Redigerer Tivoli (København)

[[Fil:Tivoligardens2.jpg|thumb|Tivolisjøen med pagoden, og med berg-og-dal-banen ''Dæmonen'' i bakgrunnen]]
{{Koord|55|40|25|N|12|34|5|E|vis=tittel}} 
'''Tivoli''' er en [[fornøyelsespark]] i det sentrale [[København]], like over gaten fra sentralstasjonen. Den dekker et areal på 82&nbsp;717&nbsp;m².

Parken ble grunnlagt i [[1843]] av journalisten [[Georg Carstensen]] (1812–1857), og er anlagt på en del av det området som utgjorde [[Københavns voller|vollene]] og vollgravene rundt Københavns gamle festningsanlegg. Den gang var området som anlegget lå og fremdeles ligger på, utenfor Københavns vesterport. Fornøyelsesparken ble stiftet som et aksjeselskap, og mange av aksjonærene var håndverkere som selv hadde vært med på byggingen. 

Tivolis blanding av parkmiljø, [[Tivolis Koncertsal|konsertsal]], restauranttilbud, kjøreattraksjoner (25 i antall) og opptredener har blitt brukt som forbilde for flere andre fornøyelsesparker. Med over tre millioner besøkende i året utgjør Tivoli et av [[Norden]]s fremste turistmål.

Tivoli eies av Tivoli ⅍, som er [[Børsnotering|notert]] på [[Københavns Fondsbørs]].

== Historie ==
Da Tivoli åpnet første gang, het det ''Kjøbenhavns Tivoli og Vauxhall'', oppkalt etter fornøyelsesparkene ''Jardin de Tivoli'' i [[Paris]] (som tok navn etter Tivoli utenfor [[Roma]]) og ''Vauxhall Gardens'' i [[London]].

Tivoli ble anlagt på vollenes flate forterreng, på Vestervold nær Kalvebod strand. Det var derfra [[svensk]]ene prøvde å storme København natt til 19. februar 1659, ikledd hvite kapper for ikke å være synlige mot [[snø]]en. De tok seg gjennom en åpning for vannforsyningen, der [[Vandkunsten]] og Stormgade ligger i dag. Derfra gav den tilfryste vollgrav dem adgang til den beleirede byen, som imidlertid møtte dem med en skur av stein, bjelker, kokende vann og brennende [[tjære]]. Ved daggry hadde danskene mistet bare 12 mann, mens de angripende svenskene hadde mistet bortimot 600. De hvite kappene deres fikk københavnerne til å si at det var bra svenskene selv hadde tatt med seg likskjorter hjemmefra. Men selv om svenskene måtte trekke seg tilbake, opprettholdt de beleiringen av København i enda et halvt år, til en dansk-[[hollandsk]] [[flåte]] kom til unnsetning. – Tivoli-sjøen er en synlig rest av den gamle vollgraven. Det ble sagt at det fremdeles ligger [[skjelett]]er etter falne svensker på Tivoli-tomten.<ref>Peder Bundgaard: ''København – du har alt'', forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4</ref> Fire svensker rakk opp på vollens brystvern – den fremste ble stukket ned av [[Claus von Ahlefeldt]]s [[partisan]] (et stikkvåpen som ble mye brukt mellom år 1400 og 1700), Våpenet ligger bevart på ''Nationalmuséet'' i København, og Ahlefeldt ble i [[1660]] utnevnt til øverstkommanderende i [[Norge]].<ref>R. Broby-Johansen: ''Det gamle København'' (s. 45), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7</ref>

15. august 1943 feiret Tivoli sin hundreårsdag, og satte samtidig besøksrekord med 112&nbsp;802 gjester på én og samme dag.

25. juni 1944 ble Tivoli bombet. [[Tysker]]ne hevdet at en dansk motstandsgruppe stod bak, men københavnerne visste at det var en gruppe fra [[Schalburgkorpset]], kjent som Peter-gruppen, som hadde ødelagt Tivoli som hevn for bombingen av et dansk firma som produserte våpen til tyskerne. Tivoli fikk omfattende skader, blant annet brant [[Tivolis Koncertsal|konsertsalen]] og [[Glassalen]] ned. Den nye konsertsalen sto ferdig i 1956.

== Teater ==
[[Fil:Pantomimeteatret.jpg|miniatyr|Pantomimeteateret]]
[[Fil:Harlekin Columbine Tivoli Denmark.jpg|miniatyr|''Columbine'' og ''Harlequin'']]

Friluftsteateret bygd i datidens [[historisme]] inspirert av kinesiske bygninger i 1874, arkitekt var V. Dalerup. Bygningen har inskripsjonen «Glæder fælles med folket» utført med kinesiske tegn. Sceneteppet er utformet som en utspilt [[påfugl]]hale, og det oppføres [[pantomime]]r av [[italia|italiensk]] type som ble introdusert i Danmark av italieneren Giuseppe Casorti. Denne tradisjonen, som kan føres tilbake til den italienske [[Commedia dell'arte]], holdes ved like i pantomimer med skikkelsene ''Cassander'' (den gamle faren), ''Columbine'' (hans vakre datter), ''Harlequin'' (hennes elsker), og – særlig populær blant de yngste i publikum – den dumme tjeneren ''Pierrot''.

== Attraksjoner ==
Den eldste og fremdeles mest kjørte attraksjoner på Tivoli er «Rutschebanen», en av verdens eldste ennå fungerende berg-og-dal-baner, bygd i [[1914]]. Over en million passasjerer får hvert år oppleve denne klassiske turen. Rutschebanen stod opprinnelig i [[Pildammsparken]] i [[Malmö]] under [[den baltiske utstillingen]] tidligere samme år, men ble så montert ned og flyttet til Tivoli. Tivoli har fire berg-og-dal-baner. De tre andre er ''Dæmonen'' (uten gulv), ''Karavanen'', (familievennlig) og ''Odinekspressen''.

I den lille Tivolisjøen står det en kinesisk [[pagode]]. 

Haven har cirka 115&nbsp;000 elektriske pærer i mange farger. De opplyser anlegget etter mørkets frembrudd. Tivoli fikk sine første [[Radiobil|radiobiler]] i [[1926]]. Tivoli har også verdens høyeste karusell, ''Himmelskibet'', som er 80 meter høy og ble innviet i [[2006]]. Den ble bygd av det [[østerrike|østerrikske]] firmaet ''Funtime''.

== Musikk ==
Komponisten [[Hans Christian Lumbye]] (født 1810 – død 1874) var Tivolis musikkdirektør fra 1843 til 1872. Lumbye var inspirert av [[Wienervals]]ens komponister som [[Johann Strauss d.e.]] og hans sønner, og ble selv kjent som ''Nordens Strauss''- Mange av hans komposisjoner er inspirert av Tivoli, som f.eks. ''Tivoli Gondol Galop'', ''Tivoli Skydebane Galop'', ''Tivoli Damp Carousselbane Galop'', ''Tivoli Bazar Tsching-Tsching Polka'', ''Tivoli Salon Galop'', ''Tivoli Theater Galop'' og ''Tivoli Cirkus Galop'', ''Echo fra de gamle Guder paa Tivoli Øen (Efterklang af Olympen, Caprice) Galop'', ''Tivoli Bazar Galop'' og ''Tivoli Hercules Tempel Galop''. Tivoliorkesteret fremfører fortsatt mange av hans verker. 

Tivoli har også sitt eget paradeorkester, [[Tivoligarden]]. Det ble stiftet i [[1844]]. 

== Åpningstider ==

Tivoli har tradisjonelt hatt åpent i sommerperioden, fra midten av april til slutten av september. I 1994 åpnet Tivoli også til juleperioden. Hvert år siden da har der vært jul i Tivoli med juleutsmykninger og enkelte ekstra forlystelser – fra midten av  november til 30. desember. I 2006 holdt Tivoli for første gang halloween-åpent i ti dager i skolenes høstferie.
[[Fil:Tivoli Copenhagen night.jpg|miniatyr|Tivoli ''by night'']]

== Liste over forlystelser i Tivoli ==
=== Faste forlystelser ===
[[Fil:Tivoligardens1.jpg|miniatyr|Berg-og-dal-banen ''Dæmonen'']]
[[Fil:Sct. Georg III behind.jpg|miniatyr|Fregatten Sct. Georg III, en kopi av en 1700-talls fregatt]]
* Ballongyngen
* Den blå Safir
* Den flyvende Kuffert
* Den lille Flyver
* Det gyldne tårn (1999)
* Dragebådene
* Dragen
* Dyrekarussellen
* Dæmonen (2004)
* Galejen
* Himmelskibet (2006)
* Karavanen
* Linie 8
* Minen
* Monsunen
* Nautilus (2007)
* Odinexpressen
* Pandaen
* Radiobilerne 
* Rutschebanen
* Skærsilden
* Snurretoppen
* Tempeltårnet
* Veteranbilerne

=== Sesongavhengige forlystelser ===

* Musikkarusellen
* Nissetoget
* Svingkarusellen
* Den kinesiske Lygte

=== Tidligere forlystelser ===
''Listen er ikke komplett''
[[Fil:Tivoli i Köpenhamn.jpg|thumb|Tivolisjøen med utsikt mot Færgekroen]]
* De Vilde Svaner (lå hvor Det Gyldne Tårn ligger nå)
* Den Blå Vogn (området er omdannet til spillehall)
* Det Mystiske Hus
* Kålormen
* Slangen (lå hvor Dæmonen ligger nå)
* Trafikken (Blev fjernet for at gi plass til Nautilus i 2007)
* Dør Nr. 13 (oppgradering av Den Blå Vogn)
* Svingkarusellen (også kalt Paraplyerne – Snurretoppen ligger der nå)
* Cinema 2000 (lå hvor Den Lille Flyver ligger i dag)
* Skovtrolden (ble erstattet av Slangen og senere av Dæmonen)
* Røde Orm (lå hvor utgangen til Dæmonen er i dag)
* Det Skøre Glashus (er i dag omdannet til baby-puslehus ved Dragen)
* Paris-Dakar (lå hvor Tempeltårnet og Pandaen ligger i dag)
* Vikingen (er i dag spisested ved Det Gyldne Tårn)
* Baljebanen (hadde tidligere titler som Atlantis og 1001 Nat. I dag heter den Minen)
* Det Flyvende Tæppe (er blitt erstattet med en lignende forlystelse – Monsunen)

== Inngangspartiet mot Vesterbrogade ==
[[Fil:The Tivoli park entrance, Copenhagen, Denmark.jpg|miniatyr|Inngangspartiet på Tivoli, fotografi tatt mellom 1890 og 1900]]
Inngangspartiet på Tivoli mot [[Vesterbrogade (København)|Vesterbrogade]], som ble tegnet av [[Emil Blichfeldt]] sammen med [[Richard Bergmann]] i 1889&ndash;90.<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=8517&wsektion=vaerker Verker av Emil Blichfeldt]</ref> 
Opprinnelig hadde inngangspartiet en enkel treport og i en kort periode etter ble det oppørt en orientalsk portal tegnet av [[Vilhelm Dahlerup]].<ref>[http://www.tivoli.dk/composite-3460.htm Tivolis hovedinngang] {{Wayback|url=http://www.tivoli.dk/composite-3460.htm |date=20100724040647 }}</ref>

Sidebygningen til venstre er [[Apolloteatret]] som også er av arkitektene Blichfeldt og Bergmann.<ref>[https://archive.today/20120529000201/http://www.teatermuseet.dk/main.asp?id=507 Teatermuseet om Apolloteatret]</ref> Bygningen ble totalskadet i 1945 i forbindelse med en tysk aksjon. Bygningen ble gjenoppført ved [[Ernst Kühn]] senere samme år,<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=8103&wsektion=vaerker  Verker av Ernst Kühn]</ref>, men ble revet ca. 1970.

Sidebygningen til høyre inneholdt restauranten Wivel, senere Wivex. Bygningen gikk rundt hjørnet langt ned i Bernstorffsgade. 
Bygningen ble revet samtidig med Apolloteatret.<ref>[http://www.tivoli.dk/composite-3460.htm Tivolis hovedinngang] {{Wayback|url=http://www.tivoli.dk/composite-3460.htm |date=20100724040647 }}</ref>

Bildet er en del av en serie fotografier fra København offentliggjort av [[Library of Congress]] i [[Washington, D.C.]] i 2008/2009. 
Bildet er fremstilt med en litografisk fototeknikk som Library of Congress kaller photochrom, er fra arkivene til Detroit Publishing Co. og er tatt mellom 1890 og 1900.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Langer Torben W.; ''Vandringer i København'', København 1985, ISBN 87-15-07797-7

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Portal|Danmark}}
{{Den danske gullalder}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fornøyelsesparker i Danmark]]
[[Kategori:Severdigheter i København]]
[[Kategori:Parker i København]]
[[Kategori:Byggverk i København]]
[[Kategori:Etableringer i 1843]]
[[Kategori:1843 i Danmark]]
[[Kategori:Vesterbro]]