Redigerer Tony Benn

{{Infoboks person med verv
| verv = Energiminister
| periode = 1975–1979
| verv2 = Industriminister
| periode2 = 1974–1975
| verv3 = Teknologiminister
| periode3 = 1966–1970
| verv4 = [[Postmaster General (Storbritannia)|Postmaster General]]
| periode4 = 1964–1966
}}
'''Anthony Neil Wedgwood Benn''' (1925–2014)<ref>[http://www.bbc.com/news/uk-politics-26573929 BBC News (14. mars 2014): Labour stalwart Tony Benn dies at 88]</ref> var en britisk politiker fra [[Arbeiderpartiet (Storbritannia)|Arbeiderpartiet]]. Han tilhørte først den moderate fløyen i partiet, men beveget seg på 1970-tallet klart til [[Venstresiden|venstre]]. Han var sønn av [[William Wedgwood Benn, 1st Viscount Stansgate|William Wedgwood Benn]], som var parlamentsmedlem for de liberale, men som senere gikk over til Labour og etter hvert endte i [[House of Lords|overhuset]] (House of Lords). Begge hans bestefedre, [[John Williams Benn]] og [[Daniel Holmes]], var også parlamentsmedlemmer for [[Det liberale parti (Storbritannia)|Det liberale parti]].

Hans sønn [[Hilary Benn|Hilary]], som har vært medlem av parlamentet siden 1999, var minister for internasjonal utvikling i [[Tony Blairs regjering]] fra 2003 til 2007, og miljøminister i [[Gordon Browns regjering]] fra 2007 til 2010.

== Politisk karriere ==
I 1950 ble Tony Benn valgt som parlamentsmedlem for [[Bristol]] South-East, kun 25 år gammel. Benn måtte kjempe for sin politiske karriere da hans far, som hadde arvet et adelskap fra sin eldre bror, døde i 1960. Som adelig kunne ikke Tony Benn lenger sitte i [[House of Commons|underhuset]], og han kjempet derfor for retten til å frasi seg det påtvungne adelskapet. På tross av at han var diskvalifisert ble han gjenvalgt i [[suppleringsvalg]]et samme år, men en domstol, som fastslo at velgerne var klar over at han ikke var kvalifisert, ga parlamentsplassen til hans konservative rival, [[Malcolm St. Clair]]. Benn fortsatte imidlertid sin kampanje, og til slutt innså den konservative regjeringen at man måtte få til en lovendring. Den 23. juli 1963 ble den såkalte [[Peerage Act]] vedtatt, som anerkjente retten til å frasi seg et adelskap. Tony Benn var den første som benyttet seg av denne retten, mindre enn en halv time etter at loven var vedtatt.

=== Regjeringsmedlem ===
På 1960-tallet deltok han i flere av [[Harold Wilson]]s regjeringer, blant annet som teknologiminister, på 1970-tallet var han først industriminister, senere energiminister. Benn hadde fram til nå tilhørt den mer moderate, sentrumsorienterte delen av partiet, men på slutten av 1970-tallet var han nært knyttet til partiets venstrefløy.

=== Nestlederkandidat ===
I 1981 stilte Benn til valg som nestleder mot høyresidens kandidat, [[Denis Healey]], på tross av at partiets nye leder, [[Michael Foot]] forsøkte å overtale ham til å la være, for å unngå splittelse av partiet. Benn insisterte imidlertid på at det dreide seg om politikk, ikke om personer. Benn tapte valget med liten margin.

=== Ideologisk strid i Labour ===
På tross av at Benn tapte kampen om å bli en del av partiets ledelse, ble han likevel en dominerende person i de neste årene. Venstresida fikk blant annet gjennom forslag om mer sosialisering, fornyet makt til fagbevegelsen og ensidig atomnedrustning. Kampen toppet seg i de to årene mellom 1979 og 1981. I tillegg til de rent politiske målene nevnt ovenfor, fikk venstresida også gjennom krav om endrede regler for valg av partiledelse, og strengere regler for gjenvalg av parlamentarikere. Som en reaksjon på denne venstredreiningen forlot deler av partiets [[sosialdemokrati]]ske fløy partiet, og dannet det kortvarige [[Det sosialdemokratiske parti (Storbritannia)|Sosialdemokratiske partiet]], som senere gikk sammen med [[Det liberale parti (Storbritannia)|Det liberale partiet]] og dannet [[Liberaldemokratene (Storbritannia)|liberaldemokratene]].

Benn tapte setet i parlamentet som følge av Labours katastrofale valgnederlag i 1983, men han vant et suppleringsvalg for en annen valgkrets året etter. I 1988 gjorde han et forsøk på å bli valgt til partileder, men tapte valget. Under den første [[gulfkrigen]] var han aktiv i antikrigsbevegelsen, og han besøkte Bagdad for å forsøke å overtale [[Saddam Hussein]] til å frigi gisler som var fanget av irakerne.

=== Avgang som parlamentsmedlem ===
I 2001 trakk Benn seg fra [[House of Commons|Underhuset]] for å «bruke mer tid på politikk». Han ble igjen sentral i antikrigsbevegelsen under den nye Irak-krigen, og i februar 2003 dro han igjen til Bagdad for å møte (og intervjue) [[Saddam Hussein]], et intervju som ble vist på britisk fjernsyn. I en demonstrasjon i London talte han foran mer enn en million mennesker.{{tr}}

Tony Benn skrev flittig dagbøker, hvorav flere er publisert.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Benn, Tony}}
[[Kategori:Britiske ministre]]
[[Kategori:Medlemmer av Det kongelige råd (Storbritannia)]]
[[Kategori:Britiske parlamentsmedlemmer for Labour]]
[[Kategori:Personer fra London]]
[[Kategori:Engelske dagboksforfattere]]