Redigerer Tirsted kirke

{{Infoboks katedral
| navn = Tirsted kirke
| bilde = Tirsted(01).JPG
| byline = Hideko Bondesen
| plassering = Vester Tirsted, [[Lolland]]
| kirkesamfunn =  [[Folkekirken]]
| bispedømme =  [[Lolland–Falsters stift]]
| prosti = Maribo domprosti
| byggeår = Ca. 1200
| endringer = Restaurert 1891–92 ved arkitekt Ove Petersen. Våpenhuset ble føyet til på samme tid.
| viettil = [[Nikolas av Myra|Sankt Nikolas]]
| kirkegård = Det er kirkegård ved kirken
| periode = [[Romansk arkitektur|Romansk]]
| teknikk = 
| materiale = Teglsten
| mål = 
| tårn = 
| støpul = 
| takrytter = 
| portal = 
| kor = 
| skip = 
| prekestol = Prekestol i høyrenessanse
| døpefont = 
| alter = Ikke nevnt i kildene
| sitteplasser = 200
| diverse = Kalkmalerier fra [[Brarupverkstedet]] og [[Tirstedverkstedet]], tidligere også fra [[Elmelundemesteren|Elmelundeverkstedet]]<br />To trefigurer fra et [[krusifiks]] skåret av [[Claus Berg (billedhugger)|Claus Berg]] i 1515
| kategori = 
}}
'''Tirsted kirke''' er en [[Romansk arkitektur|romansk]] [[Tegl|teglstenskirke]] fra [[1200-tallet]] som ligger i Vester Tirsted syd på [[Lolland]]. Kirken utmerker seg ved sine særegne [[kalkmaleri]]er.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kalkmalerier|url=https://www.flickr.com/photos/146415870@N05/albums/72157677539725311/|avis=Flickr|besøksdato=2025-01-22|språk=en-us}}</ref>

Kirkebygningen knytter seg til de lollandske teglstenskirkene som er påvirket av den romanske teglstensarkitekturen i Nordtyskland, særlig den [[Holstein|holstenske]]. Stilen er imidlertid ikke gjennomført som en tro kopi, men er tillempet til en «lolland-falstersk stil». Kronen hadde kallsretten til kirken allerede før [[reformasjonen]]. Etter reformasjonen hørte kirken under kronen til 1687, da den ble [[makeskifte]]t med [[Jens Juel]] til [[Jyllinge]] som også eide Tostrup. 

I 1729 ble Tostrup hovedsete for grevskapet [[Christianssæde]] og grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow|Chr. Ditlev Rewentlow]] foretrakk Tirsted kirke som hovedkirke fremfor [[Skørringe kirke]]. Kirken forble under grevskapet til 1924.

Kor, skip og tårn er oppført over en sokkel av to rettkantede fremspring. Tårnets underdel var opprinnelig til takfotshøyde; overdelen fra et senere tidspunkt. [[Våpenhus]]et ble oppført i 1892 da kirken gjennomgikk en omfattende restaurering ved arkitekt [[Ove Petersen]]. 

I 1607 ble det funnet en [[runesten]] i sydmuren av kirken. Stenen er nå plassert på [[Det danske Nationalmuseet|Nationalmuseet]]. Stenen er 3 meter høy og 5 meter i [[omkrets]]. I tillegg til en del [[skålgrop]]er fra [[Neolittisk|yngre stenalder]] ses [[runer|runeinnskriften]] som man antar er samtidig med [[Jellingsteinene|Jellingstenen]].
Tirstedstenen er fra ca. 970-1020, funnet i 1627 i kirkegårdsmuren, men skal ha blitt flyttet dit fra en [[gravhaug]] øst for kirken. Innskriften er så langt tolket som «''Asråd og Hildung'' (Hildvig/Hildulf?) ''reiste denne sten etter Frede, sin frende, men han var da mennenes skrekk''(?), ''fant døden i [[Svitjod]]'' (Sverige) ''og var først''(?) ''i Friggis''(?) ''skare''(?) ''deretter''(?) ''alle vikinger.''»<ref>{{Kilde www|url=https://trap.lex.dk/Tirstedstenen|tittel=Tirstedstenen|besøksdato=2025-01-22|dato=2006-02-01|språk=da|verk=Trap Danmark {{!}} Lex}}</ref>

Skipet fikk på slutten av 1400-tallet/begynnelsen av 1500-tallet innbygget et hvelv utsmykket av  [[Elmelundemesteren|Elmelundeverkstedet]]. Ved restaureringen i 1892 ble hvelvet fjernet, og det opprinnelige flate treloftet gjenskapt. 

I triumfveggens to nisjer står to sidefigurer fra et korbuekrusifiks skåret av [[Claus Berg (billedhugger)|Claus Berg]] i 1515. Figurene stammer fra [[Brahetrolleborg kirke]], det tidligere Holme kloster, og selve krusifikset er i [[Fjenneslev kirke]]. 

[[Prekestol]]en i høy[[renessanse]] er utført av snekkeren C.L.S. I feltene er det nyere malerier av [[evangelist]]ene. 

Kirkens nåværende døpefont kom til kirken fra Brahetrolleborg kirke i 1892. Kirkens opprinnelige [[kalksten]]sfont fra [[Gotland]] står på [[Maribo]] stiftsmuseum. Den firkløverformede kummen er dekorert med liljer. 

== Kalkmaleriene ==
[[Jacob Kornerup]] avdekket kirkens kalkmalerier i 1889. Murverket er plaget av sterk fukt som medfører utskillelse av salter som avstøter kalkmaleriene. Tross mange forsøk på [[drenering]] fortsatte problemene. Kalkmalerierne ble gjenrestaurert i 1929 av [[Eigil Rothe]], i 1940 og i 1964 av E. Lind, i 1973 av R. Smalley. 

I 1973 oppga man å prøve å bevare kalkmaleriene på veggene i koret og begynte å trekke dem av, for så å sette dem opp igjen på lerret. Dessverre var [[Pinse|pinseunderet]] og [[dommedag]] satt så dårlig opp på lerretet at pussen falt ned, pussnedfallet brukte kirketjeneren til hønsene sine, så alle spor er vekk. 

Da kirken igjen ble restaurert i 1994, ble pinseunderet og dommedag rekonstruert etter [[akvarell]]kopier og satt opp igjen. Men saltutskillingen fortsatte, og i 1999 var korets kalkmalerier i så dårlig stand at man valgte å trekke de mest ødelagte av, og sette dem opp igjen i galleriet i vestenden. Det var imidlertid ikke mulig å trekke av alle kalkmaleriene, og derfor er det foretatt en foreløpig restaurering, med markering av de avtrukne kalkmaleriene med konturstreker. 

Da Kornerup avdekket kalkmaleriene i 1889 fant han Elmelundeverkstedets utsmykning i hvelvet. Bl.a. fant han en [[De syv dødssynder|dødssyndsmann]] som ble kopiert i akvarell. Bildet likner ikke andre bilder fra Elmelundeverkstedet og derfor tillegges det ofte [[Brarupverkstedet]]. [[De syv dødssynder]] er Superpia ([[hovmod]]), Ira (vrede), Gula (fråtsing), Luxuria ([[utukt]]), Invidia (misunnelse), Avaretia (gjerrighet) og Acedia (dovenskap). Lå man under for disse syndene, fikk man problemer på dommedagl så det var klokt å gå til skrifte, be noen [[rosenkrans]]er og betale [[avlat]]. På dødssyndsmannen markeres hvor de forskjellige dødssyndene utgår fra. Dødssyndsmannen er et ''[[Memento Mori]]'' som advarer mot dødssyndene og oppfordrer til syndsbekjennelse før man dør. 

Kornerup fant utsmykkingen grov og ikke bevaringsverdig, og dødssyndsmannen oppfattet han som en kvinne med 7 [[delfin]]er. Til bevaringskommisjonen sendte han derfor innstilling om at bildene ikke skulle restaureres. Presten fant bildet uhøvisk og stengte kirken for menigheten inntil bildet ble tildekket igjen. Det ble derfor besluttet å ikke gjøre mer med denne utsmykkingen. I stedet ble hvelvene fjernet, og kirkerommet tilbakeført til den opprinnelige romanske stilen med flatt loft. Dødssyndsmannen kan derfor bare sees på den akvarellen Kornerup utførte i 1889. Skriftebåndene er satt forkjært, så enten har maleren satt dem feil fordi han ikke kunne lese, eller Kornerup tydet teksten feil. 

Kalkmaleriene i koret har en innskrift som omtaler Henning Kabel. Han eide Tostrup fra 1397 og var fortsatt i live i 1430. Dette daterer kalkmaleriene til begynnelsen av 1400-tallet. Korets kalkmalerier er utført av det såkalte [[Tirstedverkstedet]]. Her er store figurer tegnet med ganske grov strek, figurene er ikke skildret psykologisk, og stilistisk har man fjernet seg fra 1300-tallets høviske stil. På 1400-tallet var historien viktigere enn det dekorative.

== Galleri ==
<gallery>
Tirsted(72)Døbefont.JPG|Kirkens nåværende døpefont.{{byline|Hideko Bondesen}}
Tirsted(17Triumfvæg niche mod nord, Mariafigur).JPG|Mariafigur skåret ved [[Claus Berg (billedhugger)|Claus Bergs]] [[verksted]].{{byline|Hideko Bondesen}}
Tirsted(41)Korets nordvæg mod øst, Babelstårnet.JPG|Scene som tolkes som [[Babels tårn]].{{byline|Hideko Bondesen}}
Tirsted runestone III.JPG|'''Tirstedstenen''', [[runesten]] funnet i kirkens sydmur i 1607, nå i [[Nationalmuseet]]. Tirstedstenen er over 2,5 meter høy fra 900-tallet, reist over en mann som «døde i [[Svitjod]]», og det nevnes «[[vikinger]]», men sammenhengen er uklar.<ref>Stoklund, Marie; ''Den Store Danske'': «Tirstedstenen» i Lex på lex.dk. Hentet 22. januar 2025 fra [https://lex.dk/Tirstedstenen]</ref>{{byline|Hideko Bondesen}}
Tirsted(21)Aftrukne kalkmalerier fra koret ophængt i vestgalleriet.JPG|Avtrukne kalkmalerier fra koret hengt opp i vestgalleriet{{byline|Hideko Bondesen}}
Tirsted(53)Korets sydvæg mod øst, Daniel i løvehulen og Samson med Gazas porte.JPG|Daniel i løvehulen og Samson ved [[Gaza]]s porter.{{byline|Hideko Bondesen}}
Tirsted(62)Korets sydvæg mod vest, Esters historie.JPG|Scene fra ''[[Esters bok]]'' i ''[[Det gamle testamente]]''. Klesdrakter ca [[1400]], en bonde i [[gapestokk]] og en forbryter i [[galge]]n.<ref>[https://peterlehrmann.dk/2017/01/17/kalkmalerier/ Peter Lehrmann: «Kalkmalerier»]</ref> Den unge vakre dronning Ester er avbildet som en sliten, midaldrende kvinne, og kan tenkes å være et samtidig [[portrett]] av [[Margrete I|dronning Margrethe 1.]] som ofte var i traktene.<ref>[https://www.bogsamling.dk/vare/kristjan-bure-danske-kirker/ Kristjan Bure: ''Danske kirker'' (s. 64), Berlingske bogtrykkeri, København 1962]</ref>{{byline|Hideko Bondesen}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nordenskirker.dk/Tidligere/Tirsted_kirke/Tirsted_kirke.htm Tirsted kirke hos Nordens kirker] {{Wayback|url=http://www.nordenskirker.dk/Tidligere/Tirsted_kirke/Tirsted_kirke.htm |date=20110131101036 }}
* [http://www.kirkehistorie.dk/maribo/ki889.htm Kirkehistorie.dk] {{Wayback|url=http://www.kirkehistorie.dk/maribo/ki889.htm |date=20160308104513 }}
* [http://www.kalkmalerier.dk/query.php Kalkmalerier.dk]
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kirker i Lolland]]
[[Kategori:Kirker i Lolland–Falsters stift]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1200-tallet]]
[[Kategori:1200-tallet i Danmark]]
[[Kategori:Tidligere katolske kirker i Danmark]]