Vis kilden til Tidlige menneskelige folkevandringer

[[Fil:World map of prehistoric human migrations.jpg|thumb|350px|Kart over tidlige menneskelige [[folkevandring]]er i henhold [[Mitokondrielt DNA|mitokondrielt]] befolkningsgenetikk (antall er et tusenår før vår tid). [[Nordpolen]] ligger midt på kartet. FIGUREN TRENGER FORKLARING!!! og kildereferanse!]] 
'''Tidlige menneskelige folkevandringer''' viser til da ''[[Homo erectus]]'' («det oppreiste menneske») første gang utvandret fra [[Afrika]] over [[Levantkorridoren]] (den smale forbindelsen mellom [[Middelhavet]] i nordvest og ørkenene i sørøst som går fra Afrika til [[Eurasia]]) for rundt 1,8 millioner år siden. En utvandring som muligens hadde betydning for å sette i gang utviklingen av [[språk]].<ref>Fischer, Steven Roger (2004): [http://books.google.co.uk/books?id=5i1Ql7QQy0kC&pg=PA37 ''A history of language'']. Globalities Series. Reaktion Books. ISBN 186189080X.</ref> Ekspansjonen av den tidlige menneskearten ''[[Homo erectus]]'' ble fulgt av ''[[Homo antecessor]]'' inn i [[Europa]] for en gang rundt 800 000 år siden, og fulgt av menneskearten ''[[Homo heidelbergensis]]'' for rundt 600 000 år siden. Sistnevnte utviklet seg antagelig til det som ble ''[[neandertalere]]''.<ref>Finlayson, Clive (2005): [http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6VJ1-4GCXBFD-1&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_searchStrId=1155384170&_rerunOrigin=scholar.google&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=f8d1d91c6d2224388441285a8197a437 «Biogeography and evolution of the genus Homo»] {{Wayback|url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6VJ1-4GCXBFD-1&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_searchStrId=1155384170&_rerunOrigin=scholar.google&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=f8d1d91c6d2224388441285a8197a437 |date=20200214030259 }}. ''Trends in Ecology & Evolution'' (Elsevier) 20 (8): 457-463.</ref>

Moderne [[mennesker]], ''Homo sapiens'', utviklet seg i Afrika for opp til 200 000 år siden og nådde fram til [[Midtøsten]] for rundt 70 000 år siden. Fra Midtøsten spredte disse befolkningene seg østover til Sør-Asia for 50 000 år siden, og videre til [[Australia]] for 40 000 år siden da en menneskeart nådde dette kontinentet for første gang (som aldri ble befolket av ''Homo erectus''). ''Homo sapiens'' innvandret til Europa for rundt 40 000 år siden og erstattet etter hvert den eksisterende befolkningen av neandertalere. Øst-Asia ble nådd for rundt 30 000 år siden.

Når mennesket nådde fram til [[Nord-Amerika]] er usikkert og diskutabelt. Det kan ha skjedd for 30 000 år siden, eller betydelig senere, for rundt 14 000 år siden. [[Stillehavet|Stillehavsøyene]] i [[Polynesia]] begynte å bli kolonisert for rundt 1300 f.Kr., og ble fullstendig kolonisert rundt 900 e.Kr. Forfedrene til polynesierne synes å ha forlatt [[Taiwan]] for rundt 5200 år siden.

== Tidlige mennesker (før ''Homo sapiens'') ==
* ''Se hovedartikler; [[Yuanmoumennesket]] og [[Lantianmennesket]]''

Tidlige menneskearter som ''[[Homo ergaster]]'', ''[[Homo erectus]]'' og ''[[Homo heidelbergensis]]'' utvandret fra Afrika i løpet av tidsepoken som kalles [[tidlig pleistocen]], muligens som et resultat av [[Saharisk pumpeteori|den sahariske pumpe]], en gang for rundt 1,9 millioner år siden, og spredte seg utover [[Den gamle verden]], og nådde så langt som til sørøstlige [[Asia]]. Tidspunktet for den opprinnelige spredningen utenfor Afrika består av sammenfallet av fossilfunn av ''Homo ergaster'' og er assosiert med den første forekomsten av full [[bipedalisme]] (tofoting, å gå på to bein), og for rundt en halv millioner etter forekomsten av ''[[Homo genus]]'' i seg selv og de første menneskeskapte redskaper av stein i henhold til [[Oldowan]]-funnene.{{Klargjør|Setningen forut for dette merket er uforståelig og bør klargjøres eller omskrives.}} Nøkkelsteder for denne tidlige migrasjonen ut av Afrika er [[Riwat]] i [[Pakistan]] (1,9 millioner av år), [[Ubeidiya]] i [[Levanten]] (1,5 millioner av år), og [[Dmanisi]] i [[Kaukasus]] (1,7 millioner av år).

[[Kina]] ble befolket for mer enn en million år siden,<ref name="MagnetostratigraphicDating">Rixiang Zhu, Zhisheng An, Richard Pott, Kenneth A. Hoffman (Juni 2003): [http://www.paleomag.net/members/rixiangzhu/Earth-Sci%20Review.pdf «Magnetostratigraphic dating of early humans in China»]   {{Wayback|url=http://www.paleomag.net/members/rixiangzhu/Earth-Sci%20Review.pdf |date=20110724001314 }} (PDF). ''Earth Science Reviews'' '''61''' (3-4): 191–361. doi:[http://dx.doi.org/10.1016%2FS0012-8252(02)00110-1 10.1016/S0012-8252(02)00110-1].</ref> så tidlig som 1,66 millioner basert på steinredskaper som er funnet i [[Nihewanbassenget]].<ref>R. Zhu et al. (2004): ''New evidence on the earliest human presence at high northern latitudes in northeast Asia''.</ref> Steinredskaper som er avdekket ved [[Xiaochangliang]] er blitt datert til 1,36 millioner år siden.<ref>[http://www.mnh.si.edu/anthro/humanorigins/whatshot/2001/wh2001-3.htm «Earliest Presence of Humans in Northeast Asia»] {{Wayback|url=http://www.mnh.si.edu/anthro/humanorigins/whatshot/2001/wh2001-3.htm |date=20070813201519 }}. ''Human Origins Program.'' Smithsonian Institution.</ref> det arkeologiske funnstedet [[Xihoudu]] i provinsen [[Shanxi]] er det tidligste dokumenterte stedet for bruk av [[ild]] av ''Homo erectus'', og er datert til 1,27 millioner av år siden.<ref name="MagnetostratigraphicDating"/>

Sørøstlige Asia ([[Java (øy)|Java]]) ble nådd for rundt 1,7 millioner år siden (se [[Meganthropus]]). Vestlige Europa ble første gang befolket for rundt 1,2 millioner år siden (se [[Atapuerca]]).<ref>Hopkin, M. (2008): [http://www.nature.com/news/2008/080326/full/news.2008.691.html «Fossil find is oldest European yet»]. ''Nature News''. doi:[http://dx.doi.org/10.1038%2Fnews.2008.691 10.1038/news.2008.691]</ref>

Forskeren Bruce Bower har foreslått at ''Homo erectus'' kan ha bygget flåter og seilt på havene, en teori som dog ikke er støttet av alle forskere.<ref>Bednarik, R. G. (2003): «Seafaring in the Pleistocene». ''Cambridge Archaeological Journal'' '''13''' (1): 41–66. doi:[http://dx.doi.org/10.1017%2FS0959774303000039 10.1017/S0959774303000039]. [http://www.sciencenews.org/articles/20031018/bob8.asp ''ScienceNews'' sammendrag] {{Wayback|url=http://www.sciencenews.org/articles/20031018/bob8.asp |date=20080422161538 }}</ref>

Menneskearten Homo var ikke den første [[hominidae|hominider]] som koloniserte Asia. [[Orangutang]]er kom til sørøstlige Asia rundt 15 millioner tidligere (se [[Sivapithecus]]).

== Utvandringer av ''Homo sapiens'' ==
=== Innenfor Afrika ===

Den nyeste felles matrilineære stammor, som er delt av alle nålevende mennesker, er kalt for [[mitokondrie-Eva]], og den tilsvarende patrilineære stamfar blir ofte kalt for [[Y-kromosom-Adam]]. Mitokondrie-Eva levde antagelig grovt regnet for 150 000–200 000 år siden på samme tid som [[Homo sapiens idaltu]], antagelig i [[Øst-Afrika]], under forutsetningen at mutasjonsfrekvensen var relativt konstant gjennom århundrene for det mitokondriske DNAet.<ref>Cann, R.L., Stoneking, M., & Wilson, A.C. (1987): «Mitochondrial DNA and human evolution», ''Nature'' '''325'''; ss. 31–36</ref> Navnene Eva og Adam er også tidvis brukt om de første som forlot Afrika, selv om det neppe har vært bare to personer.

Den brede forskningen av afrikanske [[Genetikk|genetisk]] spredning ledet av [[Sarah Tishkoff]] avdekket at [[San|San-folket]] («buskmenn») i dagens [[Botswana]] og [[Namibia]], uttrykte det største genetiske mangfoldet blant de 113 ulike befolkningene som det ble tatt prøver av, noe som gjør dem til en av 14 «forfedre-befolkningsgrupper». Forskningen har også lokalisert opprinnelsen til den menneskelige migrasjonen i det sørvestlige Afrika, nær kystgrensen til dagens [[Namibia]] og [[Angola]].<ref>BBC World News: [http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/8027269.stm «Africa's genetic secrets unlocked»], 1. mai 2009; resultatene ble publisert i Internettutgaven av forskningsmagasinet ''Science''.</ref>

For rundt 100 000 til 80 000 år siden adskilte det seg tre hovedlinjer av Homo sapiens: 
* Bærere av [[Mitokondrielt DNA|mitokondrielt]] (mtDNA) haplogruppe L1 og mannlig Y-kromosom (Y-DNA) haplogruppe A befolket sørlige Afrika (forfedrene til [[Khoisan|Khoisan-folkene)]]. 
* Bærere av haplogruppe L2 (mtDNA) og B (Y-DNA) bosatte seg i sentrale og vestlige Afrika (forfedrene til de som i dag snakker [[niger-kongo-språk]] og [[nilosahariske språk]], og av [[mbuti-pygmene]]).  
* bærere av haplogruppe L3 (mtDNA) som forble i østlige Afrika.

=== Utvandringen til Levanten ===
[[Fil:Qafzeh.JPG|thumb|right|235px|En avstøping av en hodeskalle fra Qafzeh]]
Mennesker hadde en utvandring ut av Afrika til [[Levanten]] i en gunstig klimatisk periode for omkring 125.000 år siden. De eldste sikre fossiler av tidlige ''Homo sapiens'' er funnet i [[Qafzeh]]hulen i [[Israel]], og er datert til å være 90.000 til 100.000 år gamle (eller eldre<ref name=Grun2005>{{Cite journal 
| doi = 10.1016/j.jhevol.2005.04.006 
| year = 2005 
| month = Sep 
| author = Grün, R; Stringer, C; Mcdermott, F; Nathan, R; Porat, N; Robertson, S; Taylor, L; Mortimer, G; Eggins, S; Mcculloch, M 
| title = U-series and ESR analyses of bones and teeth relating to the human burials from Skhul 
| volume = 49 
| issue = 3 
| pages = 316–34 
| issn = 0047-2484 
| pmid = 15970310 
| journal = Journal of human evolution
}}</ref>). Her er 12 skjeletter funnet under et fjelloverheng og i en hule.<ref>Tillier, A. M. (2005): «12th in 2005 The Tabun C1 Skeleton: A Levantine Paleolithic Qafzeh 12 Child (Israel)» i: ''American Journal of Physical Anthropology''</ref> Disse var anatomisk moderne mennesker – både voksne og barn.

[[Qafzeh]] er en av 21 tilsvarende arkeologiske steder med moderne mennesker i [[Levanten]]<ref>Hovers, Erella: ''The Lithic Assemblages of Qafzeh Cave'';  ss. vii</ref>: [[Keoue]], [[Nahar Ibrahim]], [[Ras-el Keb]], [[Ksar Akil]], [[Adlun]], [[Naame]], [[Yabrud Rockshelter]],  [[Umm el Tel]], [[El Kowm]], [[Douara]], [[Jefer]] [[Ajla]], [[Deriyeh]], [[Biat Quneitra]] som alle er huler eller friluftssteder.<ref>Shea, John J. (2001): ''The Middle Paleolithic: Early modern humans and Neandertals in the Levant''; ISSN 1094-2076 ; vol. 64, no 1-2, ss. 38-64 (6 p.1/2)</ref>

En del forskere mener at de døde ut<ref name="Oppenheimer">Oppenheimer, Stephen (2003): ''Out of Eden, The peopling of the world'', London. '''Sidehenvisning mangler'''</ref>, mens andre mener at de flyttet tilbake til Afrika.<ref>Hua Liu, et al. (2006): [http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B8JDD-4RDPT4K-6&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=5325565e0e2a4a965ab5d37996134826 f.a «A Geographically Explicit Genetic Model of Worldwide Human-Settlement History»] {{Wayback|url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B8JDD-4RDPT4K-6&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=5325565e0e2a4a965ab5d37996134826 |date=20110501203731 }} i: ''The American Journal of Human Genetics'', bind 79, ss. 230–237,</ref> Dateringene for når de forsvant varierer fra 70 000 til 90 000 år siden.

Det kan være at de kan ha blitt erstattet eller fordrevet av neandertalere som ble drevet fra de kalde områdene i løpet av istiden.

=== Utvandring til Kina ===
Det kan være at en gruppe fra Levanten dro videre og endte i [[Kina]]. I Fuyan-hulen<ref>Plassering er ca. 25 grader 39' nord og 111 grader 28' øst. 232 meter over havet.</ref> i [[Daoxian]] fylke sør i Kina er det funnet 47 [[tenner]]. En har anslått at tennene er minst 80 000 år gamle, men kan være så gamle som 120.000 år.<ref>11 dateringer er gjort.</ref> Dyrefossiler funnet på samme sted kan også tidfestes og styrker dateringene til [[pleistocen]]-perioden. Ut fra formen på tennene utelukker en at de kommer fra [[neandertalere]] eller [[homo denisova]]-folk.<ref>Forskning.no: 80 000 år gamle mennesketenner funnet i Kina - {{kilde www |url=http://forskning.no/tenner-arkeologi-historie/2015/10/80000-ar-gamle-mennesketenner-funnet-i-kina |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-10-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151017122656/http://forskning.no/tenner-arkeologi-historie/2015/10/80000-ar-gamle-mennesketenner-funnet-i-kina |arkivdato=2015-10-17 }}. Publisert 16.10.2015.</ref><ref>Wu Liu med flere: The earliest unequivocally modern humans, Nature 14.10.2015 - http://www.nature.com/articles/nature15696.epdf?referrer_access_token=R2r9LzFvejNhG9E051rRptRgN0jAjWel9jnR3ZoTv0PJinTKMODkaVHkLLe4mPfaBIPHT_3NXoQP56i15-Cv9ZI_mLGxkwF1CB6sJo455qaGx4g10RSlmuaK2hdky4fFxeaRQ3zhCcv-NXIXqVHgXPQf6vsnkPoXPst-tiZU2DQmICRhQGRJ2RoHc10jXyGI&tracking_referrer=www.bbc.com.</ref>

=== En mulig utvandring til Persiabukta===
Det er gjort funn under utgravning av en boplass ved fjellet [[Jebel Faya]] i emiratet [[Sharjah]] i [[De forente arabiske emirater]] som ble offentliggjort i januar 2011.<ref>Asle Rønning: [http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/277277 «Ut fra Afrika – via Arabia»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/277277 |date=20130124181647 |df=iso }}, ''Forskning.no''.</ref> Steinredskapene, der de eldste er datert til å være om lag 125 000 år gamle, ligner på redskaper som tidligere er funnet etter moderne mennesker fra samme periode i Øst-Afrika. Siden det ikke er funnet rester av menneskelige bein, tenner eller andre levninger, er antagelsen i stor grad basert på likhet i steinteknologi. Bostedet ved Jebel Faya ligger under en steinheller, og har skygge store deler av dagen. Boplassen ligger skjermet både for kald nordavind og sandstormer fra ørkenen. Utgravningene startet i 2003 som et arabisk-tysk prosjekt ledet av emiratet og Universitetet i [[Tübingen]], og hele boplassen er ennå ikke ferdig utforsket.

Siden det foreløpig ikke er skjelettfunn, er knytningen mot moderne mennesker usikker og vil være gjenstand for diskusjon.

=== Utvandringen fra Afrika ===
* ''Se også artiklene [[Ut av Afrika-hypotesen]] og [[Ut av Eden]]''.
[[Fil:Red Sea2.png|thumb|right|Reiseruten for å krysse [[Rødehavet]]. {{byline|Muntuwandi, 2007}}]]
I henhold til [[Ut av Afrika II|Ut av Afrika-hypotesen]] utvandret så en liten gruppe fra Nordøst-Afrika til Jemen. Størrelsen på gruppen kan ha vært 100 til 200 personer. Men på grunn av [[genetisk drift]] ble bare en kvinne (med haplogruppe L3) og en mann (med haplogruppe M168), stammor og stamfar til alle som senere bosatte seg utenfor Afrika.<ref name="Oppenheimer"/>

De utvandret muligens på jakt etter mat eller for slippe unna [[klimaendring]]er, og krysset [[Rødehavet]] for rundt 70.000 - 85.000 år siden, og i denne prosessen befolket de resten av verden.<ref name="Oppenheimer"/> Oppenheimer argumenterer for at det er funn av moderne mennesker flere steder i [[Sentral-Asia]] som er eldre enn et kraftig [[vulkan]]utbrudd fra [[Toba]]vulkanen på [[Sumatra]] for 74.000 år siden. Funnene lå under asken, og en har da en sikker minimumsdatering på hvor langt menneskene var kommet før vulkanutbruddet. De fleste mener likevel at siden en mangler funn av skjeletter av moderne mennesker, har det trolig vært andre menneskearter som brukte redskapene.

Det har også vært foreslått at utvandringen har foregått i to omganger (engelsk ''Multiple Dispersal Model''), en over Rødehavet som representerer haplogruppe M. En annen gruppe med haplogruppe N fulgte Nilen nordover og krysset inn i Asia via [[Sinaihalvøya|Sinai]]. Hypetesen forsøker å forklare hvorfor [[haplogruppe]] N er dominant i [[Europa]] og hvorfor haplogruppe M mangler i Europa.<ref>[http://www.biomedcentral.com/1471-2156/2/13/comments/comments A single origin, several dispersal hypothesis]</ref><ref>[http://www.human-evol.cam.ac.uk/Projects/sdispersal/sdispersal.htm Searching for traces of the Southern Dispersal]   {{Wayback|url=http://www.human-evol.cam.ac.uk/Projects/sdispersal/sdispersal.htm |date=20120510133600 }}, by Dr. Marta Mirazón Lahr, et al.</ref> Teorien mistet mye støtte da det ble fastslått at [[aboriginene]] har haploguppe N. Det er heller ingen rester av haplogruppe N i Afrika, som tilsier at gruppen ikke har oppstått der.

Det finnes mennesker i Nordøst-Afrika som har haplogruppe M, men de fleste mener at de har det som følge av tilbakeflytting til Afrika fra Asia på et langt senere tidspunkt.<ref name="Oppenheimer"/> Det kan likevel være at haplogruppen M oppsto like før utvandringen fra Afrika.

For rundt 50 000 år var det [[istid]] og store vannmengder var låst i isen med det resultat at havnivået var mye lavere enn den er i dag. Dagens strede [[Bab el-Mandeb]] i [[Rødehavet]] som skiller [[Den arabiske halvøy|Arabia]] fra Afrika er på rundt 20&nbsp;km bredt, men for 50 000 år siden var stredet langt smalere og havnivået var rundt 70 meter lavere. Selv om stredet aldri var fullstendig lukket, kan det ha vært øyer i mellom som kan ha bli nådd ved hjelp av primitive flåter.

Rester av skjell som er funnet i møddinger, 125 000 år gamle, indikerer at kosten til tidlige mennesker i [[Eritrea]] også besto av sjømat som ble samlet inn ved å renske strendene. Dette har blitt sett på som en indikasjon på at mennesker kan ha krysset Rødehavet på jakt etter matkilder på nye strender.

== Ute av Afrika ==
=== Sameksistens og samliv med andre menneskegrupper ===
De som har foreslått [[den multiregionale hypotese for menneskelig utvikling]] har lenge antatt at europeerne nedstammet fra neandertalere. Andre forskere mener at neandertalere kan ha forplantet seg med moderne mennesker. I [[1997]] klarte forskere å trekke ut [[mitokondrielt DNA]] fra en 40 000 år gammel prøve fra en neandertaler. Ved sammenligning med menneskelig DNA var sekvensene betydelig forskjellig, noe som indikerer at basert på mitokondrielt DNA nedstammer dagens europeerne ikke fra neandertalere, og at det ikke har skjedd forplantning som har gitt avkom med neandertalere.<ref>Ravilious, Kate: [http://news.nationalgeographic.com/news/2007/05/070507-aborigines-dna.html «Aborigines, Europeans Share African Roots, DNA Suggests»]. ''National Geographic News''. 7. mai 2007.</ref> En del forskere har fortsatt å søke [[autosom]]al DNA for spor av kryssblanding fra neandertalere.<ref>Wall, J. D.; Hammer, M. F. (Desember 2006): «Archaic admixture in the human genome». ''Curr Opin Genet Dev''. '''16''' (6): 606–10. doi:[http://dx.doi.org/10.1016%2Fj.gde.2006.09.006 10.1016/j.gde.2006.09.006]. PMID 17027252.</ref> Noen få [[allel]]er fra en del autosomale gener som H2 allel av MAPT-genen har blitt foreslått ettersom disse er kun funnet blant europeere. Imidlertid i fraværet av autosomal DNA fra en neandertaler har fått noen forskerne til å konkludere at denne hypotesen er spekulativ.<ref>Hardy, J.; Pittman, A.; Myers, A., et al. (Aug 2005): [http://www.biochemsoctrans.org/bst/033/0582/bst0330582.htm «Evidence suggesting that Homo neanderthalensis contributed the H2 MAPT haplotype to Homo sapiens»]. ''Biochem Soc Trans.'' '''33''' (Pt 4): 582–5. doi:[http://dx.doi.org/10.1042%2FBST0330582 10.1042/BST0330582]. PMID 16042549.</ref> Det er heller ikke funnet skjelleter som viser sammenblanding av neandertalere og mennesker .<ref>Schwartz, Jeffrey H.; Tattersall, Ian (2001): [http://www.amazon.com/gp/reader/0813334829/ ''Extinct humans'']. Boulder, Colo: Westview Press. ss. 207–9. ISBN 0-8133-3918-9.</ref>

I 2005 la imidlertid to forskergrupper fram DNA-analyser av [[X-kromosom]]et som viste at menneskelige [[genom]] inneholder [[gen]]er som er svært gamle og sannsynligvis hadde sitt opphav i Asia lenge før utvandringen fra Afrika.<ref>Erik Tunstad: [http://www.forskning.no/artikler/2005/mai/1115899232.18 «Tvil om menneskets opprinnelse»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2005/mai/1115899232.18 |date=20070607173228 |df=iso }}, ''Forskning.no'', 13. mai 2005</ref> Forskerne analyserte ikke-kodende DNA fra X-kromosomet hos 659 mennesker fra hele kloden. Stort sett var den genetiske variasjonen på X-kromosomet størst mellom folk fra Afrika., dog med ett unntak: En variant av kromosomet, [[haplogruppe X (mtDNA)]], dukket opp i ni individer fra Europa og Asia, men ikke hos noen afrikanere. Forskerne mener å kunne si at denne varianten oppsto for en million år siden. Dermed må vi ha fått det gjennom slektskap med andre menneskearter.

I 2010 ble det lagt fram undersøkelser hvor forskerne sammenlignet genom fra [[neandertaler]]e med genom fra fem ulike mennesker: En fra [[Kina]], en fra [[Frankrike]], en fra [[Papua Ny-Guinea]], en fra det [[Sør-Afrika]] og en fra det vestlige Afrika.<ref>Ingrid Spilde: [http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/249653 «To prosent neandertaler»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/249653 |date=20130413043049 |df=iso }}, ''Forskning.no'', 7. mai 2010</ref> Analysene viste at man kunne finne igjen gener fra neandertalerne hos de tre første, men ikke hos afrikanerne. Det kan være indikasjon på kryssavl mellom neandertalere og moderne mennesker, noe som må ha skjedd etter at våre forfedre hadde forlatt Afrika. Siden neandertalgenene finnes i like store mengder hos både europeere og asiater, må overføringa av disse genene ha skjedd før utvandrergruppene av det moderne mennesket skilte lag og spredte seg til hver sin verdensdel. Forskerne mener at mellom én og to prosent av genomet til europeere og asiater stammer fra neandertalere. Det peker imidlertid mot at blandingsforhold var særlig vanlige, og at genoverføring mellom de to menneskeartene bare skjedde i meget liten grad.

Merk at disse undersøkelser er ganske nye, har trolig en del feilkilder, og vil ganske sikkert bli gjenstand for betydelige diskusjon før de eventuelt blir bekreftet av andre forskergrupper.

=== Sør-Asia og Australia ===
* ''Se også, [[Australias forhistorie]] og [[Sørasiatisk steinalder]]''

Etter at Jemen var befolket, spredde dette folket, som forble i sør (eller tok den sørlige ruten), generasjon for generasjon beveget de seg langs kysten av [[Iran]] og [[Pakistan]], inntil de nådde [[India]]. [[Persiabukta]] var i hovedsak land på grunn av lav vannstand.

En av gruppene vandret nordover og innover i landet,<ref name=Maca01>Maca-Meyer, N; González, A. M.; Larruga, J. M.; Flores, C.; Cabrera, V. M. (2001): [http://www.biomedcentral.com/1471-2156/2/13 «Major genomic mitochondrial lineages delineate early human expansions»]. ''BMC Genet''. 2: '''13'''.</ref> og dro til [[Irak]], [[Lilleasia]] og [[Kaukasus]]. Herfra har en i en eller eller flere omganger befolket [[Europa]] og [[Levanten]].

I Europa erstattet disse etter hvert den eksisterende menneskearten [[neandertalere]] i Europa. De spredde seg også til India fra [[Sentral-Asia]]. Den førstnevnte gruppen spredte seg langs den sørøstlige kysten av Afrika og nådde [[Australia]] en gang mellom 55 000 og 30 000 år siden, og hvor de fleste beregninger er plassert mellom 46 000 og 41 000 år siden.

[[Fil:Map of Sunda and Sahul.png|thumb|right|400px|Kartet viser antatt utstrekning av land og vann på tiden av den siste [[istid]], og hvor havnivået var bortimot 110 meter lavere enn i dag.]] 
I løpet av denne tiden var som nevnt havnivået langt lavere og det meste maritime sørøstlige Asia var en fast landmasse som er kjent som det tapte kontingent [[Sunda]]. Bosetterne fortsatte antagelig videre langs kysten inntil de nådde en rekke av stred mellom Sunda og [[Australia (kontinent)|Sahul]], den kontinentale landmasse som utgjorde dagens Australia og [[Ny-Guinea]]. Det bredeste skillet er Weber-linjen er minst 90&nbsp;km bred,<ref>{{Kilde www |url=http://www.fieldmuseum.org/research_collections/zoology/zoo_sites/seamaps/mapindex1.htm |tittel=Pleistocene Sea Level Maps |besøksdato=2010-03-27 |arkiv-dato=2009-03-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090317193810/http://www.fieldmuseum.org/research_collections/zoology/zoo_sites/seamaps/mapindex1.htm |url-status=yes }}</ref> noe som indikerer at bosetterne må ha hatt kunnskap i en form for sjøfart. Arkaiske mennesker som ''Homo erectus'' nådde aldri Australia.

Om disse dateringene er riktige ble Australia befolket omtrent 10 000 år før Europa. Dette er mulig ettersom menneskene unngikk de kaldere regionene i nord til fordel for de varmere og tropiske regionene, noe de var tilpasset til å leve i gitt deres afrikanske hjemland. Et annet stykke bevis som favoriserer menneskelig bosetning i Australia er at for omtrent 46 000 år siden døde brått ut alle store [[pattedyr]] som veide mer enn 100&nbsp;kg i Australia. Det er sannsynlig at de nye bosetterne var ansvarlig for denne utryddelsen. Mange av dyrene kan ha vært vant til å leve uten rovdyr og blitt føyelig og sårbare for angrep (noe av det samme skjedde senere i [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]).

Mens en del bosettere krysset over til Australia kan en del andre ha fortsatt østover lands kysten av Sunda til de til sist nådde fram til Kina og endelig nådde Japan, etterlot seg en kjede av bosetninger langs kysten. Disse kystvandringene etterlot sitt spor av [[Mitokondrielt DNA|mitokondrielt]] haplogrupper som nedstammet fra haplogruppe M, og i [[Y-kromosom]]et fra haplogruppe C. Deretter kan det ha blitt nødvendig å vandre innover i innlandet, noe som muligens førte til at de moderne menneskene kom i kontakt med arkaiske menneskearter som ''Homo erectus''. Nyere genetiske studier tyder på at Australia og Ny-Guinea ble befolket av en enkelt folkevandring fra Asia i motsetningen til flere utvandringsbølger. Landbroen som knyttet Ny-Guinea og Australia sammen ble atskilt for rundt 8 000 år siden, og således isolerte befolkningene på de to landmassene.<ref>Hudjashov, G.; Kivisild, T.; Underhill, P. A., et al. (Mai 2007): [http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pmcentrez&artid=1885570 «Revealing the prehistoric settlement of Australia by Y chromosome and mtDNA analysis»]{{Død lenke}}. ''Proc Natl Acad Sci USA.'' '''104''' (21): 8726–30. doi:[http://dx.doi.org/10.1073%2Fpnas.0702928104 10.1073/pnas.0702928104]. PMID 17496137.</ref><ref>[http://www.nytimes.com/2007/05/08/science/08abor.html?ex=1187236800&en=3051874ea83b3233&ei=5070 ''From DNA Analysis, Clues to a Single Australian Migration'']</ref>

=== Europa ===
[[Fil:Spreading homo sapiens.svg|thumb|400px|Kart over mulige tidlige menneskelige folkevandringer.<ref>Burenhult, Göran: ''Die ersten Menschen'', Weltbild Verlag, 2000. ISBN 3-8289-0741-5</ref> Kartet viser en forklaringsmodell som i dag har liten støtte, ved at den viser en spredning via [[Sinaihalvøya|Sinai]] og inn i [[Asia]]. Dette anses av de fleste i dag som en forlatt [[hypotese]]. Dateringene baseres seg også på de eldste funnene i [[Israel]], men gruppen der har trolig dødd ut eller flyttet tilbake til Afrika. Siden dette kartet ble laget i 2000, har det skjedd en stor utvikling i forståelsen av den menneskenes vandringer. Rød farge angir ''[[Homo sapiens sapiens]]'', mens oransje angir [[neandertaler]]e og grønn tidlige [[hominid]]er (nærmennesker). Tallene viser hvor lenge siden menneskene først ankom forskjellige områder.]]

Europa er antatt å ha blitt bosatt fra sørøst av innvandring fra Sentral-Asia og fra Lilleasia. Ekspansjonen er antatt å ha skjedd for rundt 45 000 år siden og kan ha tatt opp til 15 000 år før hele Europa ble helt og holdent bosatt av mennesker.<ref>Currat, M.; Excoffier, L. (Desember 2004): [http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pmcentrez&artid=532389 «Modern humans did not admix with Neanderthals during their range expansion into Europe»]{{Død lenke}}. ''PLoS Biol.'' '''2''' (12): e421. doi:[http://dx.doi.org/10.1371%2Fjournal.pbio.0020421 10.1371/journal.pbio.0020421]. PMID 15562317</ref>

I løpet av denne tiden ble den eksisterende befolkningsgruppen bestående av neandertalere langsomt erstattet. Ettersom at det tok såpass lang tid før det moderne mennesket tok hele Europa i besittelse kan det synes som om menneskene og neandertalere hele tiden konkurrerte om de samme ressursene og det samme området. Neandertalere var større og hadde mer robust eller fysisk tung kropp, noe som kan indikere at de var fysisk sterkere enn moderne ''Homo sapiens''. Etter å ha levd i Europa for 200 000 år ville de ha vært bedre tilpasset kaldt vær. Anatomisk moderne mennesker som [[Cro-Magnon-mennesket]] med en langt mer overlegen teknologi og utviklet språk ville til sist ha fullstendig erstattet neandertalere, som hadde sitt siste tilholdssted i enden av [[Den iberiske halvøy]]. Etter en gang for 30 000 år siden finnes det ikke [[arkeologi]]ske levninger fra neandertalere, noe som indikerer at de hadde dødd ut. De siste kjente befolkningene levde i en [[grotte]] på sørkysten av [[Gibraltar]] for en gang for 30 000 til 24 000 år siden.<ref>Choi, Charles (2006): [http://www.msnbc.msn.com/id/14817677/ «Scientists find Neanderthals’ last refuge»], ''MSNBC.COM''. 13. september 2006</ref>

I siste istid (10 000 – 19 000 år siden) har menneskene søkt tilflukt i [[Sør-Europa]] og [[Øst-Europa]], før de igjen dro nordover etter istiden. Hovedgruppene bodde i [[Spania]], [[Rivieraen]], [[Italia]], [[Balkan]] og [[Ukraina]]. Sju ulike mitokondriegrupper overlevde i Europa på denne tiden. Disse blir ofte kalt Evas sju døtre.<ref>jamfør [[Bryan Sykes|Sykes, Bryan]] (2003): ''Evas sju døtre'', [[Pax forlag]], Oslo.</ref> Etter istiden flyttet de nordover fra Sør- og Øst-Europa og bosatte seg i Mellom- og Nord-Europa.

For Norge se artikkelen: [[Opphavet til befolkningen i Norge]].

=== Sentrale og nordlige Asia ===
De mitokondriele haplogruppene A, B og G hadde sin opprinnelse for rundt 50 000 år siden og bærerne av disse bosatte seg etter hvert i [[Sibir]], [[Korea]] og [[Japan]] for rundt 35 000 år siden. Deler av disse befolkningene utvandret til Nord-Amerika.

=== Nord- og Sør-Amerika ===
[[Fil:Glyptodon old drawing.jpg|thumb|[[Paleoindianere]] eller paleoamerikanere er de tidligste kjente mennesker i [[Amerika]]. Illustrasjonene er fra 1920 og viser jakt på [[glyptodont]]er.]]
Detaljene i innvandring til både Nord-Amerika og Sør-Amerika, med tilnærmede dateringer og reiseruter er fortsatt emner for pågående forskning og diskusjoner.<ref name="national">[https://genographic.nationalgeographic.com/genographic/atlas.html?era=e003 «Atlas of the Human Journey-The Genographic Project»] {{Wayback|url=https://genographic.nationalgeographic.com/genographic/atlas.html?era=e003 |date=20110501094643 |df=iso }}. ''National Geographic Society''. 1996-2008.</ref>

Etter funn fra 1930-tallet og framover, mener flere at de første innvandrerne til Amerika kom i avslutningen av den siste istiden, med det som kalles [[Cloviskulturen]]. De eldste funnene knyttet til denne kulturen er ca. 13 000 år gamle. Den tradisjonelle teorien har vært at de første og tidligste innvandringen til Amerika skjedde over [[Beringlandbrua]] mellom østlige Sibir og dagens [[Alaska]] da havnivået var betydelig lavere grunnet istiden i [[pleistocen]].<ref name="national"/><ref>Fitzhugh, Drs. William; Goddard, Ives; Ousley, Steve; Owsley, Doug; Stanford., Dennis: [http://www.si.edu/Encyclopedia_SI/nmnh/origin.htm «Paleoamerican»]   {{Wayback|url=http://www.si.edu/Encyclopedia_SI/nmnh/origin.htm |date=20090105215737 }}. ''Smithsonian Institution Anthropology Outreach Office''.</ref> Disse folkene er antatt å ha fulgt etter flokker med nå utdødde [[pleistocen]]ske [[megafauna]] langs den isfrie korridoren som strakte seg mellom isbreene.<ref>[http://www.physorg.com/news169474130.html «The peopling of the Americas: Genetic ancestry influences health»]. ''Scientific American''.</ref> En annen reiserute som er foreslått gikk enten til fots eller ved å benytte seg av primitive båter langs [[Stillehavet]]s nordvestkyst til Sør-Amerika.<ref>Fladmark, K. R. (Jan. 1979): [http://www.jstor.org/stable/279189?seq=1#page_scan_tab_contents «Alternate Migration Corridors for Early Man in North America»] i: ''American Antiquity'', '''44''' (1), s. 2.</ref> Stigningen av nivået i området, har vært flere hundre meter siden istiden.<ref>[http://www.realclimate.org/index.php/archives/2009/01/sea-will-rise-to-levels-of-last-ice-age/ «68 Responses to 'Sea will rise ‘to levels of last Ice Age'»], ''Center for Climate Systems Research'', Columbia University.</ref>

Noen arkeologer hevder at den innvandringen over Beringlandbrua (østlige Alaska) skjedde i tidsrommet fra 40 000 til 16 500 år siden.<ref>[http://www.pc.gc.ca/eng/docs/r/pfa-fap/sec1.aspx «Introduction»]   {{Wayback|url=http://www.pc.gc.ca/eng/docs/r/pfa-fap/sec1.aspx |date=20110424103401 }}. ''Government of Canada''. Parks Canada. 2009: «Canadas eldste kjente hjem er en grotte i Yokon bosatte for ikke 12 000 år siden som amerikanske steder, men minst 20 000 år siden.»</ref><ref>[http://yukon.taiga.net/vuntutrda/archaeol/info.htm «Pleistocene Archaeology of the Old Crow Flats»]   {{Wayback|url=http://yukon.taiga.net/vuntutrda/archaeol/info.htm |date=20081022085345 }}. ''Vuntut National Park of Canada''. 2008: «Imidlertid, til tross for mangelen av denne utvetydig og omfattende bevis er det hentydninger på menneskelig bosetning i nordlige Yukon for rundt 24 000 år siden, og hentydninger tilstedeværelse av mennesker i Old Crow Basin så langt tilbake som 40 000 år siden.»</ref> Dette tidsspekteret er en betydelig kilde til debatt og vil trolig fortsatt være det i årene som kommer.

For eksempel argumenterte [[Stephen Oppenheimer]]<ref>Oppenheimer, Stephen (2003): ''Out of Eden, The peopling of the world'', London. Side ??</ref> i hovedsakelig ut fra genetiske studier at Amerika ble bosatt i flere bølger via [[Alaska]] for mer enn 22 000 år siden. Oppenheimer viste til området omkring [[Bajkalsjøen]], Sør-Kina og Japan som de mest sannsynlige hjemlandene for gruppene. Ved [[Siste istids maksimum|istidens maksimum]] (19 000 – 13 000 år siden) var muligheten for å komme til Amerika fra [[Sibir]] borte. Innbyggerne har søkt tilflukt i hovedsak i [[Sør-Amerika]]. Når istiden ble slutt har de igjen flyttet nordover og bosatt seg i [[Nord-Amerika]]. Han argumenter også at det er større spredning i språkgrupper i Sør-Amerika enn i Nord-Amerika, og at det derfor har bodd mennesker der vesentlig lengre enn i nord.

I en studie fra 2012 kom en til at Amerika var bosatt i hovedsak i tre bølger av innvandringer.<ref>BBC: [http://www.bbc.com/news/science-environment-18770963 «Americas 'settled in three waves'»], 12. juli 2012</ref> Resultatet var basert på genetiske studer av 52 indianere og 17 fra Sibir. De fleste indianerne hadde sitt opphav i en bølge som kom for om lag 15 000 år siden. Den andre og tredje bølgen hadde i hovedsak bare innvirkning på de som bor i den nordligste områdene, som [[inuitter]].

Det eldste funnet av mennesker i Amerika kan være funn fra [[Pedra Furada]] i [[Brasil]] som er 19-30.000 år gamle, men dateringen er omdiskutert.<ref>{{cite web |url=http://www.athenapub.com/10pfurad.htm |title=Pedra Furada, Brazil: Paleoindians, Paintings, and Paradoxes: An interview with Drs. Niède Guidon, Anne-Marie Pessis, Fabio Parenti, Claude Guérin, Evelyne Peyre, and Guaciara M. dos Santos |publisher=Athenapub.com |accessdate=2011-03-27 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110524084220/http://www.athenapub.com/10pfurad.htm |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.athenapub.com/10pfurad.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-06-03 |arkiv-dato=2011-05-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110524084220/http://www.athenapub.com/10pfurad.htm |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.cabrillo.edu/~crsmith/pedrafurada.html |title="Brazilian Findings Spark Archeological Debate" by Alex Bellos |publisher=Cabrillo.edu |accessdate=2011-03-27}}</ref><ref>{{cite web |url=http://space.newscientist.com/article/mg14619834.000-stones-of-contention.html |title="Stones of contention" by David Meltzer |publisher=Space.newscientist.com |date=1995-06-24 |accessdate=2011-03-27 }}{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20080405232839/https://www3.nationalgeographic.com/genographic/atlas.html Atlas of the Human Journey], ''Genographic Project'', National Geographic
* [http://www.bradshawfoundation.com/journey/ Journey of Mankind – Genetic Map] – John Robinson/Bradshaw Foundation

{{Portal|Arkeologi|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Genetisk genealogi]]
[[Kategori:Befolkningsgenetikk]]
[[Kategori:Menneskelig evolusjon]]

[[eo:Deveno]]
[[nl:Enkele-oorspronghypothese]]
[[pt:Hipótese da origem única]]
[[sh:Nova hipoteza o jedinstvenom porijeklu]]
[[zh:人类单地起源说]]