Redigerer Tjøme

{{Infoboks øy
| navn = Tjøme
| bilde = Vippefyret-verdensende-tjome.JPG
| bildetekst = [[Verdens Ende]] med sitt karakteristiske [[fyr|vippefyr]] er et populært utfartssted på Tjøme. [[Færder fyr]] kan skimtes i bakgrunnen drøyt en halv mil ute i [[Oslofjorden]]
| lokaltnavn = 
| lokalnavnelenke =
| plassering = Ytre Oslofjord
| areal = 24,5
| lengde = 12
| bredde =
| høyestepunkt = [[Herkelås]]
| høyde = 80,3 moh
| land = Norge
| landregiontittel = Kommune
| landregion = [[Færder]] 
| befolkning =
| befolkningsår =
| befolkningstetthet =
| alternativt posisjonskart =
| posisjonskart = Vestfold
| breddegrad = 59.1211
| lengdegrad = 10.3992
| koordinatregion = NO-07
| kartskala = 
}}{{Infoboks norsk tidligere kommune
| navn = Tjøme
| våpen = Tjøme komm.svg
| kart = NO 0723 Tjøme.svg
| fylke = [[Vestfold]]
| senter = [[Tjøme (tettsted)|Tjøme]]
| kommunenummer = 0723
| status = tidligere kommune 
| målform = [[Bokmål]]
| url = www.tjome.kommune.no
}}

'''Tjøme''' er den nest største [[øy]]a i [[Færder]] kommune, og var en egen kommune fram til 2018. Øya Tjøme ligger sørligst på vestsida av [[Oslofjorden]], 12 mil fra hovedstaden, og  preges i stor grad av fritidsbebyggelse. Historisk har næringsveiene sjøfart og [[hvalfangst]] betydd mye for Tjøme-folk.

I 2013 ble [[Færder nasjonalpark]] opprettet. Den omfatter skjærgården øst for øyene Tjøme og Nøtterøy.

== Tidligere Tjøme kommune ==
[[Fil:Tjøme kommune foto brage aronsen.jpg|thumb|Tjøme eksisterte som egen kommune fram til opprettelsen av Færder i 2018.{{Byline|Brage Aronsen.}}]]
Tjøme ble egen kommune ved innføringen av [[formannskapslovene|formannskapsloven]] i [[1837]]. Kommunen grenset i øst mot Oslofjorden, i sør lå [[Skagerrak]] og i vest [[Tønsbergfjorden]] som dannet grense mot [[Sandefjord]]. I nord skilte [[Vrengen]]sundet Tjøme fra Nøtterøy kommune.

I forbindelse med [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]] vedtok regjeringen 18. mars 2016 at Tjøme og Nøtterøy kommuner skulle slås sammen til Færder kommune fra 1. januar 2018.<ref>[https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2016-03-18-272?q=f%C3%A6rder Forskrift om sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy kommuner, Vestfold fylke]; lovdata.no</ref><ref>[http://www.notteroy.kommune.no/politikk-og-samfunn/ny-kommune-tjome-og-notteroy/ Ny kommune] {{Wayback|url=http://www.notteroy.kommune.no/politikk-og-samfunn/ny-kommune-tjome-og-notteroy/ |date=20160512163659 }}</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tjome-og-notteroy-soker-om-sammenslaing/id2471692/ Tjøme og Nøtterøy søker om sammenslåing]</ref> Dette var i tråd med kommunenes egne ønsker.

Tjøme kommune besto av de langstrakte øyene Tjøme (12&nbsp;km lang, 24,5&nbsp;km²) i nord, videre [[Brøtsø]] (1,9&nbsp;km²) og [[Hvasser]] (3,6&nbsp;km²) i sørøst. Disse tre øyene har fast bosetning og bruforbindelse. I tillegg er det 475 andre større og mindre øyer og holmer uten helårs bosetning. Noen av dem har vært bebodd tidligere, som for eksempel [[Sandø]] (fra gammelt av Sanni) (1,1&nbsp;km²), feriekoloniøya [[Hudøy|Hudø]] og [[Ildverket]]. Lengst ut mot Oslofjorden ligger [[Leistein]] og viser seilingsleden inn mot [[Vrengen]]sundet. Lengst sør ligger [[Tristein]] med [[Færder fyr]]. Det regnes som Oslofjordens sørlige endepunkt.

I den såkalte [[Tjømesaken]] ble tre personer tiltalt av Økokrim for korrupsjon og tjenesteforsømmelser innen byggesaksbehandling. Sakene gjaldt byggesaker på øyene Tjøme, Brøtsø og Hvasser på 2000-tallet.
En arkitekt og en byggesaksleder ble i 2023 dømt for grov korrupsjon.<ref>[https://www.okokrim.no/tjoeme-saken-rettskraftig.6595038-549344.html Tjøme-saken er rettskraftig] - Økokrim 20. april 2023</ref>

=== Naturgeografi ===
[[Fil:Tjøme Kløvningen ferge.JPG|thumb|[[Svaberg]] renvasket av [[Skagerrak]] på øya [[Kløvningen]]. Ferga passerer på vei mot [[Sandefjord]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Tjøme-Moutmarka-skuringsstriper.JPG|thumb|[[Sva]]berg med [[skuringsstripe]]r fra [[istiden]] i [[Moutmarka]] ved [[Verdens Ende]].{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]

Landskapet på Tjøme er kupert med tydelige knauser, kløfter og [[sva]]berg; alt ligger i retningen nord-sør, og dette gjelder for hele Færder kommune. Knauser og svaberg er preget av isens bevegelse i denne retningen. Høyeste punkt er, ifølge [[Statens kartverk]], [[Herkelås]] (80,3 moh). [[Holtekjæråsen]] er nesten like høy.

Tjøme har [[strand|strender]], [[våtmark]]er, [[skog]]er og [[kulturlandskap]] med en rik vegetasjon og flere sjeldne [[art]]er. Skogene er små, men omfatter flere typer fra vernskog ved kysten som skjermer innenforliggende skog, via løvskog til mørke granskogsområder. Planter og svaberg i strandsonen er utsatt for stor slitasje fra det omfattende [[friluftsliv]]et på øyene.

På nordre del av øya ligger innsjøen [[Kynna (Færder)|Kynna]], et vann som er rikt på dyreliv. I nord og sør har Kynna rike [[våtmark]]sbiotoper. Kynna dreneres mot Vrengensundet, og vannfallet ble på begynnelsen av 1900-tallet brukt som drivkraft for en [[mølle]].

Berggrunnen består av dypbergarten [[larvikitt]], mens løsmassene er [[morene]]-, [[sand]]- og [[leire]]jord. Tjøme ligger utenfor det store [[Ra (geologi)|raet]] som går gjennom Vestfold, men en eldre morene som av naturgeografer kalles [[Tjøme-Hvaler-trinnet]] krysser Tjøme og kan sees blant annet i [[Moutmarka]] og på [[Sandø]]. Tidligere kaltes denne morenen Tjøme-raet.<ref>[[Lorens Berg]]: ''Tjømø – en bygdebok''. Kristiania 1920. s.20</ref> I strandkanten er det lett å finne [[fossil]]er i løsblokker som er transportert av [[istiden|isen]].

=== Fauna ===
Tjøme-naturen inneholder mange sjeldne [[fugler|fuglearter]], som blant annet [[rørsanger]], [[sivsanger]] og [[sothøne]]. Andre arter er [[nattergal]], [[fuglekonge]], [[gjerdesmett]], [[spurveugle]], [[flaggspett]], [[grønnspett]], [[svartspett]] og [[hønsehauk]]. [[Gravand]], Norges største and, hekker i våtmarksområdet [[Kolabekkilen]] og kan observeres i stort antall. Der hekker også [[gråhegre]]. Andre sjøfugler er blant annet [[tjeld]] og [[ærfugl]]. Det er ellers en stor mengde [[måker]] og andre, vanlige arter.

Av ville dyr på Tjøme finnes blant annet [[elg]], [[rådyr]], [[rødrev|rev]], [[grevling]] og [[ekorn]]. Dessuten kan [[mink]] sees både i skogen og på holmer og skjær. Tjøme er også kjent for et usedvanlig rikt insekt-liv – svært mange arter er funnet for første gang i Norge her og mange er fortsatt bare kjent fra Tjøme. Særlig [[Sandø]], [[Hvasser]] og [[Moutmarka]] i den søndre enden av Tjøme er kjent for sin rike [[insekter|insektfauna]]. Innenfor et lite område i det søndre delen av kommunen ble rundt to tredjedeler av alle arter av [[sommerfugler]] kjent fra Norge funnet. Tjøme er også rik på [[biller]] og [[tovinger]]. Den fredede rødlistearten [[blodigle]] finnes i Tjømes innsjø, Kynna.<ref>Dolmen, Økland, Syvertsen og Rabben; ''Blodiglas utbredelse og levevis i Norge'' i ''Fauna'' 47, 1994, side 214–229</ref>

=== Friarealer ===
I samarbeid med [[Oslofjordens Friluftsråd]] har Tjøme kommune sikret 4&nbsp;km² (omtrent 12&nbsp;% av kommunens areal) som friarealer. Dette er friluftsområder åpne for alle. Det gjelder populære utfartssteder som [[Mostranda]] og [[Verdens ende]] med det karakteristiske vippefyret helt sør på Tjøme, flere fine strender på Hvasser (blant annet [[Lilleskagen]], [[Fynsletta]] og på Syd) samt ei rekke øyer, for eksempel [[Ildverket]]. Det er også en rekke områder og øyer i privat eie der folk er velkomne, for eksempel på [[Sandø]] utenfor [[Sandøsund]] ved [[Hvasser]]. Forsvarets tidligere eiendom [[Tjønneberget]] på Hvasser ble i 2010 åpnet for publikum til friluftsformål. En del av de nevnte områdene ligger nå innenfor [[Færder nasjonalpark]].
<gallery widths="140" heights="110" style="font-size:95%">
Fil:Tjøme_Moutmarka_a.JPG|Fra [[Moutmarka]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme_Mostein.JPG|[[Mostein]] er bare en av de mange vakre øyene i Tjømes skjærgård.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme_Sandø_a.JPG|[[Sandø]] har flotte sandstrender. Øya er et populært utfartssted for folk med egen båt.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme Lilleskagen badestrand.JPG|[[Lilleskagen]] på [[Hvasser]] er en av kommunens største og mest populære badestrender.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
</gallery>

=== Naturvern ===
Hele skjærgården øst for øyene Tjøme og Nøtterøy er vernet og ligger innenfor [[Færder nasjonalpark]]. Vernet gjelder også havbunnen. Også [[Moutmarka]] som ligger på øya Tjøme vest for Verdens Ende er en del av [[Færder nasjonalpark]].

En del av gården [[Rød-Dirhue landskapsvernområde|Rød]] ved Tjøme sentrum har vært fredet etter lov om naturvern fra 1942, men er fra 2006 regulert til landskapsvernområde. Øya [[Sandø]] ble fredet etter samme lov i 1950-årene, men den ubebodde delen av øya er landskapsvernområde innenfor nasjonalparken. Det er opprettet [[landskapsvernområde]]r for planter og dyr og [[naturreservat]] for sjøfugl på mange holmer og skjær. [[Storemyr-Fagerbakken landskapsvernområde]] på Hvasser er et av de største.

På Lindhøy er flere gamle [[lind]]etrær fredet.

=== Tettsteder ===
[[Fil:Tettsteder i Tjøme.JPG|thumb|Tidligere Tjøme kommune hadde to tettsteder, ett på øya Tjøme og ett på øya [[Hvasser]]. ]]
Statisisk sentralbyrå regner at øya Tjøme har ett [[tettsted]], [[Tjøme (tettsted)|Tjøme]] med et folketall på 2925 (1.1.2016).

=== Nærings- og arbeidsliv ===
Mange på Tjøme lever av sommerturismen. Flere småbedrifter og håndverksfirmaer, blant annet båtverksteder, snekkerfirmaer og større service- og [[handel]]ssektor er større enn folketallet skulle ilsi. Handelsnæringen er konsentrert om Tjøme sentrum.

En ikke ubetydelig del av innbyggerne har arbeid utenfor øya, med [[pendling]] blant annet til Nøtterøy, Tønsberg og Oslo, eller som [[selvstendig næringsdrivende]] i frie yrker.

På halvøya [[Mågerø]] nordøst på Tjøme lå [[radar]]stasjonen [[Mågerø|CRC Mågerø]]. Det var [[Luftforsvaret]]s kontroll- og varslingsstasjon for [[Østlandet]] og Tjømes største arbeidsplass etter kommunen. 14. juni 2012 vedtok [[Stortinget]] at Luftforsvarets stasjon Mågerø skulle legges ned.<ref>[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53262&dnid=1 Voteringsoversikt for sak: Et forsvar for vår tid] – Stortinget 14. juni 2012</ref> Stasjonen legges ned innen 2016.<ref>[http://db.no/2014/11/26/nyheter/innenriks/politikk/samfunn/utenriks/36428261/ – Vil svekke flysikkerheten]</ref>

[[Landbruk|Jordbruk]] og [[fiske]] har fremdeles en viss betydning for Tjømes næringsliv. Flere fiskebåter er registrert, og det er fiskerihavn på Verdens Ende. [[Reketråling]] i Ytre Oslofjord og Skagerrak er viktigste fiskerivirksomhet. Skauen gård er Tjømes eneste melkeprodusent.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hovland, John M. | utgivelsesår = 1995 | tittel = Sjøbrott og nybrott | utgivelsessted = [Borgheim] | forlag = Laget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030700093 | side = }}</ref>

=== Samferdsel ===
[[Fil:Vrengenbrua.jpg|thumb|[[Vrengenbrua]] forbinder Tjøme med [[Nøtterøy]] og fastlandet.]]
[[Fil:Tjøme Røssesundbrua b.JPG|thumb|[[Røssesundbrua]] sett fra Ormelet på Tjøme mot [[Brøtsø]].]]

I nord ligger det krokete [[Vrengen]]sundet som et skille mellom Tjøme og Nøtterøy. Tidligere gikk det en [[pram]] som en enkel ferje mellom Nøtterøy og Tjøme. Ferjeleiene var fra [[1886]] [[Kjøpmannskjær]] på Nøtterøy og Fergeodden på Tjømesida. Rundt [[1900]] ble det anlagt en liten [[kabelferje]]. Ferja ble seinere motorisert. Tjøme var et populært utfartssted med stadig økende trafikk. På en fin juli-søndag i 1926 ble det fraktet hele 144 biler med den vesle motorferja, som bare tok ganske få biler av gangen, over Vrengensundet. Det ble derfor bestemt å bygge ei bru over sundet, og i [[1932]] sto hengebrua [[Vrengenbrua|Vrengen bro]] ferdig. Den gav øya fast veiforbindelse til Nøtterøy og [[Tønsberg]] (nåværende [[fylkesvei 308|riksvei 308]]). I [[1981]] ble det bygd ei breiere betongbru med en høyde på 27 meter og en lengde på 465&nbsp;meter. Vrengenferja fortsatte for øvrig i Røssesund, men i [[1952]] overtok den 14 meter høye [[Røssesundbrua]] mellom Tjøme og Brøtsø.

Fra Tjøme var det fra slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] [[dampskip]]forbindelse til Tønsberg, [[Kristiania]] og Sandefjord. De lange rutene til hovedstaden ble supplert av lokale rutebåter. Det var i alt elleve faste anløpssteder for slike båter på Tjøme, de fleste på østsida. Turen til Tønsberg tok tre, seinere to, timer og gikk også innom Nøtterøy. Båtene gikk fram til [[1950-årene|1950-tallet]]. Om sommeren brakte de i helgene med seg arbeidende fedre til deres ferierende familier på Tjøme, og disse båtene ble derfor ofte kalt «Pappabåten».

I 1990-årene var Fergeodden på Tjøme anløpssted for hurtigbåtrute i sommersesongen mellom [[Arendal]] og Oslo.

Fra ca. 1920 ble det rutebilforbindelse til Tønsberg, og [[buss]]elskapet [[Øybuss]] trafikkerte øyene fra [[1941]] til [[1996]]. I dag kjører [[Unibuss]] rute fra [[Sandøsund]] til Tønsberg, Horten og Holmestrand på oppdrag fra [[Vestviken kollektivtrafikk]]. Samme selskap trafikkerer også korresponderende rute Sundene - Verdens Ende.<ref>[https://busmaps.com/en/norway/public_transit-line-022-Sundene-Verdens-Ende-674326304-3854056757 busmaps.com]</ref>

Det 43 meter høye [[Færder fyr]] på [[Tristein]] er et hovedmerke for skip og båter som går ut og inn av Oslofjorden. På [[Hvasser]] er det [[los]]stasjon for [[Ytre Oslofjord]]. [[Tjøme radio]] har ansvar for båttrafikken fra [[Sverige|svenskegrensa]] til [[Farsund]] og på [[Mjøsa]], men stasjonen er nå betjent fra Horten.

=== Medier ===
Regionalt er Tjøme en del av [[Tønsbergregionen]]. [[Tønsbergs Blad]] har størst dekning, mens
[[Lokalavisen Øyene|Øyene]] er en lokalavis som kun utkommer en gang i uken og kun satser på lokalstoff for øyene [[Nøtterøy]] og Tjøme i [[Færder]] kommune, og [[Husøy (Tønsberg)|Husøy]] i [[Tønsberg]] kommune.

=== Turisme og fritidsbebyggelse ===
[[Fil:Ormelet pensjonat Tjøme.jpg|thumb|Ormelet pensjonat hører til de historiske overnattingsstedene på Tjøme]]
[[File:Havna hotell på Tjøme 2017.jpg|thumb|Havna hotell på Tjøme i 2017, et av de mest kjente turiststedene på øya.]]
Det kommer hver sommer en stor mengde feriegjester og hyttefolk til Tjøme. Tjømlingene kaller vanligvis feriegjestene fra hovedstadsområdet for «[[badegjest]]er». Da øker folketallet på øyene fra rundt snaut 5000 til om lag 40 000, noe kommunens handelsbedrifter og håndverkere lever godt av.

Tjøme har flere private [[fritidsbolig]]er (ca. 2 200) enn helårsboliger (ca. 1 800). Hyttene ligger ofte innimellom vanlige hus, og eiendommene beslaglegger store strandområder. Gjennomsnittlig pris for de 52 hyttene som ble solgt i [[2004]] var 3,4 millioner kroner, deriblant Vestfolds dyreste fritidseiendom til 20 millioner kroner. Færder er dermed den dyreste hyttekommunen i landet. For å unngå tomme hus utenfor sommersesongen, er det [[boplikt]] ved kjøp av helårsbolig i kommunen. Det er imidlertid stor politisk uenighet om hytte- og strandsonepolitikken. En helårsbolig som passer til hytte, vil øke sterkt i verdi dersom den kan selges som det. Ulempen er at grender kan legges øde om vinteren og at unge, utflyttede tjømlinger ikke har råd til å vende hjem.

[[Det norske kongehuset|Den norske kongefamilien]] har privat feriested på [[Mågerø]].

Tjøme har også [[Havna hotell]], hytteutleie, [[campingplass]]er, [[pensjonat]]er og restauranter. I Tjøme sentrum er det en liten, men idyllisk [[golfbane]] med ni hull, anlagt i [[1991]]. På øya [[Hudøy]] (eller Hudø eller Hui) rett vest for Tjøme er det dessuten [[feriekoloni]] for barn fra [[Oslo]]. Feriekoloniene ble tidligere drevet av [[Oslo]] kommune, men kommunen samarbeider i dag med [[Kirkens bymisjon]] i [[Oslo]]. Ellers driver [[Røde Kors|Norges Røde kors]] kurs- og aktivitetssenter på [[Eidene]] hele året. [[Eidene senter]] har lange tradisjoner, blant annet som hjem for «nervøse barn» før krigen. Senteret er i dag åpent for alle, men eldre og funksjonshemmede prioriteres.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoff, Mimi | utgivelsesår = 1965 | tittel = Turismen på Tjøme | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017032148014 | side = }}</ref>

== Politikk ==

Som følge av kommunesammenslåingen ble det avholdt felles kommunevalg på Nøtterøy og Tjøme samtidig med stortingsvalget 2017. Det ble da valgt representanter til kommunestyret i den nye Færder kommune.

=== Kommunestyrevalget 2015 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti1 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti2 = [[Høyre]]
|parti3 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti5 = Tjømelista
|parti4 = [[Venstre]]
|parti6 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti8 = 
|parti7 = Felleslisten [[Rødt (norsk parti)|Rødt]]/[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
|parti9 = Andre
|parti1prosent = 29,9
|parti2prosent = 18,9
|parti3prosent = 18,9
|parti4prosent = 12,7
|parti5prosent = 8,9
|parti6prosent = 8,5
|parti7prosent = 2,2
|parti8prosent = 
|parti9prosent = 
|parti1stemmer = 804
|parti2stemmer = 508
|parti3stemmer = 508
|parti4stemmer = 342
|parti5stemmer = 238
|parti6stemmer = 227
|parti7stemmer = 58
|parti8stemmer = 
|parti9stemmer =  
|parti1stemmerendring =	
|parti2stemmerendring =	
|parti3stemmerendring =	
|parti4stemmerendring =	
|parti5stemmerendring =	
|parti6stemmerendring =	
|parti7stemmerendring =	
|parti8stemmerendring =	
|parti9stemmerendring =	
|parti1prosentendring = -1,8
|parti2prosentendring = -9,7
|parti3prosentendring = -0,7
|parti4prosentendring = +4,4
|parti5prosentendring = +3,9
|parti6prosentendring = +8,5
|parti7prosentendring = +2,2
|parti8prosentendring = 
|parti9prosentendring = -6,6
|parti1seter = 	6
|parti2seter = 	4
|parti3seter = 	3
|parti4seter =	2
|parti5seter =	2
|parti6seter =	2
|parti7seter =	
|parti8seter =	
|parti9seter =	
|parti1seterendring = 
|parti2seterendring = -3
|parti3seterendring = 
|parti4seterendring = 
|parti5seterendring = +1
|parti6seterendring = +2
|parti7seterendring = 
|parti8seterendring = 
|parti9seterendring = 
|parti1formannskap = 2
|parti2formannskap = 1
|parti3formannskap = 1
|parti4formannskap = 1
|parti5formannskap = 
|parti6formannskap = 
|parti7formannskap = 
|parti8formannskap = 
|parti9formannskap = 
|valgdeltakelse = 66,8
|sumstemmer = 2 714
|sumseter = 19
|sumformannskap = 5
|ordfører = [[Bente Kleppe Bjerke]]	
|ordførerparti = Ap	
|varaordfører = Pål Petter Syse
|varaordførerparti = Tjømelista
|merknader = Kilde: [http://valgresultat.no/ valgresultat.no] og [https://www.tjome.kommune.no/politikk-og-samfunn/styrer-rad-og-utvalg/ Tjøme kommune]	
}}

== Kultur ==

=== Navnet Tjøme ===
Navnet ''Tjøme'' uttales ''Kjømme'' slik det også er skrevet på enkelte eldre dokumenter, bl.a. i det engelske sjøkartatlaset [[The English Pilot]] fra 1780. Vokalen "''ø''" i ''Tjøme'' uttales kort. ''Tjømø'' var lenge den offisielle stavemåte; denne formen oppsto i unionstiden med Danmark. I fornorskingsprosessen på begynnelsen av 1900-tallet ble det diskutert hvordan kommunenavnet burde bokstaveres. Språkforskere hadde da klarlagt at øynavnet antakelig stammet fra det norrøne ''Tjúma'' som kan være avledet fra «taumr», det vil si tau, og henger kanskje sammen med øyas langstrakte form. Formen ''Tjøme'' ble valgt selv om den ikke var helt i overensstemmelse med lokal uttale.<ref>[[Lorens Berg]]: ''Tjømø – en bygdebok''. Kristiania 1920. s. 279</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Hvasser og Tjøme | isbn = 8299487501 | utgivelsessted = Hvasser | forlag = Sports Enterprises | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022803022 | side =30 }}</ref>

En person fra Tjøme omtales som en ''tjømling''.

=== Kirkebygg og monumenter ===
[[Fil:Tjøme kirke.JPG|thumb|[[Tjøme kirke]] er fra [[1866]].]]
[[Fil:Minne om falne fra Tjome i 2.verdenskrig.JPG|thumb|Minne om falne fra Tjøme i 2. verdenskrig ved Tjøme kirke. Minnesmerket bekranses hver 17. mai.]]
I Tjøme sentrum ligger [[Tjøme kirke]], en steinkirke av [[larvikitt]] fra [[1867]]. Deler av inventaret er fra en eldre middelaldersk kirke som ble revet, middelaldersk [[krusifiks]], [[barokken|barokk]] [[altertavle]] og [[prekestol]]. På Hvasser ligger den vesle [[Hvasser kirke]] fra [[1902]]. 100 meter øst for Rød gård står [[Finn-Henrik Bodvin]]s eiketre-monument over Tjøme-dikteren [[Alf Larsen]], reist i [[1985]] og inspirert av Larsens dikt om øyas eikeskog som ikke lenger fins. Ikke langt fra vippefyret på Verdens Ende sees den omstridte skulpturen ''Sjømannshustruen'' fra [[2004]] av [[Nina Nesje]], og i [[Sandøsund]] står [[Ståle Kalvik]]s ''Brottet'' fra [[2005]]. Av andre monumenter kan nevnes [[bautastein|bautaen]] ved Tjøme kirke over øyas falne under [[andre verdenskrig|krigen]] og ordførerbystene ved bruene over Vrengen og Røssesund.

=== Bygdebokarbeid ===
I 1920 fikk Tjøme kommune sin bygdebok. Den er skrevet og redigert av landets pioner på [[lokalhistorie]], [[Lorens Berg]]. Tittelen er ''Tjømø – en bygdebok''. Boka var del av en serie bygdebøker for Vestfold-bygdene. Tjømeboka er såkalt emnedelt, med separate artikler om geologi og landformer, [[botanikk]], [[byggeskikk]], sjøfarts- og kirkehistorie, samt en omfattende gårds- og slektshistorie. De enkelte kapitler er skrevet av anerkjente forfattere på sine fagfelt: bl.a. arkeologen [[A. W. Brøgger]], geologen [[Jakob Schetelig]], botanikeren [[Rolf Nordhagen (botaniker)|Rolf Nordhagen]] og kunsthistorikeren [[Anders Bugge]].<ref>[[Lorens Berg]]: ''Tjømø – en bygdebok''. Kristiania 1920.</ref>

=== Tusenårssted ===
[[Fil:Tjøme tusenårssted.JPG|thumb|Tjømes tusenårssted på [[Verdens Ende]] fotografert under en friluftsgudstjeneste i august 2006.{{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Tjøme kommunes [[tusenårssted]] er en enkel, sirkelformet plass på [[Verdens ende]], et sted med historisk forankring og et av fylkets mest populære turområder.

Selve plassen er formet som en sirkel, belagt med steinheller og innringet av bjelker i heltre som er forankret i steinblokker og fungerer som benker. Naturen rundt er beholdt med en forsiktig forskjønning, stien fra parkeringsplassen er opparbeidet til «et naturlig sted for utforskning, lek og opplevelse», og plassen er blitt «en ny arena for kunst, kultur og folkelige arrangementer». Planene for tusenårstedet ble utarbeidet av [[sivilagronom]] [[Marianne Leisner]] og omfattet også å meisle inn korte, poetiske tekster på steinhellene som moderne [[helleristning]]er og uttrykk for «respekt for fortiden og tro på fremtiden».

=== Gamle Ormelet ===
Av andre kultursteder på sommerøya må nevnes [[Gamle Ormelet]], også kalt Tjøme kunst- og kultursenter. Det er et populært [[galleri]] og konsertsted som holder åpent i [[sommer]]månedene for tilreisende, hyttefolk og fastboende. Gamle Ormelet åpnet i [[1991]], men helt siden [[1923]] har det vært pensjonat, og seinere danselokale, på stedet. Eier og leder er [[Dorte Endresen]].

=== Tjøme-sangen ===
Dikteren og tjømlingen [[Alf Larsen]] har skrevet «Tjømø-sangen». Melodien er av [[Åge Myklegård]], domorganist i Tønsberg.

== Historie ==
[[Fil:Tjøme Nordre Sundene gård.JPG|thumb|Nordre [[Sundene]] gård ved [[Vrengen]]sundet. Mye av den gamle bebyggelsen på Tjøme er vendt mot sjøen som var den viktigste kommunikasjonsåren til langt ut på 1900-tallet. I våningshuset på Sundene var Tjømes første [[dagligvareforretning|landhandleri]], etablert midt på 1800-tallet. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Grevskapsmålinger 9D2 15, Vestfold, 1812.jpg|thumb|Kart over deler av Tjøme fra 1812. [[Tjøme kirke]] er markert nederst til venstre.]]
Da den opptil 3000 meter tjukke iskappa ble borte etter [[siste istid]] for ti tusen år siden, begynte Tjømelandet å reise fra havet. Havet stod 50 meter høyere for 5-6000 år siden enn det gjør nå, og ti meter høyere omkring år [[2000 f.Kr.]]. Fra denne tida er det spredte [[steinalderen|steinalderfunn]] på Tjøme, høyst sannsynlig fra fiskere. Det er likevel ingen sikre bevis på fast bosetning før [[viking]]tida.

[[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller i sine kongesagaer at [[Sverre Sigurdsson|Kong Sverre]] rodde gjennom [[Vrengen|Grindholmasundet]] nord på Tjøme på jakt etter [[baglerne]] i [[1201]]. I [[1718]] var [[Peter Wessel|Tordenskiold]] i Sandøsund på Hvasser med orlogskipet ''Lolland''. Herfra seilte han videre til danskekongen med beskjed om at den svenske [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] hadde falt.

Tjøme hørte på 16- og 1700-tallet til [[Laurvig Grevskab]]. Bøndene på Tjøme var fritatt for å levere [[trekull]] til [[Fritzøe jernverk|jernverket]] i Larvik fordi det var lite skog på Tjøme.

===Turisme===
Omkring år 1900 var Tjøme i ferd med å bli et populært utfartssted for såkalte ''[[badegjest]]er'' fra hovedstaden. En forutsetning for dette var de gode kommunikasjonene mellom hovedstaden og øyene i ytre Oslofjord. Badegjestene losjerte hos private; det ble etablert en rekke [[pensjonat]]er og hoteller, og de skaffet seg egne fritidsboliger.

På Tjøme var det fremdeles for hundre år siden skikken å flytte i [[bryggerhus]]et om sommeren, slik at det ble ledig plass i kjøkken og stue. Den ledige plassen ble ofte leid ut til badegjester.

Et vanlig bolighus kunne ombygges til pensjonat ved å bygge på loftsetasjen slik at det ble plass til flere soverom. En stor glassveranda var pensjonatets sikreste kjennetegn, og et soveanneks kunne utvide kapasiteten. Pensjonatdriften var viktigst i 1930-årene. Folk hadde da i større grad fått regulert [[ferie]]. I 1936 var det 25 pensjonater i drift samtidig. Mange av disse ble drevet i kombinasjon med jordbruk, slik at produkter kunne brukes til pensjonatdriften. Flere av Tjømes eksisterende bedrifter i hotellbransjen har sin opprinnelse i pensjonatdriften.<ref>Trine Hanson: Pensjonatdriften på Tjøme. Tjøme kulturkontor 1994. [http://www.nb.no/nbsok/nb/ae7db597212dd2ec3d42e6f677657f8e?index=10#1 i bokhylla.no]</ref>

===Administrasjon===
Tjøme var fra gammelt et [[anneks]] til Nøtterøy, men ble eget [[prestegjeld]] i [[1872]]. Tjøme var en del av [[Jarlsberg og Larvik amt]] fram til [[1919]] da [[amt]]et skiftet navn til Vestfold fylke.

===Skole===
Etter at [[Norske skolelover|skoleloven]] ble innført i [[1739]], var det [[omgangsskole]] på Tjøme og Hvasser. Faste skoleordninger med egne skolebygninger kom på [[1860-årene|1860-tallet]] da den nye skoleloven krevde det. Kommunen har siden hatt i alt åtte faste skoler, hvorav to er i bruk i dag. [[Tjøme ungdomsskole]] like nord for Tjøme sentrum er den nyeste. Den ble tatt i bruk i [[1990]] og får elever fra kommunens [[barneskole]], [[Lindhøy skole]], som ble bygd sør for sentrum i [[1952]]. [[Hvasser skole]], opprinnelig fra [[1886]], var den siste grendeskolen som var i drift.

=== Kulturminner ===
{{Utdypende artikkel|Liste over kulturminner i Tjøme}}
Det er få [[arkeologiske kulturminner]] registrert på Tjøme, og en årsak er åpenbart at da de første menneskene kom til det som i dag er Norge lå det som i dag er Tjøme under vann. Det er likevel enkelte funn fra yngre steinalder. Innenfor [[Storemyr – Fagerbakken landskapsvernområde]] på Hvasser er et helt spesielt kulturminne, som trolig har vært brukt i seremonielle sammenhenger. På [[Holtekjæråsen]] og [[Herkelås]] er det [[gravrøys]]er som er fra [[bronsealderen|bronsealder]] eller [[jernalderen|jernalder]].

[[Tjøme kirke]] med bevart inventar fra middelalderkirken som sto på samme sted er et av kommunens viktigste [[kulturminne]]r.

Det er fredet flere hus fra etterreformatorisk tid på Tjøme, blant annet våningshus på Nordre Sundene, [[Holtane]] og ei [[steinstue]] i Humlesekken nær Verdens Ende. En rekke enkeltbygninger og bygningsmiljøer fremstår som kulturminner og kulturmiljøer selv om de ikke er formelt vernet, bl.a. finnes det lange steingjerder som minner om at utmarka på Tjøme var en viktig beiteressurs for et par hundre år siden.

Innenfor [[Færder nasjonalpark]] er det flere viktige kulturminner, blant annet ruinen av landets eldste fyr på [[Store Færder]]. Både ruinen og [[Færder fyr]] på Tristein er fredet etter lov om kulturminner. En rekke sjømerker er interessante kulturminner, blant annet steinvarden på [[Leistein]]. Flere [[skipsvrak]] i farvannene rundt Tjøme er fredet på grunn av sin alder.

En rekke forsvarsinstallasjoner fra [[Festung Norwegen]] er bevart på Tjøme, bl.a. [[Torås fort]] er et fredet krigshistorisk kulturminne fra [[andre verdenskrig]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sørlie, Rune | utgivelsesår = 2009 | tittel = Festung Tjøme | utgivelsessted = [Tjøme] | forlag = [R. Sørlie] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112007585 | side = }}</ref>

<gallery widths="140" heights="110" style="font-size:95%">
Fil:Tjøme gravrøys Holtekjærasen.JPG|Et automatisk fredet kulturminne, en [[gravrøys]] på en av Tjømes høyeste åser, [[Holtekjæråsen]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme Kråkerebåen.JPG|Kråkerebåen i [[Vrengen]]sundet er et [[kulturminne]] fra [[seilskutetida]]. Eieren av [[Kråkere gård]] var i siste halvdel av 1800-tallet kommunens største skipsreder. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme Leistein varde.JPG|På øya [[Leistein]] står en hvitmalt [[varde]] av ukjent alder og viser innseiling til [[Vrengen]]sundet. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Holtane nedr (7).JPG|Fredet våningshus på Nedre [[Holtane]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}} 
Fil:Tjøme Rød gard.JPG|Rød gård, som ligger nær [[Tjøme kirke]], var en av kommunens større gårder, og eierne på 1800-tallet var også sjøfolk. Dikteren [[Alf Larsen]] har bodd her, og i dag brukes eiendommen som [[golfbane]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme-Sundene-Strandgården-b.JPG|Strandgården på Nordre Sundene, er fredet etter [[lov om kulturminner]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Steinstue Tjøme.JPG|[[Steinstue]] på Tjøme, fredet som kulturminne. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Lorens Berg]]: ''Tjømø – en bygdebok''. Kristiania 1920. [http://www.nb.no/nbsok/nb/21b05eeb980f484a94eaf1b57233dcd6?index=5#16 i Bokhylla.no]
* [[Statens kartverk]]: Turkart Tjøme. 1:25000. Utgitt 1996.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.oyene.no/ Nyheter fra Tjøme og Nøtterøy i avisa Øyene]
* [https://snl.no/Tjøme__tidligere_kommune Tjøme (tidligere kommune)] - Store norske leksikon
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=tj%F8me&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier fra Tjøme 1901–1953]; Galleri Nor
* {{Arkivportalen|type=aktør|no-IKAK_arkiv000000011918|tekst=Historiske arkiver etter Tjøme kommune}}

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tjøme kommune]]
[[Kategori:Tjøme| ]]
[[Kategori:Øyer i Færder]]
[[Kategori:Øyer i Oslofjorden]]