Redigerer Thunes mekaniske verksted

{{Koord|59|55|15.971|N|10|41|15.763|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[File:Thune, Skøyen (29. april 2018).jpg|thumb|Thune-området på Skøyen i Oslo.]]
'''Thunes mekaniske verksted''' var en [[Norge|norsk]] industribedrift som blant annet produserte [[lokomotiv]]er.

== Historikk ==
[[Fil:Thune (bilde 08).JPG|thumb|De delene av Thune som vender ut mot [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]]. Verkstedlokalene huser i dag bl.a. kontorer og butikklokaler.{{Byline|Kjetil Ree}}]]

Bedriften kan spore sine røtter tilbake til verkstedet som ble grunnlagt av smeden [[Anders Paulsen Thune]] i [[1815]] i [[Drammen]]. 

Sønnen [[Halvor Thune]] overtok senere bedriften og i [[1851]] flyttet de til [[Kristiania]]. Etter [[1870]] lå produksjonsanlegget i [[Ruseløkkveien]] 8 og 10. I [[1871]] overtok [[Andreas Lauritz Thune]], barnebarn av grunnleggeren. Produksjonen ble under hans ledelse sterkt utvidet og modernisert. Andreas Thune flyttet straks virksomheten til [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 3b og 5b, hvor han begynte en storstilt produksjon av [[landbruksmaskin]]er og etter hvert også [[dampmaskin]]er og [[lokomotiv]]er.

Etter hvert ble lokalene i Munkedamsveien for små for industriell produksjon i stor skala, og fordi de lå i sentrum av byen, var det vanskelig å utvide. I stedet kjøpte Thune eiendommen [[Kjellebekk]] på [[Skøyen]] i daværende [[Aker]], som da var en landlig kommune rett utenfor Kristiania. I tillegg ble Skøyen betjent av en jernbanestasjon. Thune flyttet til Skøyen i [[1901]], og all virksomhet i Munkedamsveien ble stanset i løpet av [[1903]]. Etter å ha flyttet til Skøyen startet verkstedet produksjonen  av [[turbin]]er og lokomotiver. 
[[Fil:Thunes mek.jpeg|thumb|Produksjonslokale ved Thunes mekaniske verksted, 1947{{Byline|Ørnelund, Leif/Oslo Museum}}]]

Thune hadde på det meste omkring seks hundre arbeidere på 1950-tallet. I 1969 ble selskapet fusjonert med Eureka Mekaniske Værksted for å danne [[Thune-Eureka]]. Det flyttet til [[Tranby]] i 1976. Thune-navnet forsvant i 1988 da [[Myrens Verksted]] og Kværner Kulde  ble sammenslått med Thune Eureka og fikk navnet [[Kværner Eureka]]. Det gamle produksjonsanlegget huser i dag kontorer, serveringssteder og butikker. Lokalt er området fortsatt kjent som Thune.

== Nåværende bedrift med Thune-navnet ==

Thune dukket opp igjen i [[Hamar]] på 90-tallet da Thune maskiner i Hamar ble kjøpt ut av Kværner igjen. Bedriften ligger nå i Hamar og heter Thune Produkter, og driver fortsatt innen mekanisk produksjon til industri og offshore. I tillegg forhandler Thune Produkter utstyr til sykehus og institusjoner. Thune Produkter AS oppgir i 2013 å ha 40 ansatte.<ref>[http://www.thuneprodukter.no/index_files/page0001.htm/   Thune Produkter AS] {{Wayback|url=http://www.thuneprodukter.no/index_files/page0001.htm/ |date=20131110035517 }}</ref>

== Lokomotivproduksjon ==
[[Fil:Kjelesmia_Thune.JPG|thumb|Kjelesmia på Thunes mekaniske verksted. Lokalene huser i dag bl.a. møbelbutikk og kontorer.{{Byline|Kjetil Ree}}]]
I løpet av det første tiåret av 1900-tallet klarte Thune sammen med [[Hamar Jernstøberi|Hamar Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] å bli de viktigste leverandørene av lokomotiver til norske jernbaner. Mellom [[1901]] og [[1920]] leverte disse to produsentene rundt 250 lokomotiver til Statsbanene, blant annet damplokomotiver av typene [[NSB type 21|21]], [[NSB type 22|22]], [[NSB type 23|23]], [[NSB type 24|24]], [[NSB type 25|25]], [[NSB type 26|26]], [[NSB type 27|27]], [[NSB type 30|30]], [[NSB type 31|31]], [[NSB type 33|33]], [[NSB type 40|40]] og [[NSB type 45|Hovedbanens litra A (senere NSB type 45)]]. 

Damplokomotivproduksjonen kulminerte med de såkalte «Dovregubbene», [[NSB type 49]] som ble konstruert sammen med Hamar Jernstøberi. Thune og Hamar leverte fem slike lokomotiver mellom 1935 og 1941. Men med motgang som følge av [[andre verdenskrig]] ble produksjonen av type 49 stoppet. Fire lokomotiver under bygging hos Thune ble aldri fullført.

Thune bygget også den mekaniske delen til en rekke av NSBs elektriske lokomotivtyper: [[El 1]], [[El 2]], [[El 3]], [[El 4]], [[El 5]], [[El 8]], [[El 9]], [[El 11]], [[El 13]], [[El 14]], [[El 15]] og [[El 16]]. Diesellokomotivtypen [[Di 2]] til NSB ble også bygget av Thune i 48 eksemplarer.

== Se også ==
* [[Jernbanemuseet på Hamar]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/tob2001-4_03.htm Byarkivet] Branntakster forteller industrihistorie – 
* [http://www.jernbane.net/norge/damp/tp49/index.htm Jernbane.net] {{Wayback|url=http://www.jernbane.net/norge/damp/tp49/index.htm |date=20091128025430 }} Dovregubben
* Gundersen, Håkon (1983). Samferdsel i Norge. Oslo: Samlaget. pp. 75. ISBN 82-521-2362-7
* [http://nbl.snl.no/Andreas_Lauritz_Thune  Trond Smith-Meyer – Store norske leksikon] Andreas Lauritz Thune
* [http://www.snl.no/Kv%C3%A6rner_ASA  Rolf Bryhn – Store norske leksikon] Kværner ASA

== Litteratur ==
* {{Kilde bok |etternavn1=Bjerke |fornavn1=Thor |etternavn2=Hansen |fornavn2=Trond B. |etternavn3=Johansson |fornavn3=Erik W. |etternavn4=Sando |fornavn4=Svein E. |utgivelsesår=1987 |tittel=Damplokomotiver i Norge |forlag=[[Norsk Jernbaneklubb]] |isbn=82-90286-09-0 |url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070648099?page=370 |side=367–372}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|163163}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske industriselskaper]]
[[Kategori:Oslos historie]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1851]]
[[Kategori:Bydel Ullern]]
[[Kategori:1851 i Norge]]
[[Kategori:Harald Olsen]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Ullern]]
[[Kategori:Lokomotivfabrikanter]]
[[Kategori:1800-tallet i Oslo]]