Redigerer Til fengslet jeg vandrer

«'''Til fengslet jeg vandrer'''» er sammen med «Brennevinsondet» og «Baardsens levnedsløp» det mest kjente [[skillingstrykk]]et om [[Gjest Baardsen]]. I 1845 ble Baardsen benådet, og da reiste han rundt og solgte skillingstrykk han hadde skrevet i fengslet.

==Teksten==
#Til fengslet jeg vandrer så stille mine hender er bundne av jern,<br />mens tårer på kinnene trille så må jeg forlate mitt hjem.
#O arme, hva skal jeg vel gjøre ved siden av meg går en vakt<br />som vil meg til fengslet bortføre snart sitter jeg ene, forlatt.
#Nu sitter jeg ensom i cellen jeg er ei som fuglen glad,<br />jeg sukker fra morgen til kvelden: Å gid jeg i friheten var.
#Min fader og mor sitter hjemme de sørger og gråter for meg<br />jeg synes jeg hører dere stemme at jeg vandrer på villfaren vei.
#Min moder hun sukker og gråter hun har oppsendt så mangen bønn<br />hun har fellet så mangen tåre som en moder kan felle for sin sønn.
#Men moder, hva kan jeg vel gjøre som sitter bak fengselets mur,<br />jeg kommer jo ei ut av døre jeg sitter som fuglen i bur.
#Til slutt vil jeg sige Jer alle de som vandrer på dydens vei<br />det er så lett for en yngling å falle thi så har i verden gått meg.

==Kilder==
*''[[Gode gamle viser frem fra glemselen]]'', Per Johan Skjærstad, Gyldendal 1982

[[Kategori:Skillingsviser]]