Redigerer Torgallmenningen

{{Infoboks gate}}
[[Fil:Torgallmenningen-Ole Bulls plass.jpg|thumb|Øvre del av Torgallmenningen og deler av [[Den blå stein|Ole Bulls plass]] 2005.]]
[[Fil:Bergen (Torgallmenningen) (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane).jpg|thumb|Torgallmenningen omkring 1910.{{Byline|[[Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]]}}]]
'''Torgallmenningen''', tidligere skrevet ''' Torvalmenning''', er en [[gate]], plass eller en bred [[aveny]] i [[Bergen]] sentrum. Den strekker seg fra [[Torget (Bergen)|Torget]] i nordøst til [[Den blå stein|Kong Olav Vs plass]] i sydvest. Fra [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] og sydvestover er den stengt for biltrafikk, og er en av byens viktigste sosiale møteplasser. Gaten var, som alle andre [[Allmenninger i Bergen|allmenninger i Bergen]], opprinnelig en [[branngate]], planlagt etter [[Bybranner i Bergen|bybrannen i 1582]].<ref name="Hartvedt1994" /> 

== Skiftende navn ==
Området ble kalt På Stranden, og fra [[1660]] het denne allmenningen Vågsallmenningen, et navn som nå brukes om den tidligere [[Vågsallmenningen|Rådstueallmenningen]]. Torv Almendningen fikk navn etter bybrannen i [[1702]] og har i dag det fornorskede navnet Torgallmenningen. Gaten fikk i stor grad dagens utforming etter [[Bergensbrannen i 1916|bybrannen i 1916]]. Til 1993 kalt Torgalmenningen.<ref name="Hartvedt1994">{{ Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257304859 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306105 | side = }}</ref>

== Barokkhage ==
Området tilhørte en stund familien de Besche, som anla en apotekerhage der. Utover 1700-tallet ble denne utvidet til en hage i [[barokk]] over dagens Torgallmenning. I 1780 var familien de Besches hage den mest kjente i Bergen. I 1779 målte den 132 x 45 meter, og strakte seg over dagens [[Ole Bulls plass (Bergen)|Ole Bulls plass]] og hele Torgallmenningen. Langsidene var markert av snorrette alléer med formklipte trær. Selve hagen var delt i åtte [[symmetri]]ske [[kvadrat]]er med en tverrgående fiskedam.<ref>[https://www.uib.no/aktuelt/37079/dyrket-sjelen-i-hagen de Besches barokkhage]</ref>

== Brann og regulering ==
Ved [[Bergensbrannen 1916|brannen i 1916]] ble hele området lagt øde. Dette førte til en reguleringskonkurranse om hvordan det nye sentrum i Bergen burde bli. Konkurransen ble vunnet av Albert Lilienberg ([[1879]]–[[1967]])<ref>[https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Mobil/Artikel/11383 «Albert Lilienberg», det svenske riksarkivet]</ref> med [[Georg Greve]] på andreplass. Disse to ble gitt oppdraget med å utforme det nye sentrum. Oppdraget med å tegne Torgallmenningen ble gitt til [[Finn Berner]]. Berner hadde sin utdannelse fra arkitektavdelingen ved [[Norges tekniske høgskole]] i Trondheim. Etter at han i 1915 var ferdig, oppholdt han seg i blant annet England og Frankrike. Han hadde sin egen arkitektpraksis i Bergen fra [[1920]] til [[1927]], og ble etter dette professor i monumental arkitektur ved [[Norges tekniske høgskole]]. Berners bygninger er preget av [[1920-årene]]s [[Klassisistisk arkitektur|klassisisme]], og han har ytet en betydelig innsats for norsk monumental arkitektur i klassisismens ånd. Foruten fasadene på Torgallmenningen har han tegnet [[Telegrafbygningen (Bergen)|Telegrafbygningen i Bergen]] i Starvhusgaten 4, men denne sammen med Anton M. Kielland.<ref>https://snl.no/Anton_M._Kielland</ref> Berner var formann for skjønnhetsrådet i Bergen fra [[1923]] til [[1927]].

== Torvalmenningens Vel ==
Torvalmenningens Vel er en sammenslutning av huseiere og næringsdrivende på Torgallmenningen og tilstøtende nærområder. Velforeningen ble startet i 1930-årene og har som formål å bidra til at Torgallmenningen skal være et attraktivt sted for handel, kultur og sosiale aktiviteter.

== Julepynten ==
Tradisjonen for et [[juletre]] på Torgallmenningen går tilbake til 1930-tallet. I mange år var julegranen en gave til byen fra [[Forsvaret]], men det tok slutt da det ble for vanskelig å hente ut et passende tre fra skogene på [[Ulven leir|Ulven]] i [[Os (Hordaland)|Os]]. Minstemål for juletreet er 14 meter med et maksimum på 17 meter. Julen 2021 kommer granen fra [[Bontveit]] i [[Fana]].<ref>Tom R. Hjertholm, «Juletreskogen», ''[[Bergensavisen]]'' 10. november 2021</ref>

== Søyler ==
I 1989 holdt Bergen kommune en arkitektkonkurranse som ble vunnet av prosjektgruppen ''Next to nothing''.<ref>[http://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/1940/rapport.pdf Silje Hermansens masteroppgave i arealplanlegging, 2006]</ref> I 1995 ble det fattet vedtak i Bergen bystyre om opprustning av Torgallmenningen, og våren 1997 viste ''Next to nothing'' frem skisser og modeller på en utstilling i rådhusets [[foajé]]. Kunsthistorikeren Siri Skjold Lexau ble opprørt over [[Bård Breivik]]s plan om en rekke [[søyle]]r som helt brøt med [[fasade]]nes uttrykk. I ''[[Bergens Tidende]]'' 22. april 1997 skrev hun at når Breiviks søyler «ser ut som gigantiske [[Barbie]]dukkebein med [[Dolly Duck]]-sko på, er det litt av en «[[voldtekt]]» mot arkitekturens stramme og elegante nyklassisisme». [[Stephan Tschudi-Madsen]] og [[Fortidsminneforeningen]] protesterte også, og kunstneren Lise Landmark fikk samlet inn tusenvis av protestunderskrifter. ''Bergens Tidende'' gikk flere ganger på lederplass inn for å få søylene fjernet fra planen, og det ble reist krav om en [[folkeavstemning]]. Men blant politikerne var det bare [[SV]] og [[Frp]] som stod fast på at de 40 millionene oppgraderingen var priset til, heller burde brukes på [[helsevesen]] og [[sykehjem]]splasser.<ref>[https://www.ba.no/bard-og-barbie-brak-pa-torgallmenningen/s/5-8-1725178 Morten Hammersborg: «Bård og «Barbie-bråk» på Torgallmenningen» ''Bergensavisen'' 23. oktober 2021]</ref> 

Det hadde tidligere vært en rekke arkitektkonkurranser og planer som aldri ble gjennomført, men i mai [[1999]] ble Breiviks søyler satt opp på Torgallmenningen, innkjøpt av Bergen kommune for 4,8 millioner kroner. Søylene var i [[Skåne|skånsk]] [[granitt]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424440 Torgallmenningen, ''Bergen byleksikon]</ref> Enkelte eksperter{{hvem}} mente de nye søylene begynte å slå sprekker da de ble boret i for å gjøres sterke nok til å bære [[glass (materiale)|glass]]taket.{{tr}}
 
[[NRK]]-programmet ''Blant søyler og patrioter'' handler om prosessen 1997-99.<ref>[https://tv.nrk.no/serie/fakta-paa-loerdag/1999/FKUR13000199/avspiller «Blant søyler og patrioter», ''NRK]</ref> Alt i august 2000 ble det oppdaget riss på 21 av de 24 søylene, og siden forverret det seg. Enkelte søyler ble surret med industri[[teip]], og senere ble samtlige utstyrt med stålbånd så ikke større biter skulle falle ned og skade forbipasserende. Stålbåndene alene kostet kommunen kr 175.000, og samlet ble det snakk om et millionbeløp. Likevel tiltok forvitringen, og i 2002 var det klart at søylene måtte utskiftes. Kostnadene for demonteringen ble betydelige. Ansvarsforholdet måtte avklares, og der sto Breivik og de teknisk sakkyndige sentralt, ikke minst etter påstander fra eksperthold om at det var gjort graverende feil ved konstruksjonen og monteringen av søylene. Kommuneadvokaten var klar på at Breivik og ingeniørene som deltok ved oppsetningen av søylene, stod ansvarlige.<ref>Haakon Hopsdal: «Søyle-katastrofen på Torgallmeningen», Bergen byavis, nr 43 i 2002</ref>

I [[2005]] fremla Breivik en ny metode som kan forhindre sprekkdannelser i nye søyler. I 2008 la Breivik frem et forslag om å erstatte de 24 granittsøylene med tynne stålrør som skulle bære glasstakene, men dette ble avvist av Fondet for kunstnerisk utsmykking av byen. I 2012 forslo han å erstatte granittsøylene med skinnende søyler i syrefast [[stål]]. Tre dager før sin død gjorde han ferdig planene for disse, og to år senere ble søylene bestilt fra [[Beijing]]. Enken hans var til stede da de ble pakket ut i [[Godvik]].<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/lALpvy/her-er-de-foerste-nye-breivik-soeylene-paa-plass-paa-torgallmenningen] Guro Holm Bergesen: «De første nye Breivik-søylene på plass», ''[[Bergens Tidende]]'' 27. oktober 2019</ref> 

Egentlig skulle de kasserte granittsøylene pulveriseres til sand, men Breiviks enke besluttet heller å senke dem i havet. Fire i [[Gravdal]]sbukten i august 2019, ettersom Breivik vokste opp på [[Laksevåg]]. De tyngste veide opp mot to tonn, og ble lagt på et sted som brukes til dykkeropplæring. Fire andre ble sendt nordover til [[Gulen]] og senket på 25 meters dyp overfor det gamle [[Gulating]], der Breivik har utsmykket en vegg. Fem søyler ble lagt på havbunnen ved [[Lindesnes]], der [[Snøhetta]]s undersjøiske restaurant fikk søylene plassert utenfor et gigantisk [[akvarium]]vindu som et kunstig [[korallrev|rev]]. [[Gunnar Danbolt]] ønsket at fire søyler skulle stå tilbake på Torgallmenningen, men de var for forvitret til å kunne bære glasstaket lenger.<ref> [https://www.bt.no/kultur/i/m69ypO/breivik-soeylene-skal-senkes-i-havet Tonje Aursland: «Breivik-søylene skal senkes i havet», ''Bergens Tidende'' 21. september 2018]</ref>

Høsten 2018 kom det løfte om 24 nye stålsøyler oppsatt etter 17. mai 2019. De ble fremstilt på verkstedet Bei Jing Zhong Qian i Beijing. De små modellene var tegnet [[digital]]t i Bergen og ble ti ganger forstørret i Kina. Breiviks assistent Petter Kveseth fulgte opp produksjonen i Kina, der modellene ble frest ut i [[isopor]]. Stålet ble hamret ut for hånd - fra innsiden for å unngå for mange bulker. Metallbitene ble sveiset sammen til større biter, helt til søylen utgjorde to halvdeler. Isoporen ble da fjernet, og søyleskallet satt sammen og pusset slik at sveiseskjøtene ikke lenger var synlige. Søylene ble planlagt ferdige før [[kinesisk nyttår]] 16. februar 2019. Da ble de lagt i [[container]]e og utskipet til Bergen, der de skulle gjennomskjæres mens en kran holdt dem oppe, settes på norskproduserte sokler og fylles med [[betong]], før et nytt glasstak ble lagt oppå.<ref>Tone Aursland: «Slik ser de nye søylene ut!» ''Bergens Tidende'' 3. oktober 2018</ref>
{|
| 
|}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Ihlebæk, Oscar; ''Bergensbrannen 1916'', Bergen 1958
* Nordhagen, Per Jonas; «Between Sitte and the City Beatiful»,  Norges almenvitenskapelige forskningsråd, Trondheim 1988
* Nordhagen, Per Jonas; «Sentrum Reguleres 1850 – 1990», ''Bergen Byplan Historie Visjon og Virkelighet'', Bergen 1990
* Nordhagen, Per Jonas; «Torgalmenningens Historie Med utgangspunkt i planarbeidet etter 1916 Brannen», Bergen 1992
* Thune, Nina; ''[http://kunsthistorie.com/artikler/mf.pdf Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil pdf] {{Wayback|url=http://kunsthistorie.com/artikler/mf.pdf |date=20070927022832 }}'', Mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{bergenbyarkiv}}
* {{Språkikon|nb}} [http://docomomo.no/dokumenter/Brannstroket_fra_1916.pdf Docomomo – Brannstrøket fra 1916]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Språkikon|nb}} [https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Jrqb6/planlegger-nye-breivik-soeyler Bergens Tidende: Planlegger nye Breivik-søyler] besøkt 18.04.08
* {{Språkikon|nb}} [https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/7PALW/byraadet-bytter-breivik-soeylene Bergens Tidende: Byrådet bytter Breivik-søylene] besøkt 18.04.2008
* {{Språkikon|nb}} [https://web.archive.org/web/20150727031313/http://www.torgallmenningen.no/ Torvalmenningens Velforening]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Plasser i Bergen]]
[[Kategori:Veier i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]