Redigerer Thuenska huset

{{Infoboks bygning}}
'''Thuenska huset'''<ref name=erik1975>Se også Samfundet S:t Eriks [http://www.abm.se/leopolds/Bocker.arsskrift.sankterik.html årsbok 1975]</ref> er en bygning i ''Phoebus''-kvartalet nr 10 på [[Skeppsbron]] 36 i [[Stockholm]].

På midten av 1600-tallet gikk et smalt smug tvers gjennom kvartalet (''Mäster Simon Skräddarens gränd''). Den østre delen av kvartalet ble i 1674 kjøpt av handelsmannen Peter (eller Petter) Thuen (1625-1681). Han bygde et hus hvor han utnyttet smugets areal. Bygningen ble tegnet av arkitekt [[Nicodemus Tessin d.e.]] og kaltes ''Thuenska huset''. På Södermaln eide han to [[vindmølle]]r som hadde navn etter ham: ''Stora och Lilla Tuna''.<ref>Fogelström (1995), s. 144</ref>

Bygningen ble senere også kalt '''Hebbeska huset'''<ref>Boken om Gamla stan, side 513</ref> etter Christian Hebbe d.ä. som innvandret til Stockholm fra [[Greifswald]] på 1710-tallet og til å begynne med arbeidet hos kjøpmannen Georg Bernhard von Schewen. Etter en tid overtok Hebbe firmaet som ble et av Stockholms ledende handelshus med kontor i eiendommen Skeppsbron 36 som Hebbe kjøpte i 1733. Av Christian Hebbes sønner fortsatte de to eldste å drive forretningen som under resten av 1700-tallet ble kalt handelshuset ''Chr. Hebbe & söner''.<ref>[http://svensktidskrift.se/2003-1/2003-1-27.html Uppgift enligt Svensk tidskrift]</ref> En av dem var Simon Bernhard Hebbe som ble rikest og var firmaets hovedperson. Sitt kontor hadde han fortsatt i hovedkontoret på Skeppsbon 36, men som bolig kjøpte han et [[palass]] på [[Riddarholmen]] som deretter ble kalt [[Hebbeska palatset]].

Sønnen Christian Hebbe d.y. kjøpte på 1760-tallet forgjengeren til nåværende [[Skeppsbron 18]] og sønnen Johan Fredrik Hebbe ervervet etter 1760 ennå et ''Skeppsbropalats''; Skeppsbron 32, også det ble kalt ''[[Hebbeska huset (Skeppsbron)|Hebbeska huset]]''.<ref>Boken om Gamla stan, side 506</ref>

I 1789 solgte Hebbes arvinger huset til firmaets tidligere bokholder Fr. Fabricius som utvidet bygningen med en [[attika]]etasje på 1790-tallet.<ref>Boken om Gamla stan, side 505</ref> Den mest prominente eieren mellom byggherren Peter Thuen og familien Hebbe var dronning [[Christina av Sverige]]s svenske resident, den lærde dommeren Stiernmarck.

Fasaden er utført i lysrosa puss med horisontale bånd og vertikale [[pilaster|pilastre]] i lysegrått. Fredric Bedoire mener i sin bok ''Stockholms arkitektur'' at ''«…[fasaden] bildar en klassiskt balanserad komposition, [där] harmonin och lättheten i yttermodelleringen fullföljs i en konstfull taklist.»''<ref>Stockholms byggnader, side 51</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Ohlmarks, Åke; Vera Siöcrona, Oscar Wieselgren (1953). ''Boken om Gamla stan: en jubileumsskrift.'' Stockholm: Förlagsaktiebolaget Boken. Libris 1445167
*Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1977) [1973]. ''Stockholms byggnader: en bok om arkitektur och stadsbild i Stockholm (3).'' Stockholm: Prisma. Libris 7406664. ISBN 91-518-1125-1
*Fogelström, Per Anders (1995). ''Ur det försvunna - stockholmska spår och tecken.'' Stockholm: Bonniers Förlag. ISBN 91-0-056123-1

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Kvarteret Phoebus}}

{{Skeppsbron}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Gamla stan]]