Redigerer Tokehega-traktaten

{{Infoboks avtale
| navn = Tokehega-traktaten
| offisieltnavn = Treaty between the United States of America and New Zealand on the delimitation of the maritime boundary between Tokelau and the United States of America
| bilde = Tokelau Islands.png
| bildestørrelse = 225px
| bildetekst = Kart over de tre atollene som tilhører Tokelau og den ene atollen som tilhører Amerikansk Samoa (strekene representerer ikke havgrenser)
| byline =
| type = Traktat
| møtedato = 
| signeringsdato = 2. desember 1980
| ikraft = 3. september 1983
| slutt = 
| parter = New Zealand, USA
| hvem = [[Anne Clark Martindell]] (USAs ambassadør),<br>Itieli Pereira (faipule på [[Fakaofo]]),<br>Amusia Patea (faipule på [[Atafu]]),<br>Aloisio Ineleo (faipule på [[Nukunonu]]) 
| språk = Engelsk (offisiell tekst), tokelauisk
}}
'''Tokehega-traktaten''', formelt ''Traktat mellom Amerikas Forente Stater og New Zealand om grensen i havet mellom Tokelau og Amerikas Forente Stater'', er en [[traktat]] undertegnet 2. desember 1980 som fastsetter grensen i havet mellom [[New Zealand]] og [[USA]], nærmere bestemt mellom de to avhengige territoriene [[Tokelau]] og [[Amerikansk Samoa]].<ref>[https://2009-2017.state.gov/documents/organization/125429.pdf ''Treaty between the United States of America and New Zealand on the delimitation of the maritime boundary between Tokelau and the United States of America''], USAs utenriksdepartement.</ref><ref name="Angelo og Kirifi 1987">A.H. Angelo og Hosea Kirifi: «The Treaty of Tokehega – An Exercise in Law Translation», ''Victoria University of Wellington Law Review'', årgang 17, nr. 2, 1987, s. 125-140.</ref>

For folket på Tokelau har traktaten betydning utover det [[havrett]]slige, ettersom traktaten ble oversatt til [[tokelauisk]] og ble undertegnet av tre tradisjonelle ledere i en seremoni som fant sted på og ved en av atollene i Tokelau.<ref name="Angelo og Kirifi 1987"/> For tokelauerne har traktaten også den konsekvens at den trekker grensen mellom deres land og Amerikansk Samoa mellom atollen [[Fakaofo]] og [[Swains|Swains eller Olohega]]. Tradisjonelt har tokelauerne oppfattet Olohega som den fjerde tokelauiske atollen. Traktaten nevner ikke Swains/Olohega eksplisitt,<ref>Angelo og Kirifi 1987, s. 129.</ref> men grensen i havet er definert ved geografiske koordinater. I traktaten oppgir USA sitt krav på de tre atollene i Tokelau.<ref>Stephen Levine: «Tokelau», ''The Contemporary Pacific'', årgang 4, nr. 1, 1992, s. 207.</ref> Fastsettelse av grensen i havet gjorde det lettere for Tokelau å dra nytte av fiskeri i egen økonomisk sone.<ref>Angelo og Kirifi 1987, s. 127.</ref>

Da FN i 1976 sendte en delegasjon til Tokelau i forbindelse med organisasjonens avkoloniseringsarbeid, ble kravet på Olohega/Swains tatt opp av tokelauerne.<ref>Judith Huntsman og Kelihiano Kalolo: ''The Future of Tokelau: Decolonising Agendas, 1975–2006'', Honolulu: University of Hawaii Press, 2007, s. 54.</ref> Året etter erklærte New Zealand en 200 nautiske mils [[økonomisk sone]] for Tokelau.<ref>[http://legislation.govt.nz/act/public/1977/0125/4.0/whole.html#DLM20901 ''Tokelau (Territorial Sea and Exclusive Economic Zone) Act 1977''], New Zealand Legislation.</ref> Dette aktualiserte spørsmålet om grensen i havet mot sør, inkludert hvem som hadde krav på Olohega/Swains.<ref>Huntsman s. 139.</ref>

Erklæring av slike økonomiske soner førte til at USA startet en prosess for å oppklare suverenitetskrav hevdet i henhold til [[Guano Islands Act]] av 1865. Dette gjaldt mange øyer i Sør-Stillehavet. USAs posisjon overfor New Zealand var at USA ville oppgi kravet på de tre nordlige Tokelau-atollene mot at New Zealand anerkjente Swains som amerikansk. Blant annet for å kunne etablere en effektiv økonomisk sone bestemte New Zealand seg for å ikke gå videre med tokelauernes krav på Olohega/Swains.<ref>Huntsman og Kalolo s. 139.</ref> Nyzealenderne fikk så lederne på de tre atollene i det avhengige territoriet Tokelau til å oppgi kravet på den fjerde og sørligste atollen.<ref>Huntsman og Kalolo s. 140.</ref> De tre tradisjonelle atollederne, faipulene, fikk fullmakt til å underskrive traktaten på vegne av New Zealand. Prosessen og oppgivelsen av kravet på Olohega forble imidlertid omstridt.<ref>Huntsman og Kalolo s. 140.</ref>

Traktatens navn på tokelauisk er Tokehega-traktaten, der Tokehega er sammensatt av første del av navnet Tokelau og siste del av Olohega, det tokelauiske navnet på [[Swains]].<ref>Angelo og Kirifi 1987, s. 129.</ref> Imidlertid betyr tokehega også «ta bort» og med utgangspunkt i dette kan traktatnavnet også forstås som noe som ble påtvunget tokalauerne og som en traktat der de ble fratatt Olohega.<ref>Angelo og Kirifi 1987, s. 128-129.</ref><ref>Ingjerd Hoëm: «Stealing the Water of Life: The Historicity of Contemporary Social Relationships», ''History and Anthropology'', årgang 16, nr. 3, 2005, s. 303.</ref> Til tross for at kravet folkerettslig ble oppgitt da Tokehega-traktaten trådte i kraft i 1983, kom spørsmålet om Olohegas tilhørighet til Tokelau opp igjen i 2004 i forbindelse med utarbeidelsen av et forslag til grunnlov for Tokelau.<ref>Huntsman og Kalolo s. 232f.</ref> Henvisningen ble imidlertid tatt bort.

Tokehega-traktaten ble undertegnet på og ved atollen [[Atafu]]. En delegasjonen bestående av blant annet [[Tokelaus administrator]], USAs ambassadør til New Zealand og Amerikansk Samoas ''attorney general'' ble brakt til Atafu fra [[Samoa]] om bord på den nyzealandske fregatten HMNZS «Otago». På grunn av dårlig vær ble traktaten undertegnet på land på Atafu av USAs ambassadør og to av de tre tokelauiske faipulene, mens den tredje faipulen undertegnet fra sykesengen om bord på HMNZS «Otago».<ref>Angelo og Kirifi 1987, s. 126.</ref>

Etter at begge stater ratifiserte avtalen, trådte den i kraft 3. september 1983. På Tokelau markeres 3. september som Tokehega-dagen.<ref>Angelo og Kirifi 1987, s. 126.</ref>

== Referanser ==
<references />

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Tokelau]]
[[Kategori:Amerikansk Samoa]]
[[Kategori:Traktater på 1900-tallet]]
{{gode nye}}