Redigerer Torsvåg

{{koord|70|14|30|N|019|30|15|Ø|vis=tittel}}
[[Fil:Torsvaag kaaja.jpg|thumb|300px|Torsvåg fyr ligger på toppen av Kåja. Det største huset på bildet er Figenschow-gården, og huset lengst til venstre er Solberg-gården. Bak Kåja skimter vi Nord-Kvaløy.]]
[[Fil:Torsvaag kart.jpg|thumb|Torsvåg ligger på Vanna, ei øy i Troms.]]
[[Fil:Torsvaag sandfjord.jpg|thumb|Sandfjord med Torsvågnæringen. Sandfjorden ligger rett nord for Torsvåg. Ved fjære sjø er fjorden tørr, bortsett fra elva som renner fra fjordbotnen. Omtrent midt i bildet ser du &laquo;Russeura&raquo;, der det ble funnet en gravplass, trolig fra 1100-tallet.]]
[[Fil:Torsvaag midnattsol.jpg|thumb|Naturen i Torsvåg er storslått, med mye hav og himmel.]]
[[Fil:Torsvaag fyr.jpg|right|thumb|Torsvåg fyr ble avbemannet  i 2006..{{byline|Morten Dreier}}]]
[[Fil:Torsvaag fiskebruk.jpg|thumb|Torsvågbruket er et av Vannas fire fiskebruk. Fremdeles har mange fiskebåter hjemmehavn her.]]
[[Fil:Viola tricolor.jpg|thumb|Hagen var spesielt kjent for sine store stemorsblomster.]]

'''Torsvåg''' er en [[grend]] som ligger på 70 grader nord, lengst nordvest på øya [[Vanna]] i [[Karlsøy]] kommune. Nærmeste by er [[Tromsø]], som er ca. 9 mil sør for Torsvåg. Fiskeværet Torsvåg har eksistert i mange hundre år og i flere hundre år var dette også et viktig kirkested. I dag danner moloer på begge sider av holmen Kåja en lun havn midt i havgapet. På Kåja ligger et av Vannas fiskebruk, «Torsvågbruket», og på toppen av Kåja er [[Torsvåg fyr]]. Per 1.1.2024 hadde grunnkretsen Torsvåg 55340201 26 innbyggere <ref> SSB-tabell 04317: Folkemengde, etter grunnkrets, besøksdato 24. februar 2024, grunnkrets 55340201 </ref>, men igjennom historien har mange satt sin fot i dette [[fiskevær]]et.

Det er funnet gravrøyser og [[Steinalderen i Norge|steinaldertufter]] i og rundt Torsvåg, som tyder på at det har vært folk her i ganske lang tid. Ifølge et gammelt sagn som er gjengitt i [[Magdalene Thoresen]]s «Billeder fra Midnatsolens Land» (1886), fikk plassen sitt navn da [[Tore Hund]] fra [[Bjarkøy]]s fire brødre, Tor, Grim, Bur og Getmund kom til Vanna og bosatte seg på hvert sitt sted. Disse stedene fikk så navnene Torsvåg, Grimsholmen, [[Burøya (Karlsøy)|Burøy]](sund) og Jetnes.

==Et blomstrende fiskevær helt fra middelalderen==
På Kirkesand har det stått et fiskeværskapell, trolig fra 1400-tallet til sent på 1600-tallet. Presten i [[Helgøy]] sogn var i en periode bosatt her, og [[Nidaros erkebispedømme|erkebispen i Trondheim]] har også hatt sin mann i Torsvåg for å forvalte sine interesser.

Fra [[middelalderen]] og fram til litt ut på 1600-tallet blomstret fisket i Torsvåg, det var stort sett gode økonomiske tider både for fastboende og tilreisende sesongfiskere. De mest langveisfarende skal ha kommet helt fra [[Salten]]. Det kom også folk fra andre land og bosatte seg i Torsvåg. Fiskehandelen vokste fram og Torsvåg var både fiskevær, rorvær og handelsstasjon. Det var god handel og hyppig [[jektefarten|jektefart]] både til [[Trondheim]] og verdensbyen [[Bergen]]. Nyheter fra inn- og utland, handelsvarer og moter var ferske da de ankom Torsvåg, spesielt om sommeren. Men nedgangstidene på 1600-tallet rammet også Torsvåg, det ble befolkningsnedgang og kirken forsvant.

Folketallet tok seg opp igjen utover 1700-tallet, men først et stykke ut på 1800-tallet startet en ny tid, da [[Tromsø]] tok over Bergens rolle som handelsby. På midten av 1800-tallet kunne det være opp til 130–140 båter med nært 400 mann på sommerfiske i Torsvåg. På slutten av 1800-tallet fikk Torsvåg viktige funksjoner som handel, post og anløp av [[dampskip]]. Nabobygden [[Vannareid]] var avhengig av fiskeværet, både for disse bygdefunksjonene og for å drive fiske. I denne tiden var Torsvåg, som mange andre bygder på [[Vanna]], preget av [[samer|samisk]] bosetning. Det samiske språket forsvant etter hvert. Her må nevnes at en av de rikeste beboerne i kommunen bodde i Torsvåg og brukte [[samedrakt|kofte]] til søndagsbruk til sin død i 1917. Han eide også [[rein]].

I løpet av hele året i 1905 var nærmere 1000 fiskere innom Torsvåg på fiske. På denne tiden var Torsvåg et av fylkets største fiskevær. [[Telefon]]en kom hit i 1910, det var 4–5 [[tran]]damperier her, rorbuer, tollstasjon, losstasjon og oppkjøpsfartøy. Det var to handelsmenn i Torsvåg og det skal til og med ha vært et bakeri.

==Pomorhandel og nessekonger==
Russehandelen, eller [[pomorhandel]]en, pågikk fra starten av 1800-tallet og fram til 1919, med topp i tiårene rundt 1900. I 1909 var det 18 russeskuter i Torsvåg, de fleste fra [[Arkhangelsk]]. [[Tørrfisk]], råfisk og skinn ble bytta i mel, gryn og tauverk fra [[Kvitsjøen]]. I pomortiden utviklet det seg et eget språk for handelen som pågikk; [[russenorsk]].

På slutten av 1800-tallet utviklet [[nessekonge]]systemet seg, og i 1892 etablerte «Helgøykongen» sin handelsfilial i Torsvåg. Chr. Figenschou var da den mektigste handelsmannen i kommunen, han drev flere [[fiskebruk]], kreditt- og handelsvirksomhet. Sønnen Dimitri overtok filialen i 1910 og fra 1920-tallet startet han direkte eksport av fisk til [[England]] og [[Tyskland]]. Hans sønn, Kristian Fredrik, overtok handelen i 1943.
Fiskebruket ble overtatt av Tromsø Fryseri og kjøleanlegg i 1960.

Det har vært flere som har drevet handel i Torsvåg. Johan Figenschou etablerte handel i Torsvåg i 1890. Rundt 1917 overtok svigersønnen Harald M. Solberg, som drev handelen til ca. 1932. Andre handelshus var Waldemar Figenschous filial (rundt århundreskiftet), Walderhaugs fiskebruk i Jørnhollet (1920-tallet) og Bergstad fiskeforretning (rundt 1930).

==Havneutbygging==
Russehandelen, de mange tilreisende fiskerne og [[ishavsfart]]a fra [[Tromsø]] gjorde at Torsvåg ble prioritert som storhavn og utbygging av havna ble igangsatt. Mellom 1919 og 1929 bygde [[Havnevesen]]et en [[molo]] fra Kåja mot Vanna i sør, og en i nord med en åpning for at båtene kunne passere. Kåja ble ikke landfast før i 1962, da først ble åpningen i den nordre moloen fylt. Fram mot 1972 ble moloen i sør forlenget, og en ny molo ble bygd ut fra Vannasida.

I 1904 ble det satt opp en [[fyrlykt]] på Kåja, for å trygge innseilingen fra havet. I 1916 ble lykten erstattet av et [[fyr]]tårn på 9,6 meter. [[Torsvåg fyr]] ble det første fyret i kommunen. Fyret var en familiestasjon fram til 1980-tallet, og det var betjent fram til 2006, da det ble avfolket og automatisert. Torsvåg fyr fungerer i dag som meteorologisk målestasjon og stasjon for DGPS satellittnavigasjon.

Under [[andre verdenskrig|annen verdenskrig]] inntok tyskerne Torsvåg straks etter okkupasjonen. De opprettet en vaktstasjon og peilestasjon på fyret med 7–8 mann. En bevæpnet vaktbåt var også stasjonert her under hele krigen.

== Fiskebruket – en god arbeidsplass også i dag ==
I tiden etter krigen har [[fiskebruk]]et i Torsvåg vært hovedarbeidsplass for mange mennesker, både fra ytre [[Vanna]] og tilreisende. [[Linefiske]]t har spesielt samlet mye folk her, både i egnerbuene og på båtene. Fiskebruket har i denne tiden hatt forskjellige eiere, og også forskjellige funksjoner, b.la foredling av [[lodde]], [[reker]] og filetfabrikk. I dag er det ingenting igjen av de opprinnelige bygningene på bruket, noen bygg er blitt revet og andre har vært rammet av brann.

Fra midten av 1990-tallet har Torsvågbruket AS drevet fiskebruket. De er en del av Norfra-konsernet og er et middels stort anlegg med 40-50 ansatte. Fiskebruket produserer saltfisk, tørrfisk og klippfisk og omsetter for 60-70 millioner i året [http://www.proff.no/selskap/torsvågbruket-as/vannareid/fiskeforedling-og-utstyr/Z0I4LRLD/]{{Død lenke|dato=June 2018 |bot=InternetArchiveBot }}. Den lokale flåten som er knyttet til fiskebruket består av rundt 35-40 fartøy, flere av dem driver med linefiske og bruker egnerbuene på bruket [https://www.facebook.com/Torsvagbruket/]. Når vinterfisket er på sitt beste sysselsetter fiskebruket rundt 150 mennesker på bruket, i egnerbuer og båter [http://www.fiskeribladet.no/default.asp?lesmer=4907] {{Wayback|url=http://www.fiskeribladet.no/default.asp?lesmer=4907 |date=20071008091222 }}.

==En omtalt hage i et karrig landskap==
Som en kuriositet må vi til slutt nevne at væreierfrue Florrie Figenschou anla en hage mellom stein og berg på Kåja rundt 1920. For å opparbeide hagen, måtte jord, torv og gjødsel fraktes over fra [[Vanna]] og spres utover bergene. Hagen var så spesiell, at en besøkende naturforsker, [[Edvard K. Barth]], skrev en artikkel om den i tidsskriftet «Vi selv og våre hjem» i 1938:

:''I 1918 ble fru Florrie Figenskaug gift i Torsvåg. I slike ødslige og karrige omgivelser gjaldt det å finne på noe som kunne live opp i tilværelsen. Siden 1921 har derfor fruen gått inn for å skape en nydelig have, hvis make man vanskelig kan tenke seg å finne på en tilsvarende værhård utpost.

Det sies at hun startet med ei rabarbrarot og siden dyrket hun grønnsaker, bær, [[tulipaner]], [[stemorsblomst]]er og mange andre vekster. [[Tromsøpalme]]r ble også plantet for å verne mot nordavinden. Det var spesielt stemorsblomstene hennes som utmerket seg, de skal ha hatt svære blomster på opptil 8&nbsp;cm i diameter.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*[[Håvard Dahl Brattrein|Brattrein, Håvard Dahl]]: ''Bygdebok for Karlsøy og Helgøy''. Hansnes, Karlsøy kommune, 1989–1994. ISBN 82-991977-0-8.
*[[Magdalene Thoresen|Thoresen, Magdalene]]: ''Billeder fra Midnatsolens Land''. Kjøbenhavn: Gyldendal 1884–1886.
*[[Edvard K. Barth|Barth, Edvard K.]]:	''En væreiers hjem på en ensom øy''. Vi selv og våre hjem, september 1938.

==Eksterne lenker==
* [http://karlsoy.com/bygdebok/ Håvard Dahl Brattrein: ''Bygdebok for Karlsøy og Helgøy''] (kilde for mesteparten av historisk materiale)
* [https://uit.no/Content/462631/Ottar%202-2001web.pdf Ingebjørg Hage: ''De gamle stuehagene i Troms.'' Artikkel i Ottar nr. 2 2001]
* [http://forskning.no/kulturhistorie-biologisk-mangfold/2016/05/kort-sommer-er-ingen-hindring-frodige-hager Stig Brøndbo: ''Her er historien om nordnorske hager.'' Artikkel på forskning.no 2016] 
* [http://www.youtube.com/watch?v=vSfnTYG-LrQ Video fra Torsvåg - fiske]
* [http://karlsoy.com/torsvagfyr/ Torsvåg fyr]
* [http://www.storm.no/tv2/Vaer.aspx?utmx=894246&utmy=7827294&meter=3&sted=Torsv%E5g%20fyr&maplevel=5 Været i Torsvåg]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20050501195744/http://www.karlsoyskolene.no/vannareid/tossen.htm Et gammelt sagn fra Torsvåg]
* [http://www.norfra.no/index.php?&lang=nor&ID=215 Torsvågbruket AS]

{{anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fiskevær i Troms]]
[[Kategori:Sjøfart i Troms]]
[[Kategori:Bosetninger i Karlsøy]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]