Redigerer Torkild Hammersmark

{{Infoboks biografi
| bilde = Thorkild Hammersmark.jpg
| bildetekst = Torkild Hammersmark, ca. 1860.
}}
'''Torkild Hammersmark''' (født juli [[1802]] i [[Sirdal]], død [[18. januar]] [[1873]] i [[Kristiansand]]) var en norsk [[predikant|legpredikant]].

Torkild Tellefsen Hammersmark ble født på gården Hammersmark i [[Sirdal]], ikke langt fra [[Tonstad]]. Han gikk på omgangsskole på [[Grunnkretser i Sirdal kommune|Espetveit]], og ble konfirmert i [[1816]]. Deretter begynte han med jord- og veiarbeid. [[Knud Spødervold]] var en stund lærer på stedet, og drev også privat forkynnelse på gårdene. Hammersmark ble grepet av budskapet Spødervold forkynte, og han lyttet ivrig til hans foredrag.

[[Fil:Kristiansands første vannledning.jpg|left|thumb|Kristiansands første vannledning ble lagt fra «Stampa» i 1844]] Hammersmark bodde en stund i [[Stavanger]] og i området rundt [[Egersund]], og han var stadig sammen med Spødervold og hans venner. Fra omkring 1840 var det regelmessige samlinger i [[Egersund]] av [[haugianere]] og «de troende», men det ble brudd mellom dem, siden de hadde forskjellig syn på hvordan man skulle tillegne seg rettferdiggjørelsen ved Jesus Kristus. Haugianerne ''håpet'' at de var rettferdiggjort og helliggjort, og så fikk de prøve hvor langt de kunne komme. «De troende» mente det var viktig å ''tro'' ordene i 3. artikkel, at det gjaldt å tro seg rettferdig og salig i Kristus. En av haugianerne, farger Knudsen fra Egersund, kalte dem derfor «sterktroende». Dette økenavnet ble hengende ved denne retningen. Hammersmark ble brukt som taler og forkynner, og det sentrale i hans budskap var at Gud har utvalgt oss, ikke vi som har valgt Gud.

[[Fil:Hammersmarks bedehus.jpg|right|thumb|«Torkilds bedehus» i Gyldenløvesgt 70]]I [[1851]] kom han til [[Kristiansand]] og var med på å legge den første vannledningen fra «Stampa» til Festningsgata. Siden fikk han arbeide med steinsettinga foran domkirka. Han tok først kontakt med haugianermiljøet i byen, men da de ble klar over at han var tilhenger av Spødervold og «de sterktroende», måtte han forlate dem. Han dannet først egne samlinger i privathus, mens det i [[1853]] ble reist et eget oppbyggelseshus. Torkilds venner bygde et bedehus i Gyldenløvesgate 70, det såkalte «Torkilds bedehus».

På folkeskolen ble det på den tiden brukt [[Peder Saxtorph|Saxtorphs]] utdrag av [[katekisasjon|Pontoppidans Forklaring]]. Hammersmark mente den inneholdt vranglære, og lesebøkene mente han var farlige for barnas sjel. Så tok tilhengerne hans barna ut av den offentlige skolen, og Hammersmark underviste dem i et rom i sitt bedehus.

I [[1855]] trakk Hammersmark seg som lærer, og overlot skolen til Christen Rasmussen Berge. Han var lærerskoleutdannet fra Holt seminar og drev skolen i to år.

Hammersmark livnærte seg av å selge religiøse bøker og reparere klokker, i tillegg til offergavene han fikk ved sin forkynnelse. I [[1859]] fikk han utgitt [[Det nye testamentet]] etter [[Christian IV]]s bibel fra [[1633]], ofte kalt «Torkilds testamente».<ref>[https://runeberg.org/bokobibl/1916/0187.html Från bok- och biblioteksvärlden] på Project Runeberg</ref>

Bedehuset i Gyldenløvesgate brant ned i 1859, men allerede året etter ble det gjenoppført et nytt og større hus. Hammersmark og vennene hans forlot huset i [[1869]] i forbindelse med den såkalte «Rosenius-striden». De etablerte seg da i leide lokaler i Kongensgate 51.
   
På en vestlandsreise i [[1860]] møtte Hammersmark en 24 år gammel mann, [[Bernt Lomeland]]. Sommeren [[1864]] tok han eksamen ved [[Holt seminar]] (lærerskole), og samme år ble han ansatt og overtok derved Hammersmarks skole.

Hammersmark ble enkemann i [[1869]] og giftet seg igjen med en kvinne fra [[Eiken]]. Han døde 18. januar [[1873]] i [[Kristiansand]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Jonas Yassin Iversen: ''De gamle stier: Historien om Menigheten Samfundet, Det Almindelige Samfund og andre sterkttroende'' (Cappelen Damm Akademisk, 2021)
* «Dei sterktruande: om Lomelendingane, Perane og Larsane» ([[1990]]) av [[Magnor Erlend Oma]] og [[Svein Grødeland]].
* «Samfundet» – en eksklusiv menighet på Sørlandet. Artikkel i Årbok for Agder bispedømme 1962, av domprost Sigurd Gundersen.
* Erling Sandø (red.): Samfundets historie 1. bind, Kristiansand 1990

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hammersmark, Torkild}}
[[Kategori:Norske kristne predikanter]]
[[Kategori:Personer fra Sirdal kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1802]]
[[Kategori:Dødsfall i 1873]]