Redigerer Torshov gård

{{koord|60|48|15.2|N|11|8|46.4|Ø|vis=tittel}}
[[Fil:Torshov - fjøs-stall.jpg|thumb|250px|right|Fjøset på Torshov gård{{byline|Jan-Tore Egge}}]]
'''Torshov''' er en gård i [[Ridabu]] i [[Hamar]] [[kommune]]. Navnet tyder på at stedet kan ha vært et [[hov]] i før-kristen tid, antagelig for den [[norrøn mytologi|norrøne]] guden [[Tor]]. Ordet «hov» går igjen i mange [[stedsnavn]] i Norge og knyttes gjerne til offerplasser.

[[Fjøs]]et på Torshov er bygget i [[1798]] av Anders Nilsen Steen som arvet gården etter sin onkel Halvor Steen samme år. Utformingen på fjøset er inspirert av Anders Nilsen Steens reiser med seilskute. Han var [[seilskute]]skipper og seilte på [[Nederland]], [[Frankrike]] og [[England]], og ''Steen-Fjøset'' på Torshov er det eneste av sitt slag i [[Norge]].

Det karakteristiske [[klokketårn]]et er et påbygg fra [[1808]]. [[Urverk]]et er konstruert av [[arkitektur|arkitekten]] [[Abraham Pihl]]. Han var prost i [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] og Norges første offentlig ansatte [[astronom]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.hamar.kommune.no/category1864.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-01-10 |arkiv-dato=2018-01-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180110175004/https://www.hamar.kommune.no/category1864.html |url-status=død }}</ref>

== Etymologi ==
{{Refforbedreavsnitt}}
{{Trenger overskrifter}}
Uttales; ''tå’rrsù.'' Torseg 1520, Torsogh 1578, Torshoug 1723.

Rygh forklarer dette om gårdsnavnet:''” Thorshof, Torstempelet,''

Diftongene var en karakterisk målmerke i gammalnorsk og skriftspråk i dag.

I gammalnorsk var diftong ''au, ey og ei.'' I Hedemarksmål har diftong fra gn. holdt seg av ''au,'' og ''ei'' som for eksempel au''; stør'' (st''au''r'', mør'' (m''au''r), og ''ei'' til ''e;'' ''sten'' (stein)

''ben'' (bein) Framfor ''g'' og bak ''h'' blir ''a'' og ''g'' stum; slik at ''haug'' uttales bare med ''u,'' som er et haleheng fra gn. Dette ser vi i gårdsnavnene Nashaug hvor uttalen er; ''na`sù,'' og Aloug blir ''a`lú,'' Gierloug blir ''jæ`lú.'' Torshov og Vidarshov er opprinnelig er skrevet Torshaug og Vidarhaug, i Vangsmålet har uttalen holdt seg til ''tå’rrsù'' og ''vḯ rsú'' i motsetning til skriftspråket. 

Prof. J. Sahlgren har i ''Fataburen Kulturhistorisk tidskrift'' :114 1919 uttalt at Torshov uttales med en slags ''å-''lyd som går tilbake til gammelt ''kort o,'' gudenavnet ''Tor'' har ''lang o.'' Derfor hevder han at stedsnavn med denne uttalen neppe har noen samband med guden ''Tor''

Uttalelsen av førsteleddet i Torshov ''tårr'' svarer til gn. ''þórr” dunder, slå”, gda. thõr, gsv, þõrr'' har egentlig har betydd ''“dunder, slå, drønn, bråk,”'' av indogerm. ''tén “drønn, larm”,'' etymologisk sett av samme verbalrot indogerm. ''stén “stønne”.'' Før vi går videre på dette tema skal vi se hva Erik Moltke skriver i sin bok om “Runerne i; Danmark og deres opprinnelse'';” Til indhugning af runer i sten brugte man som regel, en tung (kortskaftet) spishammer hvis pikhugning er tydleligt bevart i flere indskrifter …”.'' 

På mange runeinnskrifter er runeraden avsluttet med en hammer, denne hammeren har blitt holdt av runeforskere for guden Tors hammer ''Mjølner''. Moltke sier videre:

''” Mærkelig er den langskaftede hammer på den unge Hanninge-stenen. Man gør derfor nok rigtigere i at opfatte hammeren som et stykke smedværtøj og ikke som Tors (kortskaftede) Mjølner. Altså: var riteren eller rejseren en smed.'' Etter det Moltke hevder at pigghammeren er den mest anvendelige redskap til å hogge runer med, laget av smeden som også kan ha vært runehogger i enkelte tilfelle. Det er derfor smeden som har vigslet runene med en hammer, ikke guden Tor. Etter Molktes tydning har smeden blitt kalt ''tor, þórr'' for han ''dundra'' i smia med hammeren. Det er vel ingen andre som passer bedre enn til å personifisere guden Tor enn smeden. Hammeren til guden Tor kalles på gn. ''Mjølner'' navnet er fra samme ordstamme som gn. ''mjoll “nysnø”,'' med tanke på glitrende nysnø når smeden slår på glødende jern, så gnistrende spruter nysnø i solskinn. ''mjollnir'' tyder derfor ordrett; ''“han som får det til å glitre og skinne,”'' som når smeden slår på glødende jern, så gnistrende spruter I Egil Skallagrimssons saga, kommer dette til utrykk; 

''I otten opp må smeden,''

''   som sølv i pung vil sanke''

''ved belgen, som vindfylt blåser brann i blåsvarte kullet.''

''                                            Sleggen smellende slår jeg''

''slag i slag mot stålet,som glohett gnistrer og glimre mens grådige vindbelger tyter.''<ref>Lie, Hallvard ''Sagaer i utvalg'' ''Egil Skallagrimssons saga'' : 59 ff Aschehoug 1995 </ref>

'' '' Vi ser her hvordan Egil skildrer arbeidet i smia, hvordan det ''smeller'' og ''dundrer'', ''glitrer'' og ''gnister.'' Smeden ser ut til å ha hatt en spesiell betydning i jernalder samfunnet. Fellestrekkene hos de mytologiske smedene i de norrøne fortellingene som at de var menn, levde på utsiden av menneskenes verden som dvergene Dvalinn og Durin som smidde sverdet ''Tyrfing'' til Svafrlami.<ref>Hervor saga er Svafrlami omtalt som konge av Gardarike.</ref>

Kanskje ble de virkelige jernaldersmedene tillagt liknende egenskaper som de mytologiske smedene. I den sammenheng er det naturlig at smeden blir satt i forbindelse med guden ''Tor,'' begge dundrer, slår og gnistrer når dem er i arbeid. Denne tydning gjenspeiler seg både i slaviske og indogermanske religioner. I den baltiske religion er tordenguden Perkūnas (litauisk) eller Pērkons (lettisk) er gudenes smed, førsteleddet ''perk'' betyr ''å slå.'' De baltiske gudene Perkūnas, Pērkons og germanske Perun, Polske Piorum er alle identisk med Tor som alle betyr ''å slå.''  Disse gudene svarer til den vediske Parjánya (veda, en, den bramanske religions hellige bøker, de eldste indiske litterære minnesmerker, skrevet på sanskrit). Fra våre forfedres område Eurasia (til Eurasia, navn på det europeiske og asiatiske kontinent avkom av europeer og asiat) er himmelguden Tängri den viktigste guden, Tängris smed var Boshintoj. I en legende sendte Tängri Boshintoj og hans sønner til jorden for å lære menneskene kunsten å bearbeide metall. Sønnene giftet seg med jordiske jenter, og ble dermed smedenes forfedre. Ingen kan bli smed uten at han nedstammer fra noen av disse familier.<ref>Eliade  Mircea ''Sjamanisme'' : 179 Pax Forlag A/S, Oslo 1998</ref> Gjennom myter og riter kan maktforhold få skinn av å være gudgitte ordninger, nedlagt i selve skaperordningen. Myter og ritualer tas i bruk av samfunnseliten for å fremme egne interesser. I mytologiens språk heter det gjerne at kongen eller høvdinger er gudens sønn, en idé som går som en rød tråd gjennom religionshistorien fra Midtøstens gamle religioner til kristendommen. Den babylonske kongen var sønn av himmelguden på den måten at han representerte guddommen i kulten. I Egypt var den regjerende farao sønn av himmelguden på en måte som gjorde farao selv til guddom. I Romerriket ble kulten av keiseren utviklet til store høyder, keiseren var ''sol Invictus,'' Den Uovervinnelige Sol, en guddom som hver eneste innbygger i Romerriket var skyldig å anerkjenne. I kristendommen ble Guds Sønn et fast tilnavn på Kristus, den kongelige gudesønn kom til å kaste glans over den jordiske kongen – og omvendt. I dette henseende er det ikke rart at smeden fikk en guddommelig status med sin skapermakt, ved å bli guddommelig gjort<ref>Steinsland Gro ''Norrøn Religion'' :394 Pax Forlag A/S, Oslo 2005</ref> Kelterne som regnes som dem som lærte germanerne smiekunsten, regnet smeden som gud, hans navn var ''Gorbie'' og nevnes side om side med legeguden ''Apollon.'' Hos romerne var Vulcan smedguden, med andre ord må man gå utefra at flere av Torshovene i Norge er feil tolket til Tors-hov.

Smedenes makt over ilden, og spesielt metallmagien, har overalt gitt smeder et rykte at de nedstammer fra gudene derfor har smeden i Norden blitt ofte forvekslet med Tor. Et godt eksempel er Torshov i Løten som også Rygh hevder at stedet ikke kan være noe Tors-hov. Vi kan dermed slå fast at Torshov er smedens boplass eller rettere Torshov er opprinnelig ''Torshaug,'' med andre ord ''smedhaugen''.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Hamar]]
[[Kategori:Hamars historie]]
[[Kategori:Abraham Pihl]]