Redigerer Tokugawa-shōgunatet

{{Infoboks tidligere land
|lokalenavn=徳川幕府 <br/> Tokugawa Bakufu
|norsknavn='Tokugawa-shōgunatet'
|flagg=
|våpen= Mitsubaaoi.svg
|våpenstørrelse=150px
|1språk= [[Japansk]]; minoriteter som snakker [[ryukyuanske språk]] og [[ainu (språk)|ainu]]
|hovedstad=[[Kyoto]] (formelt) [[Edo (by)|Edo]] (de facto)
|styreform= [[Keiserdømme]] (formelt) [[Shogun]]at (de facto)
|statsovehode= Keiser (formelt), [[shogun]] (de facto)
|religion=Religion
|kirke=Hovedsakelig [[shintoisme]] og [[buddhisme]]
|areal=~378 000
|befolkning=
|befolkningsår=
|eksistens=[[1603]]&ndash;[[1868]]
|f1=Azuchi-Momoyama-perioden
|fil f1=[[Fil:Go-shichi_no_kiri_crest.svg|20px]]
|f2=
|fil f2=[[Fil:Flag_of_.svg|20px]]
|e1=Det japanske imperiet
|flagg e1=Flag_of_Japan.svg
|e2=Ezo-republikken
|flagg e2=Flag_of_the_Republic_of_Ezo.svg
|plassering=LocationJapan.png}}
{{Japans historie}}

'''Tokugawa-shōgunatet''' eller '''Edo-shōgunatet''' ([[japansk]]: 徳川/江戸 幕府; ''Tokugawa/Edo Bakufu'', eller ''Edo-perioden'') var det føydale regimet som styrte over [[Japan]] i ''Edo-perioden'', da [[Tokugawa-klanen]] styrte som shoguner. Edo betegner her shōgunathovedstaden i landet, i dag kjent som [[Tōkyō]], mens keiseren bodde i [[Kyōto]]. Tokugawa-shōgunatet var Japans tredje [[shōgun]]at, hvor shōgunen var landets virkelige hersker og keiseren bare hadde symbolsk makt. 

''Edo-perioden'' dekker japansk historie fra [[1603]] til [[1867]]. Perioden er oppkalt etter den hovedstad, [[Edo (by) |Edo]], i dag [[Tokyo]], hvorfra [[Tokugawa-shogunatet]] hersket. Perioden dekker over et nesten komplett lukket [[Japan]] uten særlig kontakt med omverdenen. Kun [[Kina|kinesere]] og [[nederland|hollendere]] kunne anløpe Japan og kun med strengt kommersielle formål. Øvrige europeere som nådde Japans kyster ble henrettet. Grunnen til den japanske isolasjon var især at de herskende [[shogun]]er anså kristne misjonærer for en destabiliserende faktor. De første europeere var ankommet til Japan i [[1543]], og de katolske misjonærene hadde en vis oppbakning. Fra det i [[1603]] nyopprettede Tokugawa-shogunat forfulgte man imidlertid de kristne, og omkring [[1650]] var kristendommen nesten utryddet, og landet hadde avskåret seg fra omverdenen. Isolasjonen skulle komme til å vare 200 år. Først da den amerikanske marinekaptein [[Matthew C. Perry]] i juli [[1853]] dukket opp med fire skip i havnen i Edo og forlangte at Japan ble åpnet for handel, sluttet den. I de 200 år som var gått siden isolasjonen, hadde den vestlige verden blant annet fått satt gang i en industrialisering, og japanerne kunne ikke stille meget opp mot moderne våpen. Japan ble derfor åpnet uten kamp. 

Åpningen var et slag mot Tokugawa-regimet, som stod foran sin undergang. I [[1866]] begynte den revolusjon som kalles [[Meiji-restaurasjonen]], som brakte shogunatet til fall og (formelt) gjorde keiseren til makthaver.


==Etablering==
Etter borgerkrigene i [[sengoku-perioden]], hadde [[Oda Nobunaga]] og hans etterfølger [[Toyotomi Hideyoshi]] i stor grad skaffet seg kontrollen over Japan i [[Azuchi-Momoyama-perioden]]. Etter [[slaget ved Sekigahara]] overtok [[Tokugawa Ieyasu]] kontrollen, og i [[1603]] fikk han tittelen [[shogun]]. Tradisjonelt måtte man nedstamme fra [[Minamoto-klanen]] for å kunne bli shogun. 

I rangstigen under shogunen kom [[Daimyō|daimyōene]], fyrstene. Fyrstedømmene var i praksis tilnærmet uavhengig og orden ble opprettholdt av krigerklassen, [[Samurai|samuraiene]]. Samuraiene mistet under Tokugawa-shōgunatet sin rett til å eie land, noe som forsterket avhengigheten og lojaliteten ovenfor fyrstene. I motsetning til de tidligere shōgunatene, var Tokugawa-riket basert på et strengt klassehierarki, først opprettet av Toyotomi Hideyoshi. De fire klassens var samuraiene, fulgt av bøndene, [[håndverker]]ne og handelsmennene som laveste gruppe. Dette systemet førte til flere opprør, men ingen av dem var noen seriøs trussel mot shogunatet før midten av 1800-tallet.

==Isolasjon==
Ved siden av handelsmenn fra [[Kina]] og andre asiatiske områder oppdaget europeerne Japan på 1500-tallet, først [[Portugal|portugiserne]] senere [[Spania|spanjolene]]. Med disse kom [[Misjon|misjonærer]], som ga kristendommen fotfeste, særlig blant bøndene. Etterhvert oppfattet daimyōene dette som trussel mot bøndenes hengivenhet til dem, og fra omtrent 1612 slo den tidligere åpenheten om til en økende undertrykkelse. Etter ''Shimabara-opprøret'' av kristne samurai mot shogunatet i 1637-38 ble kristendommen forbudt og alle utlendinger ble utvist med unntak av noen [[Nederland|nederlandske]] og kinesiske handelsmenn, som måtte holde seg til den kunstige (og dermed ikke ekte japanske) øya [[Dejima]] i [[Nagasaki]] bukten. Landet var i de nærmeste 200 år bortimot komplett isolert fra resten av verden.

[[Fil:Japanese_1854_print_Commodore_Perry.jpg|thumb|left|Japanisk trykk fra 1854 med en fremstilling av [[Matthew Calbraith Perry|Matthew Perrys]] «svarte skip»]]
==Slutten==
Isolasjonen ekskluderte Japan fra utviklingen i resten av verden, særlig i Europa. Dette ble tydelig i 1853 da fire amerikanske krigsskip dampet inn i [[Edo]]-havn i et typisk eksempel på kanonbåtdiplomati. Disse fire avanserte skip, som japanerne kom til å kalle «De svarte skip», demonstrerte klart hvor akterutseilt Japan var blitt teknologisk, og kom som et sjokk på landet. Amerikanske krav om at landet måtte åpne sine havn for handel måtte man etterkomme, noe som var en stor ydmykelse. Dessuten hadde handelsmenn i lang tid vært de rikeste personer i landet, men var uten politisk innflytelse, siden de stod lavest på rangstigen. 

Landet var derfor overmoden for en teknologisk og politisk forandring, som kom over de neste 15 år. 
 
I 1868-69 lyktes det en allianse av [[daimyō]]er sammen med [[Meiji-keiseren]] å styrte shogunatet etter [[Boshinkrigen]], som førte til [[Meijirestaurasjonen]]. Den femtende shogunen, [[Tokugawa Yoshinobu]], trakk seg og den keiserlige makten ble restaurert. I restaurasjonen mistet adelstanden all sin makt og dette endte dens dominans i den japanske politikken som hadde vart i 1500 år.

==Shōguner==
# [[Tokugawa Ieyasu]] (徳川家康, 1543–1616) (styrte 1603–1605)
# [[Tokugawa Hidetada]] (徳川秀忠, 1579–1632) (s. 1605–1623)
# [[Tokugawa Iemitsu]] (徳川家光, 1604–1651) (s. 1623–1651)
# [[Tokugawa Ietsuna]] (徳川家綱, 1641–1680) (s. 1651–1680)
# [[Tokugawa Tsunayoshi]] (徳川綱吉, 1646–1709) (s. 1680–1709)
# [[Tokugawa Ienobu]] (徳川家宣, 1662–1712) (s. 1709–1712)
# [[Tokugawa Ietsugu]] (徳川家継, 1709–1716) (s. 1713–1716)
# [[Tokugawa Yoshimune]] (徳川吉宗, 1684–1751) (s. 1716–1745)
# [[Tokugawa Ieshige]] (徳川家重, 1711–1761) (s. 1745–1760)
# [[Tokugawa Ieharu]] (徳川家治, 1737–1786) (s. 1760–1786)
# [[Tokugawa Ienari]] (徳川家斉, 1773–1841) (s. 1787–1837)
# [[Tokugawa Ieyoshi]] (徳川家慶, 1793–1853) (s. 1837–1853)
# [[Tokugawa Iesada]] (徳川家定, 1824–1858) (s. 1853–1858)
# [[Tokugawa Iemochi]] (家茂, 1846–1866) (s. 1858–1866)
# [[Tokugawa Yoshinobu]] (徳川慶喜, 1837–1913) (s. 1867–1868); også kjent som ''Keiki''

==Keisere==
*108 [[Keiser Go-Mizunoo]] (personlig navn Kotohito) (1611 til 1629)
*109 [[Keiser Meishō]] (Okiko) (1629–1643)
*110 [[Keiser Go-Kōmyō]] (Tsuguhito) (1643–1654)
*111 [[Keiser Go-Sai]] (Nagahito) (1655–1663)
*112 [[Keiser  Reigen]] (Satohito) (1663–1687)
*113 [[Keiser  Higashiyama]] (Asahito) (1687–1709)
*114 [[Keiser Nakamikado]] (Yasuhito) (1709–1735)
*115 [[Keiser Sakuramachi]] (Teruhito) (1735–1747)
*116 [[Keiser Momozono]] (Toohito) (1747–1762)
*117 [[Keiser Go-Sakuramachi]] (Toshiko) (1762–1771)
*118 [[Keiser Go-Momozono]] (Hidehito) (1771–1779)
*119 [[Keiser Kōkaku]] (Tomohito) (1780–1817)
*120 [[Keiser Ninkō]] (Ayahito) (1817–1846)
*121 [[Keiser Kōmei]] (Osahito) (1846–1867)

==Litteratur==
* [[Harold Bolitho|Bolitho, Harold]]. (1974). ''Treasures Among Men: The Fudai Daimyo in Tokugawa Japan.'' New Haven: Yale University Press.  {{ISBN|0-300-01655-7}}/{{ISBN|978-0-300-01655-0}}; [http://www.worldcat.org/title/treasures-among-men-the-fudai-daimyo-in-tokugawa-japan/oclc/185685588  OCLC 185685588]
* Totman, Conrad. ''The Collapse of the Tokugawa Bakufu, 1862-1868''. Honolulu: University of Hawai'i Press, 1980.
* Totman, Conrad. ''Politics in the Tokugawa Bakufu, 1600-1843.'' Cambridge: Harvard University Press, 1967.
* Waswo, Ann ''Modern Japanese Society 1868-1994''
* The Center for East Asian Cultural Studies ''Meiji Japan Through Contemporary Sources, Volume Two 1844-1882''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Japans historie]]
[[Kategori:Tidligere stater i Øst-Asia]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1603]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1868]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1600]]