Redigerer Tormod Torfæus

{{Infoboks forfatter
 |bildetekst = Tormod Torfæus, 1600-tallet, av ukjent kunstner. [[Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slott]]
}}
'''Tormod Torfæus''', også kjent som '''Þormóður Torfason''' (født [[27. mai]] [[1636]] i [[Engey]] ved [[Reykjavík]], [[Island]], død [[31. juli]] [[1719]] på [[Stangaland]] i [[Karmøy]], [[Rogaland]]) var en [[island]]sk-norsk historiker. Han levde store deler av sitt voksne liv i [[Kopervik]], og døde også der, 83 år gammel.

Torfæus var Kongelig historiker av kongedømmet [[Danmark-Norge]]. Han gjorde mye for å berge gamle manuskripter fra [[middelalderen]], og oversatte flere eldre islandske tekster til dansk. Blant hans mest kjente forfatterskap er ''Historia Vinlandiœ Antiquœ'' ([[1705]]); ''Grœnlandia Antiqua'' ([[1706]]); og ''[[Historia Rerum Norvegicarum]]'' ([[1711]]). ''Historia Rerum Norvegicarum'' ble utgitt på latin i fire bind, og var den første omfattende presentasjon av norsk historie siden [[Snorre Sturlason]]s ''[[Heimskringla]]'' på [[1200-tallet]].

== Liv ==
Thormod Torfæus ble født på [[Engey]], Island i [[1636]] og ble utdannet ved [[Københavns Universitet]]. I [[1660]] fikk han arbeid som kongelig oversetter av «islandske antiquiteter», det vil si oldtidsmanuskripter på Island. I [[1664]] utnevnte kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] ham til stiftamtskriver i daværende [[Stavanger]] stift, og i [[1682]] til kongelig histograf for Norge. I [[1665]] giftet han seg med den velhavende enken [[Anna Stangeland]] fra Kopervik, som opprinnelig kom fra Stavanger og hadde eiendommer der. Som enkemann giftet han seg i [[1709]] med Anne Hansdatter Gammel, datter av [[rådmann]]en i Stavanger.<ref>https://nbl.snl.no/Tormod_Torfæus</ref> Begge [[ekteskap]] var barnløse.

Torfæus hadde et hissig gemytt. Etter et forlis utenfor [[Skagen]] i [[Danmark]] i [[1671]] reiste han videre til [[Samsø]]. Der ble han truet av en annen islending i vertshuset der de overnattet, og da også verten Hans Holbech tok seg inn i Torfæus' kammer, var det han som ble stukket ned med Torfæus' [[kårde]]. [[Landsret]]ten i [[Viborg]] kom til at mye tydet på at også verten hadde planlagt et overfall på Torfæus, og saken ble behandlet i [[høyesterett]] som gikk inn for frikjennelse, så lenge Torfæus avla offentlig [[skriftemål|skrifte]] og betalte 100 [[rigsdaler]] til [[Helligåndskirken i København]].<ref>{{Kilde www |url=https://sagabok.no/no/nyheter/blogitem/84_kaarden_som_reddet_norges_historie |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-02-06 |arkiv-dato=2020-02-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200206110105/https://sagabok.no/no/nyheter/blogitem/84_kaarden_som_reddet_norges_historie |url-status=yes }}</ref>

I [[1680]]-81 utmerket han seg som [[forsvarsadvokat]] i en av Norges siste [[hekseprosess]]er, der Tyri Johannesdatter Litlasund stod tiltalt for å have kastet sykdom på [[soldat]] Eilert Tolleivsen Grønhaugs barn. Torfæus fikk henne endelig frikjent i Stavanger [[rådstue]] [[26. september]] [[1681]].<ref>Karmøys historie bd.3 s.222-224</ref>

== Historiker ==
Som kongelig historiker av Danmark-Norge var Tormod Torfæus opprinnelige oppdrag å skrive historien om det norske riket. Dette ble også hans livsverk, fullført i 1711. Underveis i arbeidet skrev også Torfæus flere mindre verker, blant annet om de norske [[biland]]ene [[Grønland]], [[Orknøyene]] og [[Færøyene]]. I tillegg til dette skrev han også et verk om de danske konger og dynastienes rekkefølge (1702), og om det gamle [[Vinland]] (1705).

I likhet med andre historikere fra renessansen og opplysningstiden var Torfæus farget av periodens historiesyn og en skriftlig tradisjon svært annerledes enn den moderne. Dette skinner gjennom i hans lengste verk, ''Historia Rerum Norvegicarum,'' som i moderne tid kan fremstå som et nokså upålitelig og fantasifullt verk. Torfæus blander både kjemper, samisk trolldom og demoner inn i det historiske narrativet til nordmennene<ref>
{{Kilde bok
 |tittel = Norges Historie Bind 1
 |etternavn = Torfæus
 |fornavn = Tormod
 |utgiver = Eide Forlag
 |år = 2008
 |isbn = 9788251407168
 |utgivelsessted = 
}}</ref>.
Om en derimot vurderer Torfæus' verk på samtidens premisser, er både han og Norgeshistorien et eksempel på tradisjonene, forestillingene og fantasiene i tidlig moderne historietradisjon. Professor ved Universitetet i Oslo, [[Erling Sandmo]], har skrevet om Torfæus' samtid:

«På Torfæus' tid var sjangeren preget av en vedvarende forpliktelse overfor Bibelen, en iherdig opptatthet av språk og etymologi, en generell, ‘antikvarisk’ interesse for alt som står igjen som levninger etter fortiden, en grunnleggende universell orientering, en overskridende interesse både for det vi ville kalle natur, og det vi ville kalle kultur, og endelig av en sterk filologisk forpliktelse overfor tekster, både de historiske kildene og andre historiske fremstillinger av fortiden.[...] Hos Torfæus finnes alt i stort format, han er et helt kompendium av sin tids historiske tenkning – noe som igjen er typisk for den tidens historikere.»<ref name=":0">
{{Kilde www
 |url = http://www.prosa.no/essay/hvor-norske-er-norgeshistoriene/
 |tittel = Prosa.no "Hvor norske er norgeshistoriene?"
 |besøksdato = 2015-06-01
 |forfatter = Erling Sandmo
 |dato =
 |forlag =
}}</ref>

Torfæus viktigste arbeid for ettertiden var som [[antikvar]]. Tidlig i sin karriere jobbet han som kongelig oversetter av islandske manuskripter, og han både samlet og oversatte mange gamle tekster fra den norrøne middelalderen. Mesteparten av disse tekstene var det vi i dag kategoriserer som islandsk [[sagalitteratur]]. Flere kjente manuskripter fra middelalderen har fått sine navn fra Torfæus' beskrivelser, for eksempel ''[[Fagrskinna]]'' og ''[[Morkinskinna]]'' («den fagre skinnboka» og «boka med morkent skinn»). Disse manuskriptene ble senere brukt av Torfæus som kilder til flere av hans historiske verker og slik sett var Torfæus tidlig ute med å benytte det norrøne sagamaterialet i en større historisk sammenfatning. Torfæus var allikevel ikke alene om å oversette og benytte middelalderens sagalitteratur. Flere av hans skandinaviske kolleger benyttet eldre norrøne manuskripter med ulike motiv og resultater, eksempelvis de svenske historikerne [[Johannes Messenius]] (1579-1636) og [[Olof Rudbeck d.e.|Olaus Rudbeck]] (1630-1702).

Torfæus virke som historiker må også ses i sammenheng med den danske og svenske rivaliseringen i perioden. At denne rivaliseringen tok svært konkret form i historieskrivingen kommer frem i et brev fra 1689 mellom Torfæus og hans islandske kollega og brevvenn Arne Magnusson. I brevet advarer Arne Magnusson mot svenske agenter som forsøkte å samle gamle manuskripter i Norge, og ba Torfæus om å passe på. Torfæus svarte at han fryktet et svensk overfall ved en ny nordisk krig, og at han ikke turte å oppbevare for mange av den danske kongens bøker hos seg selv<ref name=":1">
{{Kilde bok
 |tittel = Brevveksling med Torfæus
 |etternavn = Kålund
 |fornavn = Kristian
 |utgiver = Gyldendal
 |år = 1916
 |isbn =
 |utgivelsessted = København
 |sider =
 |kapittel =
}}</ref>.
Rivaliseringen med Sverige er en mulig forklaring på hvorfor den danske kongemakten var villig til å finansiere en historie for det samme norske riket som de 100 år tidligere hadde integrert i sitt eget. En annen mulig forklaring er at den danske kongen ønsket å heve statusen til det norske lydriket, i sammenheng med kongens stadige maktkamp med den danske adelen.

Torfæus hadde gjennom store deler av sin karriere et tett samarbeid med sin kollega og brevvenn, den islandske antikvaren [[Árni Magnússon]]. Deres samarbeid har overlevd gjennom en årelang brevkorrespondanse, oversatt og utgitt av [[Kristian Kålund]] i 1916.

== Bibliografi ==
''Commentatio historica de rebus gestis Færeyensium seu Faröensium'' (1695). "Historien om [[Færøyene]] og innbyggernes bedrifter".

''Orcades, seu Rerum Orcadensium historiae'' (1697). "Om [[Orknøyene]]s historie".

''Series dynastarum et regum Daniae'' (1702). "Rekkefølgen av de danske monarker og dynastier".

''Historia Vinlandiae antiqvae'' (1705). "Historien om det gamle [[Vinland]]".

''Historia Hrolfi Krakii'' (1705). "Historien om [[Rolf Krake]]".

''Gronlandia antiqva, seu Veteris Gronlandiae descriptio'' (1706). "Beskrivelse av det gamle [[Grønland]]".

''[[Historia Rerum Norvegicarum]]'' (1711) "Norges historie".

== Ettermæle ==
[[Fil:Thormod Thorfævs.JPG|thumb|Minnestøtte over Torfæus i norsk marmor fra [[Gjellebekkmarmor|Gjellebæk]], utført av [[Johannes Wiedewelt]] og oppsatt 1778 i Mindelunden ved [[Jægerspris slott]] på [[Sjælland]].]]  
Tormod Torfæus' antikvariske arbeid med de gamle islandske manuskriptene gjorde tekstene tilgjengelig for en bredere allmennhet, danske og nordmenn foruten lesere i det øvrige [[Europa]]. Det som ble skrevet om norsk historie i de neste hundre år var stort sett basert på Torfæus’ arbeid. Dansk-norske [[Ludvig Holberg]], som selv var historiker, priste hans arbeid for å være «en av de prægtigste og anseeligste Historier, som nogensinde er komne for Lyset». Hans rykte dalte senere i hundreårene etter hans død da historiefaget endret seg. I sin oversettelse av Torfæus' brevveksling med Árni Magnússon i 1916 skrev Kristian Kålund om Torfæus manglende kildekritikk: «Hans kritik var lidet udviklet, og han delte tidens overtro; varsler og drømme havde betydning for ham, så vel som horoskobberegning til bestemmelse af skæbnen.»<ref name=":1" />

Torfæus kan i dag regnes både som en pioner og som en «godtroenhetens apostel»<ref name=":0" />. Hans historiske arbeid kan anerkjennes, ikke som en moderne kildekritiker forut for sin tid, men som nettopp en typisk historieforfatter av sin egen samtid. Professor [[Jon Gunnar Jørgensen]] ved [[Universitetet i Oslo]] skriver: «Torfæus var ikke forut for sin tid, han var tidstypisk, og han var stor i sin tid. En kan ikke klandre noen for ikke å være forut for sin tid. [...] Om Torfæus ikke lenger nyter tillit som historiker, har han verdi som forteller og fortjener en plass i litteraturhistorien.»<ref>
{{Kilde www
 |url = http://www.idunn.no/ht/2008/03/tormod_torfeus_og_det_fantastiske_i_sagalitteraturen
 |tittel = Tormod Torfæus og det fantastiske i sagalitteraturen
 |besøksdato = 2015-06-01
 |forfatter = Jon Gunnar Jørgensen
 |dato = 2008
 |forlag = Idunn.no
}}</ref>

Torfæus skrev alle sine verk på latin, og dette har utvilsomt gjort forfatterskapet hans mindre tilgjengelig for ettertiden. Sakte, men sikkert har de ulike verkene kommet ut i oversatte utgaver, og i dag er størsteparten av Torfæus' bøker tilgjengelig på moderne språk. I 1866 ble hans ''Rerum Orcadensium historiae,'' eller ''Orknøyenes historie,'' utgitt på Engelsk, oversatt av den da avdøde engelske poeten [[Alexander Pope]]. I 1927 ble en dansk oversettelse av ''Gronlandia antiqva,'' eller Det gamle Grønland, utgitt av [[Etnografiske|Oslo Etnografiske Museum]]. Denne versjonen var oversatt av Torfæus selv, men virker ikke å ha vært tidligere utgitt. I 2004 ble ''Historia Vinlandiae antiqvae,'' eller Historien om det gamle Vinland oversatt til norsk av [[Egil Kraggerud]] og utgitt av Torfæus-stiftelsen. Den samme stiftelsen jobbet også med oversettelsen av Torfæus' hovedverk ''Historia rerum Norvegicarum'' til norsk. Denne utgaven ble overrakt kong Harald som en gave fra [[Universitetet i Stavanger]] ved en høytidelighet den [[17. januar]] [[2005]]. Den [[8. april]] [[2008]] ble de første tre bindene av ''Tormod Torfæus, Norges Historie'' utgitt. Det syvende og siste bindet i serien ble fullført og utgitt i 2014.

I ''Mindelunden'' ved [[Jægerspris slott]] på Sjælland, står en minnestøtte i marmor over Torfæus.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.idunn.no/ht/2008/03/tormod_torfeus_og_det_fantastiske_i_sagalitteraturen Jon Gunnar Jørgensen: Tormod Torfæus og det fantastiske i sagalitteraturen]
* [https://web.archive.org/web/20070927143344/http://www.karmoyped.no/avaldpros/forsking/Titlestad.htm Torgrim Titlestad: Tormod Torfæus – biografisk portrett]
* [https://web.archive.org/web/20051227173536/http://www.uis.no/COMMON/WEBCENTER/webcenter.nsf/Dok/FD39E3845258C3C8C1256F8B00451C3A?OpenDocument&Connect=1&Lang=Norsk Kongegaven fra Universitetet i Stavanger]
* [http://www.snl.no/Tormod_Torf%C3%A6us Tormod Torfæus] hos Store norske leksikon 
* [http://nbl.snl.no/Tormod_Torf%C3%A6us Utdypende artikkel om Tormod Torfæus] hos Store norske leksikon

{{Norgeshistorier}}

{{Portal|Island}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Torfæus, Tormod}}
[[Kategori:Norske middelalderhistorikere]]
[[Kategori:Norske dansketidshistorikere]]
[[Kategori:Islandske historikere]]
[[Kategori:Personer fra Reykjavik]]
[[Kategori:Personer fra Karmøy kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1636]]
[[Kategori:Dødsfall i 1719]]