Redigerer Til min brud

«'''Til min brud'''» er et gammelt [[skillingstrykk]] fra Sørlandet, som kan spores tilbake til 1860-årene. Den finnes også på enkelte skillingstrykk i Danmark, så muligens kan også visen ha sin opprinnelse derfra. Melodien som står på trykkene, er «Hvor i verden jeg gaar».

==Teksten==
#La det sne over hav la det voves en dyst<br />la det bryte mot planker og stavn,<br />thi med henne ombord har jeg vår i mitt bryst,<br />når jeg holder min brud i min favn.
#Kast ei roret i le, rev i seilet, o nei,<br />bare frem over kokende hav,<br />thi hun vet hva det gjelder at følge med meg<br />over bølgenes gapende grav.
#Ja hun vet, jeg skal ut for å lide og slå<br />og hun vet at det er mørkt på min vei.<br />Og hun vet at alene for oss skal jeg gå,<br />men hun følger, hun svikter meg ei.
#Ja det er just det deilge, det at du vet<br />at deg vinker ei glans eller gull.<br />Men en venn skal du få du kan støtte deg ved,<br />og en barm som av elskov er full.
#Vil du tro når jeg føler ditt hjerte mot mitt,<br />får jeg mot så ei vike jeg kan,<br />akk den ensomme faller før striden er stridt<br />er vi to er vi hundrede mann.
#Fader ensligen, inen ham reiser igjen,<br />er vi to ja så hjelpes vi ad.<br />Er jeg ensom hvor synger da sorgen meg hen,<br />er vi to blir min kamp som en sang.
#Kom dog varme og solskinn og duft blott en stund,<br />og fall blidt på mitt søndrede flagg.<br />O for hennes skyld kom, o kom blott et sekund,<br />thi vi feiere vårt bryllup i dag.
#La så sne over hav, la så prøves en dyst<br />la det bryte mot planker og stavn,<br />thi med henne ombord har jeg vår i mitt bryst,<br />når jeg holder min brud i min favn.

==Kilder==
*Per Johan Skjærstad: «[[Gode gamle viser frem fra glemselen]]», Gyldendal 1982

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]