Redigerer Tiberius

:''For andre personer med navn Tiberius, se [[Tiberius (andre betydninger)]]''
{{Infoboks romersk keiser|
navn= Tiberius|
navnlatin= Tiberivs|
bilde= (Venice) Tiberius Portrait of the 'Imperium Maius' type in Museo Archeologico Nazionale.jpg|
navnfør= Tiberius Claudius Nero|
navnkeiser= Tiberius Caesar Augustus|
regjerte= [[19. august]] [[14]] &ndash;<br /> [[16. mars]] [[37]]|
dynasti= [[Julo-claudiske dynasti|Julo-claudiske]]|
fsted = [[Roma]]|
dsted = [[Misenum]]|
dødsårsak = Naturlige årsaker|
forgjenger = [[Keiser Augustus|Augustus]]|
etterfølger = [[Caligula]]|
}}
'''Tiberius''' ([[latin]]: ''Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus'';<ref> Klassisk latinsk staving av navnene til Tiberius: 1) TIBERIVS CLAVDIVS NERO; 2) TIBERIVS IVLIVS CAESAR; 3) TIBERIVS CAESAR DIVI AVGVSTI F[ILIVS] AVGVSTVS</ref><ref>Tiberius’ keiserlige navn var «Tiberius Cæsar, sønn av den guddommelige Augustus, keiseren».</ref> født [[16. november]] [[42 f.Kr.]], død [[16. mars]] [[37|37 e.Kr.]]) var en [[Liste over romerske keisere|romersk keiser]] fra [[14|14 e.Kr.]] til [[37|37 e.Kr.]] Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten [[Claudia (gens)|Claudia]], som sønn av [[Tiberius Claudius Nero]] og [[Livia Drusilla]]. Hans mor skilte seg fra Nero og giftet seg med Octavianus, senere kjent som [[Augustus]], i [[39]]. Det gjorde Tiberius til stesønn av Augustus.

Tiberius kom senere til å gifte seg med Augustus’ datter (fra dennes ekteskap med Scribonia), [[Julia den eldre]], og ble selv adoptert av Augustus, og ved denne handlingen ble han også en del av slekten [[Julia (gens)|Julia]], og kunne ta navnet Tiberius Julius Cæsar. De påfølgende keiserne etter Tiberius fortsatte dette blandede dynastiet av begge familier for de neste tretti årene; historikerne har gitt det navnet [[Julo-claudiske dynasti]]. I henhold til andre keisere av dette dynastiet var Tiberius stesønn av Augustus, grand-onkel av [[Caligula]], og onkel på farssiden av [[Claudius]].

Tiberius var en av Romas største generaler; hans erobringer av [[Pannonia]], [[Dalmatia]], [[Raetia]], og midlertidig deler av [[Germania]], la grunnlaget for Romerrikets nordlige grenser. Men han ble husket som en mørk, tilbaketrukket, og dyster hersker som aldri hadde ønsket å bli keiser; [[Plinius den eldre]] karakteriserte ham som ''tristissimus hominum'', «den dystreste av alle menn.»<ref> Plinius den eldre: ''Naturalis Historia'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Pliny_the_Elder/28*.html#v XXVIII.5.23]; Capes, [https://books.google.com/books?id=_cwXAAAAIAAJ&pg=PA71 s. 71]</ref> Etter at Tiberius’ sønn Drusus Julius Cæsar døde i 24, ble han enda mer tilbaketrukket og reservert. I 26 flyttet Tiberius fra [[Roma]] og overlot administrasjonen i stor grad i hendene på sine skruppelløse pretorianske prefekter [[Sejanus|Lucius Aelius Sejanus]] og [[Quintus Naevius Sutorius Macro]].

[[Caligula]], Tiberius' grandnevø og adopterte grandsønn, etterfulgte Tiberius ved hans død.<ref name="Tiberius"> [http://www.pbs.org/empires/romans/empire/tiberius.html «Tiberius»], ''PBS'' 2006.</ref>

== Tidlig liv ==
[[Fil:Livia y Tiberio M.A.N. 01.JPG|thumb|Tiberius og hans mor [[Livia]], 14-19 e.Kr., fra [[Paestum]] i Italia, nå i [[Spania]]s nasjonale arkeologiske museum, [[Madrid]].]]

=== Bakgrunn ===
Tiberius ble født i Roma den 16. november 42 f.Kr. som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.<ref name="Suetonius_5"> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#5 Life of Tiberius 5]</ref> I 39 f.Kr. skilte hans mor seg fra hans biologiske far og giftet seg på nytt med  [[Augustus|Gaius Julius Cæsar Octavianus]] kort tid etter. Hun var da fortsatt gravid med Tiberius Neros sønn, og i 38 f.Kr. ble hans bror, Nero Claudius Drusus, født.<ref>Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 15</ref>

Det er lite som er nedtegnet om Tiberius’ tidligste år. I 32 f.Kr. gjorde Tiberius sin første offentlige opptreden da han var ni år gammel ved at han holdt gravtalen for sin biologiske far.<ref name="Suetonius_6"> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#6 Life of Tiberius 6]</ref> I 29 f.Kr. red både han selv og hans yngre bror Drusus i en [[hestestridsvogn|stridsvogn]] i triumftoget til deres adoptivfar Octavianus i feiringen av at [[Marcus Antonius]] og [[Kleopatra]] ble beseiret ved [[Slaget ved Actium|Actium]].<ref name="Suetonius_6"/> 

I 23 f.Kr. ble Augustus, enehersker av [[Romerriket]], syk og hans mulige død truet med å sende den romerske verden ut i kaos og indre strid igjen. Historikerne er enige om at det var i løpet av denne tiden at spørsmålet om Augustus’ arving ble mest akutt, og mens Augustus synes å ha indikert at [[Marcus Vipsanius Agrippa|Agrippa]] og [[Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti)|Marcellus]] ville videreføre hans posisjon ved hans død, ble tvetydigheten og usikkerheten ved etterfølgelsen det fremste problemet for Augustus.<ref>Southern, Pat (1998): ''Augustus'', s. 119–120.</ref>

Som reaksjon synes det som om en rekke mulige arvinger ble valgt, blant dem også Tiberius og hans bror Drusus. I 24 f.Kr. da Tiberius var 17 år gikk han inn i politikken under Augustus’ rettledning og ledelse, og mottok posisjonen som [[kvestor]],<ref name="VelleiusPaterculus_94">Velleius Paterculus: ''Roman History'' II.94</ref> og ble gitt retten å stå til valg som [[pretor]] og [[Romersk konsul|konsul]] før han hadde rett til grunnet den alderen som loven hadde påkrevd.<ref name="Suetonius_9"> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#9 Life of Tiberius 9]</ref> Tilsvarende unntak i loven ble gjort gjeldende for Drusus.<ref>Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. xiv.</ref>

=== Sivile og militære karriere ===
[[Fil:Tiberius and Agrippina by Rubens.jpg|thumb|Profilportrett av Tiberius og [[Vipsania Agrippina]], maleri av
[[Peter Paul Rubens]].]]
[[Fil:Julie Toulouse augGP2014.jpg|thumb|Byste av Vipsania Agrippina, Toulouse.]]
Kort tid etter begynte Tiberius å opptre domstolen som [[advokat]],<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#8 Life of Tiberius 8]</ref> og det er antagelig her at hans interesse for [[Antikkens Hellas|gresk]] [[retorikk]] begynte. I 20 f.Kr. ble Tiberius sendt til [[Østen]] under kommando av Marcus Agrippa.<ref>Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 24.</ref> [[Partia|Parterne]] hadde erobret legionenes faner (''aquila'') under kommando av  [[Marcus Licinius Crassus]] i 53 f.Kr. ved [[slaget ved Carrhae]], fra Decidius Saxa i 40 f.Kr., og fra Marcus Antonius i 36 f.Kr.<ref name="Suetonius_9"/>

Etter et år med forhandlinger ledet Tiberius en betydelig styrke inn i [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]], antagelig med det formål å etablere landet som en romersk [[klientstat]], og få slutt på trusselen som landet utgjorde ved den romersk-partiske grense. Augustus var i stand til å oppnå et kompromiss som førte til fanene ble levert tilbake, og Armenia forble et nøytralt område mellom de to stormaktene.<ref name="Suetonius_9"/>

Etter å ha kommet tilbake fra Østen i 19 f.Kr. ble Tiberius gift med [[Vipsania Agrippina]], datteren av Augustus’ nære venn og fremste hærfører, Marcus Vipsanius Agrippa.<ref name="Suetonius_7"> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#7 Life of Tiberius 7]</ref> Han ble utnevnt til posisjonen som [[pretor]], og sendt av sted med sine legioner for å støtte sin bror Drusus i krigføringene i vest. Mens Drusus fokuserte sine styrker i [[Gallia Narbonensis]] og langs grensen mot Germania, bekjempet Tiberius stammer i [[Alpene]] og innenfor [[Gallia Narbonensis|Gallia Transalpina]] («Gallia på den andre siden av Alpene»), og erobret [[Raetia]]. I 15 f.Kr. oppdaget han kildene til elven [[Donau]], og snart etter bøyen for dens midtre løp.<ref> [[Strabon]], 7. I. 5, s. 292</ref> Da Tiberius kom tilbake til Roma i 13 f.Kr. ble han utnevnt til [[Romersk konsul|konsul]], og på samme tid ble hans sønn, Drusus Julius Cæsar, født.<ref> Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 42.</ref>

Agrippas død i 12 f.Kr. forfremmet Tiberius og Drusus i rekkefølgen som Augustus’ arvinger. På Augustus’ sterke anmodning i 11 f.Kr. skilte Tiberius seg fra Vipsania og giftet seg med Agrippas enke og Augustus’ datter [[Julia den eldre|Julia]].<ref name="Tiberius"/><ref name="Suetonius_7"/> Denne hendelsen synes å ha vært et bristepunkt for Tiberius; hans nye, påtvungne ekteskap med Julia var aldri lykkelig og frambrakte kun et barn som død tidlig.<ref name="Suetonius_7"/>

Det ble fortalt at Tiberius møtte Vipsania igjen, og måtte følge henne gråtende hjem mens hun tryglet om tilgivelse; <ref name="Suetonius_7"/> kort tid etterpå hadde Augustus et møte med Tiberius, og tok grep for sørge for at Tiberius og Vipsania aldri møttes igjen.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 20.</ref> Augustus fortsatte å forfremme Tiberius, og etter Agrippas død og deretter hans bror Drusus’ død i 9 f.Kr., synes han å være den fremste kandidaten for å etterfølge Augustus. Som sådan mottok han militære ordre i Pannonia og Germania; begge områder meget ustabile og av stor betydning for Augustus’ politikk.

I 6 f.Kr. igangsatte Tiberius en knipetangmanøver mot [[Markomannere|markomannerne]]. Han satte ut fra [[Carnuntum]] ved Donau med fire legioner, passerte gjennom området til [[kvadere|kvaderne]], en annen germansk stamme, for å invadere markomannerne fra øst. Samtidig ville general Gaius Sentius Saturninus dra ut fra [[Mainz|Moguntiacum]] ved [[Rhinen]] med to eller tre legioner, passere gjennom det nylig annekterte området til hermundurerne, og deretter etter angripe markomannerne fra vest. Angrepet var en rungende suksess, men likevel rakk ikke Tiberius å undertrykke markomannerne da han snart ble tilkalt til den grensen ved Rhinen for å beskytte andre områder av Romas nye erobringer i Germania.

Han kom tilbake til Roma og ble utnevnt til konsul for andre gang i 7 f.Kr. og i 6 f.Kr. ble han gitt tribunal makt (tribunicia potestas) og kontroll i Østen,<ref name="DioCassius_9"> [[Dio Cassius]]: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/55*.html#9 LV.9]</ref> begge deler var et ekko av de posisjoner som Agrippa tidligere hadde hatt. Imidlertid, til tross for disse framgangene og forfremmelsene, var Tiberius ikke lykkelig.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 23.</ref>

=== Pensjonering på Rhodos ===
[[Fil:SperlongaVillaTiberio.jpg|thumb|levningene av Tiberius’ villa ved [[Sperlonga]], ved kysten, midtveis mellom Roma og Napoli.]]
I 6 f.Kr., rett før han aksepterte en kommando i Østen, og ble den nest mektigste mann i Roma, annonserte Tiberius brått at han trakk seg tilbake fra politikken og pensjonere seg på [[Rhodos]].<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 23—24.</ref> De nøyaktige motivene for dette er ikke klart,<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#10 Life of Tiberius 10]</ref> men historikerne har spekulert på det faktum at Augustus hadde adoptert Julias sønner med Agrippa Gaius og Lucius, og synes å ha begynt forflytte dem langs den samme politiske vei som han tidligere hadde sendt Tiberius og Drusus.<ref> Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 29</ref>

Tiberius’ beslutning synes således å ha vært en midlertidig løsning: han ville holde makten kun til hans stesønner ble gamle nok, og deretter tilsidesatt. Det promiskuøse, og svært offentlige oppførselen til hans hustru Julia, fanget i et ulykkelig ekteskap,<ref> Velleius Paterculus: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#100 II.100]</ref> kan også ha vært medvirkende til hans beslutning.<ref name="DioCassius_9"/> Faktisk kalte historikeren [[Tacitus]] det for Tiberius’ ''intima causa'', hans innerste årsak for å reise til Rhodos, og synes være tilskrevet hans avsky for Julia og hans lengsel etter Vipsania.<ref> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#53 ''Annals'' I.53]</ref> Tiberius var ikke bare tvangsgiftet med en kvinne han avskydde, men som også offentlig ydmyket ham med nattlige eskapader i Forum Romanum samtidig som han hadde forbud mot å se den kvinnen han elsket.<ref name="Seager_26"> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 26.</ref>

Uansett hva som var Tiberius’ motiver var hans eksil på Rhodos bortimot katastrofalt for Augustus’ planer for etterfølgelse. Gaius og Lucius var fortsatt tidlig i tenårene, og Augustus, som nå var 57 år, hadde ingen umiddelbar etterfølger. Det var ikke lenger noen garanti for en fredfull overføring av makten etter hans død, heller ingen garanti at hans familie, og derfor hans families allierte, ville fortsatt holde makten om posisjonen som ''princeps'', «den fremste», skulle overleve.<ref name="Seager_26"/>

En del apokryfiske fortellinger hevder at Augustus bønnfalt Tiberius om å bli i Roma, og gikk så langt som late som om han var alvorlig syk.<ref name="Seager_26"/> Tiberius’ reaksjon var å ankre opp utenfor kysten av [[Ostia Antica]], Romas havneby, og da nyheten kom om at Augustus hadde overlevd, seilte han straks til Rhodos.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#11 Life of Tiberius 11]</ref> Tiberius skal etter sigende ha angret seg og anmodet, flere ganger, om å komme tilbake til Roma, men Augustus avslo.<ref name="Seager_28"> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 28.</ref>

=== Augustus’ arving ===
[[fil:Tiberius (bust) 2.JPG|left|thumb|150px|Bronsebyste av Tiberius i [[Cabinet des Médailles]], Paris.]]
[[fil:Tiberius NyCarlsberg01.jpg|thumb|150px|Marmorbyste av Tiberius i [[Ny Carlsberg Glyptotek]], [[København]].]]
Med Tiberius ikke tilgjengelig hvilte etterfølgelsen utelukkende på Augustus’ to unge barnebarn, Lucius og Gaius Cæsar. Situasjonen ble mer prekær i 2 e.Kr. da Lucius døde. Augustus, kanskje med en del press fra Livia, tillot Tiberius å komme tilbake til Roma som privat borger og ingenting mer.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#13 Life of Tiberius 13]</ref> 2 år senere, i 4 e.Kr., ble Gaius drept i Armenia, og Augustus hadde ikke lenger noe annet valg enn å vende seg til Tiberius.<ref name="Tacitus_3"> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#3 ''Annals'' I.3]</ref><ref name="Suetonius_15">Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#15 Life of Tiberius 15]</ref>

Gaius’ død førte til en forfjamset aktivitet i Augustus’ husholdning. Tiberius ble adoptert som full sønn og arving, og han ble samtidig påkrev å adoptere sin nevø Germanicus, sønn av sin bror Drusus og Augustus’ niese [[Antonia den yngre|Antonia Minor]].<ref name="Tacitus_3"/><ref> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/55*.html#13 Roman History LV.13]</ref> Sammen med sin adopsjon mottok Tiberius også posisjonen som tribun foruten en andel av Augustus’ ''maius imperium'', noe Marcus Agrippa antagelig aldri hadde.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#21 Life of Tiberius 21]. For diskusjonen om Agrippas imperium etter 13 f.Kr. var ''maius'' eller ''aequum'', se eksempelvis Badian, E. (Desember 1980-januar 1981): «Notes on the ''Laudatio'' of Agrippa» i: ''Classical Journal''. '''76''' (2): 97-109, s. 105-106.</ref>

I 7 e.Kr. ble [[Marcus Postumus|Agrippa Postumus]], en yngre bror av Gaius og Lucius, fornektet av Augustus og forvist til øya [[Pianosa]] for å leve i ensom forvaring.<ref name="Suetonius_15"/><ref name="Dio_13"> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/55*.html#13 ''Roman History'' LV.13]</ref> I 13 e.Kr. ble den politiske makten som Tiberius holdt gjort likestilt, framfor som sekundær, til Augustus’ egen makt. Han var da i enhver henseende med-hersker med Augustus, og ved sistnevntes bortgang vil regjeringen ganske enkelt fortsette uten oppbrudd eller overgang.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. xv</ref>

Imidlertid, i henhold til Suetonius, etter en års opphold i Germania, som varte i tiden 10−12 e.Kr.,<ref name="Speidel">Speidel, Michael (1997): ''Riding for Caesar:The Roman Emperorors’ Horse Guards'', Harvard University Press, s. 19</ref> «Tiberius kom tilbake og feiret triumfen som han hadde utsatt, fulgt av også sine generaler, som han hadde oppnådd triumfregaliaen. Og før han vendte seg om for Kapitol, gikk han av sin stridsvogn og falt på knærne for sin far som ledet seremoniene.»<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#20 Life of Tiberius 20]</ref> «Da konsulene snart etter dette sørget for at en lov ble vedtatt at han skulle styrene provinsene sammen med Augustus og holde folketelling med ham, reiste han til Illyricum ved avslutningen av de rensende seremoniene.»<ref name="Suetonius_21">Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#21 Life of Tiberius 21]</ref>

I henhold til Suetonius skjedde disse seremoniene og erklæringen som «med-princeps» i året 12 e.Kr., og etter at Tiberius kom tilbake fra Germania.<ref name="Speidel"/> «Men han ble strakt kalt tilbake og fant da Augustus i sin siste sykdom, men fortsatt i live. Han tilbrakte hele dagen sammen med ham privat.»<ref name="Suetonius_21"/> Augustus døde 14 e.Kr., 75 år gammel.<ref>Velleieus Paterculus: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#123 ''Roman History'' II.123]</ref> Han ble gravlagt med dertil seremoni og, som det hadde blitt klargjort på forhånd, guddommeliggjort, hans testamente lest opp, og Tiberius bekreftet som hans enearving.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#8 ''Annals'' I.8]</ref>

== Keiser (14–37 e.Kr.) ==
=== Tidlig styre ===
[[Fil:Aureus à l'effigie de Tibère.jpg|thumb|[[Aureus]] til Tiberius, ca. 27-30 e.Kr.]]
Senatet kom sammen den 18. september for å bekrefte Tiberius’ posisjon som princeps, og som det hadde vært gjort med Augustus tidligere, ga ham utvidet makt.<ref> Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician'', s. 68—81.</ref> Disse prosessene ble gjennomgående rapportert av Tacitus.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1 ''Annals'' I.9–11]</ref> Tiberius hadde allerede administrativ og politisk makt som princeps, hva han manglet var titlene —[[Augustus (tittel)|''Augustus'']] («ærverdig»), [[Landsfader|''Pater Patriæ'']] («landsfader»), og tildelt ''corona civica'' («borgerkronen»). Sistnevnte var en krone gjort av laurbærblader og eik til ære for Augustus som hadde berget livene til romerske borgere.

Tiberius forsøkte å spille samme rolle som Augustus: den motvillige offentlige tjener som ikke ønsker noe annet enn å tjene staten.<ref> Seager, Robin (2005): ''Tiberius'', s. 44-45.</ref> Det førte til forvirring, og framfor å stå fram som ydmyk, ble han oppfattet som spottende; framfor å virke som han ville tjene staten virket han lite samarbeidsvillig og ikke forekommende.<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#24 Life of Tiberius 24]</ref> Han siterte sin alder som årsak til hvorfor han ikke kunne fungere som ''princeps'', og uttalte at han ikke ønsket posisjonen, og fortsatte med å be om kun en seksjon av staten.<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#12 I.12], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#13 I.13]</ref> Tiberius ga seg og aksepterte den makten som ble valgt for ham, skjønt i henhold til Tacitus og Suetonius nektet han å bære titlene ''Pater Patriæ'', ''[[Imperator]]'', og ''Augustus'', og avslo de mest håndfaste symbolene på ''princeps'', laurbærkronen og ''corona civica''.<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#26 Life of Tiberius 26]</ref>

Denne sammenkomsten synes å ha satt tonen for hele styret til Tiberius. Hans synes å ha ønsket at senatet og staten fungerte uten ham, og hans direkte ordrer var ganske vage og som inspirerte mer til en debatt om hva han egentlig mente enn å vedta hans lovgivning.<ref>Tacitus: Annals [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#32 III.32], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#52 III.52]</ref> I hans første år synes som om han ville at senatet skulle kunne fungere på egen hånd,<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#35 III.35], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#53 III.53], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#54 III.54]</ref> framfor å fungere som en tjener for hans vilje som under Augustus. I henhold til Tacitus hadde Tiberius spottet senatet som “menn passende til å være slaver.”<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#65 ''Annals'' III.65]</ref>

=== Germanicus' vekst og fall ===
[[Fil:Germanicus.jpg|thumb|En byste av, [[Germanicus]], adoptivsønn av Tiberius, fra [[Louvre]], [[Paris]].]]

Problemer oppsto raskt for den nye Princeps. Romerske legioner utstasjonert i [[Pannonia]] og i Germania hadde ikke blitt betalt de bonuser som de var blitt lovet av Augustus, og etter en kort tid gjorde de mytteri da det var klart at svar fra Tiberius ikke ville komme.<ref>Tacitus: ''Annals'' [[wikisource:The Annals (Tacitus)/Book 1#16|I.16]], [[wikisource:The Annals (Tacitus)/Book 1#17|I.17]], [[wikisource:The Annals (Tacitus)/Book 1#31|I.31]]</ref> Germanicus og Tiberius’ sønn, Drusus Julius Cæsar, ble sendt avsted med en liten styrke for å slå ned opprøret og føre legionene tilbake til orden.<ref name="LVII.6"> Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/57*.html#6 LVII.6]</ref>

Framfor bare å ganske slå ned opprøret, sammenkalte Germanicus dem og førte dem over Rhinen og inn på germansk område og lovte dem at de rikdommer de fikk fatt i ville telle som deres bonus.<ref name="Cassius_6"> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/57*.html#6 ''Roman History'' LVII.6]</ref> Etter å ha krysset elven vant de alt område mellom Rhinen og Elben. I tillegg noterte Tacitus at  [[Teutoburger Wald|Teutoburgerskogen]] ble erobret og de romerske fanene som hadde blitt tapt tre år tidligere av Publius Quinctilius Varus,<ref name="Tacitus_41"> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#41 ''Annals'' II.41]</ref> hvor tre romerske legioner og støttetropper var blitt overrasket av germanske stammer og utryddet.<ref> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#46 ''Annals'' II.46]</ref>

Germanicus hadde greid å påføre Romas fiender et betydelig nederlag, slått ned et opprør blant troppene, og kommet tilbake til Roma med de tapte fanene. Det var handlinger som økte berømmelsen av den allerede populære Germanicus hos det romerske folk.<ref>Shotter, David (1992): ''Tiberius Caesar'', s. 35–37.</ref>

Etter at han kom tilbake fra Germania,<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#26 ''Annals'' II.26]</ref> feiret Germanicus en triumf i Roma i 17 e.Kr.,<ref name="Tacitus_41"/> den første fulle triumf som byen hadde sett siden Augustus’ egen i 29 f.Kr. Som et resultat av denne suksessen ble Germanicus i 18 e.Kr. gitt kontroll over den østlige delen av Romerriket, akkurat som Agrippa og Tiberius hadde fått tidligere, og var åpenbart sett på som Tiberius’ etterfølger.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#43 ''Annals'' II.43]</ref> Germanicus levde litt over et år før han ble døende, og han anklaget Gnaeus Calpurnius Piso, guvernør av Syria, for å ha forgiftet ham.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#71 ''Annals'' II.71]</ref>

Slekten Pisones hadde vært langvarige støttespillere av [[Claudia (gens)|Claudia]], og hadde alliert seg med den unge Octavianus etter hans ekteskap med Livia, mor til Tiberius. Germanicus’ død og anklager indikerte anklaget også den nye Princeps. Piso ble tiltalt og i henhold til Tacitus, truet til å blande inn Tiberius.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#16 ''Annals'' III.16]</ref> Om guvernøren faktisk kunne knytte ''princeps'' til Germanicus’ er ukjent; framfor å fortsette rettssaken da det ble åpenbart at senatet ikke hadde tillit til ham, begikk Piso selvmord.<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#52 Life of Tiberius 52]</ref><ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#15 ''Annals'' III.15]</ref>

Tiberius synes å ha gått trett av politikken ved dette tidspunktet. I 22 e.Kr. delte han sin autoritet som tribun med sin sønn Drusus,<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#56 ''Annals'' III.56]</ref> og begynte å gjøre årlige reiser til [[Campania]] som ble rapportert lengre og lengre år for år. I 23 e.Kr. døde Drusus på mystisk vis,<ref> Tacitus: ''Annals'', [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#7 IV.7], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#8 IV.8]</ref><ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#62 Life of Tiberius 62]</ref> og Tiberius synes ikke å ha gjort noen anstrengelser for å finne en erstatning. Til sist trakk Tiberius seg i 26 e.Kr. fullstendig tilbake fra Roma til øya [[Capri]].<ref name="Tacitus_67">Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#67 ''Annals'' IV.67]</ref>

=== Tiberius på Capri og Sejanus i Roma ===
[[Fil:Sejanus Damnatio Memoriae.jpg|thumb|I 31 ble Sejanus arrestert og dømt til døden. Senatet utstedte ''[[damnatio memoriæ]]'' på ham. Hans statuer ble ødelagt og hans navn fjernet fra alle offentlige opptegnelser. Denne mynten fra Augusta Bilbilis har ordene ''L. Aelio Seiano'' fjenet.]]
[[Lucius Aelius Sejanus]] hadde tjent den keiserlige familie i bortimot tjue år da han ble [[Pretorianergarden|pretoriansk]] prefekt i 15 e.Kr. Da Tiberius ble mer forbitret med posisjonen som Princeps, begynte han å gjøre seg mer og mer avhengig med det begrensede sekretariatet som Augustus etterlot seg, og særlig av Sejanus og [[pretorianergarden]]. I 17 eller 18 e.Kr. hadde Tiberius gjort pretorianergarden ansvarlig for forsvaret av byen, og forflyttet de fra en leir utenfor bymurene til innenfor, [[Castra Praetoria]].<ref name="Suetonius_37"> Suetonius: The Lives of Twelve Caesars, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#37 ''Life of Tiberius'' 37]</ref> noe som ga Sejanus tilgang på tropper som talte et sted mellom 6 000 og 9 000 menn.

Drusus’ framhevet Sejanus, i det minste for Tiberius som deretter refererte til ham som hans ''Socius Laborum'' («Partner av mine arbeider»). Tiberius hadde statuer av Sejanus reist over hele byen,<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#2 ''Annals'' IV.2]</ref><ref> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/57*.html#21 ''Roman History'' LVII.21]</ref> og Sejanus ble mer og mer synlig samtidig som Tiberius trakk seg fra Roma helt og holdent. Til sist, da Tiberius trakk seg helt tilbake i 26 e.Kr. ble Sejanus etterlatt med ansvaret for hele statsadministrasjonen og av byen Roma.<ref name="Tacitus_67"/>

Sejanus’ posisjon var ikke helt en etterfølger. Han hadde anmodet å gifte seg med Tiberius niese Livilla i 25 e.Kr.,<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#39 ''Annals'' IV.39]</ref> men under press hadde han raskt trukket tilbake anmodningen.<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#40 IV.40], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#41 IV.41]</ref> Mens Sejanus’ keiserlige stilling var kontrollert ved pretorianergarden, og kontrollerte således den informasjonen som Tiberius mottok fra Roma, og den informasjonen som Roma mottok fra Tiberius.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#41 ''Annals'' IV.41]</ref> synes tilstedeværelsen av Livia ha kontrollert hans makt for en tid, men hennes død i 29 e.Kr. endret dette forholdet.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_5#3 ''Annals'' V.3]</ref>

Sejanus begynte en rekke utrenskninger av senatorer og rike [[Ridder (romersk)|''equites'']] (adelen under senatorene) i Roma, fjernet de som han mente kunne opponere mot ham foruten også å øke den keiserlige skattekiste, som han selv kontrollerte. Germanicus' enke [[Agrippina den eldre]] og to av hennes sønner, [[Nero Julius Cæsar Germanicus|Nero Cæsar]] og [[Drusus Cæsar]], ble arrestert og forvist i 30 e.Kr., og senere døde alle under mistenkelige omsendigheter. I Sejanus forfølgelse av  Agrippina den eldre og hennes familie, var [[Caligula]], [[Agrippina den yngre]], [[Julia Drusilla]], og [[Julia Livilla]] de eneste som overlevde.<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', Life of Tiberius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#53 53], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#54 54]</ref>

=== Sejanus' sammensvergelse mot Tiberius ===
[[Fil:Villa Jovis (Restauriert).jpg|thumb|Ruiner av [[Villa Jovis]] på øya [[Capri]], hvor Tiberius tilbrakte det meste av sine siste år, og overlot kontrollen av riket i hendene på prefekten [[Sejanus|Lucius Aelius Sejanus]].]]
[[Fil:Glittica romana, tiberio, sardonice, I sec dc..JPG|thumb|En [[Onyx|sardonyx]] [[Kamé|kamégravering]] i relieff av Tiberius, 100-tallet e.Kr., nå i museet [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]].]]
I 31 e. Kr. Var Sejanus konsul sammen med Tiberius ''[[in absentia]]'',<ref name="Suetonius_65"> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#65 Life of Tiberius 65]</ref> og begynte sin konspirasjon for å skaffe seg makt. Nøyaktig hva som skjedde er vanskelig å bedømme, men Sejanus synes i hemmelighet å ha innyndet seg hos de familier som hadde bånd til slekten [[Julia (gens)|Julia]], og forsøkte å  selv å bli integrert med denne slekten med tanke på selv å komme seg opp og fram som mulig regent som en adoptert familiemedlem.<ref name="Suetonius_65"/> Livilla ble senere implisert i denne sammensvergelsen, og ble avslørt som Sejanus' elskerinne gjennom en rekke av år.<ref>Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/57*.html#22 ''Roman History'' LVII.22]</ref> Sammensvergelsen synes å ha involvert dem begge med den hensikt å få fjernet Tibierus, og med støtte fra slekten Julia, enten for å selv bli regent, eller fungere som regent for unge [[Tiberius Gemellus]] eller muligens for selv Gaius Cæsar, kalt for [[Caligula]].<ref name="Boddington">Boddington, Ann (Januar 1963): «Sejanus. Whose Conspiracy?» i: ''The American Journal of Philology''. '''84''' (1), s. 1–16. doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F293155 10.2307/293155]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/293155 293155].</ref> De som sto i vegen ble anklaget for forræderi og raskt fjernet.<ref name="Boddington"/>

I 31 e.Kr. ble Sejanus innkalt til et møte i senatet hvor et brev fra Tiberius ble lest. Brevet fordømte Sejanus og beordret hans umiddelbare henrettelse. Sejanus ble dømt og sammen med flere av sin kollager ble de henrettet i løpet av en uke.<ref name="cassius_10"> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/58*.html#10 ''Roman History'' LVIII.10]</ref> Som kommandant av [[pretorianergarden]] ble han erstattet av [[Naevius Sutorius Macro]].<ref name="cassius_10"/> 

Tacitus hevder at flere dommer for forræderi fulgte og at mens Tiberius hadde tidligere vært nølende til handle og ta grep om de politiske forholdene, synes han mot slutten av livet å gjøre så uten samvittighetsnag. Hardest rammet var de familier som hadde politiske bånd til Julia-slekten. Selv det keiserlige regjeringen ble rammet av utrenskningene og alle som hadde vært assosiert med Sejanus eller på noe vis bli knyttet til hans aktiviteter ble dømt og henrettet, og deres eiendommer konfiskert. Som Tacitus levende har beskrevet:

{{sitat|Henrettelser var nå en stimulans for hans raseri, og han beordret død for alle som lå i fengsel under anklage for delaktighet med Sejanus. Der lå, enkeltvis eller i hauger, utallige døde i alle aldre og kjønn, framtredende med ukjente folk. Slekt og venner fikk ikke tillatelse til nærme seg dem, til å gråte over dem, eller selv å se for lenge på dem. Spioner var plassert rundt dem som noterte ned sorgen til hver av de sørgende og fulgte de rotnende likene til de ble dratt til Tiber hvor de fløt eller dreve mot bredden, og ingen torte å brenne eller røre ved dem.<ref>  Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_6#19 ''Annals'' VI.19]</ref>}}

Imidlertid, Tacitus portrett av en [[tyrann]]isk, hevngjerrig keiser har blitt utfordret av flere moderne historikere. Den framtredende historikeren [[Edward Togo Salmon]] skrev i sitt verk ''A history of the Roman world from 30 BC to AD 138'':

{{sitat|I alle de tjue årene av Tiberius' styre ble ikke mer enn femtito personer anklaget for forræderi, av de disse unnslap bortimot halvparten dom, mens fire uskyldige som ble dømt ble ofre for den overdrevne tjenesteiveren til senatet, ikke for keiserens tyranni.<ref> Salmon, Edward Togo (1991): ''A history of the Roman world from 30 BC to AD 138'', 6. utg., Routledge, s. 183. Oversatt av Wikipedia for anledningen.</ref>}}

Mens Tiberius oppholdt seg på [[Capri]] gikk det rykter om hva han egentlig drev på med mens han var der. Suetonius har nedtegnet rykter om grelle fortellingen om seksuelle perversiteter, inkludert visuelle framstillinger av overgrep på barn, og andre grusomheter,<ref name="Suetonius_43-44-45">Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', Life of Tiberius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#43 43], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#44 44], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#45 45]</ref> og mest av alt hans forfølgelsesvanvidd.<ref name="Suetonius_60-62-63-64">Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', Life of Tiberius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#60 60], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#62 62], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#63 63], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#64 64]</ref> Om disse fortellingene er sterkt preget av sensasjoner,<ref> Wallace-Hadrill, Andrew (1984): ''Suetonius: The Scholar and His Caesars'', Yale University Press, ISBN 0-300-03000-2</ref> synes de i det minste å framstille hvordan Tiberius ble oppfattet den romerske senatorklassen, og hvilken innvirkning hans styre hadde i løpet av de 23 årene han styrte.

== Siste år ==
[[Fil:Denarius of Tiberius (YORYM 2000 1953) obverse.jpg|thumb|En [[denarius]] av Tiberius.]]
Affæren med Sejanus og de siste årene med dommer for forræderi ødela varig Tiberius' framtoning og omdømme. Etter Sejanus' fall var Tiberius helt og holdent trukket ut av Roma og riket ble fortsatte å bli styrt under tregheten i det byråkrati som Augustus hadde etablert framfor gjennom lederskapet til ''princeps''.  Suetonius nedtegnet at Tiberius ble [[Paranoia|paranoid]],<ref name="Suetonius_60-62-63-64"/> og tilbrakte en stor del av sin tid på å gruble over sin sønns død. I mellomtiden, i løpet av denne tiden var det en kort invasjon fra [[Partia]], og samtidig streiftokt fra ulike stammer fra [[Dakia]] og flere [[Germanere|germanske]] stammer krysset Rhinen.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#41 Life of Tiberius 41]</ref>

Lite ble gjort for enten å sikre eller indikere hvor hans etterfølgelse skulle skje; slekten Julia og deres støttespillere hadde blitt rammet av Sejanus, og Tiberius' egne sønner og umiddelbare familie var døde. To av kandidatene var enten Caligula, den eneste overlevende sønnen til Germanicus, eller hans egen sønnesønn, [[Tiberius Gemellus]].<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_6#46 ''Annals'' VI.46]</ref> Det ble imidlertid gjort et halvhjertet forsøk på å gjøre Caligula til [[kvestor]], og således gi ham noe troverdighet som en mulig eterfølger, mens Gemellus var fortsatt kun en tenåring og således fullstendig uegnet for flere år.<ref> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/57*.html#23 ''Roman History'' LVII.23]</ref>

=== Død ===
[[Fil:JPaul Laurens The Death of Tiberius.jpg|thumb|Tiberius' død, maleri av Jean-Paul Laurens, 1864.]]
Tiberius døde i [[Misenum]] i sørlige Italia den [[15. mars]] [[37|37 e.Kr.]] da han var 78 år.<ref name="Tacitus_50-51">Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_6#50 VI.50], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_6#51 VI.51]</ref><ref>Cokayne, Karen (2003): ''Experiencing Old Age In Ancient Rome'', Routledge, s.100</ref><ref> [Josefus|Flavius Josefus], Steve Mason, ''Translation and Commentary. Vol. 1B. Judean War 2'', s.153</ref>  Tacitus nedtegnet at da nyheten om hans død nådde ut jublet folket, kun for brått å bli stille da de hørte at han var blitt bedre, og gledet seg på nytt da det ble sagt at [[Caligula]] og [[Naevius Sutorius Macro|Macro]] hadde kvalt ham.<ref>Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_6#50 VI.50]</ref> Dette er ikke nevnt av noen annen historiker fra antikken, bortsett fra Suetonius<ref>Suetonius III, lxxiii</ref> og er mest sannynlig en [[Apokryfer|apokryfisk]] fortelling, men en del moderne historikere betrakter den som en indikasjon på hvordan senatorklassen følte det for keiseren på den tiden han døde. Etter at det var sikkert at Tiberius var død nektet senatet å stemme over på å gi ham guddommelig status, og mobben marsjerte gjennom gatene i Roma og ropte «Til Tiber med Tiberius!», noe som var en referanse til den vanlige metoden å kvitte seg med likene til kriminelle.<ref> Tiberius' død: Tacitus ''Annals'' 6.50; Dio Cassius, 58.28.1–4; Suetinus: ''Tiberius'' 73, ''Gaius'' 12.2–3; Josefus: ''AJ'' 18.225. Posthume fornærmelser: Suetinus: ''Tiberius'' 75.</ref> Isteden ble keiserens lik kremert og hans aske ble i stillhet lagt i [[Augustus' mausoleum]], kun for senere å bli spredt under [[Herjingen av Roma (410)|herjingen av Roma]] i år 410.<ref>Platner, Samuel Ball; Ashby, Thomas (1929): «Mausoleum Augusti» i: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Mausoleum_Augusti.html ''A Topographical Dictionary of Ancient Rome''], London: Oxford University Press. s. 332–336.</ref>

I sitt [[testamente]] etterlot Tiberius sin makt i fellesskap til Caligula og Tiberius Gemellus.<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#76 Life of Tiberius 76]</ref><ref name="DioCassius_LIX">Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/59*.html#1 ''Roman History'' LIX.1]</ref> Caligulas første illevarslende handling etter å ha blitt ''princeps'' var å erklære testamentet ugyldig og få Gemellus henrettet.<ref name="DioCassius_LIX"/>

Tiberius' arving Caligula ikke bare sløste bort Tiberius formue på 2 700 000 000 [[Sestertius|sestere]], men begynte også en kjede av hendelser som førte til [[julo-claudiske dynasti]]ets undergang i 68 e.Kr.<ref>Caligula ville drepe Tiberius Gemellus og Antonia Minor før han ble drept av sin egen livvakt. Tiberius' nevø Claudius etterfulgte Caligula og henrettet Caligulas søster Julia Livilla, og ble selv senere myrdet av Livillas søster Agrippina den yngre etter at de var blitt gift og hennes sønn var gammel nok til å bli keiser. Agrippina ble selv henrettet av sin sønn Nero som senere begikk selvmord i 68 e.Kr. uten noen arving etter seg. Kun Caligulas søster Julia Drusilla døde av naturlige årsaker.</ref>

== Ettermæle ==
=== Historiografi ===
[[Fil:TiberiusLouvre.jpg|thumb|En byste av Tiberius, [[Louvre]].]]
[[Fil:Statua di tiberio da priverno, post 37 dc..JPG|thumb|Statue av Tiberius fra [[Priverno]], gjort kort tid etter 37 e.Kr., nå i Museo Chiaramonti i [[Vatikanmuseene]].]]
Hadde Tiberius død før 23 e.Kr. kunne han ha blitt hyllet som en eksemplarisk hersker.<ref name="Tacitus_6"> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#6 ''Annals'' IV.6]</ref> Til tross for den overveldende negative karakteriseringen som ble gitt av romerske historikere, etterlot Tiberius den keiserlige skattekiste på nær 3 milliarder sestere ved sin død.<ref name="DioCassius_LIX"/><ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Caligula*.html#37 Life of Caligula 37]</ref> Framfor å kaste seg på kostbare erobringskriger, valgte han heller å forsterke det eksisterende riket ved å bygge opp ytterligere militære baser, benytte seg av diplomati foruten militære trusler, og generelt avsto fra å la seg bli dratt inn småstridigheter til konkurrerende tyranner ved grensene.<ref name="Suetonius_37"/>

Resultatet var et sterkere, mer samlet rike. Av de forfattere hvis tekster har overlevd, kun fire har beskrevet styret til Tiberius i betydelig detaljer: [[Tacitus]], [[Sveton|Suetonius]], [[Dio Cassius]] og [[Velleius Paterculus]]. Det finnes også fragmentariske bevis fra [[Plinius den eldre]], [[Strabon]], og [[Seneca den eldre]]. Tiberius skrev selv en selvbiografi som Suetonius betegnet som «kort og skisseaktig», men ingenting er bevart av denne boken.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#61 Life of Tiberius 61]</ref>

=== Tacitus ===
Den mest detaljerte redegjørelse fra denne perioden er gitt av Tacitus, hvis Annaler dedikerte de første seks bøker (skriftrulle) til Tiberius’ styre. Tacitus var en romersk senator, født under styret til Nero i 56 e.Kr., og konsul suffect i 97 e.Kr. Hans tekster er i stor grad basert på ''acta senatus'' (''minutes'', protokoller fra senatets sesjoner), og [[Acta Diurna|''acta diurna populi Romani'']] (samling av handlingene til regjeringen og nyheter fra hoffet og hovedstaden), foruten talene til Tiberius selv, og historier fra samtidige som [[Cluvius Rufus]], [[Fabius Rusticus]] og [[Plinius den eldre]] (alle disse er i seg selv gått tapt).<ref name="Tacitus_6"/>

Tacitus’ fortelling framhevet både politiske og [[psykologi]]ske motiver. Karakteriseringen av Tiberius gjennom de første seks bøkene er i stor grad negativ, og blir gradvis verre etter hvert som hans styre forverres, og identifiserte et klart vendepunkt med dødsfallet til hans sønn [[Drusus Julius Cæsar|Drusus]] i 23 e.Kr.<ref name="Tacitus_6"/>

Styret til det [[julo-claudiske dynasti]] er generelt beskrevet som urettferdig og «kriminelt» av Tacitus.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#6 ''Annals'', I.6]</ref> Selv ved begynnelsen av hans styre synes han å beskrive mange av Tiberius’ «dyder som bare hykleri».<ref name="Tacitus_50-51"/> Et annet betydelig og gjentagende temaer er opptatthet av balansen mellom senatet og keiserne, korrupsjon, og det voksende tyranni blant herskerklassene i Roma. En betydelig del av hans redegjørelse om Tiberius er således opptatt av rettssaker for forræderi og forfølgelser som følge av gjenopptagelse av Augustus’ lov ''maiestas''.<ref> Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#72 I.72], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#74 I.74], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#27 II.27–32], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#49 III.49–51], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#66 III.66–69]</ref> Tacitus’ egen mening om Tiberius er godt illustrert av hans konklusjon i bok seks:

{{sitat|Hans karakter hadde også sin særskilte perioder. Den var en strålende tid i hans liv og omdømme mens han under Augustus var en privat borger eller hadde høye posisjoner; en tid med reservert og listig antagelse av dyd, så lenge som Germanicus og Drusus fortsatt levde. Igjen, mens hans mor levde var han en sammensetning av godt og ondt; han var beryktet for sin grusomhet, skjønt han tilslørte sine utsvevelser, mens han elsket eller fryktet Sejanus. Til sist kastet han seg inn i enhver ondskap og vanære da frykt og skam ikke lenger var en hindring, han ganske enkelt føyet seg etter sin egne tilbøyeligheter.<ref name="Tacitus_50-51"/>}}

=== Suetonius Tranquillus ===
[[Sveton|Gaius Suetonius Tranquillus]] tilhørte [[Ridder (romersk)|lavadelen]] (''equites'') som hadde administrative posisjoner under styrene til [[Trajan]] og [[Hadrian]]. Hans verk ''De vita Caesarum'' (De tolv cæsarer), skrevet 121 e.Kr., har biografiene til tolv keisere fra [[Julius Cæsar]] til [[Domitian]]s død i 96 e.Kr. Som Tacitus støttet han seg på de keiserlige arkivene, foruten også til historiene til [[Aufidius Bassus]], [[Cluvius Rufus]], [[Fabius Rusticus]] og Augustus' egne brev.<ref name="Suetonius_43-44-45"/>

Hans redegjørelser er langt mer preget av sensasjoner og anekdoter enn hans samtidige. De mest berømte seksjonene av hans biografi over Tiberius dveler ved de tallrike påståtte utsvevelser som keiseren henga seg til mens han oppholdt seg på Capri.<ref name="Suetonius_43-44-45"/> Uansett reserverer Suetonius også ros for Tiberius' handlinger i løpet av hans første år som keiser og framhever ham for hans beskjedenhet.<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#26 Life of Tiberius 26–32]</ref>

=== Velleius Paterculus ===
En av de få bevarte kilder som er samtidig med Tiberius’ styre kommer fra [[Velleius Paterculus]], som tjenestegjorde under Tiberius i åtte år, fra 4 e.Kr., i [[Germania]] og [[Pannonia]] som ''prefekt'' for kavaleriet og ''legatus''. Paterculus’ ''Kompendium av romersk historie'' strekker seg over en periode fra [[Troja]]s fall og fram til [[Livia]]s død i 29 e.Kr. I omtalen av keiseren er forfatteren overdådig med lovprisning på både keiseren<ref> Velleius Paterculus, Roman History II.94 SJEKK</ref><ref> Velleius Paterculus: ''Roman History'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#103 II.103–105], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#129 II.129–130]</ref> og Sejanus.<ref> Velleius Paterculus: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#127 II.127–128]</ref> Hvor mye denne rosen var ekte beundring eller forsiktig servilitet er et åpent spørsmål, men det har vært antatt at Paterculus var en av de som ble henrettet i 31 e.Kr. som en venn av Sejanus.<ref> Syme, Ronald (1956): «Seianus on the Aventine» i: ''Hermes''. Franz Steiner Verlag. 84 (3): 257–266. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/4474933 4474933].</ref>

=== Evangeliene, jøder og kristne ===
[[Fil:Emperor Tiberius Denarius - Tribute Penny.jpg|thumb|Skattedinaren som er omtalt i den kristne Bibelen er antatt å være en [[denarius]] med avbildning av keiser Tiberius.<ref name="Nettebibelen"> Nettebibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=YmBo4edP7WIz7Y/NDJcwVe0dVlR8ACZc2k2d2zl3XKD0PQj8cSPG+RkpgZKuII3t ''Evangeliet etter Markus'' 12:14]</ref>]]

Evangeliene nevner at under Tiberius’ styre prekte [[Jesus]] fra [[Nasaret]] og ble henrettet under autoriteten til [[Pontius Pilatius]], den romerske guvernøren av den romerske provinsen Judæa i dagens [[Israel]]. I [[Bibelen]] er Tiberius nevnt ved navn kun en gang, i ''[[evangeliet etter Lukas]]'',<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=c6r4KKs2UzZMeekVrjfl0JhDdjIwhTv+34/WrQt0ZlOABjy8NGF8ccVRcfpxVwJt ''Evangeliet etter Lukas'' 3:1]</ref> hvor det står at [[Johannes Døperen]] «i keiser Tiberius' femtende regjeringsår» reiste rundt i landene rundt [[Jordan (elv)|Jordanelven]]. Mange referanser til «keiseren» uten andre spesifikasjoner synes å referere til Tiberius, som ved den omtalte dinaren som Jesus etter å ha henvist til bildet av keiseren på den, at man skulle gi keiseren det som var keiserens, og til Gud det som var Guds,<ref name="Nettebibelen"/> er antatt å være en [[denarius]] i sølv preget av Tiberius.<ref> Smith, William (1896): ''The Old Testament History: From The Creation To The Return Of The Jews From Captivity''. Kessinger Publishing, LLC (22. mai 2010). ISBN 1-162-09864-3, s. 704.</ref><ref> ''The Numismatist, Volume 29'', American Numismatic Association (3. april 2010). ISBN 978-1-148-52633-1, s. 536</ref><ref> Hobson, Burton (1972): ''Coins and coin collecting'', Dover Publications, ISBN 0-486-22763-4, s. 28</ref>

I løpet av Tiberius’ styre hadde [[Jøder|jødene]] blitt framtredende i Roma, og jøder og ikke-jødiske tilhengere av [[Jesus]] begynte å misjonere romerske borgere, og skapte harme hos enkelte.<ref name="Jossa"> Jossa, Giorgio (2006): [https://books.google.com/?id=ZlBXVPnGxVkC&printsec=frontcover&dq=Jews+or+Christians#v=onepage&q=Jews%20or%20Christians%3F&f=false ''Jews or Christians''], ISBN 3-16-149192-0, s. 123–126</ref> I 19 e.Kr. beordret Tiberius at jøder som var i militær alder skulle innrulleres i den romerske hæren. Keiseren forviste andre jøder fra Roma og truet med å gjøre dem til [[slave]]r på livstid hvis de ikke forlot byen.<ref name="Jossa"/>

Det er faglig debatt blant historikere om [[kristendom]]men skilte seg fra [[jødedom]]men. De fleste forskere mener at romerne skillet mellom jøder og kristne begynte rundt 70 e.Kr.<ref name="Jossa"/> Tiberius vurderte antagelig kristne som en jødisk sekt framfor en egen, adskilt tro.<ref name="Jossa"/>

=== Arkeologi ===
[[File:RomaPalatinoClivusVictoriaeDomusTiberiana.JPG|thumb|Ruinene av Domus Tiberiana, Tiberius' palass i Roma.]]
Palasset til Tiberius i Roma var lokalisert på [[Palatinerhøyden]], som var det tradisjonelle stedet for Romas herskere (stedsnavnet har faktisk gitt opphav til ordet «[[palass]]»),<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=palatine&allowed_in_frame=0 «palatine (adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> og [[Ruiner|ruinene]] kan fortsatt bli sett i dag. Det var ingen betydelige byggearbeider som ble gjort i Roma under hans styre, unntatt et tempel dedikert til Augustus og restaureringen av det store teateret til [[Pompeius]],<ref> Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_6#45 IV.45], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#72 III.72]</ref><ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#47 Life of Tiberius 47]</ref> men begge var fortsatt ikke ferdigstilt før inn på styret til [[Caligula]].<ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Caligula*.html#21 Life of Caligula 21]</ref> I tillegg er levningene av Tiberius’ villa ved [[Sperlonga]] bevart, og som også har en ''grotto'', en stor [[grotte]] hvor de viktige Sperlonga-skulpturene ble funnet i fragmenter. Det samme gjelder [[Villa Jovis]] på [[Capri]]. Tacitus hevdet at Villa Jovis var en av hele tolv villaer på øya og den største av dem.<ref name="Tacitus_67"/>

Tiberius nektet å bli dyrket som en levende gud, og ga kun tillatelse for ett tempel som ble bygget til hans ære, det skjedde i [[Smyrna]] i østlige Anatolia.<ref> Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#37 IV.37–38], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#55 IV.55–56]</ref> Byen [[Tiberias]] i dagens [[Israel]] på den vestlige bredden av [[Genesaretsjøen]] ble oppkalt i Tiberius’ ære av [[Herodes Antipas]].<ref> [[Josefus]]: ''Ioudaike archaiologia'' (''Jødisk forhistorie'') [https://en.wikisource.org/wiki/The_Antiquities_of_the_Jews/Book_XVIII#Chapter_2 XVIII.2.3]</ref>

== Barn og familie ==
Tiberius var gift to ganger, med kun det første ekteskapet fikk han et barn som overlevde barndommen:

* [[Vipsania Agrippina]], datter av [[Marcus Vipsanius Agrippa]]
** [[Drusus Julius Caesar]] (levde 13 f.Kr. – 23 e.Kr.)
* [[Julia den eldre]], eneste datter av [[Augustus]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
=== Primære kilder ===
* [[Dio Cassius]]: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/home.html#57 ''Roman History''], bøkene 57–58 i engelsk oversettelse.
* [[Josefus]]: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=J.+AJ+18.1 ''Antiquities of the Jews''], bok 18, særskilt kapittel 6, i engelsk oversettelse.
* [[Sveton|Suetonius]]: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html ''Lives of the Twelve Caesars'', Life of Tiberius], latinsk tekst med engelsk oversettelse.
* [[Tacitus]]: [http://mcadams.posc.mu.edu/txt/ah/Tacitus/index.htm ''Annals'', I–VI], i engelsk oversettelse.
* Velleius Paterculus: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/home.html ''Roman History''], bok II, latinsk tekst med engelsk oversettelse.

=== Sekundære kilder ===
* Ehrenberg, V.; Jones, A.H.M. (1955): ''Documents Illustrating the Reigns of Augustus and Tiberius''. Oxford.
* Capes, William Wolfe (1897): ''Roman History'', Longmans, Green, and Co.
* Levick, Barbara (1999): ''Tiberius the Politician''. Routledge. ISBN 0-415-21753-9.
* Mason, Ernst (1960): Tiberius. New York: Ballantine Books.<small> (Ernst Mason var et pseudonym for science fiction-forfatteren [[Frederik Pohl]])</small>
* Seager, Robin (1972): ''Tiberius''. London: Eyre Methuen. ISBN 978-0-413-27600-1.
* Seager, Robin (2005): ''Tiberius''. Blackwell Publishing. ISBN 1-4051-1529-7.
* Shotter, David (1992): ''Tiberius Caesar''. London: Routledge. ISBN 0-415-07654-4.
* Salmon, Edward (1968): ''History of the Roman World, 30 B.C.-A.D.138, Part II: Tiberius''. Methuen. ISBN 978-0-416-10710-4.
* Southern, Pat (1998): ''Augustus''. London: Routledge. ISBN 0-415-16631-4.
* Syme, Ronald (1986): ''The Augustan Aristocracy''. Oxford: Clarendon Press. ISBN 978-0-19-814859-3.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{språkikon|en}} [http://www.bbc.co.uk/history/historic_figures/tiberius.shtml «Tiberius (42 BC – 37 AD)»] hos ''[[BBC]]''

{{Romersk keiser|Forgjenger=[[Augustus]]|Dynasti=Julo-claudiske dynasti|Startår=14|Sluttår=37|Etterfølger=[[Caligula]]}}

{{romerrikets keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Fødsler i 42 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 37]]
[[Kategori:Julo-claudiske dynasti]]
[[Kategori:Herskere på 0-tallet]]
[[Kategori:Adopterte]]