Redigerer Toleransens paradoks

'''Toleransens paradoks''' betegner det [[sosialfilosofi]]ske [[paradoks]]et at et overmål av [[toleranse]] kan resultere i toleransens avskaffelse. [[Karl Popper]] beskrev paradokset slik i ''[[The Open Society and Its Enemies]]'' fra [[1945]]
:
{{sitat|Dersom vi er uinnskrenket tolerante, selv mot dem som er intolerante, dersom vi ikke er beredt til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes angrep, så vil de tolerante bli tilintetgjort, og toleransen med dem.}}

Et [[demokrati]]sk og [[åpent samfunn]] er således alltid sårbart for nedbrytning «innenfra» – dvs. fra personer som er villig til å bruke frihetene som et tolerant samfunn gir (f.eks. [[ytringsfrihet]]), for å bekjempe nettopp disse frihetene. Et vanlig svar til denne trusselen er at selv et tolerant samfunn bør ha en tålegrense, ved at det ikke godtar ytringer som tar sikte på å avskaffe toleransens fundament. Popper konkluderte f.eks.: «Vi bør derfor i toleransens navn forbeholde oss retten til ikke å tolerere de intolerante.» [[John Rawls]] kom til en lignende slutning i ''[[A Theory of Justice]]'' fra 1971.

== Kilder ==
* {{Kilde bok
| forfatter=K.R. Popper
| utgivelsesår=1945
| tittel=[[The Open Society and its Enemies]]
| utgivelsessted=London
| forlag=Routledge
| kommentar=Sitater er fra kap. 7, note 4
}}
* {{Kilde bok
| forfatter=J. Rawls
| utgivelsesår=1971
| tittel=[[A Theory of Justice]]
| utgivelsessted=Cambridge
| forlag=Belknap
}}

[[Kategori:Sosialfilosofi]]
[[Kategori:Etikk]]
[[Kategori:Karl Popper]]
[[Kategori:Paradokser]]