Redigerer Tipperary (grevskap)

{{Infoboks geografi
|navn = Tipperary
|navn2 = Tiobraid Árainn {{språkikon|ga}}
| bilde = Below the Clare Glens waterfalls - geograph.org.uk - 5022002.jpg
| bildetekst = Nedenfor for fossen i Clare Glens
| befolkning = 159553<ref name="Statistics"/>
| befolkningsår = 2016
|land = Irland
|provins = [[Munster]]
|senter = Nord: [[Nenagh]]<br />Sør: [[Clonmel]]
|zoom = 6
}}
'''Tipperary''' ([[irsk]]: ''Tiobraid Árainn'')<ref>[https://www.logainm.ie/en/100029 «Tiobraid Árann / Tipperary»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> er et [[grevskap i Irland|grevskap]] i [[Irland]]. Grevskapet har navn etter byen [[Tipperary]], og ble etablert tidlig på 1200-tallet etter den normanniske invasjonen av Irland. Den var tidligere delt i to, en nordlig og en sørlig del. Denne delingen skjedde formelt allerede ved opprettelsen av de nåværende grevskapene i [[1898]]. De to delene ble en periode kalt ''ridings'', men dette navnet er avskaffet ettersom det er ukorrekt; ''riding'' kommer fra [[angelsaksisk]] ''þriðing'', «tredjedel», som i seg ble avledet fra norrønt ''ðriðjungr'', og ble brukt når et område ble delt i tre.<ref>[https://www.etymonline.com/word/riding «riding (n.2)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Hele grevskapet hadde {{formatnum:159553}} innbyggere ved folketellingen i 2016.<ref name="Statistics"> [https://web.archive.org/web/20181118205607/http://census.cso.ie/sapmap2016/Results.aspx?Geog_Type=CTY31&Geog_Code=2AE19629149913A3E055000000000001 Census 2016 Sapmap Area: County Tipperary], ''Central Statistics Office'' (Ireland). Arkivert fra [http://census.cso.ie/sapmap2016/Results.aspx?Geog_Type=CTY31&Geog_Code=2AE19629149913A3E055000000000001 originalen] den 18. november 2018.</ref>

Tipperary er et av de få grevskap som ikke har direkte tilgang til havet, men har innsjøen [[Lough Derg]], om enn sammen med grevskapene [[Galway (grevskap)|Galway]] og [[Clare (grevskap)|Clare]]. Geografiske er Tipperary i provinsen [[Munster]] i sørlige og sentrale Irland, som utgjør en bred landstripe mellom elvene [[Shannon]] og [[Suir]]. Tipperary kan deles inn i fire deler; i øst er lavlandet med Lough Derg, et område preget av åser og fjell, som [[Keeper Hill]] på 694 [[moh]];<ref name="MountainViews"> [https://mountainviews.ie/summit/117/ Keeper Hill], ''MountainViews.ie''</ref> øst for dette opplandet er en bred korridor hvor hovedjernbanen mellom Dublin og Cork strekker seg; og helt i sør er preget et lavland med elven Suir og dens sideelver. Grevskapet er særlig kjent for hesteavl. Coolmore Stud er verdens største hesteoppdretter. Grevskapet har også svært godt jordbruksland.

== Geografi ==
[[Fil:Cows in a field - geograph.org.uk - 5136971.jpg|thumb|left|Tipperary er et rikt jordbruksland: kyr på beite.]]
Tipperary er det sjette største av de 32 grevskapene etter område og det 12. største etter befolkning.<ref>Corry, Eoghan (2005): ''The GAA Book of Lists''. Hodder Headline Ireland; s. 186–191.</ref> Det er det tredje største av Munsters seks grevskap etter både størrelse og befolkning. Det er også det største landlåste grevskapet i Irland ved at ingen del av grevskapet berører kysten.<ref>[https://www.rootsireland.ie/south-tipperary-genealogy-centre/tipperary-topography/ «Tipperary Topography»], ''Rootsireland.ie''</ref> Tipperary er avgrenset (med klokken) av Offaly, Laois, Kilkenny, Waterford, Cork, Limerick, Clare og Galway. De åtte naboene er de fleste av grevskapene på [[Irland (øy)|øya Irland]].

Regionen er en del av den sentrale sletten i Irland, men det mangfoldige terrenget inneholder flere fjellkjeder: [[Knockmealdownfjellene]], Galtee, Arra Hills og Silvermine Mountains. Det meste av grevskapet er drenert av elven [[Suir]]; den nordvestlige delen ved sideelver til elven [[Shannon]]; den østlige delen ved elven [[Nore (elv)|Nore]]; det sørvestlige hjørnet ved [[Blackwater (Munster)|Blackwater]]. Midt er området kjent som ''the Golden Vale'' (den gyldne dalen»), en rik pastoral landstrekning i elvområdet til Suir<ref>[https://www.askaboutireland.ie/narrative-notes/golden-vale/ «Golden Vale»], ''Ask About Ireland''</ref> og som strekker seg inn i grevskapene [[Limerick (grevskap)|Limerick]] og [[Cork (grevskap)|Cork]]. Med sine 917 m er Galtymore det høyeste punktet.<ref>[http://mountainviews.ie/summit/14/ «Galtymore»], ''MountainViews Online Database''</ref>

Fjellet [[Devil's Bit]] er en del av fjellkjeden Slieve Bloom. Den høyeste toppen er Arderin (irsk: ''Ard Éireann'') på 527 meter<ref>[http://www.peakbagger.com/peak.aspx?pid=9088 «Arderin»], ''Peakbagger.com''</ref> sørvest i Slieve Bloom og Baunreaghcong på 511 meter<ref>[https://mountainviews.ie/summit/438/ «Baunreaghcong»], ''Mountainviews.ie''</ref> ved enden av Ridge of Capard, som i seg selv er 483 meter høyt.<ref>[https://mountainviews.ie/summit/505/ «Ridge of Capard»], ''Mountainviews.ie''</ref> Elven Shannon renner langs den nordvestlige grensen til Limerick, Galway og Clare. Elven Suir stiger ved Devil's Bit og renner ut i havet ved byen [[Waterford]].

== De største byene ==
[[Fil:Castles of Munster, Ardfinnan, Tipperary - geograph.org.uk - 1393364.jpg|thumb|Steinbroen ved festningen Ardfinnan Castle]]
{|class="wikitable"
|-
!Rangering
!By
!Befolkning<br><small>(folketelling i 2016)</small>
|-
| align=left | 1
| [[Clonmel]]
| align=right | 17 140
|-
| align=left | 2
| [[Nenagh]]
| align=right | 8 968
|-
| align=left | 3
| [[Thurles]]
| align=right | 7 940
|-
| align=left | 4
| [[Carrick-on-Suir]]
| align=right | 5 771
|-
| align=left | 5
| [[Roscrea]]
| align=right | 5,446
|-
| align=left | 6
| [[Tipperary]]
| align=right | 4,979
|-
| align=left | 7
| [[Cashel (Tipperary)|Cashel]]
| align=right | 4,422
|-
| align=left | 8
| [[Cahir]]
| align=right | 3 593
|-
| align=left | 9
| [[Ballina (Tipperary)|Ballina]]
| align=right | 2 632
|-
| align=left | 10
| [[Templemore]]
| align=right | 1 939
|-
| align=left | 11
| [[Fethard (Tipperary)|Fethard]]
| align=right | 1 545
|}

== Historie ==
[[Fil:Rock of Cashel, Tipperary.jpg|thumb|Rock of Cashel, det gamle setet for kongene i Munster.]]
Etter den [[Normannere|normanniske]] invasjonen av Irland ble kongeriket [[Munster]] krevd som et herredømme. I 1210 ble [[sheriff]]dømmet Munster gjort om til ''shire'' etter engelsk mønster (administrative enhet) og underlagt shirene Tipperary og Limerick.<ref name="Falkiner">Falkiner, Caesar Litton (1904): [https://archive.org/details/illustrationsir01jouvgoog «The Counties of Ireland»], ''Illustrations of Irish history and topography: mainly of the seventeenth century''. Longmans, Green; [https://archive.org/details/illustrationsir01jouvgoog/page/n132 s. 108–142].</ref>I 1328 ble Tipperary bevilget til jarlene av Ormond som en form for [[palatinatsgrevskap]] eller frihet.<ref name="Falkiner"/> Denne tildelingen ekskluderte kirkeområder som erkebispestolen Cashel, som utgjorde det separate grevskapet Cross Tipperary.<ref name="Falkiner"/> Selv om jarlene fikk jurisdiksjon over kirkeområdene i 1662, ble «Tipperary og Cross Tipperary» ikke definitivt forent før lovvedtak av 1715,<ref>County Palatine of Tipperary Act 1715</ref> da den andre hertugen av Ormond ble anklaget for å støtte den [[Jakobittene|jakobittiske]] oppstanden i 1715.<ref>Deputy keeper of the public records in Ireland (26. april 1873). [https://books.google.no/books?id=kVYRAQAAMAAJ&pg=RA3-PA33&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «Appendix 3: Extract from Report of the Assistant Deputy Keeper on the Records of the Court of Record of the County Palatine of Tipperary»]. ''Fifth Report''. Command papers. Vol. C.760. HMSO: s. 32–37.</ref>
<ref>Ireland (1794): [https://books.google.no/books?id=iJVRAAAAYAAJ&pg=PA5&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false 2 «George I c.8»], ''Statutes Passed in the Parliaments Held in Ireland. Vol. III: 1715–1733''. Printed by George Grierson, printer to the King's Most Excellent Majesty; s. 5–11.</ref>

Grevskapet ble delt igjen i 1838.<ref name="Murphy">Murphy, Donal A. (1994): [https://archive.org/details/twotipperarysnat0000murp ''The two Tipperarys: the national and local politics, devolution and self-determination, of the unique 1838 division into two ridings, and the aftermath'']. Relay. ISBN 9780946327133.</ref> Administrasjonsbyen [[Clonmel]], hvor storjuryen avholdt sine to ganger årlige undersøkelser, ligger ved den sørlige grensen av grevskapet, og veiene som førte nordover var dårlige, noe som gjorde reisen ubeleilig for jurymedlemmer som bodde der.<ref name="Murphy"/> En begjæring om å flytte administrasjonsbyen til et mer sentralt sted ble motarbeidet av parlamentsmedlemmet for Clonmel, og i stedet ble grevskapet delt i to ''ridinger''; storjuryen til South Riding fortsatte å møtes i Clonmel, mens den i North Riding møttes i [[Nenagh]].<ref name="Murphy"/> Da Loven om lokalstyre i Irland av 1898<ref>[https://www.irishstatutebook.ie/eli/1898/act/37/enacted/en/print.html|Local Government (Ireland) Act 1898]{{Død lenke}}, ''Irishstatutebook.ie''</ref> etablerte grevskapskommuner for å erstatte storjuryen for sivile funksjoner, ble ''ridinger'' adskilte administrative grevskapsenheter med adskilte grevskapskommuner.<ref name="Murphy"/> Navnene deres ble endret fra «Tipperary North/South Riding» til «North/South Tipperary» ved Loven om lokalstyre av 2001<ref>[http://www.lawreform.ie/_fileupload/RevisedActs/WithAnnotations/EN_ACT_2001_0037.PDF «Local Government Act 2001 (as amended to 1 January 2016)»] (PDF). ''Revised Acts with Annotations''. Law Reform Commission. 2016.</ref> Loven om lokalstyre av  2014<ref>[http://www.irishstatutebook.ie/2014/en/act/pub/0001/index.html Local Government Reform Act 2014]. ''Irish Statute Book''. Dublin: Attorney General's Office. 27. januar 2014</ref>
slo ganske enkelt de to enhetene sammen og gjenopprettet ett enkelt grevskap Tipperary.<ref>Minister for Environment, Community and Local Government (15 October 2013). «sec.10(2) Boundaries of amalgamated local government areas». [http://www.oireachtas.ie/documents/bills28/bills/2013/9813/b9813d.pdf#page=16 ''Local Government Bill 2013 (As initiated)''] (PDF). Dublin: Stationery Office. ISBN 978-1-4468-0502-2.</ref>

== Kultur ==
[[Fil:Galtee range aherlow.JPG|thumb|Galteefjellene som sett fra Glen of Aherlow.]]
Grevskapet Tipperary blir referert til som «Premier County», en beskrivelse tilskrevet Thomas Davis, redaktør for avisen ''The Nation'' på 1840-tallet som en hyllest til den nasjonalistiske følelsen i Tipperary og sa at «der Tipperary leder, følger Irland».<ref>[http://www.hiddentipperary.com/an-introduction-to-tipperary/ «An Introduction To Tipperary»], ''Hidden Tipperary''</ref><ref>Sweeney, Séamus (19. january 2019): [https://seamussweeney.net/2019/01/19/where-tipperary-leads-ireland-follows/ «Where Tipperary leads, Ireland follows»]</ref> Tipperary var gjenstand for den berømte sangen «[[It’s a Long Way to Tipperary]]» skrevet av Jack Judge, hvis besteforeldre kom fra grevskapet. Den var populær blant regimenter av den britiske hæren under [[første verdenskrig]].<ref name="BBC"> [https://www.bbc.com/news/uk-england-25238656 «World War One: Bet on It's a Long Long Way to Tipperary»], ''BBC''. 24. februar 2014</ref> Et velkomstskilt i nettopp den omtalte byen [[Tipperary]] i [[Irland]], erklærer humoristisk «You've come a long way» med henvisning til sangen.<ref> [https://www.tipperarylive.ie/news/home/521060/community-can-help-make-tipperary-the-best-small-town-in-ireland.html «Community can help make Tipperary the best small town in Ireland»], ''Tipperarylive.ie''</ref> Sangen «Slievenamon», som tradisjonelt er assosiert med grevskapet, ble skrevet av [[Charles Kickham]] fra Mullinahone, og blir ofte sunget på sportsarrangementer som involverer grevskapet Tipperary.<ref> [https://web.archive.org/web/20100306075649/http://www.irishpage.com/songs/slevmoan.htm «Sliabh na mban – Slievenamon»], ''Irishpage.com''. Arkivert fra [http://www.irishpage.com/songs/slevmoan.htm originalen] den 6. mars 2010.</ref>

== Irsk språk ==
Det er intet offisielt ''[[gaeltacht]]'' ([[irsk]]språklig område) i grevskap Tipperary og følgelig få irsktalende. Likevel er det fem ''gaelscoileanna'' (irskspråklige grunnskoler) og to ''gaelcholáistí'' (irskspråklige ungdomsskoler).<ref>[http://www.gaelscoileanna.ie/assets/Staitistic%C3%AD-2010-2011_Gaeilge.pdf «Oideachas Trí Mheán na Gaeilge in Éirinn sa Ghalltacht 2010-2011»] (PDF) (på irsk), ''Gaelscoileanna.ie''. 2011</ref>

== Turistattraksjoner ==
* [[Cashel kirkeruin]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{wikivoyage}}
*[https://web.archive.org/web/20010223211315/http://www.tippinst.ie/ Tipperary Institute]
*[https://web.archive.org/web/20061210064319/http://www.tipperarylibraries.ie/ths/index.htm County Tipperary Historical Society], grevskapets historiske samfunn

{{Irske grevskap}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tipperary|*]]