Redigerer Torkel Halvorsen Aschehoug

{{Infoboks akademiker
| navn = Torkel Halvorsen Aschehoug
| bilde = Portrett av Torkel Halvorsen Aschehoug.jpg
| bildetekst = 
| byline = [[Ludvig Forbech]] 
| ektefelle = 
| barn = 
| fagområde = [[Rettsvitenskap]], [[Sosialøkonomi]]
| utdannelse = 
| arbeidssted = [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] 
| stilling = [[Professor]]
| utmerkelser = 
| alma mater = [[Det Kongelige Frederiks Universitet]]
| studenter = 
| kjent for = 
| verk = 
}}
'''Torkel Halvorsen Aschehoug''' (født [[27. juni]] [[1822]] i [[Idd]] i [[Smaalenenes amt]], død [[20. januar]] [[1909]] i [[Oslo|Kristiania]]) var en fremtredende [[Norge|norsk]] rettsfilosof, sosialøkonom og [[politiker]]. Han var [[professor]] i rettsvitenskap, statsøkonomi og statistikk og leverte et betydelig vitenskapelig og rettsteoretisk forfatterskap. Han var i årene 1868-1882 stortingsrepresentant og spilte en betydelig rolle i striden om innføringen av [[Parlamentarisme|parlamentarismen]].

== Liv og virke==
=== Bakgrunn, utdannelse===
Torkel Halvorsen Aschehoug var sønn av presten og stortingsrepresentanten [[Halvor Aschehoug]]. Han tok eksamen fra [[Halden|Fredrikshald]]s skole i 1839 og ble [[cand. jur.]] i 1844. I år 1846 blet han universitetsstipendiat i statsøkonomi og statistikk;  han la da ut på studiereise til England og Sverige.

===Karriere===
Han ble i 1852 lektor i rettsvitenskap ved [[universitetet i Christiania]], og fra 1862 til 1889 professor i det samme. Han forsket på norsk rettshistorie og skrev de grunnleggende verkene ''Norges offentlige ret'' og ''Norges nuværende statsforfatning''. Ellers skrev han om rettsteoretiske emner og om statsøkonomi.

Perioden 1851-60 var han sekretær i [[Selskabet for Norges Vel]], og var styremedlem 1865-70. Her arbeidet han for å få tak i sveitsere som kunne hjelpe på husdyrstellet, og gikk inn for drenering av jord og tilsetting av amtsagronomar. Han var også aktivt medlem i 'Selskapet til folkeopplysningens fremme'. 

Ascheoug var medlem av en rekke kongelige kommisjoner; om [[husmann]]svesenet i 1852, pensjonsstellet i 1852, fattigstellet på landsbygden i 1853, [[malt]]avgiften i 1857, skattestellet i 1861, særeieloven i 1871, og av den skandinaviske myntkommisjon. Han var formann i 1872 av kommisjonen om penge-, mynt- og banklovgivingen og 1879-80 av tollkommisjonen, samt 1882 om rettsforholdene mellom naboeiendommer.

Som Stortingsmann markerte han seg som en ledende konservativ politiker. Han representerte kretsen Christiania, [[Hønefoss]] og [[Kongsvinger]] fra 1868 til 1882. På alle tingsamlingene var han medlem av [[Lagtinget]]. I 1868-69 var han formann i justiskomite nr 1. I 1871-82 var han medlem av konstitusjonskomiteen, 1874-80 av valgkomiteen og 1874-79 av fullmaktskomiteen. Videre var han 1874 medlem av jernbanekomiteen, 1875-77 av stemmerettskomiteen og 1875-82 av skattekomiteen. Han var også medlem av utvidede budsjettkomiteer i 1878 og 1881, samt av traktatkomiteen i 1882.

I tiden fram mot innføringen av [[parlamentarismen]] i [[1884]] var han den konservative fløyens talsmann. Han stilte seg imidlertid ikke avvisende til parlamentarismen. Men han mente at for å sikre den maktfordelingen som var gitt i Grunnloven, måtte en med en parlamentarisk statskikk styrke kongemakten. Kongen måtte få absolutt veto, rett til å oppløse Stortinget og rett til å skrive ut nyvalg. Videre mente han at grunnlovsmessigheten av de lover som Stortinget vedtok, måtte kunne etterprøves rettslig.

I sine økonomiske skrifter var han påvirket av den tyske [[Den historiske skolen innen rettsvitenskapen|historiske skolen]] – som senere havnet i en «metodestrid» med [[den østerrikske skolen|den østerrikske økonomiske skolen]] med [[Carl Menger]] i spissen. Aschehoug var senere også påvirket av den engelske økonomen [[Alfred Marshall]]. I sin politiske orientering var han sterkt inspirert av den tyske konservative reformisten [[Adolph Wagner]], som var en av hovedarkitektene bak [[Otto von Bismarck|Bismarck]]s [[velferdsstat]].

== Heder ==
Aschehoug ble innvalgt i 1890 som medlem av [[Det kongelige svenske vitenskapsakademiet]]. [[Oscar II|Kongen]] utnevnte [[21. januar]] [[1895]] han til storkors av [[St. Olavs Orden]].

== Verker ==
* ''Norges offentlige ret'' (4 bind, 1866–1885).
** 1. afdeling: ''Statsforfatningen i Norge og Danmark indtil 1814'' (Christiania 1866).
** 2. afdeling: ''Norges nuværende Statsforfatning'' (3 bind, 1874–1881), 1. utgave.
* ''Den nordiske Statsret'' (1885).
* ''Das Staatsrecht der vereinig-ten Konigreiche Schweden und Norwegen'' (1886).
* ''Norges nuværende statsforfatning'' (3 bind, 1891–1893), delvis omarbeidet 2. utgave.
* ''De norske Communers Retsforfatning før 1837'' (1897).
* ''Socialøkonomik'' (3 bind, 1903-08).

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{Salmonsens2|bind=2|side=200–201|urlside=0210|tittel=Aschehoug, Torkel Halvorsen|signatur=K. V. H.}}
* [[Francis Hagerup]]: «[[s:Torkel Halvorsen Aschehoug|Torkel Halvorsen Aschehoug]]», i ''Udvalgte mindre juridiske Afhandlinger''. Kristiania: Aschehoug, 1913

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Bibsys|Aschehoug, Torkel Halvorsen}}
* Aschehoug bodde i [[Homansbyen]] i Oslo, i [http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/homansbyen/josefines.gate.25.html Josefines gate 25] og senere [http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/homansbyen/josefines.gate.41.html Josefines gate 41].
{{Wikikilden forfatter}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Aschehoug, Torkel Halvorsen}}
[[Kategori:Norske professorer i økonomi]]
[[Kategori:Norske jusprofessorer]]
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1868–1870]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1871–1873]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1874–1876]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1877–1879]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1880–1882]]
[[Kategori:Storkors av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]