Redigerer Torjulvågen

{{infoboks geografi|zoom=12}}
[[Fil:Clothespin-2459e.jpg|thumb|Bygda hadde egen fabrikasjon av [[klesklype]] fra 1930-tallet.]]
'''Torjulvågen''' er et [[tettsted]] i [[Tingvoll]] kommune på Nordmøre.  Bygda har tidligere hatt kallenavnet Hollendervågen da her var oppankret mange skip fra [[Holland]] som fraktet [[trelast]].<ref name="bygdeboka"/>

Noen mener "torjul" kommer av det gamle "talgyl"<ref>[{{ Kilde bok | forfatter=[[Amund Helland]] | utgivelsesår = 1911 | tittel = es land og folk | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071324004 | side = }}</ref> og deler "gyl" med nabobygda [[Gyl]] der "gyl" kommer av [[elvegjel]].
==Kommunikasjoner==
Det har postadresse 6629 Torjulvågen og utgjør kommunens største tettbebyggelse mot [[Halsafjorden]] og fikk veiforbindelse for mange år siden, som i dag utgjøres av [[Fylkesvei 6126]]. Før veien kom var det et strandsted med egen kai for [[dampskip]]et som gikk 4–5 turer i måneden.<ref name="bygdeboka"/>  Frem til 1. april 1880<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Romsdals amt, Møre og Romsdal fylke, under kommunalt folkestyre | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Nasjonaltrykkeriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012708201 | side = }}</ref> var stedet en del av [[Halsa kommune]], og diskusjonene om vei skulle bygges tiltok midt på 1800-tallet.<ref name="bygdeboka">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Bygdehistorie for Tingvoll og Straumsnes | utgivelsessted = Tingvoll | forlag = Bygdeboknemnda | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030648523 | side = }}</ref>  Stedet fikk eget poståpneri i 1885, fire år før nabobygda Meisingset. Postrute til nabobygda [[Gyl]] ble åpnet i 1907 som ligger 9 kilometer unna.<ref name="bygdeboka"/> 
==Næringsliv==
Fra 1864 til 1886 drev [[Henrik Christian Fredrik Størmer]] noe de kalte ''Torjuls Tjære- og Oljeværk'', som laget treolje og tjære. Ingebrigt A. Grimsmo startet i 1889 sagbruk, det såkalte «Grimsmobruket». Her var 3–4 små kraftverk basert på [[vannkraft]], blant annet på Nedre Torjul Gård som ble det siste av bygdas nå nedlagte vannkraftverk, da det ble nedlagt i 1967.<ref name="bygdeboka"/> Senere fikk man i gang [[Torjul kraftverk]]. Fra 1930-tallet lagde Ole J. Bergem [[klesklype]]r og [[tresko]] i «Bergem Skofabrikk», som på 1970-tallet lagde mellom 30 og 40 tusen par tresko hvert år. Bygda har hatt flere båthoppere, blant andre Lars A. Strupstad. Meieriproduksjon kom i gang i 1897 ved Sponåsbrua. En av verdens mest kjente oster lages ved [[Tingvollost]] i Torjulvågen.
==Kulturliv==
Fra 1895 var her eget sangkor, etablert av lærer G. Dyvik. Det døde hen.  I 1944 startet de Torjulvågen Songlag som varte til 1945, og gjenåpnet i 1958. I 1897 startet [[IOGT]] egen losje i bygda. Det ble kalt «Sleipner», mens barnelosjen het «Skjold». Fra 1901 startet man avholdslaget «Framtid».  Omkring 1918 startet man eget ungdomslag som ga ut tidsskriftet «Hollenderposten».  I 1921 bygde de forsamlingshuset «Vårsol», som i 1964 ble revet. Det nye Torjulvågen forsamlingshus A/S stod klar i 1966. Eget skytterlag ble etablert i 1922. De skjøt på Tørrisberg. Fra 1930-tallet var her eget idrettslag. Høydehopperen Anders Kamsvåg var herfra.  Livet på husmannsplassen «Steinmyra» i Torjulvågen er skildret i artikkelen «Om våren ble det fôrmangel», forfattet av Kr. P. Stølen (1903–84) og utgitt av [[Ingrid Semmingsen]] i 1960 i antologien «Husmannsminner».<ref>
{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1960 | redaktør=[[Ingrid Semmingsen]] |  tittel = Husmannsminner | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032001042 | side = 100}}</ref>
==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Bosetninger i Tingvoll]]