Redigerer Toppskarv

{{Taksoboks
| bilde = European shag (Phalacrocorax aristotelis).jpg
| bildetekst = <small>Toppskarv ([[nominatform]]en) i [[hekkedrakt]]</small>
| norsknavn = toppskarv,<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/> <br />småskarv
| vitenskapsnavn = ''Gulosus aristotelis''
| synonymer = ''Pelecanus aristotelis'', <br />''Phalacrocorax aristotelis''<br />'''''Gulosus'''''<br /><small>[[George Montagu|Montagu]], 1813</small>
| autor = ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1761|1761]])
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Sulefugler]]
| familia = [[Skarver|Skarvefamilien]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}<ref name="BirdLife (2016)"/><ref name="BirdLife (2021)"/>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[marin]], hekker i steinete [[Kyst|kyststrøk]]
| utbredelse = [[Eurasia|Vest-Eurasia]] og i [[Nord-Afrika]]
| kart = GulosusAristotelisIUCNver2018 2.png
}}
'''Toppskarv''' (''Gulosus aristotelis'') kalles også '''småskarv''' og er en [[kystbundne dykkende sjøfugl|kystbunden dykkende sjøfugl]] og eneste art i slekten '''''Gulosus''''', som videre inngår i [[skarver|skarvefamilien]] (Phalacrocoracidae). Arten [[hekke]]r i [[Fuglekoloni|kolonier]] langs kystene i det vestlige og sørlige [[Eurasia]] og i [[Nord-Afrika]]. Tre underarter anerkjennes midlertidig; ''aristotelis'' ([[nominatform]]en), ''desmarestii'', og ''riggenbachi''.<ref name="Orta ''et al.'' (2021)"/> Nominatformen hekker på utvalgte plasser langs hele [[norskekysten]] og er tallrik her.

Arten er ifølge [[IUCNs rødliste]] ''[[livskraftig]]'',<ref name="BirdLife (2021)"/> men det finnes ingen nyere estimater av den globale populasjonen. [[Wetlands International]] anslo populasjonen av nominatformen til cirka {{formatnum:199000}}–{{formatnum:205000}} individer i perioden 1990–2000; underarten ''desmarestii'' ble anslått til cirka {{formatnum:30000}} individer uten en direkte årsangivelse (men før år 2000); underarten ''riggenbachi'' ble anslått til cirka {{formatnum:5000}} individer i 1994.<ref name="Wetlands International (2022)"/> I perioden 2005–2014 utgjorde ifølge [[SEAPOP]] den europeiske populasjonen av nominatformen cirka {{formatnum:81000}} hekkende par, hvorav [[Norge]]s andel var cirka 35 % eller {{formatnum:28000}} par.<ref name="Anker-Nilssen m.fl. (2015)"/> 

[[Røst|Røst kommune]] i [[Nordland]] har tre stiliserte toppskarver i sitt [[Røsts kommunevåpen|kommunevåpen]].

== Etymologi ==
[[Fil:Røst komm.svg|miniatyr|150px|venstre|Kommunevåpenet til [[Røst|Røst kommune]], [[Nordland]]]]
[[Nomenklatur (biologi)|Det vitenskapelige navnet]] består av slektsnavnet ''Gulosus'' og det egentlige artsnavnet ''aristotelis''. ''Gulosus'' er latin og betyr ''fråtsende'',<ref name="Jobling (online)"/> noe som forteller litt om hvordan matvanene til disse fuglene kan oppleves av oss mennesker. Slektsnavnet gir også assosiasjoner til [[jerv]]ens vitenskapelige navn – ''Gulo gulo'', som dessuten har en tilsvarende betydning – ''storeter''. Selve artsnavnet ''aristotelis'' følger til ære for den greske filosofen, historikeren og naturalisten [[Aristoteles]], som levde i årene 384–322 f.Kr.<ref name="Jobling (online)"/> Hans bokverk over 10-bind «Ton peri ta zoia historion» blir av mange regnet som selve starten på den beskrivende [[zoologi]]en.<ref name="Jobling (online)"/>

Den norske betegnelsen på fuglene i skarvefamilien er ''skarv''<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/> og har sitt opphav i den norrøne betegnelsen ''skarfr''.<ref name="Bokmålsordboka"/> På engelsk skiller man imidlertid mellom såkalte «cormorants» (alle skarver uten hodepryd) og «shags» (alle skarver med hodepryd).<ref name="Orta ''et al.'' (2021)"/> Molekylære studier støtter imidlertid ikke en inndeling av disse fuglene i distinkte underfamilier (Phalacrocoracinae og Leucocarboninae).<ref name="Kennedy & Spencer (2014)"/>

Det offisielle norske artsnavnet er ''toppskarv''<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/> og stammer fra den karakteristiske [[fjær]]pryden hannene bærer på hodet i [[hekkedrakt]]. Dette gjør toppskarven enkel å skille fra andre skarver i denne perioden, men i [[vinterdrakt]] kan den på litt avstand lett forveksles med [[storskarv]] (''Phalacrocorax carbo''). Siden det bare hekker to arter med skarv i Norge og toppskarv er fysisk mindre enn storskarv, ble det for mange naturlig å betegne toppskarven som ''småskarv''. Arten er imidlertid kun er fjern slektning av de ekte [[småskarver|småskarvene]] (''Microcarbo'').

== Taksonomi ==
Toppskarv er kjent fra [[kvartær]]e forekomster langs kysten av [[Atlanterhavet]], [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]].<ref name="Tyrberg (1999)"/><ref name="Boev (2018)"/> Den ble inntil ganske nylig (2018)<ref name="BirdLife (2018)"/> regnet til slekten ''[[Phalacrocorax]]'', men den ble flyttet til den [[monotypisk]]e slekten ''Gulosus'' med bakgrunn i en studie publisert av Kennedy & Spencer (2014).<ref name="Kennedy & Spencer (2014)"/><ref name="BirdLife (2021)"/> Arten har ingen nære slektninger i skarvefamilien, men ''Gulosus'' er trolig [[søstergruppe]]n til en amerikansk [[klade]] bestående av de to slektene ''[[Nannopterum]]'' og ''[[Leucocarbo]]''.<ref name="Kennedy & Spencer (2014)"/><ref name="Orta ''et al.'' (2021)"/>

Tre underarter blir midlertidig anerkjent, men toppskarvens taksonomi har trolig behov for ytterligere revisjon. Underarten ''riggenbachi'' kan være uatskillelig fra ''desmarestii'', og ytterligere undersøkelser av forholdet er nødvendig. På den annen side kan fugler fra [[Galicia]] representere en hittil ubeskrevet underart,<ref name="Yésou, Buchheim & Bermejo (2005)"/> og genetiske bevis kan tyde på at fuglene er nærmere beslektet med vestlige middelhavsfugler enn med de atlantiske fuglene underarten har blitt tilordnet.<ref name="Thanou et al. (2017)"/> Det er også avslørt at nominatformen består av to [[haplotype]]r; en vestlig som omfatter fugler i [[Bretagne]] i [[Frankrike]] og det meste av [[De britiske øyer]], og en nordlig som omfatter fugler i [[Skottland|Nord-Skottland]], [[Island]] og [[Skandinavia]]/[[Kolahalvøya]].<ref name="Thanou et al. (2017)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Kraehenscharben.jpg|miniatyr|venstre|Toppskarvkoloni på fuglefjelløya [[Runde]] på [[Sunnmøre]]. Hekkebestanden der er nærmest utradert.<ref name="Stokke m.fl. (2021)"/>]]
[[Fil:Cormoranes Moñudos en las Islas Cíes 2.jpg|miniatyr|venstre|Toppskarv på [[Cíesøyene]], ei øygruppe utenfor kysten av [[Pontevedra (provins)|Pontevedra]] i [[Galicia]]]]
[[Fil:Jielbeaumadier cormoran huppe desmarest 4 calvi 2009.jpeg|miniatyr|venstre|''G. a. desmarestii'']]
[[Fil:Phalacrocorax aristotelis MHNT.ZOO.2010.11.47.2.jpg|thumb|Egg etter ''G. aristotelis'']]
[[Fil:Phalacrocorax aristotelis Hornøya.jpg|miniatyr|[[Ruge]]nde toppskarv ved [[Hornøya]]]]
=== Beskrivelse ===
Toppskarv blir {{nowrap|65–80 cm}} lang. Hannen veier {{nowrap|1 760–2 154 g}}, mens hunnen veier {{nowrap|1 407–1 788 g}}.<ref name="Orta ''et al.'' (2021)"/> [[Vingespenn]]et utgjør {{nowrap|90–105 cm}}.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/> Kjønnene er ellers like. [[Fjærdrakt]]en er glinsende sort, og hodet og nakken har et glinsende skjær av grønt og blågrønt i det sorte. [[Hals]]en er lang og S-formet og hodet nærmest en forlengelse av halsen. Det gråsvarte [[nebb]]et relativt langt med en litt lysere krok ytterst på overnebbet, og gapet har signalgule barhudsfelter ved munnvikene og en gularpose (halspose) som er svartgrå med variable gule prikker.<ref name="Orta ''et al.'' (2021)"/> Fuglene har en oppovervendte fjærpryd som vokser ut fra pannen opp mot issen og danner en karakteristisk fjærtuft.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/> De nedre [[ekstremitet]]ene er mørkegrå til svartaktige, men mer mørkebrune utenfor hekkesesongen. Hos ungfugler er ekstremitetene ofte mer brunaktige eller gråaktige enn hos voksne, mens [[svømmehud]]en mellom tærne i stort sett er rosa.<ref name="Orta ''et al.'' (2021)"/>

{{nowrap|''G. a. desmarestii''}} er fysisk mindre enn de to atlantiske underartene og har dessuten et finere nebb.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/> Størrelsen på hodepryden hos voksne hekkende individer avtar fra nord til sør, mens omfanget av gult på nebbene hos voksne individer har en tendens til å øke mot sør. Ungfugler i sør er dessuten blekere enn i nord.

=== Habitat og atferd ===
Toppskarv er en kystbunden dykkende sjøfugl som hekker på steinete grunn og øyer og jakter på føden i havet utenfor. Den er sjelden å se i elvemunninger og bare unntaksvis i innlandet. Fuglene flyter tungt i vannet og er en ypperlig dykker. Arten ernærer seg nesten eksklusivt på [[fisk]], som den hovedsakelig fanger under dykking i det midtre sjiktet og nær sjøbunnen, som typisk består av [[tareskog]]sområder eller bunn med [[sand]] og [[grus]].<ref name="Orta ''et al.'' (2021)"/> Typiske dykk når til dyp rundt {{nowrap|21–40 m}} under vannoverflaten.<ref name="Orta ''et al.'' (2016)"/> En norsk studie fra koloniene på [[Sklinna]] og [[Hornøya]] viser imidlertid at hannene i snitt dykker dypere etter føden enn hunnene.<ref name="Christensen-Dalsgaard et al. (2017)"/>

En norsk hekkesesongstudie på Sklinna, en øygruppe i [[Norskehavet]] som ligger i [[Leka|Leka kommune]] cirka 40 km utenfor kysten av [[Trøndelag]], avdekte at [[tobisfisker]] bare utgjorde en ubetydelig andel av fiskesortene toppskarven jakter på, som i alt utgjorde 17 ulike slag.<ref name="Hillersøy & Lorentsen (2012)"/> [[Gadoide arter]], som [[sei]] (''Pollachius virens''), [[torsk]] (''Gadus morhua'') og [[sypike]] (''Trisopterus minutus'') utgjorde hele 90 % av hovedføden i studietiden.<ref name="Hillersøy & Lorentsen (2012)"/> Hele øygruppen ved Sklinna ble fredet som [[naturreservat]] i 2003, [[Sklinna naturreservat]], og i 2011 fikk naturreservat også [[Ramsarstatus]]. I gode år kan hekkebestanden av toppskarv ifølge SEAPOP telle over {{formatnum:3000}} hekkende par.<ref name="SEAPOP"/>

I en studie av kolonier i [[Storbritannia]], Island og Norge har forskere ved hjelp av [[lyslogger]]e (GLS) avdekket at toppskarv har ulike strategier for å takle [[mørketid]]en.<ref name="Moe et al. (2021)"/> Studien omhandlet seks kolonier spredt ut rundt kystene av [[Nord-Atlanteren]], og målsetningen var å finne ut hvilke strategier fuglene benytter for å håndtere utfordringene med [[døgnrytme]]n og behovet for [[lys]] for å finne føde i mørketiden.<ref name="Moe et al. (2021)"/> Lysloggere samlet inn data om fuglenes trekkruter og dykkeadferd over en periode på 11 vintre.<ref name="Moe et al. (2021)"/> Forskerne fant at toppskarv fra de nordligste koloniene, det vil si på Hornøya i [[Finnmark]] og [[Røst]] i [[Nordland]], i større grad migrerte sørover om vinteren sammenlignet med toppskarv fra kolonier lengre sør.<ref name="Moe et al. (2021)"/> I fravær av dagslys var dykkeaktiviteten konsentrert til grålysningen og skumringen, som sammenfaller med tiden på dagen da solen ikke står lavere enn 6 grader under horisonten.<ref name="Moe et al. (2021)"/>

[[Ringmerking]] av fugler viser at toppskarv for det meste er helt eller delvis [[standfugler]], men populasjonene av nominatformen lengst nord i Norge og på Kolahalvøya er sanne [[trekkfugler]] som drar sørover når hekketiden er over og vender tilbake neste vår. På Island viser ringmerking at fuglene der er standfugler. I Storbritannia og Irland viser ringmerking at et overveldende flertall av fuglene der er standfugler, som bare sjelden beveger mer enn 50–100 km fra koloniene. En liten minoritet trekker imidlertid over til Norge, [[Danmark]] og den sørlige kysten av Nordsjøen og [[Den engelske kanal]], noen få så langt sørover som til kysten rundt [[Biscayabukten]]. Det samme gjelder for fugler på Den iberiske halvøya.<ref name="Winkler, Billerman Lovette (2020)"/> Et lignende mønster rapporteres også fra ringmerkede fugler av underarten ''desmarestii'', selv om det finnes individuelle eksempler på at enkelte fugler kan ha dratt lenger fra koloniene. Fugler i de [[Kroatia|kroatiske]] koloniene i [[Adriaterhavet]] kan ha migrert opp mot 300 km fra koloniene sine, for å overvintre langs kysten av [[Triestebukten]] og [[Venezialagunen]], kanskje som følge av at den lokale fiskeindustrien der gir enklere tilgang på mat.<ref name="Winkler, Billerman Lovette (2020)"/> Fugler av underarten ''riggenbachi'', som hekker langs sørkysten av [[Marokko]], overvintrer trolig utenfor kysten av [[El Jadida]].<ref name="Winkler, Billerman Lovette (2020)"/>

=== Hekking ===
Arten danner sparsomme kolonier og plasserer redet i sprekker eller huler, på avsatser eller blant steinblokker, ofte bare noen få meter over havoverflaten. [[Rede]]t er haug av [[tang (alge)|tang]] ([[makroalge]]r) fôret med [[gress]], og det blir ofte gjenbrukt i påfølgende sesonger. Parforholdene er typisk sterke, men [[bigami]] forekommer. Nominatformen legger normalt eggene i [[mars]]–[[juni]], men eggleggingen varierer mye med utbredelsen. Øst i Middelhavet skjer eggleggingen i [[november]]–[[mai]], med en topp i [[januar]]–[[februar]]. Hunnen legger normalt 1–6 egg, typisk tre, som ruges i 30–31 dager. Kyllingene er nakne når de [[klekking|klekkes]], men får raskt brun [[dun]] og flygedyktig [[fjærdrakt]] etter cirka 53 dager.<ref name="Stokke m.fl. (2021)"/>

== Norske forhold ==
I Norge hekker arten spredt i ytre kyststrøk langs hele norskekysten, med et tyngdepunkt i [[Midt-Norge]]. Hekkingen skjer i kolonier i steinur eller bergsprekker.<ref name="Stokke m.fl. (2021)"/> Den norske hekkebestanden ble i 2014 anslått til cirka {{formatnum:28000}} par, hvorav {{formatnum:14000}} i [[Nordsjøen]]/[[Skagerrak]], {{formatnum:9000}} i Norskehavet, og {{formatnum:5000}} i [[Barentshavet]].<ref name="Anker-Nilssen m.fl. (2015)"/> Data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet [[SEAPOP]] viser stabile eller økende bestander av toppskarv for perioden 1992–2019.<ref name="Stokke m.fl. (2021)"/> På fugleøya [[Runde]] har imidlertid bestanden av hekkende toppskarv gått fra omkring {{formatnum:1000}} par på 1990-tallet til å bli nesten borte. I 2020 var det ingen hekking der. Toppskarv hadde nedgang i alle bestandene fra [[Anda]] og nordover, men hadde økende bestander fra Røst og sørover.<ref name="Stokke m.fl. (2021)"/> Kolonien av hekkende toppskarv på Sklinna er trolig en av de største i verden.<ref name="SEAPOP"/>

== Overvåkning ==
Kolonier med toppskarv som overvåkes av [[SEATRACK]] finnes ved [[Látrabjarg]] på Island, [[Isle of May]] like utenfor østkysten av Skottland, [[Jarsteinen]] rett utenfor [[Karmøy]] i Rogaland, Sklinna utenfor kysten nord i Trøndelag, Røst ytterst i [[Lofoten]], og Hornøya rett utenfor [[Vardø]] i Finnmark.

== Inndeling ==
Inndelingen av skarvefamilien følger [[Birds of the World]].<ref name="Winkler, Billerman Lovette (2020)"/> Norske navn på artene følger [[Norsk navnekomité for fugl]].<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Navn i parentes er uoffisielle.
{{Tre}}
* [[Skarver|Phalacrocoracidae]], skarvefamilien
** ''[[Microcarbo]]'', (småskarver)
** ''[[Poikilocarbo]]''
** ''[[Urile]]''
** ''[[Phalacrocorax]]'' (storskarver)
** ''[[toppskarv|Gulosus]]'' 
*** ''[[Toppskarv|G. aristotelis]]'', toppskarv
**** ''G. a. aristotelis'', ([[nominatform]]en) er utbredt i [[Nordatlanteren]] og hekker fra [[Island]] og kysten av [[Kolahalvøya]] sørover langs [[Norskekysten]] og kysten av [[De britiske øyer]] og [[Vest-Europa]] til minst [[Galicia]] nord på [[Den iberiske halvøy]]a; fugler i [[Finnmark]] og på Kolahalvøya overvintrer i sør.
**** ''G. a. desmarestii'', hekker fra det sentrale [[Middelhavet]] og østover til [[Svartehavet]].
**** ''G. a. riggenbachi'', hekker kun langs kysten av [[Marokko]].
** ''[[Nannopterum]]''
** ''[[Leucocarbo]]''

== Referanser ==
<references>
<ref name="Anker-Nilssen m.fl. (2015)">Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Hanssen, S.A., Lorentzen, E., Moe, B., Reiertsen, T.K. & Systad, G.H. (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. SEAPOP. Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s. https://seapop.no/wp-content/uploads/2021/02/seapop-nokkeldokument-2015-web.pdf</ref>

<ref name="BirdLife (2016)">BirdLife International. 2016. ''Phalacrocorax aristotelis''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22696894A84630502. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22696894A84630502.en. Downloaded on 04 November 2018.</ref>

<ref name="BirdLife (2018)">BirdLife International (2018). ''Gulosus aristotelis''. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22696894A133538524.</ref>

<ref name="BirdLife (2021)">BirdLife International. 2021. ''Gulosus aristotelis''. The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T22696894A166316717. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T22696894A166316717.en. Accessed on 22 February 2022.</ref>

<ref name="Boev (2018)">Boev, Z. (2018). [https://www.researchgate.net/profile/Zlatozar-Boev/publication/323550624_Fossil_and_subfossil_record_of_vertebrate_animals_Vertebrata_J-B_Lamarck_1801_along_the_Western_Black_Sea_Coast_Bulgaria/links/5a9cd1bd0f7e9be379682459/Fossil-and-subfossil-record-of-vertebrate-animals-Vertebrata-J-B-Lamarck-1801-along-the-Western-Black-Sea-Coast-Bulgaria.pdf Fossil and Subfossil Record of Vertebrate Animals (Vertebrata J.-B. Lamarck, 1801) along the Western Black Sea Coast (Bulgaria)]. A''cta Zoologica Bulgarica'', March, '''105'''–10.</ref>

<ref name="Bokmålsordboka">«skarv». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/52572/skarv> (hentet 22.02.2022).</ref>

<ref name="Christensen-Dalsgaard et al. (2017)">Christensen-Dalsgaard, S., Mattisson, J., Bekkby, T. et al. Habitat selection of foraging chick-rearing European shags in contrasting marine environments. ''Mar Biol'' '''164''', 196 (2017). https://doi.org/10.1007/s00227-017-3227-5</ref>

<ref name="Hillersøy & Lorentsen (2012)">Hillersøy, G. and Lorentsen, S-H. (2012). Annual Variation in the Diet of Breeding European Shag (Phalacrocorax aristotelis) in Central Norway. ''Waterbirds''. '''35'''(3): 420-429. https://doi.org/10.1675/063.035.0306</ref>

<ref name="Jobling (online)">Jobling, J. A. (editor). The Key to Scientific Names in Birds of the World (S. M. Billerman et al. editors), Cornell Laboratory of Ornithology, Ithaca. https://birdsoftheworld.org/bow/key-to-scientific-names/search</ref>

<ref name="Kennedy & Spencer (2014)">Kennedy, M. and Spencer, H.G. (2014). Classification of the cormorants of the world. ''Molecular Phylogenetics and Evolution''. '''79''': 249–257. DOI: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2014.06.020Get</ref>

<ref name="Moe et al. (2021)">Moe B, Daunt F, Bråthen VS, Barrett RT and others (2021) Twilight foraging enables European shags to survive the winter across their latitudinal range. ''Mar Ecol Prog Ser'' '''676''':145-157. https://doi.org/10.3354/meps13697</ref>

<ref name="Orta ''et al.'' (2016)">Orta, J., Garcia, E.F.J., Jutglar, F., Kirwan, G.M. & Boesman, P. (2016). [http://www.hbw.com/node/52636 European Shag (''Phalacrocorax aristotelis'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. </ref>

<ref name="Orta ''et al.'' (2021)">Orta, J., E. F. J. Garcia, F. Jutglar, G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2021). European Shag (''Gulosus aristotelis''), version 1.2. In Birds of the World (B. K. Keeney, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eursha1.01.2</ref>

<ref name="SEAPOP">[https://seapop.no/aktiviteter/lokaliteter/sklinna/ Sklinna]. SEAPOP. Besøkt 2022-02-23</ref>

<ref name="Stokke m.fl. (2021)">Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av toppskarv ''Phalacrocorax aristotelis'' for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27691</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008).</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Thanou et al. (2017)">Thanou, E., Sponza, S., Nelson, E. J., Perry, A., Wanless, S., Daunt, F., and S. Cavers (2017). Genetic Structure in the European Endemic Seabird, ''Phalacrocorax aristotelis'', Shaped by a Complex Interaction of Historical and Contemporary, Physical and Nonphysical Drivers. ''Molecular Ecology'' '''26''' (10): 2796–2811. DOI: https://doi.org/10.1111/mec.13996</ref>

<ref name="Tyrberg (1999)">Tyrberg, T. (1999). [https://pdfs.semanticscholar.org/c34e/4de72a16c36cc96fd27ae11228546c75239f.pdf#page=149 Seabirds and late Pleistocene marine environments in the northeast Atlantic and the Mediterranean]. Smithsonian Contributions to Paleobiology 89:139–157.</ref>

<ref name="Wetlands International (2022)">Wetlands International (2022). "Waterbird Population Estimates" . Retrieved from wpe.wetlands.org on Wednesday 23 Feb 2022</ref>

<ref name="Winkler, Billerman Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Cormorants and Shags (Phalacrocoracidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phalac1.01</ref>

<ref name="Yésou, Buchheim & Bermejo (2005)">Yésou, P., Buchheim, A. and Bermejo, A. (2005). [https://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.695.799&rep=rep1&type=pdf Which subspecies of Shag occurs in Galicia?] ''British Birds''. '''98'''(7): 369–370.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Skarver]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1761]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]