —'' 
: ''at fjórðungi mínum.''
|
: Eg fekk hemn for Ragnvalds død
: for fjerdeparten som fell på meg
: no er krigaren fallen
: slik nornene det styrte med rette.
|
|}

Etter desse hendelsene overtok Einar makten over øyene. Han blir regnet som stamfar til orknøyjarlene, og orknøyingenes saga forteller at han hersket lenge og døde i sotteseng. [[Snorre Sturlason]] skriver dette om ham i sagaen om Harald Hårfagre<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Soga_um_Harald_Haarfagre Harald Hårfagres saga] (kap.27) fra heimskringla.no</ref>: «De kalte ham Torv-Einar fordi han lot skjere torv og brukte til ved, fordi det var skogløst på Orknøyene. Siden ble Einar jarl over øyene og var ein mektig mann. Han var stygg og enøyd, men mer skarpsynt enn andre folk».

I virkeligheten blir det regnet som usikkert hvorfor han fikk tilnavnet «Torv-Einar» (''Torf-Einarr''). Det er svært sannsynlig at folk på Orknøyene skar torv til brensel, også lenge før Einar ble jarl. Men navnet var trolig i bruk allerede mens han levde slik vi finner det i et lite skaldevers, riktignok av en ukjent skald<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=1282 Lausavise] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=1282 |date=20160821163204 }} Ukjend skald (Skaldic Project)</ref>:
{|
|
: ''Hann gaf Tréskegg trollum;'' 
: ''Torf-Einarr drap Skurfu.''
|
: Treskjegg han sende til trolla,
: Torv-Einar drap Skurva.
|
|}

Det blir som oftest regnet med at Einar døde i [[910]], men tidsregninger er usikker. Etter som han var yngste sønn til Ragnvald Mørejarl, kan han da ikke ha vært særlig gammel i 910. Dette dødsåret gir også en uvanlig lang styringstid for sønnene hans, fra 910 til 954, og det virker mer sannsynlig at Einar kan ha levd en del lenger, kanskje helt til midten av 940-årene. 

== Historisk bakgrunn ==
Snorre (og Orknøyingenes saga) forteller at Harald Hårfagre først erobret Orknøyene på et hærtokt «vest om havet» og ga øyene deretter til Ragnvald Mørejarl i bot for sønnen Ivar. Versjonen er regnet som svært usikker<ref group=Note >Snorre sin skildring av det varme vennskapet mellom Ragnvald Mørejarl og Harald Hårfagre er nokså tvilsom, i hvert fall når en ser bort fra de fagre ordene og vurderer kjensgjerningene. Ifølge sagaene ble Ivar, en av sønnene til Ragnvald, drept på hærferd sammen med kong Harald. Sønnene til kong Harald brente Ragnvald jarl inne, og Einar tok hevn ved å riste [[blodørn]] på Halvdan Hålegg, kong Haralds sønn.</ref> og blir ikke støttet av andre kilder, for eksempel fra den latinske sagateksten ''Historia Norvegiae''<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120401089  Historia Norvegiae] Den eldste Noregs-historia, omsett av  Halvdan Koht (Oslo 1921)</ref> må en forstå det slik at det var mørejarlen som selvstendig og på egen hånd erobret øyriket. Når Orknøyingenes saga<ref name=ORKN /> (i kap. 8) forteller at det senere ble krevd en bot på 60 merker gull til kong Harald Hårfagre, en bot som Einar tok på seg å betale, var dette ikke å regne som skatt til en lensherre, men derimot som bot for drapet på kongssønnen Halvdan.  

Det er lite trolig at Einar rådde over Orknøyene i egenskap av den norske kongens jarl. Opprinnelig tok han over riket som en representant for den norske mørejarlætten, deretter taler alt for at han hersket over øyriket selvstendig og nokså snart sa seg fri fra både jarlemakt og kongsmakt i Norge.

Einar har satt spor etter seg som skald også med det at navnet hans er benyttet i versesamlingen ''[[Háttatal]]''<ref>[http://www.heimskringla.no/wiki/H%C3%A1ttatal Háttatal] Edda Snorra Sturlusonar, frå heimskringla.no </ref> i [[Snorre Sturlason]]s [[Den yngre Edda]], der et særskild versemål av drottkvede har fått namnet "Torf-Einarháttr" etter han.

== Noter ==
<references group="Note"/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052605089 Orknøyingenes saga] omsett av Anne Holtsmark (Oslo 1970)
* [https://nbl.snl.no/Torv-Einar_Einar_Ragnvaldsson Torv-Einar Ragnvaldsson] Norsk biografisk leksikon
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070608022 Det norrøne fyrstediktet] av Bjarne Fidjestøl (1982)
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062600046 Harald Hårfagre og rikssamlinga] (s.68-69) av Halvdan Koht (Oslo 1955)
* [http://booksnow1.scholarsportal.info/ebooks/oca9/51/dennorskislandsk03finn/dennorskislandsk03finn.pdf Den Norsk-Islandske Skjaldedigtning] Finnur Jónsson
* [http://www.orkneyjar.com/history/vikingorkney/torfeinar.htm Viking Orkney] Torf-Einar - a man of great power (orkneyjar.com)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skalder]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Jarler av Orknøyene]]