Redigerer Tjuvholmen

:''For odden i Hamar med samme navn, se [[Tjuvholmen (Hamar)]].''

{{Infoboks strøk
| bilde = Odden Tjuvholmen seen from Holmen.JPG
| bildetekst = Odden sett fra broen til Holmen. <br />Foto: Helge Høifødt
| navn = Tjuvholmen
| bydel = [[Bydel Frogner|Frogner]]
| kommune = Oslo
| naboområder = [[Aker Brygge]], [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]], [[Pipervika]]
| innbyggere = ca 950 boliger, med anslagsvis 1 500 beboere
| arbeidsplasser = ca 1 700, hvorav 1 400 er kontorarbeidsplasser
| dato = 
| navnebakgrunn = Rettersted for blant annet tyver på 1700-tallet
| zoom = 13
}}
'''Tjuvholmen''' er et nyutviklet [[strøk]] i indre havnebasseng i [[Oslo]]. Det omfatter et landfast område og to øyer. Området dekker 51 [[dekar]] og ligger rett sør for [[Aker Brygge]], mellom [[Pipervika]] og [[Filipstad_(Oslo)|Filipstad]]. Tjuvholmen ble mellom 2005 og 2014 bygd ut som del av [[Fjordbyen]], med om lag {{formatnum:1700}} arbeidsplasser, hvorav 1 400 er kontorarbeidsplasser, og rundt 950 boliger med anslagsvis {{formatnum:1500}} beboere. Her ligger [[Astrup Fearnley Museet]] og andre kunstvirksomheter, hotell, parker, strand, badebrygge, restauranter, butikker og kulturtilbud. Arkitekturen er variert, og mange arkitekter har vært engasjert. Tjuvholmen er delt i tre av kanaler: ''Odden'' er landfast og nærmest Aker Brygge, ''Holmen'' ligger mot sør og ''Skjæret'' mot øst.

Tjuvholmen var opprinnelig kupert og cirka fem dekar stort og har en historie tilbake til 1600-tallet som [[rettersted]], seinere landsted, havnehage for kyr, [[pottemaker]]i og offentlige bad for damer og herrer henholdsvis på øst- og vestsiden. Byens første sosialistmøter ble holdt utendørs på Tjuvholmen i 1874. Navnet har i dannet tale historisk vært ''Tyveholmen''. [[Oslo Havn|Oslo Havnevesen]] anla kaier fra 1919, og med havneutbyggingen økte arealet til 33 dekar. Fra 1982 fram til begynnelsen av 2000-tallet ble bygningene på Tjuvholmen brukt som lager, godsterminal, kontorer og lokaler blant annet for [[Statens balletthøgskole]] og [[Statens operahøgskole|Operahøgskolen]].

== Beliggenhet og transport ==

Tjuvholmen ligger vest og ytterst i Pipervika, landfast med Filipstad brygge, med broforbindelse til Aker Brygge og med planlagt bro fra Holmen til Filipstadutstikkeren i vest. Avstanden til [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] er 600–700 meter. Tjuvholmen ligger som den sydvestligste del av Oslo sentrum, men hører administrativt til [[Bydel Frogner]].

Fra bussholdeplassen på Tjuvholmen går det buss mot Helsfyr og Voksen Skog. Nærmeste trikkestopp er på Rådhusplassen ([[Aker brygge holdeplass]]).

== En del av Fjordbyen ==
=== Planleggingsprosessen ===

På 1980-tallet ble det utarbeidet planer for å omgjøre de mer sentrale havneområdene i Oslo til boliger, kontorer og rekreasjonsområder, mens tradisjonell havnedrift skulle flyttes ut av sentrum. Om Tjuvholmen vedtok Oslo bystyre 26. juni 1985:

:«Tjuvholmen frigjøres snarest for aktiviteter av mer bymessig karakter, slik at utbyggingen her kan skje parallelt med videreutvikling av Aker Brygge.
:De havnevirksomheter som i dag drives av Tjuvholmen skal tilvises erstatningsarealer før avvikling finner sted.»<ref>Gjengitt i «Oslos sentrale sjøside. Forslag til kommunedelplan, høringsutkast», Oslo byplankontor 1986.</ref>

Selskapet Aker Eiendom AS fremmet omtrent på samme tid et forslag om å bygge et [[akvarium]] på {{formatnum:20000}} kvadratmeter ytterst på Tjuvholmen mot i tillegg å få bygge ca. {{formatnum:37000}} kvadratmeter kontor- og næringsareal. I sitt planforslag for Oslos havneområder la byplankontoret inn ønsket om en publikumsattraksjon ytterst på Tjuvholmen «som både i kraft av innhold (funksjon) og utforming kan gi byen et pregfullt ansikt mot sjøen». Det ble nevnt at operadirektøren hadde dette stedet som sitt førstevalg for plassering av nytt operabygg, men også akvarium eller teknologisk opplevelsessenter kunne være aktuelt.<ref>«Oslos sentrale sjøside. Forslag til kommunedelplan, høringsutkast», Oslo byplankontor 1986.</ref>

Bystyret vedtok Fjordbyplanen i 2000. Sommeren 2002 ble det gjennomført en salgskonkurranse, som i motsetning til vanlige arkitektkonkurranser inneholdt såvel et økonomisk som et arkitektonisk element, idet deltakerne både skulle levere enn plan for området og påta seg det økonomiske ansvaret for utbyggingen. Det kom inn ni forslag, og en utstilling av forslagene ble besøkt av {{formatnum:8000}}. Til finalen kom utkastene «Fjordparken» ([[Linstow (selskap)|Linstow]] og arkitektfirmaet [[Snøhetta (arkitektfirma)|Snøhetta]]) og «Utsyn» ([[Selvaag]], [[Aspelin Ramm]] og arkitekt [[Niels Torp]]). Både konkurransejuryens flertall og kommunens planetat anbefalte «Fjordparken».<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20%28PBE%29/Internett%20%28PBE%29/Dokumenter/dokument/planer/tjuvholmen.pdf «Tjuvholmen, gnr 210, bnr 12 – Prinsippsak om to byutviklingsforslag – Sak til bystyret»], Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 15. november 2002. Pdf. (besøkt 9. september 2014)</ref>

Det var imidlertid «Utsyn» som vant. Dette forslaget omfattet blant annet et fjordhotell, som skulle være «en arkitektonisk attraksjon der nærheten til vannet utnyttes maksimalt» og «ha nær tilknytning til publikumsattraksjonen Extreme North og kunstmuseet utviklet i samarbeid med [[Louisiana kunstmuseum|Louisiana]]». Hotellet skulle «ha en åpen og offentlig tilgjengelig lobby og restauranthage mot kanalen». Extreme North skulle være «basert på grensesprengende opplevelser, utferdstrang og oppdagelsesiver og vil gi en forståelse og opplevelse av naturens ressurser, muligheter og sårbarhet».<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20%28PBE%29/Internett%20%28PBE%29/Dokumenter/dokument/planer/tjuvholmen.pdf «Tjuvholmen, gnr 210, bnr 12 – Prinsippsak om to byutviklingsforslag – Sak til bystyret»], Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 15. november 2002, side 29–32. Pdf. (besøkt 9. september 2014)</ref>

Kjøpekontrakten mellom kommunen og Tjuvholmen KS (TKS), et selskap eiet med 60 prosent av Selvaag-gruppen og 40 prosent av Aspelin Ramm, fastslo en todelt betaling: En kontantsum på {{formatnum:456240000}} kroner og noe som ble kalt «gaven til Oslo by», det vil si et kunstmuseum og et opplevelsessenter verdsatt til {{formatnum:430000000}} kroner. TKS arbeidet videre med flere konsepter for opplevelsessenteret. Et av disse var ''A Nation of Explorers'' i samarbeid med Bygdøy-museene, et annet et klima- og miljøsenter kalt ''Klima Exploria''. Det ble imidlertid konkludert med at det ville være «vanskelig å få etablert et selvstendig opplevelsessenter som har tilstrekkelig attraktivitet til å gi den finansielle styrke som er nødvendig for å sikre langsiktig levedyktighet». TKS bad derfor i 2010 om endring i kjøpsavtalen, slik at det ikke skulle etableres et eget opplevelsessenter. I stedet skulle kunstmuseets areal økes, og det skulle etableres et integrert kunst- og opplevelsessenter. Dette ble akseptert av bystyret året etter.<ref>[http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr%5C2011%5CBR1%5C2011014877-901693.pdf Byrådssak 150/11: Endring av avtale om salg av Tjuvholmen]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Saken ble behandlet i bystyret 28. september 2011. (besøkt 9. september 2014)</ref>

Utkastet til reguleringsplan for Skjæret og Akerhaven (senere fastsatt navn er Holmen) fra april 2008 ble behandlet i bystyret i 2009.<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20%28PBE%29/Internett%20%28PBE%29/Dokumenter/Filer%20utlagte%20saker/2008/Tjuvholmen_saksfremstilling.pdf ''Tjuvholmen, felt 4, 5, 6 med Skjæret og Akerhaven. Planforslag til offentlig ettersyn''. Reguleringsplan. Plan- og bygningsetaten, 2008, 21 sider, pdf] (besøkt 9. september 2014)</ref>

=== Bebyggelse, byrom og befolkning ===

[[File:Tjuvholmen KS map.pdf|thumb|Kart over Tjuvholmen, med fullførte og planlagte gater og plasser og bebyggelse, juni 2013. Kart: Tjuvholmen KS]]
[[File:Tjuvholmen flyfoto fra sørøst.png|thumb|Flyfoto fra sørøst, 2013, med Astrup Fearnley Museet nærmest parken. Båthavnen ligger ved Aker brygge.{{Byline|Nic Lehoux}}]]
[[File:Air tjuvholmen.jpg|thumb|Flyfoto fra sør, 2015]]

Tjuvholmen består av tre deler, som er skilt fra hverandre med kanaler for å utnytte nærheten til vannet:
* '''Odden''', som er landfast og ligger nærmest Aker brygge og har høy andel næring 
* '''Holmen''', mot syd og med mest boliger
* '''Skjæret''' med skulpturpark og kunstmuseum 
Parkering er lagt i et undersjøisk parkeringshus med 800 plasser, slik at gater og plasser stort sett er bilfrie.

Byggestart var sommeren 2005. I 2007 åpnet gatene [[Bolette brygge (Oslo)|Bolette brygge]], [[Lille Stranden (Oslo)|Lille Stranden]] og [[Tjuvholmen allé (Oslo)|Tjuvholmen allé]], foruten [[Olav Selvaags plass (Oslo)|Olav Selvaags plass]], som alle ligger på Odden. Her åpnet også de første butikkene og serveringsstedene. Senere er de øvrige gatene på Odden etablert: [[Bryggegangen (Oslo)|Bryggegangen]], [[Sjøgangen (Oslo)|Sjøgangen]], [[Strandpromenaden (Tjuvholmen)|Strandpromenaden]] og [[Kanalen (Oslo)|Kanalen]], foruten parken Strandhagen. På Holmen ligger [[Albert Nordengens plass]], [[Kobbernaglen (gate)|Kobbernaglen]], [[Landgangen (Oslo)|Landgangen]], videreføringen av Tjuvholmen allé, [[Fru Kroghs brygge]], [[Dyna brygge (Oslo)|Dyna brygge]], [[Kavringen brygge]] og [[Salmakersvenn Marius Jantzens plass]]. Navnene er vedtatt av bydelsutvalget i bydel Frogner.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.1755550 ''Albert på Tjuvholmen''. nrk.no, 3. februar 2007] (besøkt 9. september 2014).</ref> Broen [[Filipstadbro]] blir bygget senere.

I og med salgskonkurransen og senere kontrakt er hele Tjuvholmen nå i privat eie. Gater og plasser er imidlertid regulert til offentlig bruk. Det er kjent at utbyggeren ønsket regulering til «fellesområde», noe som ville gitt eier større frihet til å disponere over arealene.<ref>Dette framgår av et anonymisert intervju og drøftes videre i Anja Eileen Heringstad: ''[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22559/fra_panoptikon_til_tjuvholmen.pdf?sequence=1 Fra Panoptikon til Tjuvholmen – en avhandling om kriminalitetsforebygging ved hjelp av design av omgivelsene]'', masteroppgave i kriminologi, Universitetet i Oslo 2008, side 77. (besøkt 9. september 2014)</ref> Driftsmodellen gjør videre at det er én organisasjon som ivaretar driftsoppgaver for hele området, i stedet for at det enkelte bygg leier inn tjenester. Det er også utformet et felles designprogram for området.<ref>Heringstad, side 71–73.</ref>

Utendørsanleggene ble ferdigstilt i august 2014, og bebyggelsen er planlagt ferdigstilt i oktober 2014. Flere norske arkitekter, blant andre Niels Torp Arkitekter, [[Kristin Jarmund]], [[MAD (arkitektfirma)|MAD]], [[Kari Nissen Brodtkorb]], [[Jensen & Skodvin Arkitektkontor|Jensen & Skodvin]] og [[Lund Hagem Arkitekter|Lund Hagem]] tegner hver sine deler av utbyggingen. Også danske Schmidt Hammer Lassen, finske Gullichsen Vormala og italienske [[Renzo Piano]] har gjennomført prosjekter. Sistnevnte står bak det nye kunstmuseet. Landskapsarkitekt for Skjæret og Holmen er [[Gullik Gulliksen AS]]. For overordnet skisse og delene Odden og Holmen står Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter.

Tjuvholmen inngår i planene for [[Havnepromenaden (Oslo)|Havnepromenaden]], som ble vedtatt i 2008. Promenaden vil gå over den planlagte broen fra Filipstad, langs den sydlige kaien i Kanalen og videre langs Strandhagen til Aker brygge.<ref>[http://www.prosjekt-fjordbyen.oslo.kommune.no/getfile.php/fjordbykontoret%20%28FJORDBYEN%29/Internett%20%28FJORDBYEN%29/Dokumenter/rapport/Forslag%20til%20prinsipp-%20og%20strategiplan_h%C3%B8ringsrapport.pdf ''Havnepromenaden i Oslo. Forslag til prinsipp- og strategiplan.'' Utarbeidet av Rodeo Arkitekter AS og White Arkitekter AB. Fjordbykontorets hjemmeside, 18. november 2013, pdf, side 85] (besøkt 9. september 2014)</ref>

I utbyggingsplanen for Tjuvholmen lå det en forutsetning om at rundt en tredel av boligene skulle være utleieboliger. I beskrivelsen av vinnerutkastet «Utsyn» heter det at «utleieleiligheter bidrar til økt demografisk mangfold ved at flere får muligheten til å bo på Tjuvholmen».<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20%28PBE%29/Internett%20%28PBE%29/Dokumenter/dokument/planer/tjuvholmen.pdf «Tjuvholmen, gnr 210, bnr 12 – Prinsippsak om to byutviklingsforslag – Sak til bystyret»], Oslo kommune – Plan og bygningsetaten 15. november 2002, side 28. (besøkt 9. september 2014)</ref> Avisen ''Aften'' skrev i mars 2012 at gjennomsnittspris for leilighetene i det da siste byggetrinnet på Tjuvholmen var {{formatnum:90000}} kroner per kvadratmeter. Tilsvarende for hele Bydel Frogner, Oslos dyreste, var på samme tidspunkt {{formatnum:56000}}, og gjennomsnittet for byen var {{formatnum:43000}}. På Sørenga, også med nye boliger i fjordkanten, var prisen {{formatnum:69000}} kroner.<ref>«Rådyr utsikt», ''Aften'', 22. mars 2012, side 6 og 7.</ref> I oktober 2012 var andelen barnefamilier 10 prosent i de 830 leilighetene som til da var solgt. Tilsvarende andel for Sørenga var 13 prosent og for [[Barcode|Barcode (Operakvarteret)]] null. Aldersfordelingen på Tjuvholmen var 23 prosent under 40 år, 25 prosent i alderen 40–49, 25 prosent i alderen 50–59 og 27 prosent 60 år eller eldre.<ref>«Er det noen barn her?» ''Aften'', 16. oktober 2012, side 6 og 7.</ref>

Per 1. januar 2014 bodde det 757 mennesker eller noe færre på Tjuvholmen.<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/statistikk_om_by_og_befolkning/folkemengde/ ''Statistikk om folkemengden i Oslo 1.1.2014''. Se fil som er lenket som TAB:02:05. Rode 401 i bydel Frogner oppgir 757 beboere. Roden omfatter Tjuvholmen og havne- og trafikkarealene på Filipstad. Utviklings- og kompetanseetatens nettsted, 16. mai 2014] (besøkt 2. september 2014)</ref>

Tjuvholmen inneholder: 
* ca. 950 boliger, hvorav ca. 300 utleieboliger 
* kontorer for ca. 1&nbsp;450 arbeidsplasser
* hotellet The Thief, åpnet i januar 2013<ref>[http://thethief.com/ The Thief, hjemmeside] (besøkt 9. september 2014).</ref> (arkitekt: [[Mellbye Arkitekter]]; interiørdesign: [[Anemone Wille Våge]]; kunstkurator: [[Sune Nordgren]]) 
* handel, servering og gallerier, i september 2014 ca. 16 serveringssteder, 5 butikker og 10 gallerier og andre kunsttilbud
* [[Astrup Fearnley Museet]] på Skjæret, innflyttet 2012 (arkitekt [[Renzo Piano]]) 
* Parkanlegg: Strandhagen på østsiden av Odden, på Skjæret med [[Tjuvholmen skulpturpark]] langs museumsbygningen, og i tilknytning til boliger på Holmen
* Badestrand ved kanalen mellom Skjæret og Holmen, og sjøbad med brygger på den sydligste spissen av Holmen. Sandstranden er den første i gangavstand fra Oslo sentrum<ref>«Strand og skulpturpark i Oslo sentrum.» ''Park & anlegg'', 7/2012, side 25</ref> 
* Et utsiktstårn, [[Tjuvtitten]] (Tjuvholmen Icon Tower), på Tjuvholmens høyeste punkt, [[Albert Nordengens plass]] (arkitekter [[Narud Stokke Wiig]] AS og [[Knut Ramstad]]). Tårnet har heis for publikum opp til 83 meters høyde.<ref>[http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20(PBE)/Internett%20(PBE)/Dokumenter/Filer%20utlagte%20saker/2009/Belysningsplan_saksfremstilling.pdf ''Belysningsplan for Oslo sentrum. Høringsutkast''. Plan- og bygningsetaten, 2009, side 9 og 16] (avlest 19. mars 2010) og [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20(PBE)/Internett%20(PBE)/Dokumenter/Byarkitektur/råddetforbyarkitektur290311.pdf%20 sak 14/2011 ''Tårnet på Tjuvholmen,'' behandlet i Rådet for byarkitektur 29. mars 2011] (besøkt 9. september 2014).</ref>

Anløpssted for rutebåt på sydspissen vil komme senere.

=== Priser ===
Tjuvholmen ble i 2014 tildelt Global Award for Excellence Winner fra det internasjonale Urban Land Institute.<ref>[http://uli.org/awards/tjuvholmen-2014-global-awards-excellence-finalist/ ''Tjuvholmen – 2014 Global Awards for Excellence Winner''. Urban Land Institutes hjemmeside, 16. juni 2014] {{Wayback|url=http://uli.org/awards/tjuvholmen-2014-global-awards-excellence-finalist/ |date=20141025112137 }}. (besøkt 25. oktober 2014)</ref>

== Galleri ==

<gallery mode="packed">
Fil:Badebryggen Tjuvholmen september 2014.JPG|Badebryggen ytterst på Tjuvholmen, september 2014{{Byline|Helge Høifødt}} 
Fil:Dyna brygge Tjuvholmen.JPG|Dyna brygge{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Dyna brygge Tjuvholmen grøntanlegg.JPG|Grøntanlegg på Dyna brygge{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Fru Kroghs brygge Tjuvholmen sett fra bryggen.JPG|Fru Kroghs brygge sett fra bryggen{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Plassen ved Lille Stranden Tjuvholmen.JPG|Plassen ved [[Lille Stranden]], Odden. Aker brygge til høyre{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Tjuvholmen start park.JPG|Strandhagen på østsiden av Odden, 2008{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Tjuvholmen Olav Selvaags plass.JPG|[[Olav Selvaags plass (Oslo)|Olav Selvaags plass]]
Fil:Strandpromenaden med bebyggelse Tjuvholmen.JPG|Bebyggelsen ved Strandpromenaden, sett fra Skjæret{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Buildings on Odden Tjuvholmen.JPG|Bebyggelsen på Odden sett fra broen til Holmen{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Sjøgangen Tjuvholmen.JPG|Sjøgangen sett fra Bryggegangen mot Olav Selvaags plass{{Byline|Helge Høifødt}} 
Fil:Tjuvtitten Tjuvholmen.JPG|Tjuvtitten, utsiktstårn på Albert Nordengens plass{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:View of Oslo inner city west from Tjuvholmen.JPG|Utsyn over Tjuvholmen og Pipervika fra Tjuvtitten{{Byline|Helge Høifødt}} 
Fil:Astrup Fearnley Museum of Modern Art entrance Skjæret.JPG|Astrup Fearnley-museet på Skjæret, inngangspartiet sett fra Albert Nordengens plass{{Byline|Helge Høifødt}} 
Fil:Kanalen mellom Skjæret og Holmen Tjuvholmen.JPG|Kanalen mellom Skjæret med Astrup Fearnley-museet (høyre) og Holmen (venstre), sett mot Oslo rådhus{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Tjuvholmen scupture park seen south.JPG|Skulpturparken på Skjæret, ytre del{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Albert Nordengens plass Tjuvholmen with Bahr building.JPG|Albert Nordengens plass og bygget til advokatfirmaet [[Advokatfirmaet BAHR]]{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Tjuvholmen mars2008.JPG|Tjuvholmen sett fra [[Aker Brygge]], mars 2008{{Byline|Helge Høifødt}}
File:Tjuvholmen Astrup Fearnley Museum of Modern Art and the beach.JPG|Museet sett fra yttersiden av Holmen{{Byline|Helge Høifødt}} 
</gallery>

== Kunstig undervannsrev ==
[[Fil:Kunstig undervannsrev Tjuvholmen.jpg|miniatyr|Et eksempel på betongelementene som danner det kunstige undervannsrevet.]]
Utbyggerne på Tjuvholmen har satt ut kunstige undervannsrev, som består av hundrevis av betongelementer med skjulesteder for fisk og skalldyr, og {{formatnum:1500}} blåskjelltau. Småfisk, sjøstjerner, krabber og hummer har søkt til anleggene, som er et mål også for sportsdykkere.<ref>[http://www.tv2.no/a/3028379 ''Nybygg i Oslo sentrum skal skape yrende fiskeliv.'' TV2-nyhetene nett, 25. november 2009]. (besøkt 9. september 2014)</ref> Et eksempel på betongelementene som danner det kunstige undervannsrevet står utstilt på sørsiden av Tjuvholmen.

== Navnet og historien ==
[[Fil:Aker Brygge map 1917.jpg|thumb|right|Tjuvholmen og Holmen (nåværende Aker brygge) i 1917]]

=== Navnet og bakgrunnen ===
Navnet Tjuvholmen stammer fra 1600-tallet. Før [[annen verdenskrig]] var '''Tyveholmen''' også i bruk som «dannet» form. «Tjuvholmen» er [[Oslodialekt|Vikamålets]] form. Navnet er første gang nevnt i [[1616]], i formen '''Thiugholmen''' på en innskrift på [[Akershus festning]], da [[Christian 4.]] fikk anbrakt en [[kanon]] på en ny mur på festningen for å foreta skyteforsøk over på Tjuvholmen.<ref>[[Amund Helland]]: [https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0133.html ''Norges Land og Folk, statistisk og topografisk beskrevet'', side 123.] Besøkt 28.5.2020.</ref>

Man vet at tyver ble [[Hengning|hengt]] her på 1600-tallet<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030503063#133 Niels Petter Thuesen: ''Kongens nye by : Christiania 1624–1648''. Oslo, Pax, 1998, side 133.] ISBN 82-530-1926-2 (besøkt 9. september 2014)</ref> og i [[1730]]. Det var vanlig langs kysten med rettersteder på holmer og odder. Samme eller liknende navn finnes i et sekstitall kommuner i landet.<ref>[[Statens kartverk]]s karttjeneste gir 2. juli 2013 73 tilslag ved søk på «Tjuvholmen», men noen steder oppføres her flere ganger (som for eksempel både «fyr» og «holme»).</ref> I [[1958]] foreslo havnestyret for øvrig å endre navnet til «Fred. Olsen-utstikkeren Tjuvholmen», men dette ble enstemmig avvist av [[bystyre]]t.<ref>«Tjuvholmen skal utstikkeren hete», ''Verdens Gang'' 20. juni 1958, side 9</ref>

=== Før verfts- og havneutbyggingen ===
En gang har Tjuvholmen vært en øy, og det er oppfyllinger som ga landfeste. En bratt knaus på 13 meter over havet (39 fot på kartet) utgjorde mye av den smale tangen Tjuvholmen.<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1860/images/Store/4.jpg ''Næsers kart over Christiania fra 1860''. Byarkivets hjemmeside. Tjuvholmen ligger i nedre, venstre del av kartet] (besøkt 9. september 2014)</ref> Bukten mellom Tjuvholmen og Aker brygge, i dag '''Dokken''', ble opprinnelig kalt '''Rakkerbukten''', senere '''Tyveholmsbukten'''. Bukten på nordsiden av Tjuvholmen het '''Pipervikens strandlere''' og lå på [[Vestbanen]]s grunn.<ref>https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0133.html</ref> Tyvholmsgrunnen som lå utenfor odden, var en mye brukt fiskeplass.

I [[1806]] fant den tyske [[geolog]]en Leopold van Buch på Tjuvholmen bergarten som fikk navnet [[rombeporfyr]]. Bergarten er svært sjelden, og finnes foruten i [[Oslofeltet]] bare et par andre steder i verden.

[[Holmen (Oslo)|Holmen]] [[byløkke|løkke]] «med tilliggende fiskeri» ble omkring [[1750]] kjøpt av slottspresten på Akerhus, senere stiftsprost Holmboe, som i [[1757]] startet [[pottemaker]]i på Tjuvholmen, med [[leire]] fra [[Pipervika]]. Driften varte i 80 år, og bedriften laget blant annet blå, glaserte takstein, glaserte [[kakkelovn]]er og ornamenter.<ref>Olav Wetting: «Et tverrsnitt gjennom industrihistorien». I: ''Oslo – bygd og by i Norge''. Oslo, Gyldendal, 1984, side 302.</ref> [[Admiral]] Fredrik Wilhelm Krog kjøpte Holmen i [[1784]]. [[Conradine Dunker]] forteller i sine erindringer at admiralinne Krogs tre kuer beitet på Holmen, og hver kveld ble drevet inn til hennes gård i [[Kongens gate]] for å melkes.<ref>https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0133.html</ref> Fra [[1856]] drev [[Fritz Heinrich Frølich|F.H. Frölich]] Holmens [[fyrstikk|fyrstikfabrik]] på Tjuvholmen. Den brant i [[1861]].<ref>https://www.rb.no/kultur/nittedal/lokalhistorie/gjorde-nitedals-navnet-verdenskjent/s/5-43-617835</ref>

Kaptein Selmer pantsatte i [[1828]] Tyveholmen til slottsbygningsfondet for tusen [[speciedaler]], og [[slottet i Oslo|slottet]] overtok eiendommen.<ref>https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0133.html</ref> Fra 1828 ble det arbeidet med planer om slottsbrygge på stedet, men planene ble ikke satt ut i livet.

Tidlig på 1800-tallet hadde familien Andresen ([[Nicolai Andresen]] (1781–1861), som stiftet senere [[Andresens Bank]], og sønnen [[Nicolay August Andresen]], som eide [[Skøyenparken|Skøyen Hovedgård]], løkke (landsted) på Tjuvholmen.<ref>[[Jan Eivind Myhre]]: ''Oslo bys historie''. Oslo, Cappelen, 1990, side 133.</ref> Etter Andresens kjøp av løkken i [[1831]], ble Holmen gradvis utstykket og delvis utbygd med enkel forstadsbebyggelse, inntil området ble [[ekspropriasjon|ekspropriert]] da en anla [[Vestbanestasjonen|Vestbanegaarden]] i [[1872]].<ref>https://runeberg.org/norgeslof/3-1/0133.html</ref>

I [[1839]] ble det åpnet sjøbad for kvinner på Tjuvholmen, etter initiativ fra [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]]. Badet ble kommunalt i [[1872]], og det flyttet til Filipstadbukten i [[1899]]. Fra [[1869]] var det et herrebad på vestsiden av holmen, i drift til [[1921]]. Utenfor Tjuvholmen lå også «Hestebadet», der byens arbeidshester kunne vaskes etter dagens økt.<ref>Sigurd Heiestad: ''Her skal den ligge! Christiania – den nye by ved den gamle stad'', Tiden 1983, side 58.</ref>

I [[1874]] var Tjuvholmen forsamlingssted for byens [[sosialist]]er, med blant andre [[Olaus Fjørtoft]], den danske salmaker [[Marius Jantzen]] og [[J.O. Ljungdahl]] i spissen. Møtet på Tjuvholmen 6. juli dette året regnes som det andre sosialistmøte i byen, og det første utendørs. Etter møtet i Rasmussalen på [[Grønland (Oslo)|Grønland]] [[23. september]] [[1873]] fikk innehaverne av lokalet beskjed av politiet om at de ville miste retten til å arrangere dans om sosialistene fikk holde flere møter. På møtet på Tjuvholmen [[6. juli]] skal det ha vært rundt 500 tilhørere, på det andre møtet der [[14. juli]] bortimot 1.000. Det tredje ble holdt [[27. september]]. Et femte møte ble holdt i Turnhallen høsten 1874.<ref>Axel Zachariassen: ''På forpost. Oslo arbeidersamfund 100 år 1864–1964.'' Oslo: Oslo arbeidersamfund, 1964, side 91-100 og arbark.no [http://www.arbark.no/kalender/Kal0706/kal.htm Kalender, 6. juli], fra ''[[Korsaren]]'' 1874</ref> En del av [[Gunnar Heiberg]]s [[skuespill]] ''Tante Ulrikke'' har møtet 14. juli som modell.  Møtene ble «grundig referert i avisene, men de ble ikke tatt helt alvorlig.»<ref>[[Edvard Bull d.y.]]. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071000006#349 Arbeiderbevegelsens historie. Bd 3. Arbeiderklassen blir til (1850–1900)]. Tiden forlag, 1988. ISBN 82-10-02751-4 (besøkt 9. september 2014)''</ref>

=== Akers Mek. og havneanlegg ===
[[Akers mekaniske verksted]] lå fra 1854 på området der [[Aker Brygge]] ligger i dag, som frem til utbyggingen av Aker brygge tidlig i 1980-årene het ''Holmen''. I bukten mellom dette området og Tjuvholmen var det i 1876 båthavn (Holmens båtforening). Akers mek. planla [[tørrdokk]] på Tjuvholmen da bedriften fikk overdratt et areal på holmen og tilgrensende område i 1917, men heller ikke dette ble gjennomført. Oslo kommune kjøpte Tjuvholmen i 1914 og overdro den til havnevesenet i 1919. Havnevesenet startet utfyllingsarbeidet for ''Tyveholmsutstikkeren'' i 1925, og kaiutbyggingen skjedde etappevis frem til 1958. Knausen ble sprengt bort i forbindelse med denne utbyggingen. I 1932 var 200 meter østkai og 52 meter av søndre tverrkai ferdig. I 1934–35 ble det lagt kranspor og jernbanespor med tilknytning til sporet i Dokkveien via Filipstadbryggen. To skur på 85 x 20 og 55 x 20 meter ble ferdige i 1936.

På vestsiden ble det bygd en mindre utstikker der Renholdsverket kunne lagre gatesop og søppel før dette ble transportert ut til deponiet på Langøyene. Denne virksomheten varte frem til 1954. Avmudring og bygging av vestkaien skjedde i årene fra 1933 til 1946. I 1949–51 ble det på vestkaien oppført i alt fire skur, to av dem på 100 x 30 meter.<ref>''Oslo havns historie for tidsrommet inntil 1954''. Oslo havnevesen, 1962, side 185, 250-52 og 284. Se også [http://www.oslobilder.no/BAR/A-20027_Ua_0020_141 bilde av Tjuvholmen i 1959, nettstedet oslobilder.no](besøkt 22. januar 2012).</ref> I 1955–57 ble det oppført et fem etasjes skur,<ref>I havnesammenheng benyttes betegnelsen «skur» om alle slags bygninger.</ref> tegnet av arkitektene [[John Engh]] og [[Per Quam]]. Arealet på Tjuvholmen økte med utbyggingen fra 5 til 33 dekar, og denne utstrekning og bebyggelse ble beholdt til ombyggingen startet i 2005.

Fra 1959 til 1971 leiet [[Fred. Olsen & Co.|Fred Olsens rederi]] kaien, og deretter drev [[Nylands mekaniske verksted|Nylands mek. verksted]] verft her. Fra 1982 ble Tjuvholmen brukt til kontor (blant annet for [[Aker Engineering]]), lager og terminal. [[Statens balletthøgskole]] flyttet inn her ved opprettelsen i 1979.<ref>«Jenter med tæl bak Statens ballettskole», ''Verdens Gang'' 14. august 1979, side 37.</ref> Operahøgskolen og andre kunstnere har også hatt lokaler på Tjuvholmen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Arkitekturtidsskriftet ''[[Arkitektur N]]'' nr. 3–2013 har flere artikler om Tjuvholmen Icon Complex, Tjuvtitten, Astrup Fearnley Museet, BAHRs bygg m.m. på side 36–71. 
* Odd Brovold: ''Kjenn din havn'', Oslo Havnevesen 1990.
* ''[[Oslo byleksikon]],'' 2010-utgaven, side 568
* Gunnar Rudie: «Omkring Tyveholmen og dens historie». I: ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]],'' 3/1976, ss. 17-32.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/getfile.php/byarkivet%20%28BAR%29/Internett%20%28BAR%29/Bilder/Kart1794_s%C3%B8r%C3%B8st.jpg Kart med Tjuvholmen, 1794. Byarkivets hjemmeside] (besøkt 1. september 2014)
* [http://www.prosjekt-fjordbyen.oslo.kommune.no/delomrader/article18809-5743.html ''Tjuvholmen''. Prosjekt Fjordbyens nettsted. Oslo kommune. 26. november 2009] (besøkt 1. september 2014)
* [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20(PBE)/Internett%20(PBE)/Dokumenter/dokument/planer/tjuvholmen.pdf Prinsippsak om byutvikling på Tjuvholmen, Plan- og bygningsetaten 2002, 59 sider, pdf. Vinnerutkastet Utsyn er beskrevet fra side 23] (besøkt 1. september 2014)
* [http://www.tjuvholmen.no Tjuvholmen KS' hjemmeside] (besøkt 1. september 2014)
* [http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10049068 ''Her er Oslos heteste bydel''. VG.no, 12. januar 2013. Oversikt over kulturattraksjoner.] (besøkt 1. september 2014)
* [http://www.oslobilder.no/search?searchstring=tjuvholmen Historiske bilder av Tjuvholmen. Nettstedet oslobilder.no] (besøkt 1. september 2014)

{{Fjordbyen}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

{{Anbefalt}}

[[Kategori:Tjuvholmen| ]]
[[Kategori:Oslo havn]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]