Redigerer Tokelau

{{koord|9|10|S|171|49|W|type:country_region:TK_scale:1000000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Tokelau
| flagg = Flag of Tokelau.svg
| våpen = Badge of Tokelau.svg
| motto = «Tokelau mo te Atua»<br />([[tokelauisk]]: ''Tokelau for den allmektige'')
| antallspråk = 2
| språk = [[Tokelauisk]]
| hovedstad = Ingen
| styreform = Avhengig område under New Zealand
| leder1t = [[Tokelaus administrator|Administrator]]
| leder1p = [[Tokelaus administrator|Ross Ardern]]
| leder2t = Regjeringssjef
| leder2p = {{ikkerød|Kelihiano Kalolo}}
| areal = 12
| vann = 0
| befolkningsår = 2019
| befolkning = 1647
| avhengig = {{flagg|New Zealand|lenke}}
| valuta = [[Newzealandsk dollar|Nyzealandsk dollar]]
| valutakode = NZD
| tidssone = +13
| ISO 3166 = TK
| toppnivådomene = [[.tk]]
| plassering = Tokelau
| kart = Tokelau Islands.png
}}
'''Tokelau''' er et territorium bestående av tre [[atoll|korallatoller]], [[Atafu]], [[Nukunonu]] og [[Fakaofo]], i det sørlige [[Stillehavet]]. Øygruppen er en del av [[Kongeriket New Zealand]] og et avhengig område underlagt [[New Zealand]]. De tre øyene utgjør ca. 12 km² land, og ligger halvvegs mellom [[Hawaii]] og New Zealand. Tokelau har {{formatnum:1647}} innbyggere (2019). Landet har ingen hovedstad.

Øyene ble kolonisert av [[polynesiere]]. Fakaofo dominerte de andre atollene politisk. Kontakt med fremmede makter og omveltninger på 1800-tallet gjorde slutt på dette og Tokelau kom under [[Storbritannia]]s herredømme. Atollene ble overført til New Zealand i 1926. 

Lenge var atollene preget av [[naturalhusholdning]], med [[fiske]] og dyrking av [[kokosnøtt]]er. I takt med modernisering av samfunnet er befolkningen blitt avhengig av økonomisk bistand fra New Zealand. Forbindelsen med omverdenen går sjøvegen til [[Apia]] i [[Samoa]]. Tokelau er kjent for [[toppnivådomene]]t [[.tk]], verdens mest benyttede.

[[FN]] regner Tokelau som et ikke-selvstyrt område. Øygruppen har fra 1990-årene fått stadig større selvstyre, men det har ikke blitt tilstrekkelig flertall for forslag om å omgjøre territoriet til en [[assosiert stat]] i tilknytning til New Zealand.

==Etymologi==
Tokelau betyr «nordavind».<ref>Everett-Heath, John: ''The Concise Dictionary of World Place-Names'', 2. utgave, 2010.</ref>

Utenforstående har gitt øygruppen flere navn. [[Europa|Europeiske]] og [[USA|amerikanske]] besøkende har oppkalt atollene etter Duke of York (Atafu), Duke of Clarence (Nukunonu), D'Wolf og Bodwitch (Fakaofo). Fra 1884 til 1946 ble øygruppen kalt Union-øyene eller Union-gruppen, fra 1946 til 1976 Tokelau-øyene og fra 1976 Tokelau.<ref name="AngeloPasikale7"/>

==Naturgeografi==
Tokelau består av tre små [[atoll]]er, [[Atafu]], [[Nukunonu]] og [[Fakaofo]]. Atollene ligger mellom 8 og 10 grader sør og 171 og 173 grader vest, omkring 500 km nord for [[Samoa]] i det vestlige sørlige Stillehavet. Atollene har til sammen et areal på 12,2 km².<ref name="Dictionary277">«Tokelau», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 277.</ref>

Den fjerde øya i Tokelau-gruppen, [[Swains Island|Olohega eller Swains]], har siden 1925 vært en del av [[Amerikansk Samoa]].<ref name="AngeloPasikale7">Angelo, Tony og Talei Pasikale: [http://tokelau.org.nz/site/tokelau/files/Tokelau%20A%20History%20of%20Government%20FINAL.pdf ''Tokelau. A history of government. The constitutional history and legal development of Tokelau''], Council for the Ongoing Government of Tokelau, 2008, s. 7.</ref>

===Klima===
Øyene har et [[marint tropisk klima]].<ref name="irena2">[http://www.irena.org/DocumentDownloads/Publications/Tokelau.pdf ''Tokelau. Pacific Lighthouses. Renewable energy opportunities and challenges in the Pacific Islands region''] {{Wayback|url=http://www.irena.org/DocumentDownloads/Publications/Tokelau.pdf |date=20140413143513 }}, International Renewable Energy Agency, 2013, s. 2.</ref> Temperaturen ligger i gjennomsnitt på 28 grader [[Grad celsius|celsius]].<ref name="sprep">[http://www.sprep.org/Tokelau/tokelau «Tokelau»] {{Wayback|url=http://www.sprep.org/Tokelau/tokelau |date=20140326062108 }}, PEIN Country Profile and Virtual Environment Library , Secretariat of the Pacific Regional Environment Program.</ref> Det faller mellom {{formatnum:1500}} og {{formatnum:3500}} mm nedbør om året.<ref name="WWF">[http://worldwildlife.org/ecoregions/oc0117 «Swain Reef, Howland and Baker Islands (USA), Phoenix Islands (Kiribati), Tokelau (New Zealand), and Ellice Islands (Tuvalu)»], World Wildlife Fund.</ref> Kraftige regnbyger er vanlig, men atollene kan rammes av [[tørke]]perioder.

Tokelau ligger nord for beltet der [[syklon]]er er hyppigst forekommende, men atollene rammes likevel av sykloner.<ref name="Encyclopedia612">Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): ''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 612.</ref>

===Plante- og dyreliv===
[[Fil:Holocentridae - Myripristis berndti.jpg|mini|''[[Myripristis berndti]]'', ''malau'' på tokelauisk, er et vanlig fiskeslag i tokelauiske farvann]]
Det [[Biologisk mangfold|biologiske mangfoldet]] er lite.<ref name="irena2"/> Den opprinnelige [[vegetasjon]]en har i stor grad måttet vike for [[kokospalme]]r (''Cocos nucifera'').<ref name="WWF"/> I tillegg til kokospalmer og [[kratt]] er det rester av skog, der slektene [[Cordia]], [[Pisonia]] og [[Guettarda]] er representert.<ref name="ramsar">[http://ramsar.wetlands.org/portals/15/tokelau.pdf «Tokelau - Ramsar Sites Information Service»], ''A Directory of Wetlands in Oceania'', redigert av Derek A. Scott, 1993, Ramsar & Wetlands International.</ref>

[[Verdens naturvernunion]] oppga i 2008 at det på land er registrert 56 [[Planter|plantearter]], for det meste [[sopp]]arter og [[tofrøbladete planter]], ti [[Fugler|fuglearter]], åtte [[pattedyr]]arter, fire [[krypdyr]]arter, åtte [[Insekter|insektarter]] og en [[Edderkopper|edderkoppart]].<ref name="IUCN2008">[http://cmsdata.iucn.org/downloads/tokelau.pdf ''Summary of species on the 2008 IUCN Red List''] {{Wayback|url=http://cmsdata.iucn.org/downloads/tokelau.pdf |date=20140413142545 }}, Verdens naturvernunion.</ref> Blant dyrene på land er [[polynesiarotte]]. [[Sjøfugl]]er på [[Trekkfugl|trekk]] besøker atollene.<ref name="sprep"/> [[Knollkeiserdue]] (''Ducula pacifica'') er eneste hekkende fugleart.<ref name="ramsar"/> 

I havet er det registrert 188 [[Fisker|fiskearter]], 208 [[Koraller|korallarter]] og tre arter [[muslinger]] og [[snegler]]. Antallet [[krepsdyr]]arter og [[hydrozoer|smådyrmanetarter]] er ukjent.<ref name="IUCN2008"/> [[Suppeskilpadde]] (''Chelonia mydas'') og [[karett]] (''Eretmochelys imbricata'') forekommer, og mer sjeldent, [[glattkarett]] (''Caretta caretta'').<ref name="ramsar"/><ref>balasz, George H.: [http://swfsc.noaa.gov/publications/cr/1983/8309.pdf «Sea Turtles and their Traditional Useage in Tokelau»], ''Atoll Research Bulletin'', nr. 279, 1983.</ref> Krabber fanges og spises, særlig [[kokoskrabbe]] (''Birgus latro'').<ref>Eldre fra Atafu: [http://www.unesco.org/new/en/media-services/single-view/news/book_echoes_at_fishermens_rock_traditional_tokelau_fishing/#.U3izM9oaySM ''Echoes at Fishermen’s Rock – Traditional Tokelau Fishing''], oversatt og redigert av Antony Hooper og Iuta Tinielu, Paris: UNESCO, 2012, s. 18–22.</ref>

Vanlige fiskearter, med tokelauisk og vitenskapelig, navn er:<ref>[http://www.spc.int/DigitalLibrary/Doc/FAME/Posters/Tokelau.pdf ''Common fish species of Tokelau''], Noumea: Secretariat of the Pacific Community, 2005.</ref> 
{{kolonner}}
*fapuku, ''[[Epinephelus fuscoguttatus]]''
*malau, ''[[Myripristis berndti]]''
*malatea, ''[[Cheilinus undulatus]]''
*ume lei, ''[[Naso lituratus]]''
*ume ihu, ''[[Naso unicornis]]''
*maeava, ''[[Siganus argenteus]]''
*tavatava, ''[[Gymnosarda unicolor]]''
*hahave, ''[[Cheilopogon unicolor ]]''
*mahimahi, ''[[Coryphaena hippurus]]''
*kamai, ''[[Elagatis bipinnulata]]''
*atule, ''[[Selar crumenophthalmus]]''
*ono, [[Barrakuda|''Sphyraena barracuda'']]
*atu, [[Bukstripet bonitt|''Katsuwonus pelamis'']]
*kakahi, [[Gulfinnetun|''Thunnus albacares'']]
*paala, ''[[Acanthocybium solandri]]''
*atutaoa, [[Albakor|''Thunnus albacares'']]
*palu loa, ''[[Aphareus rutilans]]''
*kaupatuo, ''[[Variola louti]]''
*utu, ''[[Aprion virescens]]''
*palu kata, ''[[Seriola rivoliana]]''
*palu malau, ''[[Etelis carbunculus]]''
*tafauli, ''[[Caranx lugubris]]''
*palu ave, ''[[Etelis coruscans]]''

Den [[Økonomisk sone|økonomiske sonen]] ble i 2011 erklært som [[Haier|haireservat]].<ref>[http://www.pewenvironment.org/news-room/press-releases/tokelau-declares-shark-sanctuary-85899363741 «Tokelau Declares Shark Sanctuary»] {{Wayback|url=http://www.pewenvironment.org/news-room/press-releases/tokelau-declares-shark-sanctuary-85899363741 |date=20140226180701 |df=iso }}, Pew Environment Group, 7. september 2011.</ref>

===Miljøproblemer===
[[Fil:Nukunonu.jpg|mini|Atollen [[Nukunonu]]]]
Atollene er lave, mellom tre og fem meter over havnivå, og de er dermed sårbare for [[klimaendring]]er med global oppvarming og stigende [[havnivå]].<ref name="Dictionary278">«Tokelau», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 278.</ref><ref>''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', 2000, s. 43.</ref>

[[Drikkevann]]sforsyning er et problem for innbyggerne. Det finnes ikke overflatevann som kan benyttes, slik at innbyggerne er avhengig av å samle regnvann til drikkevann. Det forekommer tørkeperioder som medfører mangel på drikkevann.<ref name="Millennium30">[http://tokelau.org.nz/site/tokelau/files/TokelauNSO/External%20reports//FINAL%20Tokelau%20MDG%20REPORT.pdf ''Tokelau Millennium Development Report 2012''], Tokelaus regjering/UNDP, 2012, s. 30.</ref> I 2011 førte tørke til at det måtte bringes inn drikkevann utenfra.<ref>[http://www.nbcnews.com/id/44817102/ns/weather/t/drinking-water-rushed-island-nations-drought/#.U0A331c_Ta0 «Drought triggers water aid to 2 island nations»], ''NBC News'', 7. oktober 2011.</ref>

Det er problemer med [[avfall]]shåndtering.<ref name="Millennium30"/>

==Befolkning==
[[Fil:Tokelau regions map.svg|mini|Tokelau består av tre [[atoll]]er. Fra nord til sør: [[Atafu]], [[Nukunonu]] og [[Fakaofo]]]]
Befolkningen ble i desember 2019 talt til {{formatnum:1647}}.<ref name="Count 2019">[https://www.tokelau.org.nz/site/tokelau/2019%20Tokelau%20Population%20Count.pdf ''Final Count. 2019 Tokelau Population Count''], Tokelau National Statistics Office, 2020.</ref> Det var en oppgang siden 2016, da det bodde {{formatnum:1499}} personer på atollene,<ref name="Count 2016">[http://www.tokelau.org.nz/site/tokelau/files/TokelauNSO/2016Census/TokelauCensusTechnicalRelease1E.pdf ''Final population counts: 2016 Tokelau Census''], Tokelau National Statistics Office og Statistics New Zealand, 2016.</ref> og fra 2013, da folketallet var {{formatnum:1383}}.<ref>[http://tokelau.org.nz/site/tokelau/files/TokelauNSO/2013PopCount/13PC_Final_Count.pdf ''Final count. 2013 Population Count''], Tokelau National Statistics Office, 2013, s. 3.</ref> Ved [[folketelling]]en i 2011 hadde landet en befolkning på {{formatnum:1411}}.<ref>[http://stats.govt.nz/browse_for_stats/people_and_communities/pacific_peoples/2011-tokelau-census-landing-page/2011-tokelau-profile-report.aspx ''Profile of Tokelau Ata o Tokelau: 2011 Tokelau Census of Population and Dwellings''], Wellington: Statistics New Zealand, 2012, s. 14.</ref> 61,9 % av befolkningen var i 2019 under 30 år.<ref>«Table 1.1.1. Age group by sex (de jure usually resident population)», [https://www.tokelau.org.nz/site/tokelau/2019%20Tokelau%20Population%20Count%20Demographic%20Tables.xlsx ''2019 Population Count - Demographic tables''], Tokelau National Statistics Office.</ref>

I 2019 fordelte befolkningen seg på atollene slik:<ref name="Count 2019"/>
*[[Atafu]]: 548 
*[[Fakaofo]]: 568 
*[[Nukunonu]]: 531

Folk er mobile og det er svært vanlig å flytte til og fra landet.<ref name="apollon">[http://www.apollon.uio.no/artikler/2002/flyttbar.html «Flyttbar identitet»], ''Forskningsmagasinet Apollon'', 1. april 2002.</ref> Mange bor i perioder av livet andre steder, særlig i New Zealand, men også i Samoa. En andel på 19 % av den vanligvis fastboende befolkningen oppholdt seg ved folketellingen i 2011 andre steder enn i Tokelau. Hovedgrunnene til dette var [[utdannelse]], medisinsk behandling og [[ferie]]reiser.<ref>''Profile of Tokelau Ata o Tokelau'', 2012, s. 14-19.</ref> I 2016 var 21,4 % av befolkningen vanligvis i utlandet.<ref name="Count 2016"/>

Det bor mange tokelauere og tokelauiskættede i New Zealand. Ved den nyzealandske folketellingen i 2013 var det {{formatnum:7176}} tokelauere i New Zealand, 73,9 % av dem var født i landet og ikke i Tokelau.<ref>[http://www.stats.govt.nz/Census/2013-census/profile-and-summary-reports/ethnic-profiles.aspx?request_value=24713&parent_id=24706&tabname=#24713 2013 «Census ethnic group profiles: Tokelauan»], Statistics New Zealand. Lest 17. desember 2016.</ref> Det finnes også mindre samfunn av tokelauere i [[Australia]], [[Samoa]] og på [[Hawaii]] i [[USA]].<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 57.</ref>   

===Språk===
[[Fil:Tokelau Nukuono Church 20070716.jpg|mini|Parti av den katolske kirken på Nukuono. Befolkningen på denne atollen er katolsk. På de andre atollene er protestantene i flertall]]
Befolkningen taler [[tokelauisk]] og er [[polynesiere]].<ref name="Dictionary277"/> Tokelauisk er offisielt språk.<ref name="CoNYearbook"/> 94,1 % av befolkningen talte i 2011 tokelauisk. 59,2 % kunne også [[engelsk]] og 45,8 % [[samoansk]]. 11,7 % kunne [[tuvalsk]].<ref>''Profile of Tokelau Ata o Tokelau'', 2012, s. 25.</ref>

===Etnisitet===
Nærmere to tredeler av befolkningen (65,6 %) regnet seg i 2011 som tokelauere, mens nærmere en femdel (19,3 %) oppga delvis tokelauisk opphav. 8,8, % hadde blandet tokelauisk-samoansk opphav og 6,9 % blandet tokelauisk-tuvalsk opphav. 6,8 % oppga å ha samoansk opphav.<ref>''Profile of Tokelau Ata o Tokelau'', 2012, s. 26-27.</ref>

På Fakaofo var det i 2011 57,8 % som hadde helt tokelauisk bakgrunn, mens denne andelen var 78,6 % på Atafu.<ref>''Profile of Tokelau Ata o Tokelau'', 2012, s. 27.</ref>

===Religion===
 {{Pie chart
 | caption=Kirkesamfunn i Tokelau (2011).
 | label1 = Kongregasjonalister
 | value1 = 58.5 | color1 = #000080
 | label2 = Katolikker
 | value2 = 36.8 | color2 = gold
 | label3 = Andre kristne
 | value3 = 4.6 | color3 = grey
 }}
Tokelauerne er for det meste [[Kristendom|kristne]]. I 2011 var 58,5 % [[kongregasjonalisme|kongregasjonalistiske]] protestanter og 36,8 % tilhørte [[Den katolske kirke]]. [[Presbyterianisme|Den presbyterianske kirke]] hadde tilslutning fra 1,8 % av folket og 2,8 % tilhørte andre kristne kirkesamfunn.<ref>''Profile of Tokelau Ata o Tokelau'', 2012, s. 29.</ref>

Kongregasjonalistene dominerer på Atafu, der 89,6 % tilhører denne kirken (2011). Kongregasjonalistene er også i flertall på Fakaofo, der de utgjør 68,9 % (2011). Nukunonu er katolsk, med 93,9 % tilhørende Den katolske kirke i 2011.<ref>''Profile of Tokelau Ata o Tokelau'', 2012, s. 29-30.</ref>

Den katolske kirke i Tokelau har siden 1992 status som [[misjon sui iuris]] og er underlagt {{ikkerød|Apia erkebispedømme}} på Samoa.<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/diocese/dtoke.html «Mission "Sui Iuris" of Tokelau»], The Hierarchy of the Catholic Church.</ref>

==Historie==

Tokelau ble først kolonisert av [[polynesiere]] som kom fra andre øygrupper i området. [[Arkeologi]]ske funn viser at to av atollene på [[10. århundre|900-tallet]] hadde samfunn som var i kontakt med andre øyer i regionen.<ref>Green , Valerie J. og Roger C. Green: «An accent on atolls in approaches to population histories of Remote Oceania», i Patrick V. Kirch og Jean-Louis Rallu (red.): ''The Growth and Collapse of Pacific Island Societies. Archaeological and Demographic Perspectives'', Honolulu: University of Hawaii Press, 2007, s. 235.</ref>
 
Muntlige overleveringer forklarer at samfunnsforholdene som eksisterte på 1800-tallet, kom til som følge av strid mellom befolkningen på de ulike atollene, der Fakaofo til slutt gikk seirende ut.<ref name="Encyclopedia612"/> Fakaofo ble politisk dominerende også gjennom besittelse av steinguden Tui Tokelau.<ref name="Encyclopedia612"/>

[[Fil:Bowditch Tokelau.png|mini|En gruppe fra Fakaofo publisert i 1849 i ''Voyage Round the World'' av [[Charles Wilkes]]. Han ledet [[United States Exploring Expedition]] som var innom Tokelau i 1841]]
Øyene ble først kjent for [[Europa|europeere]] fra andre halvdel av 1700-tallet. [[HMS «Dolphin»]] og kommandør [[John Byron]] kom over Atafu i 1765 under en jordomsegling og mente den var ubebodd. Under søk etter [[Mytteriet på Bounty|mytteristene]] på [[HMAV «Bounty»|«Bounty»]] fikk [[HMS «Pandora»]] og kaptein [[Edward Edwards]] Nukunonu i syne i 1791.<ref>«Tokelau», ''Encyclopaedia Britannica Online''.</ref> Edwards var også innom Atafu, og konkluderte også med at ingen bodde der. Det er flere krav på å ha oppdaget Fakaofo. Kaptein Smith på hvalfangstskuten «General Jackson» fra [[Bristol (Rhode Island)|Bristol]] i [[Rhode Island]] anses som den første utlending som kom til Fakaofo. Det skjedde i 1835. Imidlertid er det mulig at [[USS «Dolphin»]] og [[Hiram Paulding]] besøkte atollen i 1825, men da uten at amerikanerne forsto at det var en tredje tokelauisk atoll.<ref>Huntsman, Judith og Antony Hooper: [http://www.jps.auckland.ac.nz/document?wid=3601&page=1&action=null «"Who really discovered Fakaofo..."?»] {{Wayback|url=http://www.jps.auckland.ac.nz/document?wid=3601&page=1&action=null |date=20201201124236 }}, ''Journal of the Polynesian Society'', bd. 95, nr. 4, 1986, s. 461-467.</ref> Den første nærmere undersøkelse og beskrivelse kom etter at [[United States Exploring Expedition]] besøkte atollene i 1841.<ref name="Dictionary278"/><ref name="Encyclopedia612"/> Det tradisjonelle samfunnet ble påvirket av kontakten med europeerne gjennom nye sykdommer, kristen [[misjon]] og ankomsten av nye statsmakter.<ref name="AngeloPasikale8"> Angelo og Pasikale, 2008, s. 8.</ref> 

To kanoer fra Tokelau kom i 1846 ut av kurs og havnet på [[Uvea]], der tokelauerne møtte katolske misjonærer.<ref name="Encyclopedia612"/> [[London Missionary Society]] kom til Atafu i 1861. Katolske misjonærer til Nukunonu omtrent samtidig.<ref name="Encyclopedia612"/> [[Protestantisme|Protestantisk]] kristendom ble først innført på Atafu fra Samoa i 1861, mens katolisismen kom til Nukunonu som følge av kontakten med Uvea.<ref name="Dictionary278"/>

Katolske [[Maristene|marist]]misjonærer engasjerte seg for å omvende tokelauerne. Biskopen for det sentrale Oseania tok i 1852 initiativ til å flytte befolkningen fra Fakaofo til Uvea, engasjert en franskmann med egne forretningsinteresser og fikk ordnet med et skip som kunne gjennomføre transporten. 500 personer ble i februar 1852 tvangsflyttet fra Fakaofo.<ref>Huntsman, Judith: «Tokelau 1852 Exodus: A Story and Its History», ''The Journal of Pacific History'', bd. 39, nr. 1, 2004, s. 23-41.</ref> Tempelet til guden Tui Tokelau ble brent. 

Ytterligere 253 personer ble bortført av [[peru]]anske [[Slaveri|slaveskip]] i februar 1863.<ref>Huntsman, 2004, s. 31.</ref><ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 13.</ref> Dette tilsvarte 47 % av befolkningen og så godt som hele den arbeidsføre mannlige befolkningen.<ref>Maude, H.E.: ''Slavers in Paradise. The Peruvian Slave Trade in Polynesia, 1862–1864'', Stanford: Stanford University Press, 1981, s. 72.</ref> Over halvparten av befolkningen på Fakaofo og Nukunonu ble bortført.<ref>Maude, 1981, s. 192.</ref> De 37 som ble bortført fra Atafu var alle menn.<ref>Maude, 1981, s. 72.</ref> Etter dette var det for det meste kvinner og barn tilbake.<ref name="Encyclopedia612"/> 

Samme år rammet en [[dysenteri]]epidemi.<ref name="Dictionary279"/> En gruppe på 64 tokelauere som hadde kommet ut av kurs og havnet på Samoa ble i januar 1863 brakt tilbake av LMS-skipet «John Williams». En del av de hjemvendte hadde fått dysenteri i Apia. Sykdommen spredte seg raskt på Fakaofo og 64 mennesker døde. Dette skjedde like før de peruanske slaveskipene ankom og smitten spredte seg også til skipets passasjerer.<ref>Maude, 1981, s. 65.</ref> 

Etter disse to innhoggene i befolkningen, var det omkring 200 tokelauere tilbake.<ref name="Dictionary279">«Tokelau», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 279.</ref>

===Mot britisk overherredømme===
[[Fil:Atafutrim.jpg|mini|Atollen [[Atafu]] med landsbyen til venstre]]
Innbyggerne har nære forbindelser til Olohega (Swains).<ref name="AngeloPasikale7"/> De fire Tokelau-atollene ble imidlertid skilt og øyene kom under kontroll av ulike fremmede stater slik at Olohega endte opp i [[Amerikansk Samoa]]. Den britiske [[Høykommissæren for det vestlige Stillehavet]] trakk Tokelau under sin autoritet i 1877<ref name="AngeloPasikale8"/> og i juni 1889 kom øyene under kontroll av Storbritannia som [[protektorat]].<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 17.</ref> 

Britene administrerte først Tokelau fra Samoa inntil [[Samoaøyene]] ble delt og [[Tyskland]] overtok den vestlige delen i 1899. Øyene ble deretter styrt fra [[Gilbert- og Elliceøyene]].<ref>McIntyre, W. David: ''Winding up the British Empire in the Pacific Islands'', Oxford: Oxford University Press, 2014, s. 258.</ref> Etter at Gilbert- og Elliceøyene ble gjort til [[koloni]] i 1915, ble de tre atollene i Tokelau lagt til denne i 1916.<ref>McIntyre, 2014, s. 15.</ref>

Den tradisjonelle organiseringen av samfunnet gjennom landsbyene fortsatte imidlertid.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 8.</ref> Landsbyene ble styrt av ledere utpekt av eldsteråd (''taupulega'').<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 10.</ref> Fram til 1926 ble en del av den britiske lovgivningen for Gilbert- og Elliceøyene gjort gjeldende for Tokelau. I 1917 ble det gitt [[strafferett]]slovgivning for hvert av atollene, og med denne ble det innført en grunnleggende [[forvaltning]]sordning.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 9 og 21.</ref>

===Under New Zealand===

Tokelau ble i 1926 utskilt og overført til [[New Zealand]]s kontroll. Myndigheten ble gitt til den nyzealandske administratoren for [[Vest-Samoa]] og Tokelau ble dermed styrt fra [[Apia]]. I praksis engasjerte New Zealand seg lite i øyenes indre anliggender. I 1948 avsluttet britene sin overhøyhet over Tokelau, som ble en del av New Zealand fra 1. januar 1949.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 23.</ref> Den nyzealandske [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissæren]] for Vest-Samoa fortsatte samtidig som administrator for Tokelau. Nyzealenderne behandlet ikke Tokelau som en enhet, men administrerte fram til 1960-årene de tre atollene hver for seg.<ref name="AngeloPasikale25">Angelo og Pasikale, 2008, s. 25.</ref>

[[Fil:Tokelau Atafu vaka canoe. 20070715.jpg|mini|En utriggerkano på Atafu]]
Folketallet økte fram til 1920-årene.<ref name="Encyclopedia612"/> Etter 1948 ble skole- og helsevesenet utbygget, kopraproduksjonen ble forbedret og det ble etablert radiokommunikasjon med Samoa.<ref name="Encyclopedia612"/> Ved utgangen av 1950-årene var befolkningen økt til nærmere {{formatnum:2000}}.<ref name="Encyclopedia612"/>

På 1960-tallet var samfunnet preget av naturalhusholdning basert på [[fiske]] og dyrking av [[kokosnøtt]]er, [[brødfrukt]], [[banan]] og [[papaya]]. Det ble eksportert omkring 200 tonn [[kopra]] årlig. Omkring fire ganger årlig var det båtforbindelse med Samoa.<ref>[http://www.teara.govt.nz/en/1966/island-territories/page-4 «Tokelau Islands»], ''An Encyclopaedia of New Zealand'', opprinnelig utgitt 1966, tilgjengelig fra ''Te Ara - the Encyclopedia of New Zealand''.</ref>

Da Samoa ble selvstendig i 1962, fortsatte likevel New Zealand administrasjonen av Tokelau fra Apia, men embetene som høykommissær og [[Tokelaus administrator|administrator]] ble skilt. I 1972 overtok den nyzealandske ministeren for [[Maorier|maori-]] og øysaker stillingen som administrator. To år senere, i 1974, ble Tokelau overført til det nyzealandske utenriksdepartementet. Utenriksministeren fikk i sin rolle som administrator hjelp av en offisiell sekretær basert i Apia.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 24-25.</ref> 

Initiativ til sterkere fellesforvaltning ble tatt i 1963. Samtidig kom temaet om forholdet mellom Tokelau og New Zealand på dagsordenen. En fellesforsamling ble innkalt. Den ble senere til [[Fono Fakamua]] (engelsk: General Fono), formelt anerkjent i 1982. Eldsterådenes lovgivningsmakt innen sin landsby ble nedfelt i lov i 1986.<ref name="AngeloPasikale25"/> Tokelau overtok kontrollen over offentlig forvaltning i 1993.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 26.</ref>

Myndighetene i New Zealand ble bekymret for [[overbefolkning]] på atollene. I 1966 startet Tokelau Islands Resettlement Scheme.<ref name="tearaT">[http://www.teara.govt.nz/en/tokelauans «Story: Tokelauans»], ''Te Ara – The Encyclopedia of New Zealand''.</ref> Gjennom dette oppmuntret New Zealand til [[utvandring]]. Omkring 500 tokelauere som var bosatt i Vest-Samoa, flyttet til New Zealand etter Vest-Samoas selvstendighet i 1962. I tillegg til de som dro fra øyene etter eget initiativ, flyttet 356 personer med nyzealandsk støtte i årene fra 1963 til 1971. Resultatet av dette var en befolkningsnedgang på 18 % fra 1966 til 1976.<ref name="Encyclopedia613">''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', 2000, s. 613.</ref> Utvandringen hadde et omfang som gjorde at det i 2001 var flere tokelauiskfødte i New Zealand enn i Tokelau.<ref>[http://www.teara.govt.nz/en/graph/2874/tokelauan-population-new-zealand-and-tokelau-1951-2001 «Tokelauan population, New Zealand and Tokelau, 1951–2001»], ''Te Ara – The Encyclopedia of New Zealand''.</ref> I alt var det i 2001 {{formatnum:6204}} tokelauiskættede i New Zealand.<ref name="tearaT"/>

===Selvstyre===
Tokelau ble gjennom ''Tokelau Act'' i 1948 en del av New Zealand. Med formaliseringen av [[Kongeriket New Zealand]] i 1983, ble Tokelau nevnt som en del av dette, sammen med staten New Zealand, de assosierte statene [[Cookøyene]] og [[Niue]], samt [[Ross Dependency]]. Det har vært motstand mot å bryte båndene med New Zealand.<ref name="Dictionary279"/>

[[Fil:Declaration on granting independence.djvu|mini|[[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk|FNs erklæring om uavhengighet for koloniland og -folk]] har hatt konsekvenser også for Tokelau]]
New Zealands administrasjon grep ikke dypt ned i samfunnet.<ref>Hooper, 2008, s. 337: «Tokelau … was always administered with a very light hand.»</ref> Det ble aldri sendt noen fastboende nyzealandsk administrator dit og en offentlig administrasjon i landsbyene på de tre atollene kom først i 1980-årene. Inntil 1990-årene eksisterte det heller ikke fellesinstitusjoner for selvstyre eller nasjonale institusjoner.<ref>Hoëm, 2009, s. 194.</ref> 

[[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk|FNs erklæring om uavhengighet for koloniland og -folk]] fra 1960 ga New Zealand forpliktelser til å legge til rette for selvbestemmelse for sine besittelser. Cookøyene og Niue ble assosierte stater, en av løsningene [[FN]] aksepterer, mens Tokelau ble ansett som for lite til dette. I stedet ble muligheten for tilslutning til Samoa eller [[Cookøyene]] luftet, noe som ble avslått.<ref>Hooper, 2008, s. 332</ref> 

Etter besøk fra [[FNs spesialkomité for avkolonisering]] i 1976, ble det klart at tokelauerne ikke anså seg klare for selvstendighet. New Zealand satset deretter på en prosess med administrativ [[avkolonisering]], der tokelauere gradvis overtok stillinger i landets forvaltning, og på utdanning, bedret [[helsevesen]] og [[infrastruktur]]. Utover i 1990-årene ble det etablert politiske institusjoner felles for hele Tokelau og med større makt.<ref>Hooper, 2008, s. 333.</ref>  

Etter besøk av en FN-delegasjon i 1994 ble det tatt ytterligere skritt for å øke det indre selvstyret. New Zealands parlament vedtok en selvstyrelov i 1996.<ref name="Dictionary279"/> Stillingen som offisiell sekretær ble avskaffet og [[Tokelaus administrator|administratoren]] delegerte alle sine fullmakter til Fono Fakamua eller, når denne ikke var forsamlet, faipule-rådet. Fono Fakamua fikk lovgivningskompetanse i 1996. Som følge av dette er eldre og nyzealandsk lovgivning erstattet, og det gitt lover for hele landet innen rettsområder som strafferett og kontraktsrett. Grunnlaget for det videre forholdet mellom Tokelau og New Zealand ble nedfelt i en felleserklæring fra 2003, etterfulgt av avtaler om bistand og om at Tokelau kontrollerer sitt budsjett. I 2004 ble det utøvende faipule-rådet utvidet og omdannet til en regjering,<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 27-29.</ref> kalt [[Fono mo te Malo Fakaauau]] (engelsk: Council for the Ongoing Government). Ytterligere forhandlinger resulterte i utarbeidelsen av et [[grunnlov]]sforslag og en [[traktat]] om fri tilknytning mellom Tokelau og New Zealand som ville endret Tokelaus status til [[assosiert stat]]. For å bli vedtatt, ble det stilt krav om tilslutning fra to tredeler av velgerne i folkeavstemning.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 50-51.</ref> 

Fra 1996 har Tokelau også begynt å etablere forbindelser til andre land enn New Zealand. En samarbeidsavtale med [[Tuvalu]] ble undertegnet i 1996 og i 2003 fulgte en tilsvarende avtale med [[Samoa]]. Tokelau har i henhold til disse rett til å føre samtaler på regjeringsnivå, noe landet også har avtale om med [[Amerikansk Samoa]].<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 28 og 46.</ref>

[[Fil:Constitution of Tokelau (Tokelauan language).pdf|mini|Grunnlovsforslaget på [[tokelauisk]]]]
Rundt årtusenskiftet kom det fart i diskusjonen om endret tilknytning i forhold til New Zealand, med status som assosiert stat som en mulighet. Da utsendingene fra FN igjen besøkte Tokelau i 1994, fikk de seg forelagt en erklæring om landets framtidige status der selvbestemmelse og status som assosiert stat var nevnt. New Zealand støttet en slik endring av status.<ref>Hooper, Antony: «Tokelau: a Sort of 'Self-governing' Sort of 'Colony'», ''The Journal of Pacific History'', bd. 43, nr. 3, 2008, s. 331.</ref> 

Ytterligere konsultasjoner fulgte og det ble satset på bærekraftig utvikling og kapasitetsbygging. Arbeid med å utarbeide en grunnlov kom i gang i 2003. Samtidig ble de offentlige forvaltningene i landsbyene reformert og ekspandert. Det ble innført honorar for folkevalgte og fastsatt lønn for landsbyansatte.<ref>Hooper, 2008, s. 334.</ref> New Zealand økte sin budsjettbistand fra 4,5 millioner nyzealandske dollar i femårsperioden fram til 2003, til 45 millioner nyzealandske dollar for perioden treårsperioden fram til og med 2009.<ref>Hooper, 2008, s. 335.</ref>  

I 2006 og 2007 ble det holdt [[folkeavstemning]]er om overgang til assosiert stat på grunnlag av en ny grunnlov. Et flertall av velgerne støttet å gjøre Tokelau til assosiert stat, men det nødvendige to tredels flertall ble ikke oppnådd.<ref>Angelo, Tony: «Tokelau», i Stephen Levine (red.): ''Pacific Ways. Government and Politics in the Pacific Islands'', Wellington: Victoria University Press, 2009, s. 221.</ref>

Myndighetene kunngjorde i 2012 at Tokelau nå var første sted i verden som brukte solstråler til å dekke hele sitt energibehov. [[Solenergi]] erstattet [[diesel]]aggregater.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-20233754 «Tokelau islands shift to solar energy»], ''BBC News'', 7. november 2012.</ref>

==Politikk og administrasjon==
[[Fil:New Zealand in Oceania (Tokelau special) (small islands magnified).svg|mini|Tokelau tilhører [[New Zealand]], begge er del av [[Kongeriket New Zealand]]]]

Tokelau er et avhengig, men selvstyrt, område som tilhører New Zealand. Tokelauerne er nyzealandske [[Statsborgerskap|statsborgere]] og kan fritt bosette seg i New Zealand,<ref name="mfat">[http://www.mfat.govt.nz/Countries/Pacific/Tokelau.php  «Tokelau»] {{Wayback|url=http://www.mfat.govt.nz/Countries/Pacific/Tokelau.php |date=20110807191509 }}, Ministry of Foreign Affairs and Trade.</ref> men ikke stemme i nyzealandske valg.<ref name="Angelo2009-222">Angelo, 2009, s. 222.</ref> Både New Zealand og Tokelau er deler av [[Kongeriket New Zealand]], der [[New Zealands monark|New Zealands dronning]] er [[statsoverhode]], i det daglige representert av [[New Zealands generalguvernør]]. Generalguvernøren har en begrenset rolle i Tokelau.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 31.</ref> 

Tokelau har sitt eget rettssystem. Lovene er basert på tradisjon og [[sedvanerett]], supplert av lover vedtatt av Fono Fakamua etter 1996. Nyzealandske lover gjelder bare dersom det er eksplisitt nevnt.<ref>Angelo, 2009, s. 221-222.</ref>

=== Avkolonisering ===
Tokelau står på [[De forente nasjoner|FNs]] liste over [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder|ikke-selvstyrte områder]].<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.un.org/en/decolonization/nonselfgovterritories.shtml
 |tittel = Non-Self-Governing Territories
 |besøksdato = 2013-09-18
 |utgiver = De forente nasjoner
 |dato = 
}}</ref>

[[FNs spesialkomité for avkolonisering]] overvåker implementeringen av [[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk]] og følger den politiske utviklingen. New Zealand er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. 

[[Fil:Decolonization - World Today en.svg|mini|Tokelau er et av de gjenværende områdene FN regner som ikke-selvstyrte]]
Generalsekretær [[Ban Ki-moon]] bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.<ref>{{Kilde www
 |ref =
 |url = http://www.sbs.com.au/news/article/2013/07/02/un-reasserts-push-end-colonialism
 |tittel = UN reasserts push to end colonialism
 |besøksdato = 2013-09-19
 |utgiver = SBS Radio
 |dato = 26. august 2013
}}</ref> FN anser retten til selvstyre folket i et område som Tokelau har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en [[assosiert stat]] i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.<ref>{{Kilde www
 |ref =
 |url = http://www.refworld.org/cgi-bin/texis/vtx/rwmain?page=country&category=LEGAL&publisher=UNGA&type=RESOLUTION&coi=&rid=&docid=3b00f0654c&skip=0
 |tittel = Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter
 |besøksdato = 2013-09-19
 |utgiver = Refworld, UNHCR
 |dato = 15. desember 1960
}}</ref>

Det ble holdt [[folkeavstemning]] om selvbestemmelse i 2006 og 2007, men uten at det endte med flertall for selvstyre.<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=10510595
 |tittel = Tokelau decolonisation high on agenda
 |besøksdato = 2013-09-19
 |utgiver = The New Zealand Herald
 |dato = 17. mai 2008
}}</ref>
I 2006 var det 615 stemmeberettigete. 584 avla stemme og av disse var 581 gyldige. Utfallet ble 349 ja-stemmer, mot 232 nei-stemmer. To tredels flertall ble dermed ikke oppnådd.<ref>Hooper, 2008, s. 335.</ref> 692 av 789 stemmeberettigete avla stemme i folkeavstemningen i 2007, tilsvarende en valgdeltakelse på 88 %. Utfallet ble at 446 eller 64,45 % stemte ja, 246 eller 35,55 % stemte nei.<ref>[http://www.electionguide.org/elections/id/118/ «Tokelau > Referendum»], International Foundation for Electoral Systems.</ref> Heller ikke denne gang ble det to tredels flertall. Motstand mot endring av status kom også fra tokelauere i New Zealand, som ikke hadde stemmerett i folkeavstemningen.<ref>Hooper, 2008, s. 335.</ref>

FN har karakterisert New Zealands samarbeid om avkolonisering som eksemplarisk og godtatt Fono Fakamuas beslutning i 2008 om å utsette videre arbeid med selvbestemmelse på bakgrunn av de to folkeavstemningene.<ref>[http://www.un.org/ga/search/view_doc.asp?symbol=A/AC.109/2013/L.15 ''Special Committee on the Situation with regard to the Implementation of the Declaration on the Granting of Independence to Colonial Countries and Peoples, Question of Tokelau''], FNs generalforsamling, A/AC.109/2013/L.15, 18. juni 2013.</ref>

===Politisk system===
[[Fil:Fakaofo village square 20070716.jpg|mini|Sentrum i landsbyen på Fakaofo]]
Landsbyen er den sentrale enhet i organiseringen av samfunnet og kilden til makt.<ref>Angelo, 2009, s. 222 og 224.</ref> Det var lenge én landsby på hver atoll. Landsbyen styres av et eldsteråd, kalt ''taupulega''. Disse har både utøvende, lovgivende og dømmende makt. Eldsterådene består av familieoverhoder, i regelen menn.<ref name="Angelo2009-222 "/> Hvert tredje år holder landsbyene valg til to politiske verv: ''pulenuku'' eller ordfører og ''faipule'' eller utsending. Mens en ''pulenuku'' står i spissen for landsbyens indre anliggender, representerer en ''faipule'' landsbyen utad.<ref name="Angelo2009-223">Angelo, 2009, s. 223.</ref>

Tokelau har ingen [[hovedstad]]. Overføring av offentlig forvaltning fra Apia i Samoa til Tokelau medførte problemer med hvor forvaltningen skulle plasseres. Samling av forvaltningen på én atoll kunne medføre at den fikk en ledende stilling i forhold til de to andre. Fakaofos historiske dominans var også en faktor som medvirket til skepsis mot å etablere et fast administrasjonssentrum. Fra 1994 til 1997 roterte det sentrale forvaltningskontoret årlig mellom atollene. Det ble så bestemt å flytte tilbake til Apia.<ref>Hoëm, 2009, s. 194-195.</ref>

===Parlament===
[[Fono Fakamua]] (engelsk: General Fono) er lovgivende forsamling.<ref name="Angelo2009-223"/> Den som er ''faipule'' eller ''pulenuku'' er automatisk medlem av Fono Fakamua. Atollene er videre representert etter folketall. I 2014 hadde Fakaofo og Atafu sju representanter i Fono Fakamua, mens Nukunonu hadde seks.<ref name="governed"/> I forkant av hvert valg holdes det opptelling av antall innbyggere og utfallet av denne avgjør hvor mange representanter forsamlingen skal bestå av i neste periode og hvordan mandatene skal fordeles på atollene.<ref name="Angelo2009-223"/> 

[[Valgordning]]en varierer mellom landsbyene, men er basert på allmenn [[stemmerett]], med stemmerettsalder på 18, 20 eller 21 år.<ref name="Angelo2009-223"/> To av landsbyene hadde [[preferansevalg]] ved valget i 2014, mens én landsby hadde flertallsvalg i flere omganger.<ref name="scoop1">[http://www.scoop.co.nz/stories/WO1401/S00295/tokelau-2014-election-underway.htm «Tokelau 2014 Election Underway»], ''scoop.nz'', 23. januar 2014.</ref> Fono Fakamua har bestemt at bare tokelauere som bor på atollene kan være med å bestemme i saker som gjelder Tokelau.<ref>Kalolo, Kelihiano: «Tokelau», The Contemporary Pacific, bd. 19, nr. 1, 2007, s. 260.</ref>

Fono Fakamua møtes tre til fire ganger om året. Sesjonene varer tre til fire dager. 12 utsendinger med minst fire fra hver landsby må møte for at Fono Fakamua skal være vedtaksdyktig. Beslutninger fattes ved flertallsvedtak. Møtene finner sted på atollen der regjeringssjefen, Ulu o Tokelau, bor og roterer dermed mellom atollene.<ref name="governed">[http://tokelau.org.nz/About+Us/Government/HOW+TOKELAU+IS+GOVERNED.html  «How Tokelau is governed»], Tokelaus regjering.</ref>

Det finnes ikke politiske partier.

===Regjering og forvaltning===
[[Fil:Foua Toloa.jpg|mini|Foua Toloa var ''Ulu o Tokelau'' (regjeringssjef) i 2011]]
Det utøvende råd eller regjeringen kalles [[Fono mo te Malo Fakaauau]] (engelsk: Council for the Ongoing Government).<ref name="Angelo2009-222" /> Rådet består siden 2003 av atollenes tre utsendinger, ''faipule'', og de tre ordførerne (''pulenuku'').<ref name="governed"/> Regjeringen ledes av en førsteminister, kalt ''ulu'' eller ''Ulu o Tokelau''. Dette vervet går på omgang mellom de tre som er ''faipule''. Funksjonstiden er ett år.

Regjeringen møtes sjeldent til plenumsmøter. Mye av initiativet, i tillegg til den daglige driften, utføres dermed av forvaltningen, Tokelau Public Service.<ref name="Angelo2009-224">Angelo, 2009, s. 224.</ref> Et kontor i Samoa, Tokelau Apia Liaison Office, er opprettholdt på grunn av at det finnes bedre kommunikasjoner med omverdenen i Apia.<ref name="CoNYearbook"/> Forvaltningen ledes av en direktør med sete i Apia og med sjefer for helse, utdanning, samferdsel og økonomisk utvikling.<ref name="governed"/> Tokelau National Statistics Office med base i Apia i Samoa er landets statistikkorgan.<ref>[http://tokelau.org.nz/Tokelau+Government/Government+Departments/Office+of+the+Council+for+the+Ongoing+Government+OCOG/Tokelau+National+Statistics+Office/about.html «About the Office»], Tokelaus regjering.</ref>

Hver landsby har en egen forvaltning, med en direktør som står i spissen for skole- og helsevesen og den lokale arbeidsstyrken.<ref name="governed"/>

===Rettsvesen og kriminalitet===
Det finnes [[politi]] i hver landsby. Landet hadde i 2013 en samlet politistyrke på 16.<ref>[http://samoaobserver.ws/local-news/police-and-prison/4644-tokelau-police-plans-underway «Tokelau police plans underway»] {{Wayback|url=http://samoaobserver.ws/local-news/police-and-prison/4644-tokelau-police-plans-underway |date=20140413141638 }}, ''Samoa Observer'' , 30. april 2013.</ref> I 2010 besøkte politi fra New Zealand øyene for første gang på 80 år.<ref>[http://www.tenone.police.govt.nz/tenone/November10Tokelau.htm «Tokelau back on the New Zealand Police radar»] {{Wayback|url=http://www.tenone.police.govt.nz/tenone/November10Tokelau.htm |date=20150124093431 }}, ''Ten-One'', onlinemagasin for New Zealands politi, november 2010.</ref>

Det finnes én [[legdommer]] i hver landsby.<ref name="Angelo2009-222 "/> Disse utgjør første rettsinstans og behandler storparten av sakene, for det meste mindre [[forseelse]]r. Legdommerne kan i [[straffesak]]er idømme bøter på inntil 150 nyzealandske dollar eller tre måneders fengsel. Tokelau har ikke noe fengsel, slik at det som oftest idømmes irettesettelser, bøter eller samfunnstjeneste. I sivile saker kan legdommerne behandle saker som gjelder beløp inntil {{formatnum:1000}} nyzealandske dollar. Domstolsvesenet består videre av nyzealandske domstoler, High Court og Court of Appeal, som er høyeste instans.<ref name="Angelo2009-222 "/> Formelt er det generalguvernøren som utnevner [[lekdommer]]ne, etter innstilling fra den nyzealandske utenriksministeren på grunnlag av råd fra landsbyenes eldste.<ref>Angelo og Pasikale, 2008, s. 32.</ref>

Usosial atferd har vært håndtert etter tradisjonen.<ref name="McGovern"/> Det er sterk [[sosial kontroll]] i landsbyene på de tre atollene. Landsbyrådet har kunnet forvise personer som bryter med det akseptable.<ref name="apollon"/> 

Strafferettslovgivning ble vedtatt av Fono Fakamua i 2003 og det ble bestemt at saker som gjelder drap og høyforræderi skal behandles av den nyzealandske High Court, som har anledning til å møtes i Tokelau eller et annet egnet sted.<ref name="McGovern"/>

High Court har vært ankeinstans for tokelauiske saker siden 1986, men fikk sin første sivile sak i 2013.<ref name="McGovern">McGovern, Danica: [http://www.victoria.ac.nz/law/nzacl/PDFS/CLJP_JDCP/Vol%2019,%202013/07%20McGovern.pdf «Homicide in Tokelau: Criminal procedure»] {{Wayback|url=http://www.victoria.ac.nz/law/nzacl/PDFS/CLJP_JDCP/Vol%2019%2C%202013/07%20McGovern.pdf |date=20160315100917 }}, ''Comparative Law Journal of the Pacific/Journal de droit Comparé du Pacifique'', bd. 19, 2013, s. 127-134.</ref> High Court fikk også sin første mulige straffesak i 2013.<ref name="McGovern"/> Det var i november 2012 mistanke om et [[drap]] på Nukunonu.<ref>[http://www.stuff.co.nz/world/south-pacific/8171854/Death-may-be-first-Tokelau-murder «Death may be first Tokelau murder»], ''stuff.co.nz'', 13. januar 2013.</ref> Det ble også rapportert om drap i 1881.<ref>Parker, Ian: «Birth of a Nation? Letter from Polynesia», ''The New Yorker'', 1. mai 2006, s. 66-75.</ref> Siden det ikke finnes fengsel i landet, må det finnes en løsning for soning av straff, dersom en fellende dom for strafferettsbrudd skulle komme.<ref name="McGovern"/>

===Utenrikspolitikk og forsvar===
[[Fil:Tokelau on the globe (Polynesia centered).svg|mini|Tokelau ligger i [[Stillehavet]] og er med i noen regionale og internasjonale organisasjoner]]
Som avhengig område kan ikke Tokelau opptre på egne vegne i internasjonale forhold. [[Utenrikspolitikk]] og internasjonale forbindelser skjøttes av New Zealand. Imidlertid inngår New Zealand bare internasjonale traktater med gyldighet for Tokelau etter tokelauiske myndigheters ønske.<ref name="mfat"/>

Tokelau har søkt nærmere internasjonalt samarbeid med støtte av New Zealand. Landet er assosiert medlem av [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) og [[UNESCO|FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon]] (UNESCO).<ref name="mfat"/> Videre er landet medlem av [[Pacific Community]], [[Pacific Regional Environment Programme]] og [[Pacific Islands Forum Fisheries Agency]]. Tokelau deltar også i samarbeidet om [[University of the South Pacific]]. Etter å ha vært observatør siden 2005,<ref name="mfat"/> ble Tokelau i 2014 assosiert medlem av [[Pacific Islands Forum]].<ref>[http://www.forumsec.org/pages.cfm/newsroom/announcements-activity-updates/2014-2/45th-pacific-islands-forum-communique.html «45th Pacific Islands Forum Communique»] {{Wayback|url=http://www.forumsec.org/pages.cfm/newsroom/announcements-activity-updates/2014-2/45th-pacific-islands-forum-communique.html |date=20140808041537 }}, Pacific Islands Forum Secretariat, 1. august 2014. Lest 31. juli 2014. «27. Leaders agreed to admit Tokelau as an Associate Member ...».</ref> 

New Zealand ivaretar forsvaret. [[New Zealand Defence Force]] står for patruljering av havområdene som tilhører Tokelau.<ref name="mfat"/>

===Statens inntekter===
Landet er avhengig av økonomisk bistand fra New Zealand. I 2012–2013 utgjorde overføringene 20,3 millioner nyzealandske dollar, tilsvarende 75 % av statsbudsjettet.<ref name="mfat"/> Tokelau International Trust Fund ble etablert i 2004 for å sikre en langsiktig finansieringskilde. Hovedbidragsyter har vært New Zealand, men også [[Australia]] har bidratt til fondet.<ref>[http://aid.dfat.gov.au/countries/pacific/tokelau/Pages/initiative-tokelau-international-trust-fund.aspx «Tokelau International Trust Fund»] {{Wayback|url=http://aid.dfat.gov.au/countries/pacific/tokelau/Pages/initiative-tokelau-international-trust-fund.aspx |date=20140413144648 }}, Department of Foreign Affairs and Trade.</ref> I 2012 var fondet på 58 millioner nyzealandske dollar.<ref name="Millennium">[http://tokelau.org.nz/site/tokelau/files/TokelauNSO/External%20reports//FINAL%20Tokelau%20MDG%20REPORT.pdf ''Tokelau Millennium Development Report 2012''], Tokelaus regjering/UNDP, 2012, s. 11.</ref>

Tokelau har hatt inntekter fra fiskerilisenser og internettdomener.<ref name="bbc"/> Salg av [[frimerke]]r og [[mynt]]er til samlere har også gitt inntekter.

===Nasjonalsymboler===
[[Fil:Badge of Tokelau.svg|mini|I forbindelse med utarbeidelse av grunnlovsforslag ble [[Tokelaus flagg]] innført. Samtidig ble [[Tokelaus riksvåpen|riksvåpenet]] vedtatt. Riksvåpenet viser en ''tuluma'', et skrin for oppbevaring av fiskeutstyr, og viser hvor viktig fiske er for tokelauerne]]
[[Tokelaus flagg|Flagget]] er blått med en gul [[utriggerkano]] og fire hvite stjerner som symboliserer [[Sørkorset]]. Det ble innført etter er konkurranse i 2007.<ref>[http://gg.govt.nz/node/1988 «New flag for Tokelau»], New Zealands generalguvernør, 7. september 2009.</ref>

[[Tokelaus riksvåpen|Nasjonalemblemet]] (riksvåpenet) har et skrin for oppbevaring av fiskeutstyr, en ''tuluma'', som motiv. Skrinet har et hvitt kors. Under står et bånd med mottoet ''Tokelau mo te Atua'' (Tokelau for Gud). Med kongekrone over er dette emblemet det heraldiske merket for Fono Fakamua.<ref>[https://gg.govt.nz/content/badge-general-fono-tokelau-4 «Badge of the General Fono of Tokelau»], New Zealands generalguvernør, 7. oktober 2013.</ref>

==Økonomi==

Samfunnet har vært preget av [[naturalhusholdning]] med landbruk og fiske for lokalt konsum. Økonomien har endret seg fra naturalhusholdning til [[pengehusholdning]] holdt oppe av [[Utviklingshjelp|bistandsmidler]] fra New Zealand.

Familienes eiendomsrett til land har tradisjonelt strukket seg tvers over atollene, fra lagunen til havet, slik at det gir tilgang til ulike ressurser på land så vel som i havet.<ref>''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', 2000, s. 222.</ref>

=== BNP ===
Lenge var en beregning for 1993 i [[Central Intelligence Agency|CIAs]] ''The World Factbook'' eneste tilgjengelige angivelse av Tokelaus [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP). Med {{formatnum:1500}} amerikanske dollar kom landet i oversikten for 2016 ut som verdens minste økonomi.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2001rank.html «Country Comparison: GDP (purchasing power parity)»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2001rank.html |date=20110604195034 }}, ''The World Factbook'', CIA. Lest 18. mai 2017.</ref>

Tokelau National Statistics Office (TNSO) beregnet landets [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP) for 2015/2016 til 14 millioner [[Newzealandsk dollar|nyzealandske dollar]].<ref name="GDP">[http://www.tokelau.org.nz/Bulletin/April+2017/GDP+first.html «Tokelau’s Gross Domestic Product determined for first time this century»], 28. april 2017. Lest 18. mai 2017.</ref> [[Liste over verdens stater etter bruttonasjonalprodukt per innbygger|Bruttonasjonalprodukt per innbygger]] tilsvarte {{formatnum:6275}} [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]]. Til sammenlikning lå New Zealands BNP per innbygger på {{formatnum:38000}} amerikanske dollar ved utgangen av 2016. Sammenliknet med data fra Statistics for Development Division i [[Secretariat of the Pacific Community|Pacific Community]] for andre land og områder i sørstillehavsområdet var Tokelaus BNP per innbygger 1,5 gang så stort som for [[Samoa]], [[Fiji]], [[Marshalløyene]], [[Tonga]] og [[Tuvalu]] og større enn det for [[Kiribati]], [[Papua Ny-Guinea]], [[Salomonøyene]] og [[Vanuatu]]. Samtidig var BNP per innbygger over det dobbelte av nivået for Tokelau i [[Amerikansk Samoa]], [[Nauru]], [[Niue]], [[Nord-Marianene]], [[Palau]] og [[Wallis- og Futunaøyene]] og langt større i [[Cookøyene]], [[Guam]], [[Ny-Caledonia]] og [[Fransk Polynesia]].<ref name="GDP"/>

===Fiske===
[[Fil:Nukunonu Lagoon20070716.jpg|mini|Utsikt over lagunen på Nukunonu]]
Det fiskes i [[lagune]]n, på revet og til havs med [[Fiskestang|stang]], forskjellige slags snøre, [[renneløkke]], [[Fiskegarn|garn]], [[teine]] og andre fiskeredskaper.<ref>Eldre fra Atafu: [http://www.unesco.org/new/en/media-services/single-view/news/book_echoes_at_fishermens_rock_traditional_tokelau_fishing/#.U3izM9oaySM ''Echoes at Fishermen’s Rock – Traditional Tokelau Fishing''], oversatt og redigert av Antony Hooper og Iuta Tinielu, Paris: UNESCO, 2012.</ref>

Fiske er mannsarbeid. Fellesfiske skjer etter en tradisjon kalt ''inati'', etter initiativ fra ''aumanga'', landsbyens mannsgruppe, og ledes av landsbyens ordfører, ''pulenuku''. Fangsten fordeles mellom husholdningene etter antall medlemmer. ''Inati'' tilsier også at en enkeltpersons fangst over en viss mengde og fangst av spesielle arter, som skilpadde, også skal deles med landsbyfellesskapet.<ref>Vunisea, Aliti: [http://www.spc.int/DigitalLibrary/Doc/FAME/InfoBull/WIF/14/WIF14_18_Vunisea.pdf «Communal fishing in Tokelau:The inati»], ''SPC Women in Fisheries Information Bulletin'', nr. 14, september 2004.</ref>

Tokelau har ligget på verdenstoppen i fiskeinntak, med et årlig konsum på over 100 kg per person.<ref>''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', 2000, s. 375.</ref>

Den økonomiske sonen er på {{formatnum:290000}} km². Sonen grenser til de økonomiske sonene til [[Kiribati]], Cookøyene, Amerikansk Samoa og [[Wallis- og Futunaøyene]], samt til internasjonalt farvann. Tokelau har overtatt forvaltningen av egen økonomisk sone.<ref name="mfat"/> Inntektene fra salg av fiskerilisenser er på omkring 3,8 millioner nyzealandske dollar årlig.<ref name="irena2"/> En [[tunfisk]]fabrikk ble åpnet i 1990.<ref name="Dictionary278">«Tokelau», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 278.</ref> Forsøkene på å utvikle en fiskeindustri har imidlertid ikke vært vellykket.<ref name="irena2"/>

===Jordbruk===
Jordsmonnet på atollene er dårlig og begrenser dyrkingsmulighetene. Det dyrkes blant annet kokosnøtter, [[brødfrukt]], [[pulaka]], [[pandanusfrukt]], [[papaya]], [[banan]] og annen frukt. Det holdes [[gris]] og [[fjærkre]].<ref name="mfat"/><ref name="Millennium"/> Pulaka (''Cyrtosperma merkusii'') dyrkes særlig på Fakaofo.<ref name="Encyclopedia611">''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', 2000, s. 611.</ref>

Det har vært produksjon av [[kopra]] for salg. Inntektene ble benyttet til kjøp av importert sukker, ris og mel.<ref name="Encyclopedia613"/> Kopranæringen ble rammet av syklon i 1990.<ref name="Dictionary277"/> Den er ikke lenger av økonomisk betydning.<ref name="Encyclopedia613"/> Det framstilles håndverksprodukter, stort sett matter, hatter, vesker og vifter av strå. Frimerker og mynter er også en inntektskilde.<ref name="mfat"/>

===Fra naturalhusholdning til bistandsavhengig pengehusholdning===
Økonomien har endret seg fra naturalhusholdning og er nå holdt oppe av [[Utviklingshjelp|bistandsmidler]] fra New Zealand.<ref name="Encyclopedia613"/> Offentlig sektor viktigste kilde til arbeid og inntekt.<ref name="Encyclopedia613"/> Migrantoverføringer fra tokelauere i New Zealand er av økonomisk betydning.<ref name="Dictionary278"/>

[[Fil:Tokelau Satellite dish 20070716.jpg|mini|Hus med parabolantenne på Nukunonu]]
Overgangen fra naturalhusholdning til [[pengehusholdning]] startet i 1960-årene, drevet av migrasjon til New Zealand fulgt av overføringer til slektninger i Tokelau, økt nyzealandsk bistand og byråkratisering.<ref>Hooper, 2008, s. 336.</ref> Kopraproduksjon gikk nedover og på 1980-tallet var landet preget av import av moderne varer og bistand. Hovedvekten ble lagt på utvikling av offentlige tjenester og infrastruktur, med utbygging av elektrisitetsforsyning, telefonnett og modernisering av boliger. Utvikling i privat sektor ble neglisjert og avhengigheten av bistandsoverføringer økte.<ref>Hooper, 2008, s. 337.</ref> 

Myndighetene har 200 arbeidsplasser som er midlertidige og går på omgang mellom innbyggerne. Dette er en viktig inntektskilde for tokelauerne.<ref name="Millennium13"/> Husholdningenes gjennomsnittsinntekt var i 2011 på {{formatnum:10819}} nyzealandske dollar.<ref name="Millennium13">[http://tokelau.org.nz/site/tokelau/files/TokelauNSO/External%20reports//FINAL%20Tokelau%20MDG%20REPORT.pdf ''Tokelau Millennium Development Report 2012''], Tokelaus regjering/UNDP, 2012, s. 13.</ref>

[[Lønnsarbeid]]smulighetene begrenser seg til offentlig sektor. For den som ikke har jobbutsikter der, er utvandring et alternativ.<ref>Hoëm, Ingjerd: [http://press.anu.edu.au/migration/pdf/ch12.pdf 12. «'Getting Out from Under': Leadership, Conflict Resolution and Tokelau Migration»], i Helen Lee og Steve Tupai Francis (red.): ''Migration and Transnationalism. Pacific Perspectives'', Canberra: ANU E Press, 2009, s. 191.</ref> Utvandringen er gjort enklere av fast båtforbindelse med omverdenen. Lønnsarbeid og økte inntekter har gjort at flere har råd til å reise.<ref>Hoëm, 2009, s. 192.</ref> Begrenset utdanningstilbud og helseproblemer som må behandles utenlands er også faktorer som gjør at folk forlater Tokelau.  
 
Det finnes samvirkelagsbutikker i hver landsby.<ref name="mfat"/> Prisene fastsettes av hver landsby, i noen tilfeller også slik at prisen på en vare settes opp for å kunne sette ned prisen på en annen. Prisene på alkohol og sigaretter driver [[konsumprisindeks]]en.<ref>[http://www.talamua.com/cigarettes-alcohol-high-tokelaus-annual-cpi/ «Cigarettes and alcohol high on Tokelau's annual CPI»] {{Wayback|url=http://www.talamua.com/cigarettes-alcohol-high-tokelaus-annual-cpi/ |date=20140201120332 }}, ''Talamue'', 30. januar 2014.</ref>

===Samferdsel og kommunikasjoner===
All transport av gods og passasjerer skjer sjøvegen. Det finnes ingen [[havn]]. Atollene er uten dype passasjer mellom lagunene og havet, slik at det er vanskelige ankrings- og havneforhold.<ref name="Encyclopedia611"/> Gods og passasjerer må bringes til land med småbåter fra skip som ankrer opp ved atollene. Det er bygget landingsanlegg for dette på hver atoll.<ref name="irena2"/>

[[Fil:Tokelau barge.JPG|mini|Det er ingen havn på atollene. Skip, som MV «Tokelau» på bildet, må ankre opp utenfor revet, og gods og passasjerer bringes i land med småbåter]]
Båtforbindelse mellom øyene startet opp i 1991.<ref name="Dictionary278"/> 
Myndighetene inngikk avtaler med rederier om skipsforbindelse fra Apia i Samoa. Per april 2014 gikk det båt mellom Tokelau og Samoa hvert fjortende dag. Overfarten fra den sørligste atollen, Fakaofo, til Apia tar omkring et døgn. Fra Fakaofo tar sjøreisen til Nukunonu tre og en halv time. Videre derfra igjen til Atafu tar det seks timer med båt.<ref>[http://tokelau.org.nz/Tokelau+Government/Visiting+Tokelau/Tourist+Information.html «Tourist Information»], Tokelaus regjering.</ref>

I slutten av februar 2016 ble et nytt spesialbygd skip overlevert.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/297446/tokelau-receives-new-ferry-from-nz-govt «Tokelau receives new ferry from NZ govt»], ''Radio New Zealand International'', 25. februar 2016. Lest 25. februar 2016.</ref> MV «Mataliki» har en kapasitet på 60 passasjerer til og fra Tokelau og 120 passasjerer mellom atollene. Skipet kan også ta frakt. Overfarten fra Samoa til Tokelau tar 24 timer, mens seilasen mellom atollene tar fra fire til seks timer.<ref>
[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/295775/new-ferry-for-tokelau New ferry for Tokelau], Radio New Zealand International, 4. februar 2016. Lest 4. februar 2016.</ref>

Landet har over {{formatnum:1000}} private småbåter med påhengsmotor.<ref name="irena2"/> Det finnes få private kjøretøyer, men myndighetene på atollene har [[lastebil]], [[traktor]] og annet utstyr.<ref name="irena2"/>

Det finnes ikke [[flyplass]].<ref name="bbc">[http://www.bbc.com/news/world-asia-16971843 «Tokelau profile»], ''BBC News''.</ref> I 2012 ble det vedtatt å gå videre med utredning av flyplass på Nukunonu.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/206913/tokelau-likely-to-build-first-airstrip-on-nukunonu «Tokelau likely to build first airstrip on Nukunonu»], ''Radio New Zealand International'', 30. august 2012.</ref> Imidlertid har trygg skipsforbindelse med nyere skip blitt prioritert, også fordi en flyplass vil føre til tap av land benyttet til dyrking kokosnøtter og annen mat.<ref>[http://tvnz.co.nz/world-news/new-ferry-provides-vital-transportation-tokelau-4924647 «New ferry provides vital transportation for Tokelau»], ''One News'', 11. juni 2012, samt [http://tvnz.co.nz/world-news/new-ferry-provides-vital-transportation-tokelau-4924647/video video] {{Wayback|url=http://tvnz.co.nz/world-news/new-ferry-provides-vital-transportation-tokelau-4924647/video |date=20140413152729 }} med intervju med administrator Jonathan Kings.</ref>

I 1997 fikk øyene [[telefon]]tilknytning,<ref name="Dictionary279"/> som siste land i verden.<ref name="CoNYearbook"/> Myndighetenes Tokelau Telecommunications Corporation, Teletok, er landets eneste telekommunikasjonsselskap.

Tokelaus [[toppnivådomene]] [[.tk]] var med 31 millioner domener det hyppigst benyttede toppnivådomenet i verden i 2016.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/298768/tokelau-tops-country-domain-name-list «Tokelau tops country domain name list»], ''Radio New Zealand International'', 12. mars 2016. Lest 12. mars 2016.</ref> Dette kommer av at de fleste domenenavnene kan registreres gratis, mot at det vises et reklamebanner i en ramme øverst på siden. Domenet ble registrert hos [[Internet Assigned Numbers Authority]] i 1997. Det har per mai 2014 Telecommunication Tokelau Corporation (Teletok) som sponsor og firmaet BV Dot TK i [[Amsterdam]] i [[Nederland]] som administrativ og teknisk kontakt.<ref>[http://www.iana.org/domains/root/db/tk.html «Delegation Record for .TK»], Internet Assigned Numbers Authority.</ref>

===Energi===
Landsbyforvaltningene står for [[elektrisitet]]sforsyningen, importerer og lagrer drivstoff.<ref name="irena2"/> Tokelau importerer [[petroleum]]sprodukter og drivstoff. I 2011 utgjorde importen av [[diesel]] {{formatnum:181000}} liter, [[bensin]] {{formatnum:162000}} liter og [[parafin]] {{formatnum:57000}} liter.<ref name="irena2"/> 

Diesel ble i hovedsak benyttet til å generere elektrisitet. I 2012 ble arbeid med å erstatte dieselgeneratorene med solenergi fullført. Etter dette er dieselaggregatene beholdt som reserveløsning for nødsfall. Det arbeides videre med å helt erstatte importert [[diesel]] med kokosnøttolje.<ref name="irena2"/>

==Samfunn==
[[Fil:Atafu street dawn 20070715.jpg|mini|Gate i Atafu]]
===Tidssone===
Før nyttår 2012 endret Tokelau plassering i forhold til [[den internasjonale datolinjen]]. Tidligere hadde landet ligget rett øst for datolinjen. I slutten av desember 2011 flyttet landet til like vest for datolinjen og endret [[tidssone]] for å komme nærmere New Zealand i tid. Etter dette ligger landet én time foran New Zealand og på samme dato.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-16351377 «Samoa and Tokelau skip a day for dateline change»], ''BBC News'', 30. desember 2011.</ref>

===Offentlige høytidsdager===
Tokelau har mange av de samme offentlige høytidsdagene som New Zealand. I tillegg til årstids- og religiøse helligdager, som [[nyttårsdag]], [[langfredag]] og [[andre påskedag]] og [[første juledag]], er [[Waitangi-dagen]] 6. februar og [[ANZAC-dagen]] 25. april offentlige høytidsdager. I New Zealand feires dronningens offisielle fødselsdag første mandag i juni. Arbeidets dag er offentlig høytidsdag første mandag i oktober. Landet markerer Tokehega-dagen 3. september i anledning om datoen da [[Tokehega-traktaten]], som definerer grensen mellom Tokelau og Amerikansk Samoa, trådte i kraft. Eldsterådene i landsbyene utpeker hvert år to andre lokale høytidsdager.<ref>[http://tokelau.org.nz/About+Us/Culture.html «Culture»], Tokelaus regjering.</ref>

===Utdanning===

Det er skoleplikt for barn mellom fem og 15 år.<ref name="CoNYearbook">[http://www.commonwealthofnations.org/wp-content/uploads/2012/10/new_zealand_country_profile.pdf ''The Commonwealth Yearbook 2013''], Commonwealth Secretariat.</ref> Hver atoll har grunnskole. Myndighetene gir [[stipend]] for videre utdanning i Samoa og for studier i New Zealand, [[Fiji]] og Samoa. [[University of the South Pacific]] er etablert på hvert av atollene og er utstyrt for fjernundervisning slik at studenter kan følge studier som gis fra Fiji.<ref name="mfat"/>

===Medier===
Det sendes [[lokalradio]] i [[FM-båndet]] på hver atoll. Stasjonene begynte sine sendinger i februar 2002. Målet var å gjøre landsbyrådenes beslutninger bedre kjent, samt formidle nyheter, værmeldinger og annet samfunnsrelevant stoff. Sendingene ble også sett på som en måte å ta vare på tokelauisk musikk og kultur.<ref>[http://www.mfat.govt.nz/Foreign-Relations/Pacific/Tokelau/0-tokelaubooklet.php «Information Bulletin on Tokelau»] {{Wayback|url=http://www.mfat.govt.nz/Foreign-Relations/Pacific/Tokelau/0-tokelaubooklet.php |date=20140513011331 }}, Ministry of Foreign Affairs and Trade.</ref><ref>[http://www.radioheritage.net/Story17.asp «Radio Tokelau»], Radio Heritage Foundation, opprinnelig i NZODA magazine, mai 2002.</ref> Stasjonene drives av myndighetene.<ref name="bbc"/> Befolkningen mottar satellittfjernsyn.

I 2008 fantes det 632 [[internett]]brukere per {{formatnum:1000}} innbyggere.<ref>[http://secretariat.thecommonwealth.org/YearbookInternal/140411/140415/tokelau/ «New Zealand - Tokelau»] {{Wayback|url=http://secretariat.thecommonwealth.org/YearbookInternal/140411/140415/tokelau/ |date=20140324184730 }}, Commonwealth Secretariat.</ref>

===Helse===
[[Fil:Teacher Hatesa Kirifi and daughter Leleiga spent a day and a half travelling by boat from Atafu - Flickr - NZ Defence Force.jpg|mini|Det er sykehus på hver atoll, men for avansert behandling må pasientene utenlands. Disse to kvinnene, mor og datter, reiste i 2012 i et og et halvt døgn med båt til Apia for behandling]]

I 2008 var [[forventet levealder]] 69,1 (70,4 år for kvinner, 67,8 år for menn).<ref>[http://www.wpro.who.int/entity/hrh/documents/publications/wpr_hrh_county_profiles_tokelau_upload.pdf?ua=1 ''Human Resources for Health Country Profiles. Tokelau''], Verdens helseorganisasjon, 2013, s. 3.</ref> Forventet levealder er blant de høyeste i stillehavsområdet.<ref name="whovii">[http://www.wpro.who.int/entity/hrh/documents/publications/wpr_hrh_county_profiles_tokelau_upload.pdf?ua=1 ''Human Resources for Health Country Profiles. Tokelau''], Verdens helseorganisasjon, 2013, s. vii.</ref>

Det har ikke vært tilfeller av [[barseldød]] eller [[Spedbarnsdødelighet|spedbarnsdød]] på mange år. Lite aktivitet og dårlig kosthold bidrar til at neste tre firedeler av befolkningen er [[overvekt]]ige. Halvparten av befolkningen [[Røyking|røyker]] daglig.<ref name="whovii"/> Tokelau er det land i verden der størst andel i aldersgruppen 20–79 år er rammet av [[diabetes]]. 37 % av tokelauerne i denne gruppen lider av diabetes.<ref>[http://www.idf.org/sites/default/files/EN_6E_Atlas_Full_0.pdf ''IDF Diabetes Atlas''] {{Wayback|url=http://www.idf.org/sites/default/files/EN_6E_Atlas_Full_0.pdf |date=20140609023846 }}, International Diabetes Federation, 2013, s. 13 og 33.</ref>

Helsevesenet er offentlig. Hver atoll har et [[sykehus]] med 12 senger. Sykehusene er betjent med én [[lege]], tre til fem [[sykepleier]]e og [[Jordmor|jordmødre]], samt to til fem [[hjelpepleier]]e. 95 % av de ansatte i helsesektoren er tokalauere. 80 % er kvinner.<ref name="whovii"/>

Sykehusene tar hånd om [[primærhelsetjeneste]]n. Landet er avhengig av å sende pasienter til Samoa og New Zealand for sekundær- og tertiærhelsetjeneste.<ref name="whovii"/>

===Familieforhold og likestilling===
De eldste har høy status og har tradisjonelt blitt vist respekt og lydighet. I [[slekt]]skapssystenet er forholdet mellom brødre og søstre og søskenbarn oppfattes som søsken.<ref name="apollon"/> Brødre og søstre har gjensidige forpliktelser i forbindelse med blant annet arbeidsinnsats og fordeling av mat.

I landsbyene er det tradisjonelt menn som har hatt lederposisjoner og kvinner har ikke tatt ordet i møter. Kvinner har vært underrepresentert i politikken og i Fono Fakamua.<ref>[http://tokelau.org.nz/site/tokelau/files/TokelauNSO/External%20reports//FINAL%20Tokelau%20MDG%20REPORT.pdf ''Tokelau Millennium Development Report 2012''], Tokelaus regjering/UNDP, 2012, s. 20.</ref><ref name="Millennium13"/> Ved valget i 2008 ble det bare valgt menn til vervene som ''pulenuku'' og ''faipule''.<ref name="Angelo2009-223"/> I 2014 ble kvinner og menn nominert i særskilte kretser.<ref>[http://www.pina.com.fj/?p=pacnews&m=read&o=213043462652e5f307c1a52cb8d8b4 «Three retain seats in the Tokelau Government»], ''Pacific Islands News Association'', 27. januar 2014.</ref> I februar 2014 kom en kvinne, {{ikkerød|Saili Peau}}, for første gang med i regjeringen.<ref>[http://tokelau.org.nz/Bulletin/Ulu+Statement+FEB+2014.html «Inauguration of the Ulu o Tokelau and opening of the first General Fono for 2014»], Tokelaus regjering: «Through the Council composition, Tokelau has achieved another milestone in her history for the inclusion of a woman in the Council for the Ongoing Government. This is an important development in the history of Tokelau.  The participation of our women at the national governance decision making will surely bring quality decision making on national matters for the betterment of Tokelau. We as a Council are already experiencing the invaluable contribution from Minister Saili Peau. This is an achievement under the Tokelau National Strategic Plan. Congratulations to all.»</ref>

Flere menn enn kvinner er sysselsatt som arbeidere og i jordbruk og fiske. Menn er også i flertall i tekniske yrker og håndverk. I kontorarbeid og administrasjon er det flere kvinner enn menn. Det er flest kvinner blant de som har profesjonsarbeid.<ref>[http://tokelau.org.nz/site/tokelau/files/TokelauNSO/External%20reports//FINAL%20Tokelau%20MDG%20REPORT.pdf ''Tokelau Millennium Development Report 2012''], Tokelaus regjering/UNDP, 2012, s. 19-20.</ref> 

Både jenter og gutter får utdanning og det er like mange jenter som gutter som oppnår kvalifikasjoner etter endt skolegang.<ref>[http://tokelau.org.nz/site/tokelau/files/TokelauNSO/External%20reports//FINAL%20Tokelau%20MDG%20REPORT.pdf ''Tokelau Millennium Development Report 2012''], Tokelaus regjering/UNDP, 2012, s. 18.</ref>

==Kultur==
[[Fil:Tokelau dancers (7754892172) (2).jpg|mini|Dansere fra Tokelau]]

Tokelaus [[mytologi]], litteratur og historiefortelling var lenge basert på [[muntlig litteratur|muntlige overleveringer]]. [[Sang]] har vært en viktig uttrykksform, både som formidling av kulturarv og som kommentar til aktuelle hendelser.<ref>Hoëm, Ingjerd: «Songs and cultural diversity», i Ingjerd Hoëm, Even Hovdhaugen og Arnfinn Muruvik Vonen: ''Kupu Mai Te Tutolu. Tokelau oral literature'', Oslo: Scandinavian University Press, The Institute for Comparative research in Human Culture, 1992, s. 6.</ref>

Den tradisjonelle [[dans]]en kalles ''fatele'' og framføres til sang ved ulike anledninger, men særlig i forbindelse med kveldsarrangementer kalt ''fiafia''. To eller flere grupper veksler da om framføring i en slags konkurranse mellom lag som også spiller mot hverandre i idrett. En kort tekst synges gjentatte ganger fulgt av [[tromme]]. Danserne gjør bevegelser som illustrerer utvalgte deler av teksten. Teksten kan omhandle en tradisjonell historie, aktiviteter eller være basert på bibelfortellinger.<ref>''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', 2000, s. 499-500.</ref>

===Idrett===
[[Fil:Cricket, Tokelau Islands, 1966 (17501454372).jpg|mini|Kvinner spiller cricket på Fakaofo en onsdagsettermiddag i 1966]]
Idrettslivet er samlet i [[Tokelau National Sports Federation]]. Tokelau National Games 2013 ble avholdt på Nukunonu fra 14. til 20. juli. Arrangementet samlet 300 idrettsfolk til konkurranse i [[kilikiti]], en variant av [[cricket]], [[Rugby (sport)|rugby league]], [[nettball]], [[bordtennis]] og [[friidrett]].<ref>[http://www.foxsportspulse.com/assoc_page.cgi?client=1-3861-0-0-0&sID=282428&&news_task=DETAIL&articleID=24839925 «Tokelau National Games 2013 Results»], Tokelau National Sports Federation.</ref> 

Rugbykamper mellom lag fra de ulike atollene går tilbake til 1950-årene.<ref>[http://tokelau.org.nz/site/tokelau/files//11th%20Edition%20Te%20Vakai.pdf «Tokelau rugby history»], ''Te Vakai. An insight to Tokelau'', 4. utgave, 2011, s. 20.</ref> Tokelau Table Tennis Association ble i 2011 medlem av [[International Table Tennis Federation]] (ITTF).<ref>[http://www.ittf.com/_front_page/ittf2.asp?category=directory_e «ITTF Directory»]  {{Wayback|url=http://www.ittf.com/_front_page/ittf2.asp?category=directory_e |date=20160904230922 }}, International Table Tennis Federation.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*Addison, David J., Bryon Bass, Carl Christensen, John Kalolo, Steve Lundblad, Peter Mills, Fiona Petchey og Adam Thompson: «Archaeology of Atafu, Tokelau: Some initial results from 2008», ''Rapa Nui Journal'', bd. 23, nr. 1, 2009, s. 5–9
*Angelo, Tony: «Tokelau», i Stephen Levine (red.): ''Pacific Ways. Government and Politics in the Pacific Islands'', Wellington: Victoria University Press, 2009, s. 221–225
*Angelo, Tony og Talei Pasikale: [http://tokelau.org.nz/site/tokelau/files/Tokelau%20A%20History%20of%20Government%20FINAL.pdf ''Tokelau. A history of government. The constitutional history and legal development of Tokelau''], Council for the Ongoing Government of Tokelau, 2008
*Eldre fra Atafu: [http://www.unesco.org/new/en/media-services/single-view/news/book_echoes_at_fishermens_rock_traditional_tokelau_fishing/#.U3izM9oaySM ''Echoes at Fishermen’s Rock – Traditional Tokelau Fishing''], oversatt og redigert av Antony Hooper og Iuta Tinielu, Paris: UNESCO, 2012 (engelsk)
*[http://www.tokelau.org.nz/site/tokelau/files/TokelauNSO/2016Census/TokelauCensusTechnicalRelease1E.pdf ''Final population counts: 2016 Tokelau Census''], Tokelau National Statistics Office og Statistics New Zealand, 2016
*Green, Valerie J. og Roger C. Green: «An accent on atolls in approaches to population histories of Remote Oceania», i Patrick V. Kirch og Jean-Louis Rallu (red.): ''The Growth and Collapse of Pacific Island Societies. Archaeological and Demographic Perspectives'', Honolulu: University of Hawaii Press, 2007, s. 232–256
*Hoëm, Ingjerd: [http://press.anu.edu.au/migration/pdf/ch12.pdf «'Getting Out from Under': Leadership, Conflict Resolution and Tokelau Migration»], i Helen Lee og Steve Tupai Francis (red.): ''Migration and Transnationalism. Pacific Perspectives'', Canberra: ANU E Press, 2009
*Hoëm, Ingjerd, Even Hovdhaugen og Arnfinn Muruvik Vonen: ''Kupu Mai Te Tutolu. Tokelau oral literature'', Oslo: Scandinavian University Press, The Institute for Comparative research in Human Culture, 1992. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111401030 Fulltekstutgave] fra Nasjonalbiblioteket
*Hooper, Antony: «Tokelau: a Sort of 'Self-governing' Sort of 'Colony'», ''The Journal of Pacific History'', bd. 43, nr. 3, 2008, s. 331–339
*Hooper, Antony, Judith Huntsman og Kelihiano Kalolo: «The Tokelau language 1841-1991», ''The Journal of the Polynesian Society'', bd. 101, nr. 4, 1992, s. 343–372
* Maude, H.E.: ''Slavers in Paradise. The Peruvian Slave Trade in Polynesia, 1862–1864'', Stanford: Stanford University Press, 1981
*McGovern, Danica: [https://web.archive.org/web/20160315100917/http://www.victoria.ac.nz/law/nzacl/PDFS/CLJP_JDCP/Vol%2019%2C%202013/07%20McGovern.pdf «Homicide in Tokelau: Criminal procedure»], ''Comparative Law Journal of the Pacific/Journal de droit Comparé du Pacifique'', bd. 19, 2013, s. 127–134
*Parker, Ian: «Birth of a Nation? Letter from Polynesia», ''The New Yorker'', 1. mai 2006, s. 66–75
*«Tokelau», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 277–281
*[http://stats.govt.nz/browse_for_stats/people_and_communities/pacific_peoples/2011-tokelau-census-landing-page/2011-tokelau-profile-report.aspx ''Profile of Tokelau Ata o Tokelau: 2011 Tokelau Census of Population and Dwellings''], Wellington: Statistics New Zealand, 2012

== Eksterne lenker ==
* [http://www.tokelau.org.nz/ Nettsted for Tokelaus regjering] (engelsk og tokelauisk)
* [https://www.mfat.govt.nz/en/countries-and-regions/pacific/tokelau/ Om Tokelau] {{Wayback|url=https://www.mfat.govt.nz/en/countries-and-regions/pacific/tokelau/ |date=20200125205412 }}, New Zealands utenriksdepartement (engelsk)


{{Oseania}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tokelau| ]]
[[Kategori:Polynesia]]