Redigerer Tilkarringsvirksomhet

'''Tilkarringsvirksomhet''' (på [[engelsk]] ''rent-seeking'') er innen økonomi virksomhet hvor et individ, en organisasjon eller en bedrift forsøker å tjene penger ved å manipulere de økonomiske og/eller juridiske omgivelsene i stedet for gjennom handel eller produksjon av varer og tjenester.

== Bakgrunn ==
Selv om den engelske betegnelsen kommer fra begrepet [[landrente]], er det i dag vanligvis forbundet grupper som forsøker å vri offentlige reguleringer til sin fordel, som argumenterer for at myndighetene bør subsidiere deres virksomhet, enten direkte eller gjennom billig fremmedkapital  &ndash; eller som har blitt mer vanlig i Norge gjennom billig egenkapital, jf. for eksempel [[Aker Holding]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/klima/politikk/naringspolitikk/innlegg-a-fa-politikere-med-pa-laget-seiler-opp-som-et-av-de-beste-investeringstipsene/2-1-1009008|tittel=Innlegg: Å få politikere med på laget seiler opp som et av de beste investeringstipsene|besøksdato=2. september 2021|forfattere=Mats A. Kirkebirkeland|dato=20. mai 2021|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Statens investering ble kritisert fra første stund, men kritikken økte kraftig etter at Aker ASA solgte fire selskaper til Aker Solutions, noe som ga førstnevnte en regnskapsmessig gevinst på nærmere en halv milliard kroner. Transaksjonene fikk blant annet Høyres daværende næringspolitiske talsmann, Torbjørn Hansen, til å uttale at «saken ligner på politisk korrupsjon», og han fikk støtte fra partikollega og tidligere finansminister, Per-Kristian Foss.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2021/05/klipp-og-lim-fra-vitenskap-gir-neppe-god-klimapolitikk/|tittel=Klipp og lim fra vitenskap gir neppe god klimapolitikk|besøksdato=2. september 2021|forfattere=Gisle James Natvig|dato=19. mai 2021|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Det er usannsynlig at embetsverk og politikere er egnet til å oppdage gode teknologier og organisasjonsformer. Og det er rasjonelt å frykte at store program for målrettede investeringstilskudd vil motivere innovative kapitalister til å sløse vekk ressurser for å skaffe tilskudd heller enn å skape verdier, såkalt «tilkarringsvirksomhet».}}</ref>  

Et løselig uttrykk som ligger tett opp mot økonomisk tilkarringsvirksomhet er «å forsøke å få et sugerør ned i [[statskassen]]». Den britiske økonomen [[Angus Deaton]] (mottaker av [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel]] i 2015), viser til bankfolk som får lettere regulering, jordbrukslobbyen som får store subsidier, legemiddelindustrien som får ta høye priser eller forlenget patentperioder og store eiendomsbesittere som får bedre skattelovgiving, som eksempler på det han kaller «lovlig tyveri», og altså anser som tilkarringsvirksomhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kronikk/globalisering/robotteknologi/inntektsforskjeller/bade-nyttig-og-skadelig-ulikhet/2-1-20989|tittel=Både nyttig og skadelig ulikhet|besøksdato=2. september 2021|forfattere=Angus Deaton|dato=28. desember 2016|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Generelt er ulikhet som stammer fra «tilkarringsvirksomhet» eller «rent-seeking» – at folk blir rike ved å utnytte andre uten å bidra til økonomien med noe av verdi – det virkelige problemet. [...] Denne typen oppførsel produserer mindre enn ingenting, fordi det senker farten på den økonomiske veksten. Når det er enklest å bli rik gjennom lovlig tyveri, er det ikke rart at færre bruker krefter på innovasjon og kreativitet.}}</ref> 

Den amerikanske økonomen [[Joseph E. Stiglitz]] (mottaker av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 2001) hevder i sin bok ''The Price of Inequality'' at tilkarringsvirksomhet er en viktig faktor i den økende ulikheten i USA de siste 40 årene.<ref>{{Kilde www|url=https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/332/474|tittel=The Price of Inequality|besøksdato=2. september 2021|forfattere=Torbjørn L. Knutsen og Ingvild Bjørgo Berg|dato=29. februar 2016|forlag=Internasjonal Politikk|sitat=Stiglitz, som fikk Nobelprisen i økonomi i 2001, har i flere bøker diskutert den økende ulikheten i vestlige samfunn. I The Price of Inequality retter han sitt analytiske blikk mot USA – et land som ifølge ham har en av de mest ulike formuesfordelingene i hele den vestlige verden, hvor den rikeste prosenten av innbyggerne kontrollerer over 90% av verdiskapningen og om lag halvparten av nasjonens verdipapirer. USAs aller rikeste har hatt stor økonomisk fremgang de senere årene, mens vanlige borgere har slitt økonomisk. Middelklassen har skrumpet, mens andelen fattige har økt. Stiglitz peker på to hovedårsaker til denne utviklingen – det frie markedet og ‘tilkarring’. Han viser hvordan disse to faktorene har hatt ødeleggende effekter på økonomi og politikk.}}</ref>

Den norske økonomen [[Magne Mogstad]], professor i økonomi ved [[University of Chicago]], kritiserer hva han anser som «tilkarringsmentaliteten» i norsk næringsliv,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/okonomiprofessor-refser-milliarder-til-batterifabrikker-og-havvind_-_-det-blir-dyrt-1.16945696|tittel=– Ingen teknologi av stor betydning kommer til å bli utviklet i Norge|besøksdato=30. juni 2024|forfattere=Tore Tollersrud|dato=30. juni 2024|forlag=NRK|sitat=Mogstad langer også ut mot «tilkarringsmentaliteten» i norsk næringsliv. Det som på engelsk kalles «rent-seeking».}}</ref> og trekker frem satsningen på vindkraft produsert til havs, såkalt havvind, som et eksempel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/okonomiprofessor-refser-milliarder-til-batterifabrikker-og-havvind_-_-det-blir-dyrt-1.16945696|tittel=– Ingen teknologi av stor betydning kommer til å bli utviklet i Norge|besøksdato=30. juni 2024|forfattere=Tore Tollersrud|dato=30. juni 2024|forlag=NRK|sitat=MHan mener den desidert største næringsorganisasjonen NHO driver med tilkarring. – Det startet under korona-perioden der de aktivt søkte støtte fra staten for sine medlemmer. Nå skal de også ha støtte til havvind og det grønne skiftet. Det blir dyrt for skattebetalerne, sier Mogstad.}}</ref>

En forklaring på fenomenet som refereres til som «[[ressursenes forbannelse]]» er at en plutselig og synlig rikdom fører til at mye arbeidsinnsats rettes inn mot å karre til seg biter av denne rikdommen fremfor å skape verdier. [[Handlingsregelen]] og [[Oljefondet]] kan ses på som et forsøk på et institusjonelt svar på faren for omfattende tilkarringsvirksomhet i en slik situasjon.

== Referanser == 
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-rent-seeking «Hva er rent seeking?»], artikkel fra tenketanken [[Civita]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Økonomiske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Internasjonal økonomi]]