Redigerer Tjodolv den kvinværske

{{Infoboks biografi}}
'''Tjodolv den kvinværske''' ([[Norrønt språk|norrønt]] ''Þjóðólfr enn hvinverski'' eller ''Þjóðólfr ór Hvini'') eller '''Tjodolv fra Kvine''', var en [[Norge|norsk]] [[skald]] hos kong [[Harald Hårfagre]] på slutten av [[800-tallet]] og begynnelsen av [[900-tallet]].{{tr}} 

«Hvine» er tolket som det gamle navnet på [[Fedafjorden]] der elva [[Kvina]] renner ut.{{tr}} I sin fortale til ''[[Heimskringla]]'' benevner [[Snorre Sturlason]] ham også som '''Tjodolv den frode''' (den lærde).

== Ynglingatal ==
Tjodolv er mest kjent for kvadet ''[[Ynglingatal]]'' som æret den norske [[høvding]]en [[Ragnvald Heidumhære]] i [[Vestfold]] ved å beskrive at hans [[ætt]] nedstammet fra den [[Sverige|svenske]] Ynglingeætten og den [[norrøn]]e fruktbarhetsguden [[Frøy]], også kjent som Yngve eller Yngve-Frøy.{{tr}} Ettersom Ragnvald var en påstått fetter av [[Harald Hårfagre]],{{tr}} som ble enekonge i Norge, har kvadet hatt stor betydning for den tidligste norske historieskrivningen, og dermed også for Sveriges, ettersom kvadet skildrer Ynglingeættens sveakonger.{{tr}}

''Ynglingatal'' er diktet på versemålet ''kviduháttr'',<ref>''kviðuháttr'', først attestert ved Tjodolv den kvinværske, var en forgjenger til [[dróttkvætt]], og den nest mest populære skaldeform for hyldningskvad. '''TRENGER REFERANSE'''</ref> og består av 90 halvstrofer. Kvadet er et kunstferdig dikt med mange [[kenning|kjenninger]] og mystiske henvisninger som krever stor kunnskap for å være forståelig. Diktet består av en rekke kongelige [[nekrolog]]er som strekker seg over 27 ledd. Den kan oppfattes som en [[genealogi]] hvor den gamle kongsætten øst i Sverige regnes opp, og de nordmenn som nedstammet derfra. Den aller siste var Ragnvald Heidrumhære ([[tilnavn]]et betyr «høyt til fjells») som fremdeles var i live da kvadet ble diktet, og strofene til hans ære slutter seg de til de sedvanlige lovord som skaldekvad skal ha:
{|
|
:''Av kjennenavn''
:''som konger har.''
:''Vet jeg det beste''
:''under himmelen blå:''
|
:''Ragnvald''
:''vognstyreren,''
:Heidumhår
:''heter han.''
|
|}
Snorre Sturlasson bygger ''[[Ynglingesagaen]]'' i ''Heimskringla'' nesten utelukkende på Tjodolvs ''Ynglingatal''.{{tr}} I den grad ''Ynglingatal'' og ''Ynglingesagaen'' skal ære Ragnvalds svenske forfedre, er det underlig i hvilken grad de fleste av de svenske kongene dør på ynkeligste vis.{{tr}} Fra svensk hold, ved Lars Lönnroth i en artikkel fra 1986,<ref>Lönnroth, Lars: «Dómaldi's Death and the Myth of Sacral Kingship», i J. Lindow et al. [ed.], ''Structure and Meaning in Old Norse Literature'' (Odense 1986)</ref> har ment at fortellingene virker som eneste lang norsk [[Humor|spøk]] på svenskenes bekostning: [[Frøy]]s sønn [[Fjolne]] vakler drukken rundt i huset inntil han faller ned i et [[mjød]]kar og drukner. Sønnen hans, [[Sveigde]], følger etter en dverg inn i en sprekk i en stein og kommer aldri ut igjen. Sveigdes sønn [[Vanlande]] blir kvalt av en [[mare]]. Vanlandes sønn [[Visbur]] brenner inne, og hans sønn [[Domalde]] [[Offer|ofres]] av svea-høvdingene for å få godt år. Domaldes sønn [[Domar]] døde [[sottedød]]en i [[Uppsala]] og ble brent ved [[Fyrisån]]. Domars sønn [[Dyggve]] døde også sottedød, mens hans sønn igjen, kong [[Dag den vise]], blir drept av en [[trell]] med [[høygaffel]] da han ankommer [[Gotland]] for å [[hevn]]e [[drap]]et på en [[spurv]]. Dags sønn [[Agne]] blir hengt av sin kone Skjålv, og Agnes sønner [[Eirik og Alrek]] dreper hverandre med et hestebissel ute på ridetur. Deres sønner igjen, Yngve og Alv, dreper hverandre etter å ha blitt egget av Alvs kone Bera. Det synes som om Tjodolv ikke bare diktet for de kresne, men også visste å muntre sitt publikum. 

Etter hvert skal Ynglingekongene ha vandret gjennom skogen fra Sveariket til [[Norge]]. Det utgjør et klart brudd i kongerekken, og kanskje har Tjodolv her koblet den norske ætten på den svenske genealogien, for å gi de norske kongene et guddommelig opphav og dermed større [[legitimitet]].<ref>Myhre (2015): 120 - '''TRENGER BEDRE REFERANSE'''</ref> Den første av ynglingenes konger i Norge skal ha vært [[Halvdan Kvitbein]]. Han døde sottedød på [[Toten]]. Sønnen hans, [[Øystein Halvdansson|Øystein]], ble ifølge kvadet drept på et skip da han ble truffet av roret og falt i sjøen. Øysteins sønn, [[Halvdan Øysteinsson den gavmilde|Halvdan]], døde sottedød på [[Borre]], hvor han er hauglagt. Halvdans sønn [[Gudrød Veidekonge|Gudrød]] ble drept på befaling av sin kone [[Åsa Haraldsdatter|Åsa]]. Kvadet avsluttes med Halvdans sønn [[Olav Geirstadalv Gudrødsson|Olav Geirstadalv]] og sønnesønnen Ragnvald Heidumhære.

== Haustlong ==
Tjodolv er også blitt kreditert for skjold[[dråpa]] ''[[Haustlong]]''.{{tr}} Det kan ha fått sin tittel fordi det ble diktet om høsten.{{tr}} Selv om begynnelse og avslutning mangler, er det bevart 20 strofer igjen av det. Disse forteller nok til at vi vet at det er en beskrivelse av dekorasjoner på et [[Skjold (beskyttelse)|skjold]] som avbildet [[Idunn]] med de livgivende eplene, hun som ble bortført av [[Jotner|jotnen]] [[Tjatse]], og om kampen mellom [[Tor]] og [[jotne]]n [[Rungne]]. I motsetning til ''Ragnarsdråpa'' forteller kvadet ikke om situasjoner, men gir en fargerik handlingsgang.{{tr}}

== Haraldskvedet ==
[[Haraldskvedet]] er et konstruert hyllingsdikt satt sammen av [[Finnur Jonsson]] fra uavhengige diktstrofer i flere skrifter. Han mente at dette opprinnelig var ett dikt laget av Torbjørn Hornklove. Ikke alle forskere mener at Haraldskvedet opprinnelig var ett dikt, men at det var dikt av mer enn en forfatter, og som ikke hører sammen.<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 221.</ref> Noen deler Haraldskvadet i to deler - delen som omtaler slaget omtales da gjerne som Hafrsfjordkvadet. [[Ludvig Holm-Olsen]] hevdet at det er ''tryggest å regne med at strofene som er samlet under navnet Haraldskvadet, stammer fra mer enn ett dikt, og at strofene om slaget i Hafrsfjord er diktet av Tjodolf fra Kvine''.<ref>L. Holm-Olsen, Middelalderens litteratur i Norge, Norges litteraturhistorie, bind I, redaktør E. Beyer, Oslo 1974, side 227.</ref> Olafia Einarsdottir mente at Haraldskvedet var fra tre kvad - ett om slaget i Hafrsfjord, ett om livet i Haralds hird og at noe var rester av et bryllupsdikt.<ref>Sigvald Grøsfjeld: Avaldsnes' historiske posisjon er overvurdert, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2022, side 65 med henvisning til Olafia Einarsdottir:  Haraldskvadets tilblivelse, 2007.</ref>

Strofene 7–12 handler om [[slaget i Hafrsfjord]]. Denne delen er også omtalt som Hafrsfjordkvedet. Forfatterne av sagaene er uenige om hvem som laget strofene om slaget. Kildene for disse strofene er:<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.</ref> 
* [[Fagrskinna]] inneholder strofe 7-11, som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.  
* [[Snorre Sturlason]] gjenforteller strofe 6-11 i ''[[Heimskringla]]'', som tilskrives [[Torbjørn Hornkløve|Torbjørn Hornklove]]. Torbjørn Hornkløve som var en [[Norge|norsk]] [[skald]] som var aktiv på slutten 800-tallet.
* Snorre Sturlason gjenforteller strofe 11 og 12 i ''[[Den yngre Edda]]'' som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.

Diktet sier ikke så mye om forfatteren. Men når forfatteren gjør et forbehold i strofe 12, var han neppe øyenvitne til slaget.

== Familie ==

Snorre omtaler «Torgrim fra Kvine, sønn til Tjodolv», i ''[[Olav Tryggvassons saga]]''.<ref>[[Snorre]]: ''Olav Tryggvassons saga'', kapittel 94</ref>

== Minnesmerke ==
Ved Utsikten i Kvinesdal er det satt opp en [[statue]] av Tjodolv fra Kvine.<ref>[https://www.lister24.no/nyheter/i/501d7W/en-ny-historie-om-tjodolv Bilde av statuen]</ref> Den er laget av [[Ståle Kyllingstad (1903)|Ståle Kyllingstad]] og ble avduket i 1975 av [[kronprins Harald]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://archive.today/20001231162330/http://www.vxu.se/hum/publ/humanetten/nummer15/art0406.html ''Ynglingatal''. Nya perspektiv på en kanske gammal text] av Hans Hägerdal
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Ynglingatal_(B1) Ynglingatal] (norrønt)
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Haustlǫng_(B1) Haustlǫng] (norrønt)
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Lausavísur:_Þjóðólfr_ór_Hvíni_(B1) Lausavísur] (norrønt)
* [https://web.archive.org/web/20060721053031/http://www.hi.is/~eybjorn/ugm/skindex/thjod.html Þjóðólfr ór Hvini: ''Ynglingatal''] (norrønt)

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skalder]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Fødsler på 800-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 930]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]