Redigerer
Thyestes
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks gud |navn= Thyestes |bilde= CrebillonAtreeThyeste.jpg |bildetekst= Thyestes, illustrasjon fra ''Atrée et Thyeste'' (1707) en tragedie av Crébillon Sr. |trossystem=[[Gresk mytologi]] |religionssenter=[[Antikkens Hellas]] |originaltnavn= Θυέστης |foreldre= [[Pelops]] og [[Hippodamia]] |søsken= [[Atrevs]], [[Eurysthevs]] |make= Aerope |barn= [[Pelopia]] og [[Aigisthos]] |aspekt= |bosted= [[Olympia (Hellas)|Olympia]], [[Mykene]] |symboler= |tekster= [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]<br />[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]<br />[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] |andremytologier= }} '''Thyestes''' (gresk: Θυέστης) var i henhold til [[gresk mytologi]] sønn av [[Pelops]], kongen av [[Olympia (Hellas)|Olympia]], og [[Hippodamia]], og var selv far til [[Pelopia]] og [[Aigisthos]]. Thyestes og hans tvillingbror, [[Atrevs]], ble sendt i eksil av sin far for å ha myrdet deres halvbror, [[Krysippos]], i sitt ønske om å overta tronen i Olympia. De søkte tilflukt i [[Mykene]] hvor de inntok tronen i fraværet til kong [[Eurysthevs]] som var i krig med [[herakleidene]]. Eurysthevs hadde tenkt at deres herredømme skulle være midlertidig, men det ble permanent da han døde i konflikten. == Mytologi == [[Fil:Oldman.gif|thumb|left|upright|Teatermaske for Thyestes, fra en fresko i huset til Julia Felix i [[Pompeii]].]] Atrevs svor en ed om å ofre sitt beste lam til [[Artemis]]. Da han lette i sin flokk, fant Atrevs derimot et gyllent lam som han gav til sin kone, [[Airope]], for å skjule det fra gudinnen. Hun gav det til sin elsker, Thyestes, som så overbeviste Atrevs om at den som hadde lammet skulle være konge. Thyestes fant frem lammet og krevde tronen. Atrevs tok tilbake tronen ved hjelp av et råd han fikk fra [[Hermes]]. Thyestes gikk med på å gi kongedømmet tilbake da solen flyttet seg bakover på himmelen, en bedrift som [[Zevs]] utførte. Atrevs tok tilbake tronen og sendte Thyestes i eksil. Han fikk så høre om ekteskapsbruddet til Thyestes og Airope og planla hevn. Han drepte sønnene til Thyestes og kokte dem med unntak av hendene og føttene. Han serverte Thyestes hans egne sønner og hånet ham med hendene og føttene. Et orakel rådet så Thyestes at dersom han fikk en sønn med sin egen datter, [[Pelopia]], ville den sønnen drepe Atreos. Thyestes gjorde dette og sønnen, [[Aighistos]], drepte Atrevs. Men da Aigisthos ble født, ble han forlatt av sin egen mor som skammet seg over sin handling. En gjeter fant spedbarnet og gav ham til Atrevs som oppfostret ham som sin egen sønn. Først da han ble voksen avslørte Thyestes sannheten til Aigisthos, at han var både far og morfar til gutten og at Atrevs var hans onkel. Aigisthos drepte så Atrevs. [[Fil:Nosadella Tiestes y Aérope.jpg|thumb|Thyestes og Aérope, framstilling av fortellingen om [[Det gylne skinn]], maleri av Nosadella, mellom 1565 og 1571.<ref>Stern, Fred (1999): [http://www.artnet.com/magazine_pre2000/features/stern/stern3-24-99.asp Mannerism Today], ''Artnet''</ref>]] Mens Thyestes hersket over Mykene, ble sønnene til Atreos, [[Agamemnon]] og [[Menelaos]], forvist til [[Sparta]]. Der ble de mottatt som kongelige av kong [[Tyndareos]] og kort tid etter hjalp han brødrene å dra tilbake til Mykene for overvinne Thyestes og tvang ham til å leve i Kytheria. Som et tegn på god vilje og allianse tilbød Tyndareos sin døtre, henholdsvis [[Klytaimnestra]] og [[Helena]], som gifte til Agamemnon og Menelaos. Da Tyndareos døde, gav han tronen til Menelaos som så hjalp Agamemnon med å fjerne Aigisthos og Thyestes. Da Agamemnon forlot Mykene for å delta i Trojakrigen, forførte Aighistos hans hustru Klytaimnestra, og paret konspirerte for å drepe ham da han kom tilbake fra krigen. De lyktes, drepte Agamemnon og hans nye elskerinne Kassandra. Klytaimnestra og Aighistos fikk tre barn: [[Aletes (sønn av Aigisthos)|Aletes]], [[Erigone (datter av Aigisthos)|Erigone]], og Helena, sistnevnte døde som barn. Syv eller åtte år etter Agamemnons død, kom hans sønn [[Orestes (mytologi)|Orestes]] tilbake til Mykene og med hjelp fra sin fetter [[Pylades]] og sin søster [[Elektra]], drepte både deres egen mor Klytaimnestra og Aigisthos som hevn for farens død. Trett av blodsutgytelsene frikjente gudene Orestes og erklærte at dette var slutten på forbannelsen for huset Atreos, slik som det framstilt i [[Aiskhylos]]' [[tragedie]] ''Eumenidene'', siste del av trilogien ''[[Orestien]]''. Imidlertid forteller andre historier at da Aletes og Erigone ble gamle nok og ble herskere i Mykene, kom Orestes tilbake med en hær, drepte sin halvbror og voldtok sin halvsøster som siden fødte en sønn, [[Penthilos (sønn av Orestes)|Penthilos]]. I henhold til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] vokste gutten opp og grunnla senere en by, enten på Lesbos eller i Trakia.<ref>Pausanias: ''Beskrivelser av Hellas'', 3.2.1</ref> == Teater == På 100-tallet e.Kr. skrev [[Seneca den yngre]] en tragedie kalt ''Thyestes''. I 1560 utga engelske [[Jasper Heywood]], da ved [[All Souls College (Oxford)|All Souls College]] ved [[Universitetet i Oxford]], en oversettelse på vers. [[William Shakespeare]]s tragedie ''[[Titus Andronicus]]'' har tatt en del av sin intrige fra fortellingen om Thyestes. I 1681 skrev [[John Crowne]] ''Thyestes, A Tragedy'', basert tett på Senecas ''Thyestes'', men med tillegget av en fornuftstridig kjærlighetsfortelling blandet inn. I 1796 skrev [[Ugo Foscolo]] en tragedie kalt ''Tieste'' som ble satt opp først i [[Venezia]] et år senere. [[Caryl Churchill]] skrev en oversettelse av Senecas drama i 2001. I 2004 fullførte [[Jan van Vlijmen]] sin [[opera]] ''Thyeste''. Librettoen var en tekst på [[fransk]] av [[Hugo Claus]], basert på hans skuespill med samme tittel. Thyestes var også en figur i [[Ford Ainsworth]]s skuespill i et akt kalt ''Persephone''. == Referanser == <references/> == Litteratur == * Homer: ''[[Iliaden]]'', 2, 106. * Pseudo-Apollodorus: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' 2.10-2.15 * [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''Fabulæ'', 85 * Pausanias: ''Beskrivelser av Hellas'', 2, 18, 1; 2, 22, 3; 9, 40, 11. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mytiske konger av Mykene]] [[Kategori:Gresk mytologi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon