Redigerer Titaner

:''Alternative betydninger: [[Titan (måne)]], [[Titan (grunnstoff)]]''.
{{Infoboks gud
|navn= Titaner
|bilde=Titan struck Dumont Louvre MR1840.jpg
|bildetekst= Titan rammet av lynet, <br />skulptur av François Dumont, 1712.
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Τιτᾶνες
|foreldre= [[Gaia]] og [[Uranos]]
|søsken= '''Guder:''' <br />[[Okeanos]], [[Hyperion (mytologi)|Hyperion]], [[Koios]], [[Kronos]], [[Krios]], og [[Iapetos]]<br />'''Gudinner:''' <br />[[Mnemosyne]], [[Tethys]], [[Theia]], [[Foibe]], [[Rhea (mytologi)|Rhea]] og [[Themis]]
|make=
|barn= 
|aspekt= Kjemper
|bosted=
|symboler=
|tekster= [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]''<br />Orfiske dikt
|andremytologier= Titani ([[romersk mytologi]])
}}
'''Titaner''' ([[gresk]]: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i [[gresk mytologi]]. De var avkommet til [[Gaia]] (Jorden) og [[Uranos]] (Himmelen) som hersket i den legendariske gullalderen. De var udødelige kjemper av ufattelig styrke og var også den første [[pantheon]] av greske guder og gudinner.

Den første generasjonen besto av tolv titaner; de mannlige var [[Okeanos]], [[Hyperion (mytologi)|Hyperion]], [[Koios]], [[Kronos]], [[Krios]], og [[Iapetos]], og de kvinnelige var [[Mnemosyne]], [[Tethys]], [[Theia]], [[Foibe]], [[Rhea (mytologi)|Rhea]] og [[Themis]]. Den andre generasjon av titaner besto av Hyperions avkom [[Eos]], [[Helios]], og [[Selene]]; Koios' døtre [[Leto]] og [[Asteria]]; Iapetos' avkom [[Atlas (mytologi)|Atlas]], [[Promethevs]], [[Epimethevs]], og [[Menoitios]]; Okeanos' datter [[Metis]]; og Krios' sønner [[Astraios]], [[Pallas]] og [[Perses (titan)|Perses]].

Titanene ble veltet av en gruppe yngre guder, [[de tolv olympiske guder|de olympiske]], i ''Titanomakhía'', krigen med titanene. Det representerte et mytologisk paradigmeskifte i gresk mytologi som kan ha sin årsak i innflytelse fra [[oldtiden]]s [[Midtøsten]].<ref>Burkert, Walter (1995): ''The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age'', s. [http://books.google.com/books?id=cIiUL7dWqNIC&pg=PA94#v=twopage&q&f=false 94f, 125–27].</ref>

== ''Titanomakhía'' ==
Grekerne i [[klassisk tid]] kjente til flere dikt om krigen mellom de olympiske gudene og titanene. Den dominerende versjon, og den eneste som har blitt bevart til ettertiden, var i [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]'' («Om gudenes opphav»). Et tapt [[epos]], ''Titanomakhía'', tilskrevet en legendarisk blind [[Trakia|trakisk]] poet ved navn Thamyris, ble nevnt forbigående i [[essay]]et ''Om musikken'' (en gang tilskrevet [[Plutark]]). Titanene spilte også en framtredende rolle i dikt tilskrevet [[Orfeus]]. Selv om kun fragmenter av de [[Orfisme|orfiske]] fortellingene har overlevd, viser de interessante forskjeller med tradisjonen til Hesiod.

De gresk mytene om ''Titanomakhía'' faller i en klasse med tilsvarende myter over hele [[Europa]] og i [[Midtøsten]] vedrørende en krig mellom gudene i himmelen, en ''[[teomaki]]'', og hvor en generasjon eller en gruppe av guder gjør opprør mot de dominerende. Tidvis er de eldre fortrengt, og tidvis er det opprørerne som taper, og er enten kastet ut av makten helt og holdent eller tatt inn panteon sammen med de øvrige gudene. Et eksempel kan være [[Vanekrigen]] i [[norrøn mytologi]] mellom [[æser]] og [[vanene]] og en tredje makt, [[jotnene]]. Andre eksempler er det [[Babylonia|babylonske]] [[epos]] ''[[Enuma Elish]]'', det [[Hettittere|hettittiske]] fortellingen om ''Himmelens kongerike'', den uklare generasjonskonflikten i fragmenter fra [[Ugarit]], og opprøret til [[Lucifer]] i [[Kristendommen|kristen tradisjon]]. I henhold til gresk mytologi varte krigen med gudene i ti år.<ref>Ti år er en vanlig antikk tidsenhet i gresk dikt; [[Trojakrigen]] varte i ti år og [[Odyssevs]]' sjøreise varte også i ti år.</ref>

== Orfiske kilder ==
[[Fil:Peter Paul Rubens 108.jpg|thumb|300px|''Titanene blir styrtet'', maleri av Peter Paul Rubens, 1637-1638]]
Hesiod har ikke det siste ordet om titanene. Bevarte fragmenter med poesi tilskrevet Orfeus har bevart en del variasjoner av [[myte]]n. I en slik tekst går [[Zevs]] ikke voldelig mot sin far. Isteden har Rhea en fest for Kronos hvor han blir full på [[Mjød|gjæret honning]]. Framfor å bli overlatt til [[Tartaros]], ble Kronos dratt av sted, fortsatt full, til grotten til [[Nyx]] (Natten) hvor han fortsatte å drømme i all evighet.

En annen myte vedrørende titanene som ikke er nevnt Hesiod dreier om [[Dionysos]]. Ved et tidspunkt i sitt styre, besluttet Zevs å oppgi sin himmeltrone til fordel for barnet Dionysos, som akkurat som tilfellet var med barnet Zevs, ble Dionysos voktet av [[korybanter]]e. Titanene besluttet å drepe barnet og kreve tronen for seg selv; de malte fjesene sine hvite med [[gips]], distraherte Dionysos med leker, deretter lemlestet de ham lem for lem, kokte og stekte hans kroppsdeler. Den rasende Zevs drepte titanene med sin tordenstav; [[Athene]] bevarte hjertet i en gipsdukke, og ut av denne ble en ny Dionysos lagd. Denne fortellingen er fortalt av poetene [[Kallimakhos]] og [[Nonnos]] som kaller denne Dionysos for «[[Zagrevs]]», og i et antall orfiske tekster som ikke gjør det samme.

En gjentakelse av denne fortellingen, gjort av [[Nyplatonisme|nyplatonistiske]] filosofen [[Olympiodoros]] fra [[senantikken]], gjenfortalte i sin kommentar av [[Platon]]s ''[[Faidros]]'',<ref>Olympiodoros: ''Platons Faidros'' I.3–6.</ref> bekrefter at menneskeheten oppsto av den feite røyken fra de brente likene av titanene. [[Pindar]]os, Platon, og [[Oppianos]] refererer i passerende til menneskets «titaniske vesen». I henhold til dem er legemet den titanske delen, mens [[sjel]]en er menneskets guddommelige del. Andre tidlige forfattere antyder at menneskeheten ble født av det ondskapsfulle blodet som ble skvettet av titanene i deres kamp mot Zevs. En del forskere betrakter Olympiodoros' tekster, den eneste bevarte uttrykkelige beskrivelsen av denne mytiske forbindelsen, som legemliggjøringen av en tradisjon som går tilbake til gresk bronsealderen, mens forskeren Radcliffe Edmonds har foreslått et element av nyskapende [[allegori]]sert [[improvisasjon]] «som passer Olympiodoros' hensikt.<ref>West; Albert Bernabé (2002): "La toile de Pénélope: a-t-il existé un mythe orphique sur Dionysos et les Titans?», ''Revue de l'histoire des religions'', s. 401–433, notert av Radcliffe G. Edmonds III: [http://www.apaclassics.org/AnnualMeeting/06mtg/abstracts/EDMONDS.pdf «A Curious concoction: tradition and innovation in Olympiodorus' creation of mankind»] (PDF).</ref>

== Moderne fortolkninger ==
[[Fil:Joachim Wtewael - The Battle Between the Gods and the Titans - WGA25902.jpg|thumb|300px|Krigen mellom gudene, maleri av Joachim Wtewael, 1600]]
En del forskere har i det siste århundret eller mer, inkludert [[Jane Ellen Harrison]], argumentert at en innvielse eller [[Sjamanisme|sjamansk ritual]] ligger under myten om Dionysos' lemlesting og kannibalisme. Hun forsikrer at ordet «titan» kommer fra det greske ordet τιτανος som tilkjennegir hvit jord, leire eller gips, og at titanene var «hvite leirmenn» eller menn dekket av hvit leire eller gipsstøv i sine ritualer.<ref>Harrison, Jane Ellen (2010): [http://books.google.no/books?id=Ct8pfn89z4UC&pg=PA17&lpg=PA17&dq=%22white+clay+men%22+%2B+Jane+Ellen+Harrison&source=bl&ots=HMdbwApK0-&sig=s6gDK1mnBDA_dV477vzHj31lLvI&hl=no&sa=X&ei=K155UsuBFcOK4ASj84C4DA&ved=0CDYQ6AEwAQ#v=onepage&q=%22white%20clay%20men%22%20%2B%20Jane%20Ellen%20Harrison&f=false ''Themis: A Study of the Social Origins of Greek Religion''], Cambridge University Press, s. 17</ref><ref>Harrison, Jane Ellen (1912): [http://books.google.no/books?id=BEwIQs5xY_8C&pg=PA493&lpg=PA493&dq=%22white+clay+men%22+%2B+Jane+Ellen+Harrison&source=bl&ots=uItF-8Lelf&sig=OuvpJAXRh_072BR1iLeE3RFldv8&hl=no&sa=X&ei=K155UsuBFcOK4ASj84C4DA&ved=0CDsQ6AEwAg#v=onepage&q=%22white%20clay%20men%22%20%2B%20Jane%20Ellen%20Harrison&f=false ''Prolegomena to the Study of Greek Religion''], Princeton University Press, s. 493f</ref> M.L. West er kommet til samme konklusjon om dette i henhold til sjamanske innvielsesritualer i tidlig gresk religiøs praksis.<ref>West, Martin Litchfield (1983): ''The Orphic Poems''</ref>

I henhold til Paul Faure kan navnet «titan» bli funnet i inskripsjoner skrevet i [[Linear A]], da som «Tan» eller «Ttan», noe som representerer en enkeltstående guddom framfor en gruppe guder.<ref>Salamander, Melanie Fire: [https://archive.today/20120920004733/http://www.widdershins.org/vol11iss5/01.htm «The Minoan Deities Named: An Archaeologist Gleans Goddesses and Gods from Linear A»], omtale, arkivert fra [http://www.widdershins.org/vol11iss5/01.htm originalen] den 20. september 2012</ref> Andre forskere mener at ordet er beslektet med det greske verbet τείνω («å strekke»), et syn som Hesiod synes selv å dele: «Men deres far Uranos, som selv skapte dem, ga dem bittert til de andre, hans sønner, navnet til titanerne, strekkerne, for de strakte deres makt voldsomt.»<ref>Hesiod: ''Theogonien'', 207–210. Oversatt av Wikipedia for anledningen.</ref>

== Populærkulturen ==
Titanene ble oppfattet som meget svære kjemper, og titanen [[Atlas (mytologi)|Atlas]] hadde blant annet som oppgave å bære himmelen på sine skuldre, og må derfor ha vært svært stor. I moderne språkbruk har «titan» fått betydningen veldig og meget stor. Ved sammensmeltning med en annen og lignende gudegruppe, [[giganter]]ne, har ulike store ting blitt oppkalt etter titanerne, som deres «titaniske» størrelse, eksempelvis med det store passasjerskipet [[RMS «Titanic»]], eller den gigantiske og nå utdødde rovfuglen [[Titanis walleri]]. Det familiære navnet og den store størrelsen til titanene har gjort dem til dramatiske figurer passende for markedsorientert populærkultur. Noe som er titantisk er vanligvis betraktet som større enn noe som er gigantisk.

Elementet [[Titan (grunnstoff)|titan eller titanium]] er oppkalt etter titanene, i tillegg er mange av planeten [[Saturn]]s [[Saturns måner|måner]] oppkalt etter ulike titaner.

Mange sports- og idrettslag benytter en titan som deres maskot. Mest kjent er [[USA|amerikanske]] [[Tennessee Titans]], og [[New York Jets]] var opprinnelig kjent som New York Titans.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Walter Burkert|Burket, Walter]] (1995): [http://books.google.com/books?id=cIiUL7dWqNIC ''The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age''], Harvard University Press. ISBN 978-0-674-64364-2.
* [[Jane Ellen Harrison|Harrison, Jane Ellen]] (1912): [http://www.lib.uchicago.edu/cgi-bin/eos/eos_title.pl?callnum=BL781.H32 ''Themis: A Study of the Social Origins of Greek Religion''].
* Smith, William (1870): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/3489.html «Titan»] i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', Ancientlibrary.com
* [[Martin Litchfield West|West, Martin Litchfield]] (1983): ''The Orphic Poems'', Clarendon Press. ISBN 978-0-19-814854-8.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikisource|Theogony|The Theogony of Hesiod}}
* [http://www.theoi.com/Titan/Titanes.html «Titans»], ''Theoi Project''
* [http://www.maicar.com/GML/TITANS.html «Titans»], ''Greek Mythology''

{{Gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Titansk guddom| ]]
[[Kategori:Romerske guder]]
[[Kategori:Kjemper]]