Redigerer Torfinn Karlsevne

[[Fil:Vinland-travel.jpg|thumb|Kart som viser den mulige sjøvegen til Vinland.]]
'''Torfinn Karlsevne''' ([[norrønt]] ''Þorfinnr Karlsefni'', [[islandsk]] ''Þorfinnur Karlsefni''), sønn av Tord Hestehovde, var en islandsk stormann og oppdager fra Reynistað i [[Skagafjörður]] som levde rundt år 1000. Karlsevne er en sentral skikkelse i [[Vinland]]-sagaene om de [[norrøn]]e ekspedisjonene til [[Nord-Amerika]] og de eneste kildene til Karlsevnes liv. Kildene som omtaler Torfinn er ''[[Eirik Raudes saga]]'' og ''[[Grønlendingenes saga]]''. Det er liten grunn til å tvile på at Karlsevne har eksistert, men da beretningene om ham inneholder vesensforskjeller selv om de beskriver de samme hendelsene, er det viktig å merke seg de to sagaenes innbyrdes motsigelser. Følgelig er det tilrådelig å anse Karlsevne som en litterær skikkelse basert på en ekte person, og behandle kildematerialet deretter.

Karlsevne er hovedsakelig kjent for å ha ledet ett av de norrøne forsøkene på [[kolonisering]] av [[Vinland]], stedet som i dag antas å ligge i enten [[Newfoundland]] eller [[Labrador]].<ref>{{Kilde www|url=https://naturalhistory.si.edu/vikings/voyage/subset/vinland/archeo.html|tittel=Vinland Archeology|besøksdato=2018-02-12|verk=naturalhistory.si.edu|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180308031025/https://naturalhistory.si.edu/vikings/voyage/subset/vinland/archeo.html|arkivdato=2018-03-08|url-status=død}}</ref>

== Vinteropphold i Grønland ==
I både ''Eirik Raudes saga'' og ''Grønlendingenes saga'' beskrives Karlsevne som en rik og dyktig sjøfarer som drar til Grønland i handelsforretninger. Her overvintrer han hos [[høvding]]en Eirik Raude i Brattalid. De to blir gode venner, og Karlsevne ber Eirik om å få gifte seg med [[Gudrid Torbjørnsdatter]], enke etter Eiriks sønn Torstein Eiriksson, noe Eirik godtar.<ref name=":0" />
[[Fil:Authentic Viking recreation.jpg|right|thumb|Rekonstruksjon av norrøn bosetning på Vinland, dagens [[L'Anse aux Meadows]].]]

== Vinlandsekspedisjonen ==
Under vinteroppholdet på Grønland hører Karlsevne om Vinland og kommer i snakk med [[Leiv Eiriksson]], den første nordbo som satte sin fot på Vinland. Karlsevne bestemmer seg for å lede en ekspedisjon dit med full buskap og enten 160 mann (''Eirik Raudes saga'') eller 60 menn og 5 kvinner (''Grønlendingenes saga'') mann, med hensikt i å bosette seg permanent.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Islendingesagene: Samtlige sagaer og førtini tætter|etternavn=Jørgensen|fornavn=Jon Gunnar|utgiver=Saga|år=2014|isbn=|utgivelsessted=Reykjavik|side=|sider=291-319|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":0" /> I ''Grønlendingenes'' saga gjøres det et poeng ut av at det er Karlsevnes kone, Gudrid, som oppildner Karlsevne til å dra, mens det i ''Eirik Raudes saga'' heller er Vinlands rykte som frodig som motiverer ham.

En annen vesensforskjell mellom sagaene består i at det i ''Eirik Raudes saga'' fremgår at Karlsevnes ekspedisjon er det andre norrøne forsøket på bosetning på Vinland, mens det i ''Grønlendingesagaen'' fremstilles som det fjerde.

På Vinland finner Karlsevne gode forhold for både jordbruk, jakt og fiske, i god tråd med landets [[tilnavn]] «det gode».<ref name=":0" /> Her føder også Gudrid en sønn, [[Snorre Torfinnsson]], som skal være den første kjente europeer født i Amerika.

== Flukten fra Vinland ==
Det påfølgende året traff nordboene på Vinlands innfødte som de kalte det samme som de kalte [[inuit]]ene på Grønland, «skrælinger». [[Arkeologi]]ske funn tilsier at de innfødte beskrevet i Vinland-sagaene kan ha vært både [[beothuk]]- og thule-indianere.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ancient People in the Arctic|etternavn=McGhee|fornavn=Robert|utgiver=UBC|år=1996|isbn=|utgivelsessted=Vancouver|side=206|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Innledningsvis var forholdet mellom nordboene og skrælingene godt, og artet seg som fredelig byttehandel, men etterhvert brøt det ut strid.<ref name=":0" /> Selv om nordboene sies å ha drept langt flere enn de selv mistet, ble de drevet på flukt.<ref name=":0" /> Snart besluttet Karlsevnes flokk å dra hjemover, og bosetningen ble forlatt. Flere forsøk på bosetning i Vinland er ikke kjent. En [[biskop]] som kom til Grønland i 1112, sies å ha seilt videre til Vinland, men hans ærend er ikke kjent, og han kom ikke tilbake.<ref>[[Erik Gunnes]]: «Rikssamling og kristning», ''Norges historie'' bind 2 (s. 142), forlaget Cappelen, ISBN 82-574-0435-7</ref>

== Etter ekspedisjonen ==
[[Fil:Thorfinn_Karlsefni_1918.jpg|thumb|Einar Jónssons statue av Torfinn Karlsevne.]]
Etter tilbakekomsten til Grønland dro Karlsevne og Gudrid til Norge og solgte varene sine, overvintret for så å reise hjem til Island den påfølgende våren. Her kjøpte de gården Glaumgård som skal ha ligget nord på Island. En gang rundt 1025 fikk Gudrid sin andre sønn, Torbjørn Torfinnsson. Kort tid etter dette døde Karlsevne. Gudfrid dro siden på [[pilegrimsferd]] til [[Roma]], og ble [[nonne]] da hun kom tilbake.<ref name=":0" />

Det nøyaktige stedet for Karlsevnes bosetning i Nord-Amerika er ikke kjent, men kan ha vært den utgravde norrøne bosetningen som Helge Ingstad påviste ved L'Anse aux Meadows i Newfoundland i [[Canada]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/428684587|tittel=Archaeology in America : an encyclopedia|dato=2009|utgiver=Greenwood Press|isbn=9780313021893|utgivelsessted=Westport, Conn.|oclc=428684587}}</ref>. I tuften etter Karlsevnes gård Sandnes på Grønland er det funnet en [[kull]]klump av en type som ikke finnes på Grønland, [[antrasitt]]. På Rhode Island går en antrasitt-forekomst opp i dagen like ved kysten. Slik forklares også at de reisende angivelig fant både ville vinbær og selvsådd [[hvete]], for her finnes begge deler.<ref>Erik Gunnes: «Rikssamling og kristning», ''Norges historie'' bind 2 (s. 141)</ref>

Det står en [[bronse]]statue av Torfinn Karlsevne i [[Philadelphia]], utformet i 1915-19 av den islandske [[skulptør]]en Einar Jónsson (1874–1954).<ref>[https://www.allkunne.no/framside/biografiar/j/einar-jnsson/93/84741/ Einar Jónsson, ''Allkunne]</ref> En tvilling[[statue]] står i [[Reykjavík]]. I oktober 2018 rev en gruppe unge menn statuen i Philadelphia ned og veltet den ut i [[Schuylkill]]-elven.<ref>[https://www.nbcphiladelphia.com/news/local/thorfinn-karlsefni-statue-schuylkill-river/191603/ Dan Stamm: «Philly's Thorfinn Karlsefni Statue Toppled Into Schuylkill River»]</ref> Statuen ble heist opp igjen og sendt til [[restaurering]]. Angrepet skal ha vært motivert av at hvite [[nasjonalist]]er har brukt statuen som samlingspunkt på den årlige [[Leiv Eriksson|Leif Erikson]]-dagen (9. oktober).<ref>[https://www.inquirer.com/news/viking-statue-thorfinn-karlsefni-white-nationalists-boathouse-row-20200130.html Gary Thompson: «Where is the toppled Boathouse Row Viking statue?» ''The Philadelphia Inquirer'' 30. januar 2020]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.biographi.ca/009004-119.01-e.php?&id_nbr=558 Biografi] hos ''Dictionary of Canadian Biography Online''
* {{Wikisource-en|Appletons'_Cyclopædia_of_American_Biography/Thorfinn}}

{{Portal|Island}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islendinger]]
[[Kategori:Islendinger fra vikingtiden]]